Ofre og lovbrudd, levekårsundersøkelse
03.05 - Kriminalitet og rettsvesen
Levekårsundersøkelsen gjennomføres fra og med 1996 årlig med varierende tema. Temaene gjentas med en syklus på tre år. Arbeidsmiljø og barnetilsyn var tema i 1996, 2000 og 2003, og i 2006 arbeidsmiljø. Boforhold, organisasjonsdeltakelse, fritid og utsatthet og uro for lovbrudd var tema i 1997, 2001 og 2004. (Utsatthet og uro for lovbrudd har lengre tidsserie, se punkt 6.1.) Helse, omsorg og sosial kontakt var tema i 1998, 2002 og er tema i 2005.
Landsrepresentativt, gis tall for landsdeler og bostedsstrøk.
350 - Seksjon for levekårsstatistikk
Frivillig.
Ikke relevant.
Ikke relevant.
Det er to hovedformål levekårsundersøkelsens tverrsnittsundersøkelse tar sikte på å tilfredsstille. Den skal for det første gjøre det mulig å belyse hovedtrekkene ved alle sider av befolkningen levekår og hvordan levekårene fordeler seg i befolkningen. For det andre skal levekårsundersøkelsen gjøre det mulig å belyse utviklingen i befolkningens levekår, både utviklingen i levekårenes nivå og fordelingen av levekår.
Tverrsnittsundersøkelsen vil over en 3-årsperiode dekke alle viktige levekårsområder.
Det ble fra 1973 til 1995 gjennomført seks generelle levekårsundersøkelser. Undersøkelsene belyser levekårskomponentene økonomi, boforhold, fritidsaktiviteter, sosialt nettverk, utsatthet og uro for lovbrudd, helse, utdanning, omsorg, sysselsetting og arbeidsforhold. I tillegg ble det på oppdrag utenfra, gjennomført levekårsundersøkelser blant utvalgte grupper: stønadsmottakere, barn, ungdom, eldre, arbeidsløse, enslige forsørgere og innvandrere.
De viktigste brukerne er Helse- og omsorgsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Miljøverndepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet, Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Justis- og politidepartementet, Finansdepartementet og forskningsmiljøene innen områdene arbeidsmiljø, helse, boforhold og nærmiljø og levekår generelt.
Hovedpopulasjonen i LKU er personer i alderen 16 år og over som ikke bor i institusjon. De årene arbeidsmiljø er tema er populasjonen personer i alderen 16 til 66 år som ikke bor i institusjon. Rapporteringsenheten er vanligvis personer men i noen tilfeller også husholdning.
Datakildene er de årlige representative utvalgsundersøkelser og tilkoblede opplysninger fra Inntekts- og formuesundersøkelsen.
Hovedutvalget til levekårsundersøkelsen består av 5000 personer. I 1998, 2001, 2002, 2005, 2006 og 2007 ble det trukket tilleggsutvalg som ble finansiert eksternt.
Alle hovedutvalg er trukket etter SSBs generelle utvalgsplan. Utvalgsplanen er beskrevet i publikasjonen Levekårsundersøkinga 1996-1998 NOS C 704.
Datainnsamling skjer ved en kombinasjon av besøksintervju CAPI (Computer Assisted Personal Interview) og telefonintervju CATI (Computer Assisted Telephone Interview). Datainnsamlingen til tverrsnittsundersøkelsen foregår i hovedsak på høsten i intervjuåret. Postskjema brukes i tillegg i enkelte av undersøkelsene til å samle inn visse opplysninger, bl.a sensitive helseopplysninger. Opplysninger om inntekt og formue hentes fra Inntekts- og formuesundersøkelsen i tillegg til enkelte demografiske opplysninger og opplysninger om utdanning og stønader. Oppgavegivere blir ikke erstattet ved avgang eller frafall. For grundigere dokumentasjon av datainnsamlingen se referansene under pkt. 7.1 og dokumentasjonsrapportene 2006 (arbeidsmiljø), 2004 (boforhold, nærmiljø og fritid) og 2005 (helse).
Intervjuet foregår ved bruk av PC-basert spørreskjema (CAPI eller CATI). Dette inneholder kontroller for å unngå feil svar eller registreringsfeil under intervjuet. I noen tilfeller får intervjueren advarsler ved registrering av svar. I andre tilfeller er det lagt inn grenseverdier som ikke kan overskrides. Det kontrolleres at bare gyldige verdier for svaralternativer registreres.
I undersøkelser der næring og yrke samles inn kodes disse sentralt i SSB. Det samme gjelder sykdomsdiagnoser som kodes ved Seksjon for helsestatistikk.
For beregninger av usikkerhet, se punkt 5.1.
SSB har utarbeidet retningslinjer for kobling av ulike datakilder for statistiske formål. Retningslinjene bygger på SSBs rammekonsesjon for personregistre gitt av Datatilsynet, samt Statistikkloven. I følge disse retningslinjene kan svarene som gis i undersøkelser bare brukes til å lage statistikk, dvs. en kan bare gi opplysninger for grupper, ikke for enkeltindivider. Ved kobling mot registre, blir det brukt en spesiell teknikk (kryptering) som betyr at det på den koblete datafilen ikke er mulig å identifisere personer ut fra avgitte svar eller registeropplysninger.
Utsatt for vold: vi spør intervjupersonen om de i løpet av de siste 12 månedene har blitt utsatt for vold som førte til synlige merker eller kroppsskader og om vold som ikke førte til synlige merker eller kroppsskade. Vi spør deretter om hvor mange ganger man har blitt utsatt for disse to typene vold i løpet av perioden.
Utsatt for trussel om vold: vi spør intervjupersonen om de i løpet av de siste 12 månedene har blitt utsatt for trussel som var så alvorlig at du ble redd. Vi spør deretter om hvor mange ganger man har blitt utsatt for dette i løpet av perioden.
Utsatt for tyveri eller skadeverk: vi spør intervjupersonen om de i løpet av de siste 12 månedene har blitt utsatt for tyveri eller skadeverk. Vi spør deretter om hvor mange ganger man har blitt utsatt for dette i løpet av perioden.
Urolig for å bli utsatt for vold eller trusler: vi spør intervjupersonen om de den siste tiden har vært urolig for å bli utsatt for vold eller trusler når de går ute alene på stedet der de bor.
Urolig for å bli utsatt for tyveri eller skadeverk: vi spør intervjupersonen om de den siste tiden har vært urolig for å bli utsatt for tyveri eller skadeverk.
Alder
Personene er gruppert etter alder ved utgangen av året da hoveddelen av intervjuene ble foretatt.
Landsdel
De enkelte landsdeler omfatter følgende fylker:
Oslo og Akershus
Østlandet ellers: Østfold, Vestfold, Hedmark, Oppland, Buskerud og Telemark
Agder og Rogaland: Aust-Agder, Vest-Agder og Rogaland
Vestlandet: Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal
Trøndelag: Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag
Nord-Norge: Nordland, Troms og Finnmark
Bostedsstrøk
Personer er gruppert etter om de bor i spredtbygd strøk eller i tettbygd strøk i bestemte størrelsesgrupper. Som spredtbygd strøk regnes foruten all spredt bosetting, også husklynger med færre enn 200 bosatte. Tettbygd strøk er område med minst 200 bosatte der avstanden mellom husene som hovedregel ikke overstige 50 meter.
Familiefase
Kjennemerket grupperer den intervjuede personen etter alder, samlivsstatus, om personen har barn og barnas alder. Kjennemerket skiller mellom enslige og par der par både omfatter gifte og samboende. Enslig refererer altså til om personen lever i et parforhold eller ikke, og ikke til om vedkommende bor alene. Gruppene med barn omfatter personer som bor sammen med egne barn (medregnet stebarn og adoptivbarn) i alderen 0-19 år.
Husholdningstype
Husholdning er definert som kosthusholdning. Den omfatter alle personer som er fast bosatt på samme adresse og som har felles kost. Adresse er faktisk adresse, ikke formell. Husholdningene er gruppert etter type etter om de omfatter én eller flere personer, om de omfatter ett par (gift eller samboende) og om paret bor sammen med egne barn i alderen 0-19 år. Par uten egne barn er gruppert etter eldste persons alder.
Sosioøkonomisk status
Yrkesaktive ansatte er delt inn i arbeidere og funksjonærer på grunnlag av 3-sifret yrke. Yrkene er delt i fire utdanningsgrupper etter gjennomsnittlig utdanning i yrket. Ufaglærte arbeidere omfatter personer i arbeideryrker i laveste utdanningsgruppe uten ledelsesoppgaver. Lavere funksjonærer omfatter personer i funksjonæryrker i laveste utdanningsgruppe uten ledelsesoppgaver. Høyere funksjonærer omfatter personer i funksjonæryrker i høyeste utdanningsgruppe og i nest høyeste utdanningsgrupper med ledelsesoppgaver. Dessuten inngår personer i frie yrker i gruppen. Inndelingen er beskrevet i Standard for inndeling etter sosioøkonomisk (1984, ISBN 82-537-2073-4).
Fra og med 1998 er Standard for yrkesklassifisering (STYRK98) tatt i bruk. Standarden er basert på den internasjonale standarden for yrkesklassifisering som ILO har utarbeidet (International Standard Classification of Occupations - ISCO 88). EU har utarbeidet en versjon av denne (ISCO-88(COM)) som danner grunnlaget for den norske standarden. Etter overgang til ny standard for koding av yrke er standarden for sosioøkonomisk status under revisjon.
I enhver undersøkelse, både i totaltellinger og utvalgsundersøkelser, vil det forekomme svar som er feil. Feilene kan oppstå både i forbindelse med innsamlingen og under bearbeidingen.
Datainnsamlingen i levekårsundersøkelsene foregår ved hjelp av PC. Intervjuerne leser opp spørsmålene fra dataskjermen og registrerer svarene direkte. En viktig fordel med denne innsamlingsmetoden er at alle hopp i spørreskjemaet programmeres på forhånd, og vi kan dermed redusere faren for at intervjuerne stiller feil spørsmål til feil personer.
PC-assistert intervjuing gir mulighet for direkte kontroll av svarkonsistens mellom ulike spørsmål. For hvert spørsmål er det lagt inn grenser for gyldige verdier. I tillegg er det bygget inn et omfattende feilmeldingssystem dersom intervjueren taster inn et svar som er inkonsistent i forhold til tidligere svar.
Vi unngår registrering av ugyldige verdier og vi oppnår et redusert frafall på enkeltspørsmål ved at mulighetene for hoppfeil reduseres.
Innsamlingsfeil kan også komme av at intervjupersonen avgir feil svar. Det kan skyldes vansker med å huske forhold tilbake i tiden. Det kan også skyldes at av spørsmål blir misforstått. Når det blir spurt om forhold som folk erfaringsmessig finner kompliserte, må en regne med å få en del feilaktige svar. Innsamlingsfeil kan også oppstå fordi visse spørsmål av enkelte oppfattes som ømtålige. Intervjupersonene kan i slike tilfeller bevisst gi feilaktige svar. De vurderinger som ligger til grunn for svaret kan også bli påvirket av hva intervjupersonen oppfatter som sosialt ønskelig.
Bearbeidingsfeil er avvik mellom den verdien som registreres inn og den verdien som til slutt rapporteres ut. Slike feil kan oppstå for eksempel under avledninger (omkodinger). Gjennom ulike kontroller har man søkt å finne feil og rette dem opp.
Når en har rettet opp feil så langt det er mulig, er erfaringen at de statistiske resultatene i de fleste tilfeller påvirkes forholdsvis lite av både innsamlingsfeil og bearbeidingsfeil. Virkningen av feil kan likevel være av betydning i noen tilfeller, og det er klart at ikke alle feil oppdages.
Svarprosenten i LKU har variert fra 65 prosent (2000) til 73 prosent (1998).
Bruttoutvalget er trukket så det skal speile befolkningen, men når frafallet ikke er like stort i alle grupper en deler inn i, vil nettoutvalget ikke lenger være fullt ut representativt. Denne skjevheten vil variere med gruppeinndeling og hvilken variabel en ser på. For nærmere opplysninger om skjevhet på grunn av frafall i de ulike undersøkelsene, se for eksempel Samordnet levekårsundersøkelse 2005 - tverrsnittsundersøkelsen, Dokumentasjonsrapport. For å korrigere noen av skjevhetene nettoutvalget har i forhold til bruttoutvalget, er tallene i tabellene vektet. Følgende kjennemerker inngår i den vanlige frafallsvektingen: Kjønn, alder, utdanning, familiestørrelse.
Utvalgsusikkerhet får en fordi resultatene bygger på opplysninger om bare en del av den befolkningen undersøkelsen omfatter, ofte kalt utvalgsvarians. Ved å beregne en størrelse som kalles standardavviket, får en et mål for størrelsen av utvalgsusikkerhet. Standardavviket vil variere med hvilken variabel man ser på. Det er laget en tabell som viser hvordan standardavviket i gjennomsnitt avhenger av antallet observasjoner(intervjuede personer) som ligger til grunn for et prosenttall og prosenttallet.
For å illustrere usikkerheten, kan vi bruke et intervall for å angi nivået på den sanne verdi av en beregnet størrelse (den verdien vi ville ha fått om vi hadde foretatt en totaltelling i stedet for en utvalgsundersøkelse). Slike intervaller kalles konfidensintervaller dersom de er konstruert på en spesiell måte. I denne sammenheng kan vi bruke følgende metode. La M være den beregnede størrelse og la S være et anslag for standardavviket til M. Konfidensintervallet blir da intervallet med grenser (M-2*S) og (M+2*S). Denne metode vil med omtrent 95 prosent sannsynlighet gi et intervall som inneholder den sanne verdi.
Følgende eksempel illustrerer hvordan en kan bruke tabell 1 til å finne konfidensintervaller. Anslaget på standardavviket til et observert prosenttall på 70 er 3,2 når linjesummen (tallet på observasjoner) er 300. Konfidensintervallet for den sanne verdi får grensene 70 + 2*3,2, dvs. det strekker seg fra 63,6 til 76,4 prosent.
Tabell 1. Størrelsen av standardavvik i prosent
Tallet på observasjoner | Prosenttall | |||||||||
| 5(95) | 10(90) | 15(85) | 20(80) | 25(75) | 30(70) | 35(65) | 40(60) | 45(55) | 50(50) |
50 | 3,8 | 5,2 | 6,2 | 6,9 | 7,5 | 7,9 | 8,3 | 8,5 | 8,6 | 8,7 |
75 | 3,1 | 4,2 | 5,1 | 5,7 | 6,1 | 6,5 | 6,8 | 6,9 | 7 | 7,1 |
100 | 2,7 | 3,7 | 4,4 | 4,9 | 5,3 | 5,6 | 5,8 | 6 | 6,1 | 6,1 |
150 | 2,2 | 3 | 3,6 | 4 | 4,3 | 4,6 | 4,8 | 4,9 | 5 | 5 |
200 | 1,9 | 2,6 | 3,1 | 3,5 | 3,8 | 4 | 4,1 | 4,2 | 4,3 | 4,3 |
250 | 1,7 | 2,3 | 2,8 | 3,1 | 3,4 | 3,6 | 3,7 | 3,8 | 3,9 | 3,9 |
300 | 1,5 | 2,1 | 2,5 | 2,8 | 3,1 | 3,2 | 3,4 | 3,5 | 3,5 | 3,5 |
400 | 1,3 | 1,8 | 2,2 | 2,5 | 2,7 | 2,8 | 2,9 | 3 | 3,1 | 3,1 |
600 | 1,1 | 1,5 | 1,8 | 2 | 2,2 | 2,3 | 2,4 | 2,5 | 2,5 | 2,5 |
800 | 0,9 | 1,3 | 1,6 | 1,7 | 1,9 | 2 | 2,1 | 2,1 | 2,2 | 2,2 |
1 000 | 0,8 | 1,2 | 1,4 | 1,6 | 1,7 | 1,8 | 1,9 | 1,9 | 1,9 | 1,9 |
1 500 | 0,7 | 1 | 1,1 | 1,3 | 1,4 | 1,5 | 1,5 | 1,6 | 1,6 | 1,6 |
2 000 | 0,6 | 0,8 | 1 | 1,1 | 1,2 | 1,3 | 1,3 | 1,3 | 1,4 | 1,4 |
2 500 | 0,5 | 0,7 | 0,9 | 1 | 1,1 | 1,1 | 1,2 | 1,2 | 1,2 | 1,2 |
3 000 | 0,4 | 0,6 | 0,7 | 0,8 | 0,9 | 0,9 | 1 | 1 | 1 | 1 |
4 000 | 0,4 | 0,6 | 0,7 | 0,8 | 0,8 | 0,9 | 0,9 | 1 | 1 | 1 |
Ikke relevant.
Levekårsundersøkelsen om arbeidsmiljø bygger delvis på Arbeidslivsundersøkelsene 1989 og 1993. Enkelte tidsserier kan altså føres tilbake til 1989.
Levekårsundersøkelsen om boforhold bygger delvis på boforholdsundersøkelsene. Den første ble gjennomført i 1967, og deretter i 1973, 1981, 1988 og 1995. Enkelte tidsserier kan også føres tilbake til de generelle levekårsundersøkelsene 1980-1995.
Levekårsundersøkelsen om utsatthet og uro for lovbrudd bygger på de generelle levekårsundersøkelsene som første gang hadde spørsmål om offer for vold i 1983. Levekårsundersøkelsene (LKU) i 1983, 1987, 1991 og 1995 inneholdt spørsmål om utsatthet for lovbrudd og uro for vold og trusler.
Levekårsundersøkelsen om helse bygger delvis på helseundersøkelsene. Den første ble gjennomført i 1968, deretter fulgte undersøkelser i 1975, 1985 og 1995. Enkelte tidsserier kan også føres tilbake til de generelle levekårsundersøkelsene 1980-1995.
Levekårsundersøkelsen om omsorg og sosiale kontakter bygger først og fremst på de generelle levekårsundersøkelsene og flere tidsserier kan føres tilbake til 1980.
Eventuelle brudd i tidsseriene er kommentert med fotnoter i tabellene i statistikkbanken.
Levekårsbegrepet spenner svært vidt og levekårsstatistikken basert på levekårsundersøkelsene har derfor sammenheng med mange andre statistikker.
Formue og inntekt koples fra registeropplysningene i Inntekts- og formuesundersøkelsen. Dessuten benyttes enkelte demografiske opplysninger, og opplysninger om utdanning og stønader i Levekårsundersøkelsen.
Opplysninger om boforhold får en også fra Folke- og boligtellingene. Disse gir mulighet for en vesentlig mer detaljert geografisk oppsplitting. Levekårsundersøkelsen om boforhold i 2001 hentet også enkelte opplysninger fra Folke- og boligtellingen i 2001. Forbruksundersøkelsen samler også inn opplysninger om boforhold. Den gir bl.a. en mer fullstendig oversikt over alle typer boutgifter.
Opplysninger om arbeidsforhold får en fra flere kilder. Arbeidskraftundersøkelsen er en viktig kilde og gir en del opplysninger som supplerer opplysningene i levekårsundersøkelsen, f.eks. om opplæring i yrkeslivet, helgearbeid, arbeidstidsordninger og om funksjonshemmedes forhold til arbeidsmarkedet. En del registre som Arbeidstaker-/arbeidsgiver registret, Arbeids- og velferdsetatens (NAV) register over arbeidssøkere og helt arbeidsledige samt sykefraværsregistret er også relevante. Opplysningene i disse registrene kan også utnyttes i LKU.
Levekårsundersøkelsen om fritidsaktiviteter inneholdt opplysninger om kulturaktiviteter i 1997 og 2007. I tillegg får en opplysninger om kulturaktiviteter fra kultur- og mediebruksundersøkelsene som SSB gjennomfører og fra annen kulturstatistikk.
LKU leverer også i noen grad input til miljøstatistikken.
Resultater fra levekårsundersøkelsene i form av tabeller og artikler finner en på følgende adresser:
http://www.ssb.no/emner/00/02/ Levekår
http://www.ssb.no/emner/03/01/ Helsetilstand
http://www.ssb.no/emner/03/05/ Kriminalitet og rettsvesen
http://www.ssb.no/emner/05/03/ Boliger og boforhold
http://www.ssb.no/emner/06/02/ Arbeidsmiljø
http://www.ssb.no/emner/07/02/ Kulturaktiviteter
Levekårsundersøkinga 1996-1998 (NOS C704)
Helse i Norge (SA 41)
Forskjeller i levekår - bidrag til stortingsmelding (Notater 99/33)
Eldre i Norge (SA 32)
Store byer, liten velferd (SØS 97).
NOS Levekårsundersøkelsen 1980, 1983, 1987, 1991 og 1995
Organisasjonsdeltakelse i Norge fra 1983 til 1997 (Rapporter 1999/34)
Økonomi og levekår for ulike grupper, 2004 (Rapporter 2004/28)
Yngre på boligmarkedet 1987-1997 (Rapport 2002/12)
Ungdoms levekår (SA 93)
Aleneboendes levekår (SA 81)
Bolig og levekår i Norge 2004. En artikkelsamling
Levekår blant alenemødre (Rapporter 2005/7)
Seniorer i Norge (SA 72)
Sosiale indikatorer (nøkkeltall) presenteres i tabeller eller grafisk, og er basert på hovedtall om befolkning, utdanning, arbeidsmarked, trygd, inntekt og forbruk, omsorg, helse, boforhold, miljø og kriminalitet. Sosiale indikatorer blir i dag publisert gjennom Samfunnsspeilet, men ble tidligere også publisert i Sosialt utsyn, som ble utgitt i 1974, 1977, 1980, 1983, 1989 og 1993, 1998 og 2000. Den nyeste utgaven viser hvordan levekårene har utviklet seg fra 1980 til slutten av 1990-tallet.
Dokumentasjonsnotater fra levekårsundersøkelsens tverrsnittsundersøkelser er tilgjengelig på www.ssb.no/emner/00/02/ Dokumentasjonsrapporter til Samordnet levekårsundersøkelse - tverrsnittsundersøkelsen.
Disse inneholder dokumentasjon av utvalg og datainnsamling og intervjumateriell som papirversjon av det elektroniske skjema og instruks til intervjuerne.
Samordnet levekårsundersøkelse 1996 - tverrsnittsundersøkelsen. Dokumentasjonsrapport (Notat 1996/63)
Samordnet levekårsundersøkelse 1997 - tverrsnittsundersøkelsen. Dokumentasjonsrapport (Notat 1998/34)
Samordnet levekårsundersøkelse 1998 - tverrsnittsundersøkelsen. Dokumentasjonsrapport (Notat 1999/40)
Samordnet levekårsundersøkelse 2000 - tverrsnittsundersøkelsen. Dokumentasjonsrapport (Notat 2001/34)
Samordnet levekårsundersøkelse 2001 - tverrsnittsundersøkelsen. Dokumentasjonsrapport (Notat 2002/56)
Samordnet levekårsundersøkelse 2002 - tverrsnittsundersøkelsen. Dokumentasjonsrapport (Notat 2004/22)
Samordnet levekårsundersøkelse 2003 - tverrsnittsundersøkelsen. Dokumentasjonsrapport (Notat 2004/49)
Samordnet levekårsundersøkelse 2004 - tverrsnittsundersøkelsen. Dokumentasjonsrapport (Notat 2005/30)
Samordnet levekårsundersøkelse 2005 - tverrsnittsundersøkelsen. Dokumentasjonsrapport (Notat 2006/39)
Samordnet levekårsundersøkelse 2006 - Tverrsnitt. Tema: Boforhold. Dokumentasjonsrapport (Notat 2007/47)
Samordnet levekårsundersøkelse 2007 - Tverrsnitt. Tema: Boforhold. Dokumentasjonsrapport (Notat 2008/37)
Samordnet levekårsundersøkelse 2008 - Tverrsnitt. Tema: Boforhold. Dokumentasjonsrapport (Notat 2009/40)
Rådatafiler med resultater fra intervjuene og statistikkfiler med kodete variabler, tilkoplede opplysninger og vekter blir lagret. Anonymiserte filer er også tilgjengelige gjennom Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste.
2010 © Statistisk sentralbyrå