Det er imidlertid mindre forskning som undersøker hvordan disse forskjellene mellom skoler påvirker elevenes langsiktige resultater, og det meste av denne forskningen baserer seg på data fra USA.
I denne artikkelen studerer jeg forskjeller i skolebidrag blant norske grunnskoler, der forskjellene i elevsammensetning og læringsutbytte er mye mindre enn mellom skoler i USA. Jeg finner at indikatorer for stabilt skolebidrag i gjennomsnitt gir et presist mål på skoleresultatene til andre elevkull enn de som beregningen baserer seg på. Videre er indikatorene sterkt knyttet til elevenes langsiktige resultater i utdanning og arbeidsmarked etter fullført grunnskole, og forskjeller mellom skoler i bidrag svarer til betydelige langsiktige forskjeller. For eksempel tilsvarer ett standardavvik høyere stabilt skolebidrag 1,5 prosent høyere inntekt rundt 32 år. Forskjellen mellom en skole så vidt blant de 10 prosent med lavest bidrag og en så vidt blant de 10 prosent med høyest bidrag svarer til svarer til en forskjell på 7 prosentpoeng i fullføring av videregående opplæring, og 1-2 prosentpoeng forskjell i sysselsetting.
Tre forskjellige analyser av elever som flytter / bytter skole samt av grunnkretser som endrer skoletilhørighet tyder på at forskjellene i beregnet skolebidrag gjenspeiler forskjeller mellom skolene, og ikke uobserverte forskjeller mellom elever eller nabolag. Separate analyser av standpunkt- og eksamenskarakterer tyder på at standpunktkarakterer er sterkt påvirket av relativ karaktersetting, og at effekten av skolebidrag beregnet fra eksamenskarakterer på langsiktige utfall gjenspeiler effekten av ferdigheter tilegnet i skolen. I tillegg til å øke forståelsen av forskjeller i og mekanismene for skolers bidrag, bidrar funnene i analysene til å koble læringsutbytte med senere arbeidsmarkedsutfall. Dette er verdifullt f.eks. for nytte-kostnadsanalyse av tiltak i skolen.