I tillegg sammenlignes etterspørselen og tilbudet av arbeidskraft med helsefaglig utdanning. Framskrivningene baserer seg på modeller utviklet i Statistisk sentralbyrå (SSB) der utviklingen i befolkning, tjenestebruk og tilbudet av arbeidskraft inngår som sentrale forutsetninger. Framskrivningene er basert på SSBs nyeste befolkningsframskrivninger fra 2024 og har et oppdatert basisår til 2024. Scenarioanalyser belyser hvordan ulike forutsetninger kan påvirke resultatene.
Framskrivningene av etterspørselen viser at veksten i bemanningsbehovet er klart sterkere i omsorgstjenestene enn i helsetjenestene, som følge av økningen i antall eldre. Veksten er særlig sterk i den kommunale omsorgstjenesten og somatiske helsetjenester. Resultatene viser også at forutsetninger om utviklingen i årsverk per bruker har stor betydning for bemanningsbehovet, og er en viktig kilde til variasjon mellom scenariene. Videre gir forskjeller i utviklingen i familieomsorg store utslag i behovet for offentlig bemanning.
Framskrivningene på arbeidstilbudet fra helsepersonell viser en økning for alle utdanningsgrupper fram mot 2040, men med betydelige forskjeller mellom utdanningsgrupper. Psykologer og tannpleiere har høyest prosentvis vekst, mens sykepleiere, vernepleiere og flere andre grupper har mer moderat vekst, og helsefagarbeidere og jordmødre har svakest vekst.
For å fordele den framskrevne etterspørselen etter tjenester på ulike utdanningsgrupper, benyttes den observerte bemanningssammensetningen i de enkelte helsetjenestene. Vi ser at bemanningssammensetningen i flere helsetjenester har endret seg etter 2020, med en reduksjon i sykepleierandelen og en økning i andelen ufaglært personell i pasientrettet arbeid. Det er imidlertid usikkert om dette representerer en varig utvikling eller en midlertidig tilpasning.
Analyser av ubalanser mellom tilbud og etterspørsel (gapanalyser) viser at etterspørselen etter helsepersonell øker betydelig mer enn tilbudet. Mangelen er særlig stor for helsefagarbeidere og sykepleiere, mens flere andre grupper har mer moderate underskudd og også overskudd. Samtidig er det viktig å merke seg at framskrivingene tar utgangspunkt i at det allerede i dag er et underskudd på enkelte utdanninger i 2024.
Beregninger av betydningen av ulike tilbudssidetiltak viser at ingen av disse alene er tilstrekkelige for å dekke det framtidige behovet for helsepersonell i referansebanen. Økt utdanningskapasitet gir størst effekt, mens tiltak rettet mot økt yrkesdeltakelse blant eldre arbeidstakere har moderat betydning i våre framskrivninger.
Rapporten er utarbeidet på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet.