Dette er en veiledning til utfylling av skjemaet Fjernvarme og fjernkjøling. Skjema til utfylling finner dere i foretakets innboks i Altinn. For mer informasjon om undersøkelsen, gå til siden "Fjernvarme og fjernkjøing".

Gå direkte til info om
Type anlegg
Fjernvarmebalansen 
Fordeling av fjernvarmeleveranse på kundegrupper
Fjernvarme - Forbruk av brensel
Fordeling på produksjonsanlegg i forbindelse med fjernvarme 
Fjernvarmedistribusjonsnett
Fjernkjølebalansen
Fjernkjøling – fordeling på kundegrupper
Økonomi- Foretakets driftsinntekter
Økonomi- Foretakets driftskostnader
Investeringer

Type Anlegg 

Fjernvarmeanlegg 

Et fjernvarmeanlegg er et anlegg der varme, i form av damp eller varmt vann, overføres fra varmesentral(er) til bygg som ligger geografisk adskilt fra varmesentralen. Transporten av dampen eller det varme vannet skjer i et lukket rørsystem.

Skjemaet skal fylles ut for anlegg som oppfølger følgende 3 kriterier:

  1. Fjernvarmeanlegget var i drift.
  2. Fjernvarmeanlegget (som kan bestå av en eller flere varmesentraler tilknyttet ett rørsystem) hadde en samlet dimensjonerende effekt på minst 1 MW*.  Anlegg med effekt under 1 MW, som for eksempel midlertidige anlegg, skal tas med i rapporteringen dersom den totale effekten samlet for anleggene i foretaket er over 1 MW og /eller de inngår i foretakets totaloversikter for fjernvarme. Årsaken til at også mindre anlegg skal eller kan inkluderes, er dels fordi det er enklere å rapportere totaltall i stedet for å trekke ut små anlegg, dels for at dette vil gi en mer komplett oversikt til SSB sine statistikker.
  3. Fjernvarmeanlegget leverte varme, i form av damp eller varmtvann til eksterne kunder.

NB Avfallsforbrenningsanlegg som produserer varme regnes også som fjernvarmeanlegg i denne rapporteringen

Fjernkjøle-anlegg:

Et fjernkjøleanlegg er at anlegg der kjøling, i form av kaldt vann, overføres fra en kjølesentral med en samlet dimensjonerende effekt på minst 1 megawatt (MW) til bygg som ligger adskilt fra kjølesentralen. Transporten av det kalde vannet skjer i et lukket rørsystem. Fjernkjøling produseres ved bruk av for eksempel varmepumper, kjølemaskiner, spillkjøling, frikjøling eller absorpsjonskjøling. 

Fjernvarmebalansen

Egen bruttoproduksjon og kjøp av fjernvarme er tilgangssiden i balansen, mens de resterende postene er leveranse/svinn. Tilgangssiden og leveranse/ svinn skal balansere.

Egen bruttoproduksjon omfatter all varme som blir produsert i fjernvarmeanlegget, selv om noe av varmen senere blir avkjølt mot luft eller brukt til elektrisitetsproduksjon.

Kjøp av fjernvarme/damp fra andre fjernvarmeverk: Her skal også fjernvarme/damp kjøpt fra f.eks. avfallsforbrenningsanlegg utenom foretaket rapporteres.

Med kraftvarmeverk menes anlegg som produserer både elektrisitet og fjernvarme (damp/varmtvann). Oppgi elektrisitet produsert ved kraftvarmeverket. Det antas implisitt at mengden elektrisitet produsert fra damp/fjernvarme, målt i MWh, tilsvarer mengden damp/fjernvarme brukt til elektrisitetsproduksjon (virkningsgrad på 100 prosent). Dermed vil elektrisitetsproduksjonen regnes som et fratrekk i fjernvarmebalansen.

Varme avkjølt til luft - Spørsmålet gjelder hovedsakelig avfallsforbrenningsanlegg. Her ønsker vi informasjon om varme fra avfallsforbrenning som ikke utnyttes til energiformål, men som avkjøles mot luft. Det kan for eksempel gjelde varme fra avfall som brennes sommerstid, og det ikke er behov for å benytte varmen til energiformål.

Tap i fordelingsnett omfatter differansen mellom leveranse fra varmesentralen og leveranse målt hos forbruker.

Fordeling av fjernvarmeleveranse på kundegrupper

Her skal kun leveranse til eksterne sluttbrukerkunder inkluderes. Leveranse av fjernvarme til andre fjernvarmeverk/E-verk, samt fjernvarme til virksomheter innen eget foretak, skal ikke tas med her. Fjernvarme brukt i eget foretak skal fordeles etter formål i et eget spørsmål som kommer etterpå.

Verdiene oppgis uten merverdiavgift. Tallene skal gjelde for kalenderåret.

Fordelingen på forbruksgruppe skal følge Standard for næringsgruppering

Tjenesteyting, offentlig og privat: (Omfatter kategorier i bokstav G-S, og undergrupper 45-96,99 i næringsstandarden). Det omfatter for eksempel hoteller, restauranter, butikker, barnehager, sykehus, kontorer, skoler osv.

Hvis det er vanskelig å oppgi fordeling på forbruksgruppe nøyaktig, for eksempel ved leveranse til bygg som inneholder både husholdninger og tjenesteyting, ber vi om en anslagsvis fordeling.

Fjernvarme - Forbruk av brensel

Se egen tabell og informasjon om omregningsenheter (xlsx)

I spørsmålet om «Totalt forbruk av brensel og energi i tilknytning til varmevirksomheten» skal man i tillegg til brensel brukt i varmeproduksjonen også ta med forbruk av drivstoff til anleggsmaskiner, oppvarming av kontorer o.l. På spørsmål om «energi brukt i selve varmeproduksjonen» så rapporteres kun den delen som går til selve produksjonen av damp/fjernvarme.

Kostnader til energibruken skal gjelde for total energibruk.

Vær spesielt oppmerksom på at avsnittet skal omfatte forbruk i oppgaveåret og ikke innkjøp, og at det er total forbrukt mengde energi som skal rapporteres selv om noe av dette går bort som varmetap i produksjonen. 

Elektrisitet – Strøm brukt til fjernkjøling rapporteres i eget spørsmål senere i skjemaet. Dersom de samme varmepumpene brukes i produksjon av fjernvarme og fjernkjøling, fordel da det totale strømforbruket på henholdsvis fjernvarme og fjernkjøling på best mulig måte.

Pellets: Fra og med rapporteringen fra 2024 så skal pellets rapporteres separat og ikke være inkludert i øvrig fast biobrensel som bark, flis, tre, briketter, trepulver, kornavrens o.l.

Dersom dere ikke kjenner vekten av fast biobrensel eller bioolje, oppgi anslag ut fra beste skjønn. Dersom det er stor usikkerhet i rapporterte tall, gi en kommentar om dette i kommentarfeltet.

Fordeling på produksjonsanlegg i forbindelse med fjernvarme

En varmesentral er et produksjonsanlegg for fjernvarme.  Hver varmesentral kan imidlertid inneholde flere typer produksjonsanlegg, f.eks. en varmepumpe, en elektrokjele og en oljekjele.  Alle produksjonsanleggene skal da føres på riktige kode med tilhørende produksjon og maks. effekt. 

Vær oppmerksom på at summen av produksjonen i de ulike produksjonsanleggene skal stemme overens med egen bruttoproduksjon oppgitt i spørsmålet om fjernvarmebalansen foran i skjemaet.

Fjernvarmedistribusjonsnett

Distribusjonsnettet skal oppgis i meter grøftelengde, målt helt frem til forbrukere.

Under abonnentsentraler skal en også regne med de sentralene som eies av andre, men som deres fjernvarmeforetak drifter. Med abonnentsentraler menes undersentraler med varmeveksler.

Fjernkjølebalansen

Foretakets produksjon av fjernkjøling er tilgangssiden i balansen, mens de resterende postene er svinn/leveranse. Tilgangssiden og svinn/leveranse skal balansere.

Tap i fordelingsnett omfatter differansen mellom leveranse fra kjølesentralen og leveransen målt hos forbruker.

Fjernkjøling – fordeling på kundegrupper

Kunder innenfor offentlig- og privat tjenesteyting kan f. eks være hoteller, restauranter, butikker, barnehager, sykehus, kontorer, skoler osv.

Kundegruppene «Husholdninger», «Industri og bergverk» og «Tjenesteyting, offentlig og privat», skal følge Standard for næringsgruppering på samme måte som ved fordeling av fjernvarmeleveranser.

Leveranser til andre forbruksgrupper settes på «Annet»

Økonomi- Foretakets driftsinntekter

Alle poster oppgis uten merverdiavgift

Flere av feltene hentes fra inntekter oppgitt tidligere i skjemaet. Dersom det er feil i disse tallene, så rett opp i tallene rapportert tidligere i skjemaet.

Elektrisitetsavgift skal ikke tas med under spørsmålet om inntekter ved salg av elektrisitet fra kraftvarmeverk.

Tømmeavgifter for avfall og finansielle inntekter, som for eksempel gevinst/tap ved «hedging» eller prissikring, skal ikke være med under «andre driftsinntekter».

Økonomi- Foretakets driftskostnader

Lønnskostnader omfatter all opptjent lønn før fradrag av skatter, pensjonspremier o.l. 

Merk: Arbeidsgiveravgift og andre ytelser til beste for lønnstakerne skal være med, f.eks. feriepenger, sykepenger, stønader ved ulykker, pensjonsordninger etc. Utgifter til innleid arbeidskraft skal føres på «andre driftskostnader.»

Andre driftskostnader omfatter bl.a. innkjøp av handelsvarer, kontorrekvisita, verktøy, kostnader til innleid arbeidskraft, reparasjoner og vedlikehold i forbindelse med vanlig drift, samt kostnader knyttet til telekommunikasjon og post.

Kostnader til spillvarme fra industriprosesser eller annen spillvarme (f.eks. kloakk eller datasenter) brukt i fjernvarmeproduksjon skal inkluderes under kostnader til energi og brensel (under kategoriene spillvarme) oppgitt tidligere i skjemaet, og skal ikke inn på for eksempel «andre driftskostnader» eller «kjøp av fjernvarme».

Avskrivninger eller finansielle kostnader (f.eks. renteutgifter) skal ikke være med i andre driftskostnader.

Investeringer

Dette punktet gjelder bare investeringer og reparasjoner foretatt i oppgaveåret og omfatter anskaffelse av fast kapital (f.eks. produksjonsanlegg) som normalt ikke slites ut i løpet av et år, og reparasjoner og vedlikehold utover daglig stell.  Investeringstilskudd fra det offentlige, for eksempel fra Enova, skal være inkludert, og ikke trekkes ut fra investeringsbeløpet. Se også veiledning i skjemaet. Immaterielle investeringer (investeringer i patenter, lisenser, konsesjoner og forskning mv.) skal ikke inkluderes her, da dette rapporteres i en egen FoU statistikk.