Fylkesfordelt nasjonalregnskap

Navn: Fylkesfordelt nasjonalregnskap
Emne: Nasjonalregnskap og konjunkturer

Seksjon for nasjonalregnskap

Fylkesfordelte tall

Fylkesfordelt nasjonalregnskap for år t-2 publiseres i desember i år t. Flere av de statistiske kildene i det endelige nasjonalregnskapet har relativt lang bearbeidingstid. Dette medfører også at det tar relativt lang tid før det fylkesfordelte nasjonalregnskapet blir ferdigstilt.

Eurostat

Formålet med det fylkesfordelte nasjonalregnskapet er å gi en sammenfattende oversikt over hvordan den økonomiske virksomheten, beskrevet ved sentrale størrelser i nasjonalregnskapet, fordeler seg på fylker og landsdeler.

Det norske nasjonalregnskapet er basert på internasjonale retningslinjer for nasjonalregnskap i System of National Accounts (SNA), publisert av FN, OECD, IMF, EU og Verdensbanken, og den europeiske standarden The European System of National and Regional Accounts (ESA). ESA er basert på SNA, men fokuserer mer på forholdene og databehovene i Den europeiske union. Etter inngåelsen av EØS-avtalen i 1994 er Norge pålagt å følge retningslinjene i ESA.

Siden et viktig formål med nasjonalregnskapet er å gi et mest mulig korrekt bilde av utviklingen over tid, kan man ikke innføre betydelige endringer i nasjonalregnskapet fra et år til et annet. Derfor vil det med noen års mellomrom være behov for større revisjoner av nasjonalregnskapet, såkalte hovedrevisjoner, der man foretar tilpasninger som følge av nye internasjonale retningslinjer, eller innarbeider nytt statistikkgrunnlag.

Statistisk sentralbyrå har nylig gjennomført en ny hovedrevisjon med publisering i 2014 (HR2014), for å innarbeide de oppdaterte internasjonale retningslinjene i nasjonalregnskapsstandardene 2008 SNA og ESA 2010. Endringer som er gjennomført i samband med HR2014 er omtalt blant annet i artikkelen Revidert BNP 1995-2013.

Nye hovedrevisjoner vil sannsynligvis bli gjennomført om lag hvert femte år i fremtiden.

Viktige brukere av statistikken er Eurostat, forsknings- og utredningsinstitusjoner, departementer, fylkespolitikere og massemedia mv.

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder før i Statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre likebehandling av brukerne.

Andre deler av nasjonalregnskapet som det kvartalsvise nasjonalregnskapet, inntekts- og kapitalregnskapet og ulike satellittregnskaper, også bygger på det endelige, årlige realregnskapet. Oppdaterte tall fra det fylkesvise nasjonalregnskapet er derfor konsistente også med oppdaterte tall fra disse delene av nasjonalregnskapet..

Det fylkesvise nasjonalregnskapet bygger på statistikk fra mange forskjellige kilder. På grunn av ulike definisjoner, bearbeiding av tallene, mv. vil ikke publiserte tall fra nasjonalregnskapet nødvendigvis overensstemme med publiserte tall fra kildestatistikkene.

Omfanget av nasjonalregnskapet er definert i internasjonale retningslinjer gitt i 2008 System of National Accounts (2008 SNA) publisert av FN, OECD, IMF, Verdensbanken og EU-kommisjonen og The European System of National and Regional Accounts 2010 (ESA 2010). Regionale regnskaper er omtalt i et eget kapittel i ESA. I tillegg finnes det også egne metodenotater om dette. De norske fylkene svarer til NUTS III-nivået i Eurostats nomenklatura. NUTS II gir en landsdelsinndeling, der fylkene er gruppert i 6 landsdeler.

Det generelle prinsippet for regionale regnskap er at produksjon og produktinnsats i hver lokale bransjeenhet (virksomhet) skal fordeles der den lokale enhet hører hjemme. Hvis et foretak har virksomheter i flere regioner, betraktes hver enhet for seg og regionen tilskrives den aktiviteten som skjer i den enkelte virksomhet. På samme måte skal brutto realinvesteringene fordeles til den regionen der den lokale enheten som disponerer kapitalen hører til.

I det fylkesfordelte nasjonalregnskapet er hovedstørrelser fra det endelige nasjonalregnskapet (realregnskapet) fordelt på fylker ved hjelp av et sett av fordelingsnøkler. Som basis for nøklene benyttes strukturstatistikk fordelt på fylker, der denne er tilgjengelig. Andre kilder er tall for omsetning i Virksomhets -og foretaksregisteret (VOF), lønns- og trekkoppgaveregisteret (LTO), KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering), Oljestatistikk og Fiskeridirektoratet. I tillegg brukes annen informasjon der denne er tilgjengelig. Grunnlagsstatistikkene bearbeides på flere områder for å tilfredsstille de internasjonale kravene til fylkesfordelt nasjonalregnskap. På områder med ufullstendig statistikk brukes nøkler som er hentet fra registerstatistikken i Statistisk sentralbyrå. I tillegg brukes annen informasjon utenfor Statistisk sentralbyrå.

Hvordan bergenes bruttoproduktet? Bruttoproduktet for en markedsrettet næring kan enten regnes ved å trekke produktinnsatsen fra produksjonen, eller ved å summere lønnskostnader, kapitalslit, produksjonsskatter, netto og driftsresultat.

Bruttoprodukt = Produksjon - Produktinnsats
Bruttoprodukt = Lønnskostnader + Kapitalslit + Produksjonsskatter, netto + driftsresultat.

For offentlig forvaltning er driftsresultatet per definisjon lik null, slik at bruttoproduktet beregnes på følgende måte:

Bruttoprodukt i offentlig forvaltning = Lønnskostnader + Kapitalslit +Produksjonsskatter, netto

Å sammenligne nivåtall på bruttoprodukt (BNP) per fylke gir liten mening, gitt at det er store forskjeller på fylkenes befolkningsstørrelse. For å få til et bedre sammenligningsgrunnlag fordeler vi derfor BNP enten per innbygger eller per sysselsatt. Pendling på tvers av regioner, for eksempel at en del sysselsatte i Oslo bor utenfor fylket, betyr at BNP per innbygger kan være vanskelig å sammenligne. Interessen bør heller rettes mot tallene som viser BNP per sysselsatt. BNP per sysselsatt må imidlertid ikke tolkes som en analyse av produktivitetsforskjeller mellom fylkene. Hvis man skulle gjort en produktivitetsanalyse, måtte man også tatt hensyn til realkapitalen i fylkene.I artikkelen er det BNP per sysselsatt som er gjengitt, men tabellene viser også BNP per innbygger.

Husholdningenes disponibel inntekt blir beregnet som summen av husholdningenes inntekter korrigert for summen av husholdningenes utgifter. Husholdningenes disponibel inntekt fordeles på region etter konsumentenes bosted . Kilden er i hovedsak inntektsstatistikken og skattestatistikken. Husholdningens konsum får samme nøkkelfordeling som disponibel inntekt.

Revisjon av fylkesfordelte tall

I de detaljerte næringstallene prikkes tall for grupper på mindre enn 3 enheter, samt andre celler for å unngå identifikasjon av tallene ved restberegning.

Det fylkesvise nasjonalregnskapet fokuserer først og fremst på regional økonomisk struktur, og i mindre grad på tidsserier. Men regnskapet oppdateres årlig på bakgrunn av oppdatert endelig nasjonalregnskap. Som del av en gitt hovedrevisjon av nasjonalregnskapet, blir nasjonalregnskapets tilbakegående tidsserier imidlertid revidert, mens tidligere publiserte tall fra det fylkesvise nasjonalregnskapet normalt ikke revideres tilsvarende. Som nevnt i avsnittet Bakgrunn, har nasjonalregnskapet gjennomført en hovedrevisjon publisert i 2014. Dette medfører at fylkesfordelte tall fra og med tall for årgangen 2011, ved publiseringen i desember 2014, ikke er direkte sammenlignbare med tidligere publiserte fylkesfordelte tall. Fylkesvise tall er heller ikke konsistente med nasjonalregnskapets reviderte tilbakegående tidsserier for årene 2010 og bakover.

Det er usikkerhet knyttet til fordelingsnøklene i det fylkesfordelte nasjonalregnskapet. Det er også usikkerhet knyttet til nasjonalregnskapstallene. Nasjonalregnskapet bygger på mange forskjellige kilder. Dette er kilder som enten inneholder data basert på innsamlede opplysninger fra virksomheter, foretak og husholdninger, eller på data fra ulike registre. Nasjonalregnskapet avspeiler den usikkerheten som ligger i det statistiske kildegrunnlaget og de beregningsmetoder som benyttes. Feilkilder og usikkerhet knyttet til de enkelte kildene er vanligvis beskrevet som en del av kildedokumentasjonen.

Siden nasjonalregnskapet er et integrert system som inneholder mange rutiner for avstemming og konsistenskontroll av data, antar man at nasjonalregnskapet på enkelte områder kan bidra til å redusere litt av usikkerheten som ligger i kildegrunnlaget. På den annen side krever nasjonalregnskapet at det skal beregnes tall på områder hvor grunnlagsstatistikken er mangelfull, og man må i dette tilfelle avlede tallene ved residualberegninger. På slike områder kan usikkerheten være betydelig.