I denne analysen beskriver vi husholdningenes renteutgifter når vi legger til grunn at styringsrenten vil ligge på dette nivået i 2024, som tilsvarer en utlånsrente i bankene på i underkant av 6 prosent (Statistisk sentralbyrå, 2023). Vi spør hva dette nivået på utlånsrenten betyr for økonomien i husholdningene. Blant annet ser vi på om det er husholdninger med høy eller lav inntekt som i størst grad bærer byrdene av de økte renteutgiftene og hvilke typer husholdninger som rammes mest.

Et mål på betydningen av renteutgifter for husholdningenes økonomi er «rentebelastningen», som viser til renteutgifter etter skatt som andel av disponibel inntekt. I denne sammenheng betyr «etter skatt» at skattefordelen som følge av renteutgifter er fratrukket. Ved å anvende skattemodellen LOTTE, beregnes husholdningenes rentebelastning for året 2024 i et tenkt scenario der styringsrenten blir værende på 4,25 prosent gjennom hele året. Vi beskriver hvordan rentebelastningen i 2024 fordeler seg på inntektsnivåer og ulike typer husholdninger, som enslige forsørgere og par med barn.

Videre ser vi på hvordan renteutgiftene påvirkes av at vi går fra en utlånsrente i bankene på ca. 2 prosent, slik den var i 2021, til i underkant av 6 prosent, som vi antar den vil ligge på i 2024. Formålet er å gi en beskrivelse av betydningen for husholdningenes økonomi av en relativt rask endring i netto renteutgifter og på den måten si noe om hvordan renteendringene har påvirket økonomien til husholdningene.

Som forventet finner vi at husholdninger med høy inntekt har de høyeste renteutgiftene. Når vi måler fordelingen av rentebelastningen, dvs. renteutgifter som andel av disponibel inntekt, varierer den mellom 6 og 12 prosent når husholdningene rangeres fra laveste til høyeste nivå på husholdningsinntekt. Den laveste belastningen finner vi blant husholdninger med lav inntekt, der vi i hovedsak finner enslige med lite gjeld.

Rentebelastningen styres i stor grad av hvor husholdningene er i livsløpet. Vi finner som forventet at det er familier med barn som rammes hardest av de økte renteutgiftene. Mange familier med barn er i etableringsfasen på boligmarkedet med tilhørende høy gjeld og høye renteutgifter. Både husholdninger bestående av par med barn og enslige forsørgere vil i gjennomsnitt ha rente­belastning på rundt 13 prosent i 2024, ifølge våre tall.

Når vi ser på differansen i renteutgifter mellom 2021-nivået og vårt antatte 2024-nivå, viser vi til netto renteutgifter. Netto renteutgifter er definert som renteutgifter (etter skatt) minus renteinn­tekter (etter skatt), som betyr at vi tar hensyn til at husholdningenes økonomi også påvirkes av økte renteinntekter.

Vi finner at netto renteutgifter øker med 34 000 kroner i gjennomsnitt for husholdninger med enslige forsørgere. For par med barn er økningen på 66 000 kroner i gjennomsnitt. Gjennomsnittlig disponibel inntekt i de to gruppene er henholdsvis 600 000 og 1,2 mill. kroner. I begge gruppene øker utgiftene med inntektsnivået, men vi finner også at utgiftsøkningene er relativt store på midlere inntektsnivåer. For enslige forsørgere i den midtre delen av inntektsfordelingen øker netto renteutgifter med fra om lag 23 000 kroner i desil 4 til om lag 43 000 kroner i desil 7, i gjennomsnitt.

Det er usikkerhet forbundet med tallene som presenteres.