Spørsmålet besvares ved å sammenlike skattenes omfordelende effekt ved inngangen og utgangen av perioden gjennom at skattereglene for 2021 og 2025 anvendes på én og samme inntektsfordeling. På denne måten beskriver vi hvordan endringer i skattesystemet påvirker skattenes omfordelende effekt. Tidligere har vi brukt samme metode for å analysere omfordelingseffektene av skattepolitikken til Stoltenberg-regjeringen, i perioden 2005–2013 (Lian, Nesbakken & Thoresen, 2013), samt for seks år med Solberg-regjeringen, i perioden 2013–2019 (Lian et al., 2019). Når vi nå vurderer Støreregjeringens skattepolitikk på samme måte, finner vi at endringene samlet sett bidrar til at skattesystemet i 2025 er mer omfordelende enn dersom 2021-skattesystemet fortsatt hadde blitt anvendt i 2025. Effekten er imidlertid ikke stor: inntektsulikheten reduseres med omlag 3 prosent. Vi peker på flere skatteendringer i perioden som har bidratt til reduksjonen i ulikhet. Videreføring av 2021-regelverket for trinnskatt, eierbeskatning, person- og minstefradrag, formuesskatt og familieytelser (barnetrygd og kontantstøtte) ville ha ført til mindre omfordeling og dermed høyere inntektsulikhet i 2025.