Miljøforvaltning

Navn: Miljøforvaltning

Emne: Økonomi => Offentlig sektor => KOSTRA => Miljøforvaltning
https://www.ssb.no/natur-og-miljo/areal/statistikk/miljoforvaltning

Seksjon for eiendoms-, areal- og primærnæringsstatistikk

Kommune og fylkeskommune. Det rapporteres ikke tall på bydelsnivå.

Statistikkbanktabeller for statistikken følger KOSTRA-publiseringen.

Hyppighet: Årlig.

• Ureviderte (foreløpige) tall: ca. 15.03.
• Reviderte (endelige) tall: ca. 15.06.
• Statistikk-artikler med tabeller og figurer samt eventuelle analyser og spesialtabeller: Varsles i Statistikk-kalenderen.

Aktualitet: Tall for foregående år på ovennevnte datoer.

Ikke relevant

Som organisert for KOSTRA og SSBs virksomhetsmodell for produksjon av offisiell statistikk. I tillegg revisjonsdatabaser og lokal lagring.

Formål og historie, KOSTRA generelt

Formålet er å samordne og effektivisere all rapportering fra kommunene til staten, samt å sørge for relevant styringsinformasjon om kommunal virksomhet. KOSTRA ble startet som et prosjekt i 1995. 2001 var det første året der alle var med i KOSTRA.

KOSTRA baseres på elektronisk innrapportering fra kommunene til SSB, samt på data fra en rekke andre kilder i og utenfor SSB. Etter etableringen av KOSTRA er mange gamle statistikkområder endret, og nye områder er kommet til.

Formål og historie, Miljøforvaltning

Et av de nye statistikkområdene som er kommet til gjennom KOSTRA er statistikken over kommunal og fylkeskommunal miljøforvaltning. Formålet er å få bedre kunnskap om kommunenes forvaltning og tilbud til innbyggerne innen miljøforvaltningen.

Den fysiske planleggingen er regulert av plan- og bygningsloven, og er delegert kommunene. Planlegging legger viktige premisser for hvordan mange miljøverdier forvaltes. Kommunene har derfor stor innflytelse på de miljøverdier som påvirkes av planleggingen. Kommunenes myndighet prøves gjennom ordninger for offentlig innsyn, høringer, innsigelser og ev. klager på vedtak.

Byggesaksbehandlingen påvirker også miljøverdier i den grad det kreves dispensasjoner eller byggesøknadene omhandler områder med viktige miljøverdier som f.eks. strandsone, bevaringsområder for kulturminner osv.

Det er opprettet et eget rapporteringsskjema for kommunal miljøforvaltning. Innholdet i dette skjemaet omhandler tilrettelegging for friluftsliv i tettsted og utmark, motorferdsel i utmark og kulturminneforvaltning.

Fylkeskommunen har både ved en oppgaveoverføring fra Riksantikvaren i perioden 2020-2022 og gjennom fylkeskonservator et spesielt ansvar for kulturminneforvaltningen. I tillegg er fylkeskommunen rådgiver og kontrollinstans for den kommunale planleggingen.

Både rapportering og statistikk knyttet til miljøforvaltning er under kontinuerlig utvikling og tilpasses statistikkbehovene til brukerne.

KOSTRA gir styringsinformasjon om kommuner og fylkeskommuner, til bruk for befolkning og media, kommunene selv og for statlige styringsorganer. Statistikken er viktig for å belyse det generelle omfang og prioritering i kommunenes og fylkeskommunes innsats innen de ulike tjenesteområdene. Viktige brukere er departementer med underliggende direktorater, media og allmennhet. Informasjonen har i tillegg potensial i analyser.

Hovedprinsippet ved publisering av statistikk og analyser er at ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk og analyser før de er publisert samtidig for alle på ssb.no, etter forhåndsvarsling i Statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre likebehandling av brukerne. Det finnes noen få unntak, men media har aldri tilgang til verken statistikk eller analyser før publisering.

• Bygging i strandsonen - i kombinasjon med GIS-basert statistikk for bebyggelse i strandsonen.
• Plan- og byggesaksforvaltning. KOSTRA-rapportering i to skjema og publiseres samtidig med statistikken over miljøforvaltning.

For innsamling av data: Lov om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven)

For publisering av statistikk: Statistikkloven

Ikke relevant

Populasjonene er alle kommuner og fylkeskommuner, og rapportering er pålagt (se hjemmel avsnitt 1.6). Regnskap (inntekter, ressursbruk mv.) knyttes til funksjoner og arter i kommuneregnskapet (se forklaring i avsnitt 4.1). Statistiske enheter for tjenestedata (skjemadataene) kan koples mot enhetene i kommuneregnskapet, men tjenestedataene for dette statistikkområdet har som oftest en høyere oppløsning enn funksjonsinndelingen i regnskapet.

Grunnlagstall og nøkkeltall/indikatorer (forholdstall) for den enkelte kommune/fylkeskommune og grupper av disse publiseres i en felles KOSTRA-publisering. I tillegg er rapporteringen grunnlag for egen statistikkpublisering med tabeller og artikler.

Oversikt over alle skjema og veiledninger finnes her: KOSTRAs innrapporteringssider

Kommuneregnskapet, kommuner:

• Funksjon 301 Plansaksbehandling
• Funksjon 302 Byggesaksbehandling, opprettelse og endring av eiendom og eierseksjonering
• Funksjon 335 Rekreasjon i tettsted
• Funksjon 360 Naturforvaltning og friluftsliv
• Funksjon 365 Kulturminneforvaltning

Kommuneregnskapet, fylkeskommuner:

• 713 Regional planlegging og planveiledning
• 714 Regionale forsknings- og utviklingsprosjekter
• Funksjon 716 Naturforvaltning, friluftsliv, vannregionmyndighet og forvaltning av vilt og innlandsfisk
• Funksjon 750 Kulturminneforvaltning

Funksjonsbeskrivelsene ligger i veiledningen til regnskapsrapporteringen i KOSTRA

Eksterne data:

• Befolkningsstatistikk (folkemengde i alt og i tettsteder)
• Kystlinje utenfor tettsteder
• Matrikkelen - SSBs matrikkelkopi (eiendommer og fritidsboliger)
• Fredete objekter etter kulturminneloven fra Riksantikvaren

"Utvalg" er hele populasjonen, dvs. alle kommuner og fylkeskommuner. Det har hittil vært noe frafall i rapporteringen, varierende fra år til år.

Data fra kommuner og fylkeskommuner rapporteres elektronisk til KOSTRA (driftet av SSB). Frist for rapportering er 15. februar.

Rapporterte tjenestedata kontrolleres før innsending ved hjelp av kontroller i skjemaer og kontrollprogram for filuttrekk. Data kontrolleres også ved mottak. For regnskap kjøres en rekke konsistenskontroller, for de øvrige dataene et mindre sett av kontroller. Regnskapet blir dessuten kontrollert for komma- og fortegnsfeil før publiseringen 15.mars.

Kommunenes egen-kontroll etter 15. mars: Kommunene har frist 15. april for å sende opprettede data etter publiseringen 15. mars. Revisjon skjer også i regi av SSB, i samråd med kommunene. SSBs kontroll- og revisjonsopplegg for KOSTRA er fortsatt under utvikling.

Grunnlagsdata vil i stor grad være antall enheter summert for en periode eller per en bestemt telledato og rapportert som absolutte tall, mens indikatorer er forholdstall (grunnlagsdataene sett i forhold til hverandre, til brukergrupper o.l.).

For indikatorene vises i tillegg gjennomsnitt for kommunegrupper, fylket, fylkesregionen eller landet. Det er benyttet veid gjennomsnitt for de fleste indikatorene. For indikatorer i absolutte tall er aritmetisk gjennomsnitt benyttet. For enkelte indikatorer (bl.a. ja/nei spørsmål) er det ikke angitt gjennomsnitt. Landsgjennomsnitt vises både med og uten Oslo. Dette er bl.a. begrunnet i at Osloregnskapet omfatter både kommunale og fylkeskommunale funksjoner, slik at tallene ikke alltid blir sammenliknbare.

Det korrigeres foreløpig IKKE for frafall i rapporteringen. Lands- og fylkestall er rene summeringer.

Ikke relevant

Ikke relevant

KOSTRA omfatter tall fra og med 1999. De nyeste statistikkpubliseringene gjelder i all hovedsak fra 2015. Eldre tall kan finnes ved å klikke på "Avslutta tidsserier" nederst til venstre i oversiktsbildet over statistikkbank-tabellene. Tabellene i "Avslutta tidsserier" er imidlertid ikke så godt tilrettelagt som tabellene med tall fra 2015 og videre.

Målefeil knyttet til de tall som kommunene oppgir antas å være største feilkilde. Kontrollene som er lagt inn i de elektroniske skjemaene, i konverteringsprogrammene for filuttrekk og i mottaket i SSB gir en automatisk og rask tilbakemelding til den som rapporterer. Erfaring viser at dette minsker feilrapporteringen i forhold til tidligere papirrapportering.

Partielt frafall forekommer i varierende grad for de ulike delene av rapporteringen. Frafallet er størst ved publiseringen 15. mars.

Vanligvis er rapporteringsandelen fra kommunene på omkring 95. For fylkeskommunene har svarprosenten vært 100 i en årrekke.

Datakvaliteten på innrapporteringen er først og fremst kommunenes ansvar.

Revisjonen i SSB skjer først og fremst gjennom en serie kontroller i skjemaene, som melder fra om mangler og inkonsistenser i rapporteringen. Kommunene har imidlertid anledning til å sende inn skjema selv om de vet at rapporteringen inneholder feil.

I SSB blir det gjort noe maskinell revisjon ved automatisk oppretting. For største delen foregår dette ved at det blir fylt inn tallet 0 i felter som har vært låst for kommunene fordi de har svart "nei" eller "0" på et innledende spørsmål.

Ut over det foregår det noe revisjon i SSB med særlig sikte på å luke ut for høye eller for lave tall i forhold til forventningene ("uteliggere").