SSB er underlagt statistikkloven, personopplysningsloven og personvernforordningen (GDPR) med hensyn til forsvarlig behandling av personopplysninger. Det er utnevnt et eget personvernombud i SSB som skal påse at vi behandler opplysninger på en korrekt og trygg måte i tråd med regelverket. Alle ansatte i SSB er pålagt strengt taushetsplikt etter statistikkloven, og har skrevet under en taushetserklæring. Brudd på taushetsplikten er straffbart.
Kobling og identifisering av personopplysninger
SSB organiserer dataene i ulike filer, registre og databaser ut fra i hvilke statistikker opplysningene skal brukes. Det vil si at all informasjon knyttet til en person ikke er samlet på ett sted.
Personopplysningsloven § 17 unntar statistikk fra regelen om rett til innsyn om enkeltopplysninger, da personopplysningene utelukkende behandles for statistiske formål og behandlingen ikke får noen direkte betydning for den registrerte. Det vil si at du ikke har rett til å få innsyn i de konkrete opplysningene som er registrert om deg i SSB.
Statistikk er ikke data om den enkelte
SSB publiserer statistikk om de fleste deler av det norske samfunnet. I mange tilfeller er disse statistikkene basert på opplysninger hentet fra offentlige registre. Statistikk er data om grupper av personer/virksomheter, ikke om identifiserbare enkeltenheter.
Når SSB publiserer statistikk, passer vi på at ingen informasjon om identifiserbare fysiske eller juridiske personer (vanligvis økonomiske enheter) kan avsløres ved hjelp av statistikken.
For å oppnå dette kan vi undertrykke/skjule tabellceller, for eksempel celler som er basert på færre enn 3 observasjoner. Verdier i andre celler må da også undertrykkes slik at det ikke er mulig å regne seg tilbake til de verdiene vi ikke ønsker å publisere. Undertrykking kan skje ved at verdier i cellene erstattes av et symbol som sier at tall ikke kan oppgis «:».
I antallstabeller kan vi også avrunde små tall, for eksempel 1 eller 2 til 0 eller 3. Dette gjøres slik at avvik for summerte tall holdes små.
Volumtabeller er tabeller der celleverdiene er summer av tallstørrelser (gjerne beløp eller mengder for økonomiske enheter). Her bruker vi dominansregler for å hindre avsløring av enkeltenheters bidrag. Den sier at de største bidragene til en celletotal ikke må overstige en viss prosent av totalen i cellen. Hva denne prosenten er, holdes hemmelig for ikke å undergrave bruken av regelen.
Det kan gjøres unntak fra kravet om at offisiell statistikk skal være helt anonym dersom den statistiske enheten har samtykket eller dersom opplysningene er åpent tilgjengelige.
SSB kan gi forskere tilgang til opplysninger for bruk i forskning, og offentlige organer tilgang til opplysninger for utarbeiding av statistiske resultater og analyser, men da i avidentifisert eller anonym form.
Opplysninger fra spørreundersøkelser
SSB samler også inn opplysninger direkte fra privatpersoner ved spørreundersøkelser. I forkant av slike undersøkelser blir det alltid gitt skriftlig informasjon om hva undersøkelsen gjelder, hvilke andre opplysninger som blir koblet til, hva opplysningene skal brukes til, hvem som får tilgang og når opplysningene slettes. Opplysninger om hvem som er med i undersøkelsen er hemmelig.
SSB behandler brukere av statistikk på samme måte
Andre statsinstitusjoner har ingen tilgang til opplysningene om enkeltpersoner som finnes hos SSB. SSB behandler alle brukere av statistikken på samme måte, uansett om de er en offentlig institusjon, næringsliv eller privatpersoner. Det at SSB har informasjon, betyr ikke at andre i staten vet det samme.
Statistikk for å forstå det norske samfunnet
Statistikken til SSB har i over 100 år vært sentral for å forstå det norske samfunnet, og et nødvendig korrektiv til blant annet dem som skal styre dette samfunnet. For å lage god statistikk er det nødvendig å kunne bruke opplysningene som finnes i offentlige registre. Dette gjelder blant annet befolkningsstatistikken, utdanningsstatistikken og sysselsettingsstatistikken. Selv navnestatistikken hadde vært umulig uten tilgang til Folkeregisteret.