Slike modeller kan for eksempel anvendes til å beskrive fordelingseffekter av skatteendringer. Effekter av skatteendringer kan måles ved hjelp av pengemål på nytteendringene, som ekvivalent variasjon og kompensert variasjon. Sammenliknet med disponibel inntekt, som en ofte anvender i fordelingsanalyser av endringer i skattepolitikken, måler ekvivalent variasjon og kompensert variasjon effekter på individenes totale nytte. Det betyr at det tas hensyn til både endringer i forbruk og arbeidstilbud i målingen av effekter av skatteendringer. I dette arbeidet argumenteres det for at arebidstilbudsmodellen LOTTE-Arbeid (utviklet i SSB) er spesielt anvendbar til slike empiriske analyser fordi den, sammenliknet med standard arbeidstilbudsmodeller, gir en mer omfattende beskrivelse av individenes valg. I LOTTE-Arbeid modelleres individenes valg når det tas hensyn til at det er individuell variasjon i mulighetene på arbeidsmarkedet. Aktørene står overfor ulike muligheter på arbeidsmarkedet fordi det er forskjeller mellom individene i hvor mange jobber de tilbys. Siden det er økt fokus i litteraturen på velferdsmålinger der det skilles mellom valg som skyldes individenes preferanser og effekter av restriksjoner utenfor individenes kontroll, hevdes det at LOTTE-Arbeid er en modell som svarer på denne utfordringen. Det betyr at en i vurderingen av fordelingseffekter av skatteendringer kan skille mellom hva som primært tilhører individets eget ansvar, preferanser, og hva som skyldes ulikheter i rammebetingelser, som forskjeller i muligheter på arbeidsmarkedet. I dette arbeidet vises det hvordan LOTTE-Arbeid kan anvendes til å beskrive fordelingseffekter, målt ved kompensert variasjon, av de norske skatteendringene fra 2013 til 2019