Kommuneregnskap

Konsern består av kommuneregnskap og regnskapene til kommunale foretak (KF), interkommunale samarbeider og Interkommunale selskaper (IKS). Interkommunale samarbeider er inkludert i vertskommunens konsernregnskap. Regnskapene til IKS er fordelt på eierkommunene etter eierandeler hentet fra Foretaksregisteret i Brønnøysund. Nettingen av transaksjoner mellom eierkommuner og deres andel av det enkelte IKS er ikke kvalitetssikret. [Se liste over endringer i de regionale inndelingene](https://www.ssb.no/offentlig-sektor/kommunekatalog/endringer-i-de-regionale-inndelingene).

statistikkvariabel

Andre driftsinntekter, konsern

Variabelen har hatt feil definisjon for årene 2007-2013 ved at art 875 Eiendomsskatt boliger og fritidseiendommer var uteglemt fra beregningen. Feilen er rettet for alle årene til publiseringen 15.03.2015. BRUDD I TIDSSERIEN: Fra og med regnskapsåret 2014 utgår momskompensasjon påløpt i investeringsregnskapet fra beregningen. Dette gir et brudd i tidsserien og medfører at variabelverdiene vil bli lavere. Variabelen har endret definisjon til publiseringen 15.3.2015 ved at inntekter fra konsesjonskraft, kraftrettigheter og annen kraft fra videresalg er trukket ut og vises som egen variabel.

Arbeidskapital ex. premieavvik, konsern

Fra og med regnskapsåret 2012 er det innført egne kapitler for konserninterne fordringer og gjeld mellom (fylkes)kommunen, særbedrifter og lånefond. Fra og med publiseringen 17. mars 2014 omfattes også lånefondsbalansene i (fylkes)kommunekonsernets balansetall for 2012 og fremover. Som en følge av dette er definisjonen for 2012 og fremover endret. Definisjon 2012 og fremover fra og med publiseringen 17. mars 2014 - lånefondsbalansene inngår i konsernet. Konserninterne transaksjoner for fordringer og gjeld utelates fra definisjonen: Omløpsmidler ex. premieavvik, konsern er kontoklasse 2, kapittel (10..18), alle sektorer + kontoklasse 5, kapittel (10,11,12,13,17,18) alle sektorer + kapitlene (10,13,18), alle sektorer i lånefond. Kortsiktig gjeld ex. premieavvik, konsern er kontoklasse 2, kapittel (31,32), alle sektorer + kontoklasse 5, kapitlene (31,32), alle sektorer + kapittel 32, alle sektorer i lånefond.

Beregningsgrunnlag for rentekompensasjonsordningene, kommunekonsern

For å kunne vise like tall for Oslo som kommunekonsern og som fylkeskonsern omfatter beregningsgrunnlaget for rentekompensasjonen både FYLKESKONSERN (fra Husbanken for skole og Samferdselsdep. for fylkesveier) og KOMMUNEKONSERN (fra Husbanken for skole- og kirkeprosjekter samt omsorgsbygg og sykehjem) samt bokført verdi for VAR-investeringene i kommunekonsernet.

Brutto driftsinntekter i alt, konsern

BRUDD I TIDSSERIEN: Fra og med regnskapsåret 2014 utgår momskompensasjon påløpt i investeringsregnskapet fra beregningen. Dette gir et brudd i tidsserien og medfører at variabelverdiene vil bli lavere.

Brutto driftsresultat, konsern

BRUDD I TIDSSERIEN: Fra og med regnskapsåret 2014 utgår momskompensasjon påløpt i investeringsregnskapet fra beregningen. Dette gir et brudd i tidsserien og medfører at variabelverdiene vil bli lavere.

Brutto driftsutgifter, funksjon 180, konsern

Fra og med regnskapsåret 2014 kan variabelverdien bli lavere p.g.a. endret omfang av funksjon 180. Noen utgifter knyttet til pensjon er skilt ut fra funksjon 180 og til ny funksjon 172. Videre skal bruk av premifond krediteres ny funksjon 173, mot tidligere, funksjon 180.

Brutto driftsutgifter, grunnskoleopplæring, konsern

Funksjon 383 for musikk- og kulturskoler er flyttet fra tjenester for grunnskole til tjenester for kultur f.o.m 2001

Brutto driftsutgifter, helse og omsorg, konsern

Variabelen er en sammenstilling av områdene for kommunehelse (F233, F234 og F241), pleie og omsorg(F234, F253, F254 og F261) og fra og med 2012 de nye funksjonene (F255 og F256) som ble etablert ifm samhandlingsreformen.

Brutto driftsutgifter, kommunehelse, konsern

Variabelen utgår fra og med 2012 og er erstattet av helse og omsorg.

Brutto driftsutgifter, pleie og omsorg, konsern

Variabelen utgår fra og med 2012 og er erstattet av helse og omsorg.

Brutto driftsutgifter, kultur, konsern

Funksjon 383 for musikk- og kulturskoler er flyttet fra tjenester for grunnskole til tjenester for kultur f.o.m 2001

Brutto investeringsutgifter, grunnskoleopplæring, konsern

Funksjon 383 for musikk- og kulturskoler er flyttet fra tjenester for grunnskole til tjenester for kultur f.o.m 2003

Brutto investeringsutgifter, helse og omsorg, konsern

Variabelen er en sammenstilling av områdene for kommunehelse (F233, F234 og F241), pleie og omsorg(F234, F253, F254 og F261) og fra og med 2012 de nye funksjonene (F255 og F256) som ble etablert ifm samhandlingsreformen.

Brutto investeringsutgifter, kommunehelse, konsern

Variabelen utgår fra og med 2012 og er erstattet av helse og omsorg.

Brutto investeringsutgifter, pleie og omsorg, konsern

Variabelen utgår fra og med 2012 og er erstattet av helse og omsorg.

Brutto investeringsutgifter, kultur, konsern

Funksjon 383 for musikk- og kulturskoler er flyttet fra tjenester for grunnskole til tjenester for kultur f.o.m 2003

Eiendomsskatt, totalt

Ved publisering av foreløpige KOSTRA-tall 15. mars, publiseres det ikke estimat for aggregerte størrelser, som landet, kommunegruppe mv. Dette fordi tilgjengelig estimeringsmetode ikke tar høyde for at ikke alle kommuner har eiendomsskatt. Regnskapstall for eiendomsskatt publiseres året etter regnskapsåret, mens øvrige tall for eiendomsskatt fra og med 2014, publiseres pr inneværende år. Derfor er det ikke regnskapstall for eiendomsskatt for siste publiserte årgang av eiendomsskattestatistikken.

Eiendomsskatt, annen eiendom

Ved publisering av foreløpige KOSTRA-tall 15. mars, publiseres det ikke estimat for aggregerte størrelser, som landet, kommunegruppe mv. Dette fordi tilgjengelig estimeringsmetode ikke tar høyde for at ikke alle kommuner har eiendomsskatt. Regnskapstall for eiendomsskatt publiseres året etter regnskapsåret, mens øvrige tall for eiendomsskatt fra og med 2014, publiseres pr inneværende år. Derfor er det ikke regnskapstall for eiendomsskatt for siste publiserte årgang av eiendomsskattestatistikken. Fra og med 2009 har navnet på art 874 blitt endret fra Eiendomsskatt verk og bruk til Eiendomsskatt annen eiendom. Innholdet har blitt endret slik at arten nå også inneholder eiendomsskatten fra næringseiendommer og annen fast eiendom i tillegg til verk og bruk. Endringen fører til et tidsseriebrudd for denne mellomregningen mellom 2008 og 2009. Tidsseriebruddet gjelder ikke for eiendomsskatt totalt.

Eiendomsskatt, boliger og fritidseiendommer

Ved publisering av foreløpige KOSTRA-tall 15. mars, publiseres det ikke estimat for aggregerte størrelser, som landet, kommunegruppe mv. Dette fordi tilgjengelig estimeringsmetode ikke tar høyde for at ikke alle kommuner har eiendomsskatt. Regnskapstall for eiendomsskatt publiseres året etter regnskapsåret, mens øvrige tall for eiendomsskatt fra og med 2014, publiseres pr inneværende år. Derfor er det ikke regnskapstall for eiendomsskatt for siste publiserte årgang av eiendomsskattestatistikken. Fra og med 2009 er navnet på art 875 endret fra Eiendomsskatt annen fast eiendom til Eiendomsskatt boliger og fritidseiendommer. Innholdet i arten er endret ved at næringseiendommer og annen fast eiendom er flyttet til art 874 annen eiendom. Art 875 skal nå kun inneholde eiendomsskatten fra boliger og fritidseiendommer. Endringen fører til et tidsseriebrudd for denne mellomregningen mellom 2008 og 2009. Tidsseriebruddet gjelder ikke for eiendomsskatt totalt.

Langsiktig gjeld, konsern

Langsiktig gjeld skal inneholde pensjonsforpliktelser. Føring av pensjoner er ikke konsistent for alle (fylkes)kommuner i 2003. Dette medfører at tall for langsiktig gjeld for dette året ikke er direkte sammenlignbare for alle fylkeskommuner. Fra og med regnskapsåret 2012 er det innført egne kapitler for konserninterne fordringer og gjeld mellom (fylkes)kommunen, særbedrifter og lånefond. Fra og med publiseringen 17. mars 2014 omfattes også lånefondsbalansene i (fylkes)kommunekonsernets balansetall for 2012 og fremover. Som en følge av dette er definisjonen for 2012 og fremover endret. Definisjon 2012 og fremover fra og med publiseringen 17. mars 2014 - lånefondsbalansene inngår i konsernet. Konserninterne transaksjoner for fordringer og gjeld utelates fra definisjonen: Langsiktig gjeld er kontoklasse 2, kapitlene (41..45), alle sektorer + kontoklasse 5, kapitlene (41..46), alle sektorer + kapitlene (41,43,45), alle sektorer i lånefond.

Likviditet som ikke er lånefinansiertkonsern

Tallene for Oslo omfatter både kommunekonsern og fylkeskonsern.

Lønn, grunnskoleopplæring, konsern

Funksjon 383 for musikk- og kulturskoler er flyttet fra tjenester for grunnskole til tjenester for kultur f.o.m 2003

Lønn, helse og omsorg, konsern

Variabelen er en sammenstilling av områdene for kommunehelse (F233, F234 og F241), pleie og omsorg(F234, F253, F254 og F261) og fra og med 2012 de nye funksjonene (F255 og F256) som ble etablert ifm samhandlingsreformen.

Lønn, kommunehelse, konsern

Variabelen utgår fra og med 2012 og er erstattet av helse og omsorg.

Lønn, pleie og omsorg, konsern

Variabelen utgår fra og med 2012 og er erstattet av helse og omsorg.

Lønn, kultur, konsern

Funksjon 383 for musikk- og kulturskoler er flyttet fra tjenester for grunnskole til tjenester for kultur f.o.m 2003

Mva-kompensasjon påløpt i investeringsregnskapet, konsern

Fra og med 2014 utgår art 728. MVA-kompensasjon knyttet til investering føres nå i investeringsregnskapet (kontoklasse 0 og 4) på art 729 (Kompensasjon for merverdiavgift). I perioden 2004-2013 ble mva-kompensasjon påløpt investeringsregnskapet fordelt på tjenestefunksjonene. I 2014 ble alt ført på funksjon 850 mens det fra og med 2015 skal føres på funksjon 841.

Netto driftsresultat, konsern

BRUDD I TIDSSERIEN: Fra og med regnskapsåret 2014 utgår momskompensasjon påløpt i investeringsregnskapet fra beregningen. Dette gir et brudd i tidsserien og medfører at variabelverdiene vil bli lavere.

Netto driftsutgifter, grunnskoleopplæring, konsern

Funksjon 383 for musikk- og kulturskoler er flyttet fra tjenester for grunnskole til tjenester for kultur f.o.m 2001

Netto driftsutgifter, helse og omsorg, konsern

Variabelen er en sammenstilling av områdene for kommunehelse (F233, F234 og F241), pleie og omsorg(F234, F253, F254 og F261) og fra og med 2012 de nye funksjonene (F255 og F256) som ble etablert ifm samhandlingsreformen.

Netto driftsutgifter, kommunehelse, konsern

Variabelen utgår fra og med 2012 og er erstattet av helse og omsorg.

Netto driftsutgifter, pleie og omsorg, konsern

Variabelen utgår fra og med 2012 og er erstattet av helse og omsorg.

Netto driftsutgifter, kultur, konsern

Funksjon 383 for musikk- og kulturskoler er flyttet fra tjenester for grunnskole til tjenester for kultur f.o.m 2001

Netto finans, konsern

Tilsvarer Netto renter t.o.m. 2008. Omfatter tap/gevinst på finansielle instrumenter (omløpsmidler) som t.o.m. 2008 inngikk i Netto renter

Netto lånegjeld, konsern

Fra og med regnskapsåret 2012 er det innført egne kapitler for konserninterne fordringer og gjeld mellom (fylkes)kommunen, særbedrifter og lånefond. Fra og med publiseringen 17. mars 2014 omfattes også lånefondsbalansene i (fylkes)kommunekonsernets balansetall for 2012 og fremover. Som en følge av dette er definisjonen for 2012 og fremover endret. Definisjon 2012 og fremover fra og med publiseringen 17. mars 2014 - lånefondsbalansene inngår i konsernet. Konserninterne transaksjoner for fordringer og gjeld utelates fra definisjonen: Langsiktig gjeld, konsern er kontoklasse 2, kapittel (41..45), alle sektorer + kontoklasse 5, kapittel (41..46), alle sektorer + kapitlene (41,43,45), alle sektorer i lånefond. Totale utlån, konsern er kontoklasse 2, kapittel 22 + kontoklasse 5, kapittel 22, alle sektorer + kapittel 22, alle sektorer i lånefond. Ubrukte lånemidler, konsern er kontoklasse 2 og 5, kapittel 9100, alle sektorer.

Netto renter, konsern

Indikatoren har endret innhold fra 2008 til 2009. T.o.m. 2008 omfattes også tap/gevinst på finansielle instrumenter (omløpsmidler). F.o.m. 2009 er dette skilt ut i egne arter. Begrepet Netto finans omfatter tap/gevinst og f.o.m. 2009 er dette begrepet sammenlignbart med Netto renter t.o.m. 2008

Netto renteeksponering, kommunekonsern

Variabelen må ses på som en indikasjon på hhv. hvor stor del av gjelden som kommunekonsernet må dekke renteutgiftene på selv og hvordan en renteendring vil slå ut på kommunekonsernets økonomi, gjort med utgangspunkt i innrapporterte regnskaper samt tall fra Husbanken og Vegvesenet på rentekompensasjonsordningene. Det vil likevel kunne være noen momenter som gjør at variablene må tolkes med en viss varsomhet. Noen slike momenter kan f.eks. være: • VAR-tjenester som er skilt ut i AS vil ikke inngå i konserntallene for langsiktig gjeld, men likevel bli trukket fra i renteeksponerte gjelden, og for disse kommunekonsernene vil variablene undervurdere den den renteeksponerte gjelden/kommunekonsernets netto renteeksponering. • Splittingen av IKS-ets gjeld på deltakerkommunene er gjort ut fra eierandel og samsvarer ikke nødvendigvis med hvordan IKS-ets selvkost er fordelt. • Beregningene tar for seg aktiva og passiva som er rentebærende. Det er likevel ikke nødvendigvis fullt samsvar mellom de to sidene til enhver tid. Det vil kunne ta tid før tilskudd og betalingssatser blir justert i samsvar med endringer i rentenivået, og ulike poster kan knytte seg opp til ulike referanserenter for de ulike gebyrene og tilskuddene. Disse referanserentene vil nødvendigvis heller ikke være helt lik kommunens faktiske lånerente. • Utlån som forskutteringer, ansvarlige lån osv. kan være rentefrie. I tillegg kan tjenester som ikke er tatt med her, være relevante å ta med for den enkelte kommune, f.eks. hvis renteutgiftene til utleieboliger som kommunen har lånefinansiert, dekkes gjennom husleien. • Det er ikke tatt hensyn til rentebindinger. • Det er ikke tatt hensyn til hvordan endringer i renten kan virke inn på forvaltningen av pensjonsmidlene, og i neste omgang pensjonspremiene og –kostnadene. Tallene for Oslo omfatter både kommunekonsern og fylkeskonsern, inkludert rentekompensasjon og bokført verdi for VAR-investeringene. Variabelen kan ikke estimeres på grunn av delberegninger hvor estimat ikke er relevant.

Renteeksponert gjeld, kommunekonsern

Variabelen må ses på som en indikasjon på hhv. hvor stor del av gjelden som kommunekonsernet må dekke renteutgiftene på selv og hvordan en renteendring vil slå ut på kommunenkonsernets økonomi, gjort med utgangspunkt i innrapporterte regnskaper samt tall fra Husbanken og Vegvesenet på rentekompensasjonsordningene. Det vil likevel kunne være noen momenter som gjør at variablene må tolkes med en viss varsomhet. Noen slike momenter kan f.eks. være: • VAR-tjenester som er skilt ut i AS vil ikke inngå i beregningen av renteeksponert gjeld. • VAR-tjenester som er skilt ut i IKS vil inngå i konserntallene for langsiktig gjeld, men likevel ikke bli trukket fra i den renteeksponerte gjelden fordi vi ikke har opplysninger om de kalkulerte rentekostnadene for disse. Det vil trekke i retning av at indikatoren overvurderer den renteeksponerte gjelden/kommunekonsernets netto renteeksponering. • Splittingen av IKS-ets gjeld på deltakerkommunene er gjort ut fra eierandel og samsvarer ikke nødvendigvis med hvordan IKS-ets selvkost er fordelt. • Beregningene tar for seg aktiva og passiva som er rentebærende. Det er likevel ikke nødvendigvis fullt samsvar mellom de to sidene til enhver tid. Det vil kunne ta tid før tilskudd og betalingssatser blir justert i samsvar med endringer i rentenivået, og ulike poster kan knytte seg opp til ulike referanserenter for de ulike gebyrene og tilskuddene. Disse referanserentene vil nødvendigvis heller ikke være helt lik kommunekonsernets faktiske lånerente. • Utlån som forskutteringer, ansvarlige lån osv. kan være rentefrie. I tillegg kan tjenester som ikke er tatt med her, være relevante å ta med for den enkelte kommune, f.eks. hvis renteutgiftene til utleieboliger som kommunen har lånefinansiert, dekkes gjennom husleien. • Det er ikke tatt hensyn til rentebindinger. • Det er ikke tatt hensyn til hvordan endringer i renten kan virke inn på forvaltningen av pensjonsmidlene, og i neste omgang pensjonspremiene og –kostnadene. Tallene for Oslo omfatter både kommunekonsern og fylkeskonsern, inkludert rentekompensasjon og bokført verdi for VAR-investeringene. Variabelen kan ikke estimeres på grunn av delberegninger hvor estimat ikke er relevant.

Salgs- og leieinntekter, konsern

Variabelen har endret definisjon til publiseringen 15.3.2015 ved at inntekter fra konsesjonskraft, kraftrettigheter og annen kraft fra videresalg er trukket ut og vises som egen variabel.

Salgs- og leieinntekter, grunnskoleopplæring, konsern

Funksjon 383 for musikk- og kulturskoler er flyttet fra tjenester for grunnskole til tjenester for kultur f.o.m 2003

Salgs- og leieinntekter, helse og omsorg, konsern

Variabelen er en sammenstilling av områdene for kommunehelse (F233, F234 og F241), pleie og omsorg(F234, F253, F254 og F261) og fra og med 2012 de nye funksjonene (F255 og F256) som ble etablert ifm samhandlingsreformen.

Salgs- og leieinntekter, kommunehelse, konsern

Variabelen utgår fra og med 2012 og er erstattet av helse og omsorg.

Salgs- og leieinntekter, pleie og omsorg, konsern

Variabelen utgår fra og med 2012 og er erstattet av helse og omsorg.

Salgs- og leieinntekter, kultur, konsern

Funksjon 383 for musikk- og kulturskoler er flyttet fra tjenester for grunnskole til tjenester for kultur f.o.m 2003

Sertifikatlån

Fra og med regnskapsåret 2012 er det innført egne kapitler for konserninterne fordringer og gjeld mellom (fylkes)kommunen, særbedrifter og lånefond. Fra og med publiseringen 17. mars 2014 omfattes også lånefondsbalansene i (fylkes)kommunekonsernets balansetall for 2012 og fremover. Som en følge av dette er definisjonen for 2012 og fremover endret. Definisjon 2012 i publiseringene 15. mars og 15. juni 2013 - sertifikatlån i (fylkes)kommunen og særbedrifter inngår. Lånefondsbalansene inngår ikke: Kontoklasse 2 og 5, kapittel 43, alle sektorer. Definisjon 2012 og fremover fra og med publiseringen 17. mars 2014 - sertifikatlån i lånefondsbalansene inngår i konsernet: Kontoklasse 2 og 5, kapittel 43, alle sektorer + kapittel 43, alle sektorer i lånefond.

Tilskudd, refusjoner, salgsinntekter m.v., konsern

TIDSSERIEBRUDD: Mva-kompensasjonen påløpt i investeringsregnskapet inngår i beregningen f.o.m. 2014. Det vil gi høyere variabelverdier enn tidligere.