Fra og med publiseringen av tall for 2024 har statistikkbanktabellene 08311 og 10314 blitt erstattet av nye tabeller 14489 og 14490. Dette har blitt gjort for å harmonisere mot forbruksinndelingen i den månedlige elstatistikken. Seriene i de nye tabellene er ført tilbake så langt som mulig.
I datagrunnlaget SSB mottar fra Elhub har verdiene til målepunktene i såkalte sub-nett feilaktig vært inkludert. Som følge av dette er tallene i den årlige elstatistikken revidert tilbake til 2020. For produksjon og installert ytelse er revisjonene marginale. For strømforbruk i alt er også revisjonene svært små, mens de er større for enkelte forbruksgrupper (særlig innenfor tertiærnæringer) og kommuner.
Statistikk innhold
Statistikk om
Elektrisitet
Statistikken omfatter produksjon, kraftutveksling og forbruk. Månedstallene bør benyttes når det er behov for nyere informasjon enn det som foreligger i den årlige statistikken. De årlige tallene er mer detaljerte og inneholder også informasjon om produksjon og forbruk av elektrisitet på kommune/fylkesnivå.
Utvalgte tall fra denne statistikken
- Produksjon og forbruk av elektrisitet. GWhLast ned tabell som ...Produksjon og forbruk av elektrisitet. GWh
GWh 12-månedsendring Prosentandel April 2025 April 2025 - April 2024 April 2025 Total produksjon av elektrisk kraft 13 008,6 4,4 100,0 Produksjon av vannkraft 11 809,0 6,1 90,8 Produksjon av vindkraft 994,0 -12,5 7,6 Produksjon av solkraft 41,6 56,0 0,3 Produksjon av varmekraft 163,9 -5,2 1,3 Nettoforbruk av elektrisk kraft 10 367,5 -4,3 100,0 Forbruk i primærnæringer 217,7 -2,1 2,1 Forbruk i sekundærnæringer 4 947,2 0,1 47,7 Forbruk i tertiærnæringer 2 015,7 -7,6 19,4 Forbruk i husholdninger 3 186,9 -8,7 30,7 Standardtegn i tabellerLast ned tabell som ... - Elektrisitetsbalanse. Månedlig. GWhLast ned tabell som ...Elektrisitetsbalanse. Månedlig. GWh
Månedstall April 2024 April 2025 12-månedsendring 1 Total produksjon av elektrisk kraft 12 465,7 13 008,6 4,4 1.1 Produksjon av vannkraft 11 129,9 11 809,0 6,1 1.2 Produksjon av vindkraft 1 136,2 994,0 -12,5 1.3 Produksjon av solkraft 26,7 41,6 56,0 1.4 Produksjon av varmekraft 172,9 163,9 -5,2 2 Import 1 169,4 681,4 -41,7 3 Eksport 2 191,7 2 684,6 22,5 4 Bruttoforbruk av elektrisk kraft (1+2-3) 11 443,3 11 005,4 -3,8 5 Pumpekraftforbruk 55,4 64,5 16,3 6 Nettap og statistisk differanse 552,1 573,5 3,9 7 Nettoforbruk av elektrisk kraft (4-5-6) 10 835,9 10 367,5 -4,3 7.1 Forbruk i primærnæringer 222,3 217,7 -2,1 7.2 Forbruk i sekundærnæringer 4 940,9 4 947,2 0,1 7.21 Forbruk i utvinning av råolje og naturgass 916,1 905,8 -1,1 7.22 Forbruk i bergverksdrift 54,7 39,6 -27,6 7.23 Forbruk i kraftintensiv industri 2 980,5 3 092,0 3,7 7.231 Forbruk i produksjon av papirmasse, papir og papp 276,7 263,4 -4,8 7.232 Forbruk i produksjon av kjemiske råvarer 530,4 600,1 13,1 7.233 Forbruk i produksjon av jern, stål og ferro 406,3 393,4 -3,2 7.234 Forbruk i produksjon av aluminium og andre metaller 1 767,1 1 835,0 3,8 7.24 Forbruk i industri utenom kraftintensiv industri 616,5 606,4 -1,6 7.25 Forbruk i kraftforsyning, VAR, bygg og anlegg 373,0 303,4 -18,6 7.3 Forbruk i tertiærnæringer 2 180,7 2 015,7 -7,6 7.4 Forbruk i husholdninger 3 492,0 3 186,9 -8,7 7.41 Forbruk i boliger 3 302,4 2 977,5 -9,8 7.42 Forbruk i hytter og fritidshus 189,6 209,4 10,4 Standardtegn i tabellerLast ned tabell som ... - Elektrisitetsbalanse. Sum tre måneder. Rullerende. GWhLast ned tabell som ...Elektrisitetsbalanse. Sum tre måneder. Rullerende. GWh
3-måneders perioder Februar 2024 - April 2024 Februar 2025 - April 2025 Endring i prosent 1 Total produksjon av elektrisk kraft 41 244,5 43 958,7 6,6 1.1 Produksjon av vannkraft 36 646,7 39 704,5 8,3 1.2 Produksjon av vindkraft 3 966,8 3 662,6 -7,7 1.3 Produksjon av solkraft 37,1 66,5 79,0 1.4 Produksjon av varmekraft 593,9 525,1 -11,6 2 Import 3 793,0 2 155,0 -43,2 3 Eksport 7 388,5 8 990,2 21,7 4 Bruttoforbruk av elektrisk kraft (1+2-3) 37 649,0 37 123,5 -1,4 5 Pumpekraftforbruk 86,3 188,5 118,3 6 Nettap og statistisk differanse 1 940,5 2 076,7 7,0 7 Nettoforbruk av elektrisk kraft (4-5-6) 35 622,2 34 858,4 -2,1 7.1 Forbruk i primærnæringer 721,3 707,7 -1,9 7.2 Forbruk i sekundærnæringer 15 224,8 15 357,4 0,9 7.21 Forbruk i utvinning av råolje og naturgass 2 834,8 2 836,5 0,1 7.22 Forbruk i bergverksdrift 158,5 138,3 -12,7 7.23 Forbruk i kraftintensiv industri 8 956,5 9 198,9 2,7 7.231 Forbruk i produksjon av papirmasse, papir og papp 790,6 822,3 4,0 7.232 Forbruk i produksjon av kjemiske råvarer 1 616,5 1 814,7 12,3 7.233 Forbruk i produksjon av jern, stål og ferro 1 247,2 1 130,0 -9,4 7.234 Forbruk i produksjon av aluminium og andre metaller 5 302,1 5 431,9 2,4 7.24 Forbruk i industri utenom kraftintensiv industri 1 938,3 1 977,8 2,0 7.25 Forbruk i kraftforsyning, VAR, bygg og anlegg 1 336,8 1 205,9 -9,8 7.3 Forbruk i tertiærnæringer 7 257,7 6 936,0 -4,4 7.4 Forbruk i husholdninger 12 418,3 11 857,3 -4,5 7.41 Forbruk i boliger 11 620,7 11 104,9 -4,4 7.42 Forbruk i hytter og fritidshus 797,7 752,4 -5,7 Standardtegn i tabellerLast ned tabell som ... - Produksjon av elektrisk kraft etter prisområde og produksjonstype. Månedlig. GWhLast ned tabell som ...Produksjon av elektrisk kraft etter prisområde og produksjonstype. Månedlig. GWh
April 20251 I alt NO1 Sørøst-Norge NO2 Sørvest-Norge NO3 Midt-Norge NO4 Nord-Norge NO5 Vest-Norge Produksjon i alt 13 005,2 1 682,9 4 328,2 2 419,7 2 197,2 2 377,2 Andel av total kraftproduksjon 100,0 12,9 33,3 18,6 16,9 18,3 Vannkraftproduksjon 11 809,0 1 555,1 4 076,8 : : 2 362,3 Vindkraftproduksjon 994,0 89,7 219,9 447,2 237,2 0,0 Solkraft 41,6 20,3 16,9 1,6 0,1 2,7 Varmekraftproduksjon 160,5 17,8 14,6 : : 12,3 1Produksjon i alt er litt lavere i denne tabellen sammenliknet med tabell 1. Dette skyldes at elektrisitetsproduksjonen på Svalbard kun er inkludert i sistnevnte tabell. Standardtegn i tabellerLast ned tabell som ... - Strømforbruk etter prisområde og forbrukergruppe. Månedlig. GWhLast ned tabell som ...Strømforbruk etter prisområde og forbrukergruppe. Månedlig. GWh
April 20251 I alt NO1 Sørøst-Norge NO2 Sørvest-Norge NO3 Midt-Norge NO4 Nord-Norge NO5 Vest-Norge Strømforbruk i alt 10 364,1 2 415,8 2 755,0 2 225,8 1 666,8 1 300,7 Andel av strømforbruk i alt 100,0 23,3 26,6 21,5 16,1 12,6 Primærnæringer 217,7 29,0 55,3 69,8 52,6 11,0 Sekundærnæringer 4 945,7 475,0 1 596,5 1 260,1 815,3 798,9 Bergverksdrift og utvinning av råolje og naturgass 944,9 4,8 286,2 121,0 139,9 392,9 Kraftintensiv industri 3 092,0 : 1 101,1 947,8 559,9 : Industri utenom kraftintensiv industri 606,1 171,9 153,6 135,4 73,3 71,9 Kraftforsyning, vann, avløp, renovasjon, bygg og anlegg 302,8 : 55,6 55,8 42,1 : Tertiærnæringer 2 013,9 739,3 387,6 361,7 340,2 185,1 Husholdninger 3 186,8 1 172,6 715,5 534,2 458,8 305,7 Boliger 2 977,4 1 114,8 666,9 497,5 420,9 277,2 Hytter og fritidshus 209,3 57,7 48,6 36,6 37,8 28,5 1Strømforbruk i alt er litt lavere i denne tabellen sammenliknet med tabell 1. Dette skyldes at strømforbruk på Svalbard kun er inkludert i sistnevnte tabell. Standardtegn i tabellerLast ned tabell som ... - Installert ytelse, etter type. MWLast ned tabell som ...Installert ytelse, etter type. MW
Ytelse (MW) Ytelse (MW) Ytelse (MW) Ytelse (MW) Ytelse (MW) Alle krafttyper Vannkraft Vindkraft Solkraft Varmekraft 2015 33 837 31 372 867 . 1 598 2016 33 808 31 817 883 . 1 108 2017 34 227 31 912 1 207 . 1 108 2018 35 348 32 530 1 710 . 1 108 2019 36 820 32 797 2 914 . 1 109 2020 38 863 33 733 4 030 106 995 2021 40 257 34 075 5 049 155 979 2022 40 476 34 269 5 062 301 845 2023 40 538 34 291 5 064 619 565 2024 40 975 34 549 5 063 790 572 Standardtegn i tabellerLast ned tabell som ... - Produksjon, import, eksport og forbruk av elektrisk kraft. GWhLast ned tabell som ...Produksjon, import, eksport og forbruk av elektrisk kraft. GWh
Produksjon i alt Vannkraftproduksjon Vindkraftproduksjon Solkraftproduksjon Varmekraftproduksjon Import Eksport Bruttoforbruk Forbruk i kraftstasjonene (-2019) Pumpekraftforbruk Tap og statistisk differanse Nettoforbruk 2008 142 108 139 981 913 .. 1 214 3 414 17 291 128 231 637 1 338 9 948 116 308 2009 131 773 126 077 977 .. 4 719 5 650 14 633 122 790 659 1 135 8 629 112 367 2010 123 630 117 152 879 .. 5 599 14 673 7 123 131 180 560 574 9 490 120 556 2011 127 631 121 553 1 283 .. 4 795 11 255 14 329 124 557 544 1 807 7 263 114 943 2012 147 716 142 810 1 548 .. 3 358 4 190 22 006 129 900 560 1 536 9 098 118 706 2013 133 975 128 699 1 881 .. 3 395 10 135 15 140 128 970 620 786 8 024 119 540 2014 141 968 136 181 2 217 .. 3 570 6 347 21 932 126 383 692 997 7 637 117 057 2015 144 511 138 450 2 515 .. 3 546 7 411 22 038 129 884 693 1 612 7 530 120 049 2016 148 989 143 417 2 116 .. 3 456 5 741 22 151 132 579 563 872 7 697 123 447 2017 149 402 143 112 2 854 .. 3 436 6 112 21 276 134 238 718 1 065 7 625 124 830 2018 147 057 139 704 3 877 .. 3 476 8 340 18 489 136 908 765 1 031 7 564 127 548 2019 134 882 126 030 5 525 .. 3 328 12 353 12 309 134 926 825 1 054 6 996 126 051 2020 154 197 141 590 9 911 25 2 670 4 496 24 968 133 724 .. 952 6 967 125 806 2021 157 113 143 699 11 768 33 1 612 8 235 25 819 139 529 .. 576 7 653 131 300 2022 145 942 128 749 14 810 63 2 319 13 270 25 792 133 420 .. 1 609 7 277 124 534 2023 153 973 137 315 13 965 165 2 528 13 240 30 978 136 235 .. 1 786 7 949 126 500 2024 157 136 139 984 14 545 251 2 357 14 685 33 124 138 698 .. 1 558 7 806 129 334 Standardtegn i tabellerLast ned tabell som ... - Produksjon av elektrisk kraft, etter art og fylke. GWhLast ned tabell som ...Produksjon av elektrisk kraft, etter art og fylke. GWh
2024 2024 2024 2024 2024 Produksjon i alt Andel av total kraftproduksjon Vannkraftproduksjon Vindkraftproduksjon Solkraftproduksjon Varmekraftproduksjon I alt 157 136 100,0 139 984 14 545 251,00 2 357 Østfold 6 119 3,9 5 898 187 23,87 11 Akershus 1 270 0,8 1 229 0 41,48 0 Oslo 180 0,1 22 0 9,30 149 Innlandet 11 832 7,5 11 086 : 31,58 : Buskerud 11 722 7,5 11 705 0 16,98 0 Vestfold 43 0,0 22 0 20,75 0 Telemark 14 833 9,4 14 816 0 16,20 0 Agder 18 245 11,6 16 910 1 151 26,77 158 Rogaland 16 682 10,6 13 330 3 294 30,61 27 Vestland 36 749 23,4 35 247 1 306 20,35 175 Møre og Romsdal 6 528 4,2 6 074 426 2,45 26 Trøndelag - Trööndelage 10 693 6,8 6 425 4 119 9,94 138 Nordland - Nordlánnda 15 284 9,7 13 541 : 0,56 : Troms - Romsa - Tromssa 3 258 2,1 2 206 923 0,12 128 Finnmark - Finnmárku - Finmarkku 3 664 2,3 1 473 770 0,05 1 421 Svalbard 34 0,0 0 0 0,00 34 Standardtegn i tabellerLast ned tabell som ... - Nettoforbruk av elektrisk kraft, etter forbrukergruppe. GWhLast ned tabell som ...Nettoforbruk av elektrisk kraft, etter forbrukergruppe. GWh
Forbruk i alt Endring i prosent 2023 2024 Siste år I alt 126 500 129 334 2,2 Primærnæringer 2 414 2 542 5,3 Jordbruk, skogbruk og fiske 2 273 2 405 5,8 Drivhus/veksthus 142 136 -4,2 Sekundærnæringer 58 555 60 501 3,3 Bergverksdrift og utvinning av råolje og naturgass 10 778 11 977 11,1 Bergverksdrift 429 466 8,6 Utvinning av råolje og naturgass samt tjenester tilknyttet denne virksomheten 10 348 11 511 11,2 Kraftintensiv industri 35 884 36 287 1,1 Produksjon av papirmasse, papir og papp 2 932 3 256 11,1 Kjemiske råvarer 6 785 6 367 -6,2 Jern, stål og ferrolegeringer 4 713 5 015 6,4 Ikke-jernholdige metall 21 453 21 649 0,9 Industri utenom kraftintensiv industri 7 485 7 594 1,5 Næringsmiddelindustri 3 092 3 186 3,0 Annen industri 4 393 4 408 0,3 Kraftforsyning, vann, avløp, renovasjon, bygg og anlegg 4 408 4 644 5,4 Produksjon og distribusjon av elektrisitet og av gass gjennom ledningsnett 849 949 11,8 Fjernvarme 1 247 1 377 10,4 Vannforsyning, avløps- og renovasjonsvirksomhet 758 761 0,4 Bygge- og anleggsvirksomhet 1 554 1 557 0,2 Tertiærnæringer 25 030 25 404 1,5 Transport og lagring 2 289 2 347 2,5 Jernbane, sporveis- og forstadsbane 815 841 3,2 Annen transport og lagring 1 417 1 445 2,0 Post og distribusjonsvirksomhet 57 60 5,3 Varehandel, reparasjon og motorvogner 4 051 4 001 -1,2 Overnattings- og serveringsvirksomhet 1 463 1 450 -0,9 Informasjon og kommunikasjon 2 137 2 739 28,2 Finans, tjenesteyting, forsikring og pensjonskasser 149 140 -6,0 Omsetning og drift av fast eiendom 4 137 4 100 -0,9 Faglig, vitskapelig og teknisk tjenesteyting 525 520 -1,0 Forretningsmessig tjenesteyting 690 670 -2,9 Offentlig administrasjon og forsvar 4 985 4 922 -1,3 Gate- og veilys 398 383 -3,8 Undervisning 1 058 1 012 -4,3 Helse- og sosialtjenester 1 698 1 656 -2,5 Kunstnerisk virksomhet, bibliotek mv, sport og fritid 743 739 -0,5 Aktiviteter i medlemsorganisasjoner 460 443 -3,7 Tjenesteyting ellers 246 281 14,2 Husholdninger 40 500 40 887 1,0 Boliger 38 073 38 407 0,9 Hytter og fritidshus 2 427 2 480 2,2 Standardtegn i tabellerLast ned tabell som ... - Nettoforbruk av elektrisk kraft i husholdninger per innbygger, etter fylke. kWhLast ned tabell som ...Nettoforbruk av elektrisk kraft i husholdninger per innbygger, etter fylke. kWh1
2024 I alt 6 919 Østfold 6 789 Akershus 6 933 Oslo 5 603 Innlandet 7 709 Buskerud 6 944 Vestfold 7 011 Telemark 7 357 Agder 6 317 Rogaland 6 193 Vestland 6 828 Møre og Romsdal 7 393 Trøndelag - Trööndelage 6 939 Nordland - Nordlánnda 8 846 Troms - Romsa - Tromssa 8 872 Finnmark - Finnmárku - Finmarkku 10 233 1Regnet ut på grunnlag av folkemengden ved begynnelsen av året. Standardtegn i tabellerLast ned tabell som ...
Om statistikken
Informasjonen under «Om statistikken» ble sist oppdatert 27. mai 2025.
Elektrisitet måned
Total produksjon av elektrisitet
Produksjon av elektrisk kraft omfatter nettoproduksjon. Nettoproduksjon er definert som bruttoproduksjon fratrukket forbruk i hjelpeutstyr. Pumping av vann og industriprosesser inngår i netto produksjon.
Varmekraftproduksjon
Den største andelen av varmekraft produseres ved hjelp av naturgass. Andre energiprodukter som brukes i produksjonen av varmekraft er blant annet biomasse, avfall, deponigass, masovngass og spillvarme.
Solkraftproduksjon
I datagrunnlaget fra Elhub registreres kun den strømmen som mates inn på kraftnettet for solkraftprodusenter. Dette vil typisk skje i solrike perioder hvor produksjonen overgår eget forbruk. Siden produksjonsverdiene er baserte på en nettomåling, vil det medføre en underestimering av den totale solkraftproduksjonen. Dette skyldes at produksjon som brukes til å dekke eget forbruk ikke kommer med i statistikken.
Eksport av elektrisk kraft
Eksport av elektrisk kraft er kraft som går ut fra Norge og som passerer den norske riksgrensen.
Import av elektrisk kraft
Import av elektrisk kraft er kraft fra utlandet til Norge som passerer den norske riksgrense.
Bruttoforbruk av elektrisk kraft
Bruttoforbruk av elektrisk kraft er beregnet som summen av total produksjon av elektrisitet og import fratrukket eksport.
Pumpekraftforbruk
Pumpekraftforbruk er forbruk av elektrisk kraft i kraftstasjoner for å pumpe vann opp til et høyere nivå, for bruk til kraftproduksjon senere.
Nettap og statistisk differanse
Nettap og statistisk differanse beregnes på følgende måte:
Bruttoforbruk av elektrisk kraft – Pumpekraftforbruk – Nettoforbruk av elektrisk kraft
Nettoforbruk av elektrisk kraft
Nettoforbruk av elektrisk kraft er definert som sum av alt målt forbruk for primær-, sekundær og tertiærnæringer og husholdninger.
Forbruksinndelingen i statistikken følger Standard for næringsgruppering 2007 (Standard for næringsgruppering 2007), og under er det informasjon om hvilke næringskoder i henhold til SN2007 som inngår i den enkelte gruppe:
Primærnæringer (01-03)
Sekundærnæringer inneholder følgende forbruksgrupper:
- Utvinning av råolje og naturgass (06+09.1)
Forbruk i utvinning av råolje og naturgass omfatter alt landbasert strømforbruk og forbruk knyttet til installasjoner på sokkelen med kabelforbindelse til fastlandet. I tillegg er tjenester tilknyttet olje- og gassutvinningen inkludert.
- Bergverksdrift (05+07-09, unntatt 09.1)
- Kraftintensiv industri:
Produksjon av papirmasse, papir og papp (17.1)
Produksjon av kjemiske råvarer m.m. (20.1)
Produksjon av jern, stål og ferrolegeringer (24.1)
Produksjon av ikke-jernholdige metaller (24.4)
- Industri utenom kraftintensiv industri (10-33, unntatt 17.1, 20.1, 24.1 og 24.4)
- Kraftforsyning, VAR, bygg og anlegg (35-44)
Tertiærnæringer (45-99)
Elektrisitet år
Total produksjon av elektrisitet
Produksjon av elektrisk kraft omfatter nettoproduksjon. Nettoproduksjon er definert som bruttoproduksjon fratrukket forbruk i hjelpeutstyr. Pumping av vann og industriprosesser inngår i netto produksjon.
Varmekraftproduksjon
Den største andelen av varmekraft produseres ved hjelp av naturgass. Andre energiprodukter som brukes i produksjonen av varmekraft er blant annet biomasse, avfall, deponigass, masovngass og spillvarme.
Solkraftproduksjon
I datagrunnlaget fra Elhub registreres kun den strømmen som mates inn på kraftnettet for solkraftprodusenter. Dette vil typisk skje i solrike perioder hvor produksjonen overgår eget forbruk. Siden produksjonsverdiene er baserte på en nettomåling, vil det medføre en underestimering av den totale solkraftproduksjonen. Dette skyldes at produksjon som brukes til å dekke eget forbruk ikke kommer med i statistikken.
Eksport av elektrisk kraft er kraft som går ut fra Norge og som passerer den norske riksgrensen.
Import av elektrisk kraft er kraft fra utlandet som passerer den norske riksgrensen.
Bruttoforbruk av elektrisk kraft er beregnet som summen av total produksjon av elektrisitet og import fratrukket eksport.
Pumpekraftforbruk er forbruk av elektrisk kraft i kraftstasjoner for å pumpe vann opp til et høyere nivå, for bruk til kraftproduksjon senere.
Annet eget forbruk omfatter lys og varme i kraftstasjonene i tillegg til motorer, kompressorer, batterianlegg og øvrige hjelpeanlegg i produksjonen.
Ordinært forbruk og fleksibelt forbruk: Kontraktstypene for ordinært forbruk og fleksibelt forbruk er forskjellig. Fleksibel kraft kan kobles ut som følge av akutt eller forventet knapphet på overføringskapasitet. Statnett tilbyr rabatt i nettleien i sentralnettet på vegne av et behov for fleksibelt forbruk i sentralnettet. Det er opp til underliggende nettselskap hvordan de utformer sine tariffer videre.
Forbruksinndelingen i statistikken følger Standard for næringsgruppering 2007 (Standard for næringsgruppering 2007), og under er det informasjon om hvilke næringsgrupper i henhold til SN2007 som inngår i den enkelte gruppe:
Primærnæringer (01-03):
Jordbruk, skogbruk og fiske ( 01-03)
Herav drivhus og veksthus ( Ingen næringskode på denne)
Sekundærnæringer:
Bergverksdrift ( 05+07-09, unntatt 09.1)
Utvinning av råolje og naturgass ( 06)
Tjenester tilknyttet utvinning av råolje- og naturgass ( 09.1)
Kraftintensiv industri
Produksjon av papirmasse, papir og papp ( 17.1)
Produksjon av kjemiske råvarer ( 20.1)
Produksjon av jern og stål ( 24.101)
Produksjon av ferrolegeringer ( 24.102)
Produksjon av primæraluminium ( 24.421)
Produksjon av andre ikke-jernholdige metaller ( 24.4 unntatt 24.421)
Industri utenom kraftintensiv industri
Næringsmiddelindustri ( 10+11+12)
Raffinerier ( 19.2)
Annen industri ( resten til og med 33)
DIV. FORSYNINGS- OG RENOVASJONSVIRKSOMHET
Produksjon og distribusjon av elektrisitet ( 35.1 )
Produksjon og distribusjon av gass gjennom ledningsnettet ( 35.2)
Fjernvarme ( 35.3)
Vannforsyning, avløps- og renovasjonsvirksomhet ( 36-39)
BYGG OG ANLEGGSVIRKSOMHET
Bygg og anleggsvirksomhet ( 41-44)
Tertiærnæringer (45-99):
VAREHANDEL M.M.
Varehandel, reparasjon av motorvogner ( 45-47)
TRANSPORT OG LAGRING
Jernbane, sporveis- og forstadsbane ( 49.1+49.2+49.312)
Annen transport og lagring ( 49-52, unntatt gruppene over)
Post- og distribusjonsvirksomhet ( 53)
DIVERSE TJENESTEYTING
Overnattings- og serveringsvirksomhet ( 55+56)
Informasjon og kommunikasjon ( 58-63)
Finansiell tjenesteyting, forsikring og pensjonskasser ( 64-66)
Omsetning og drift av fast eiendom ( 68)
Faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting ( 69-75)
Forretningsmessig tjenesteyting ( 77-82)
Offentlig administrasjon og forsvar ( 84)
Herav Gate- og veilys ( ingen næringskode på denne)
Undervisning ( 85)
Helse- og sosialtjenester ( 86-88)
Kunstnerisk virksomhet, bibliotek mv, sport og fritid ( 90-93)
Aktiviteter i medlemsorganisasjoner ( 94)
Tjenesteyting ellers ( 95-99)
HUSHOLDNINGER:
Boliger
Hytter og fritidshus
Elektrisitet måned
Alle størrelser for tilgang og anvendelse av kraft er målt i gigawatt-timer (GWh) i vedleggstabeller og megawatt-timer (MWh) i statistikkbanken. Standard for næringsgruppering 2007 blir benyttet som grunnlag for gruppering.
Elektrisitet år
Standard for næringsgruppering 2007 (SN2007) blir benyttet som grunnlag for gruppering av forbruket.
Navn: Elektrisitet
Emne: Energi og industri
Seksjon for næringslivets konjunkturer.
Elektrisitet måned
Tall for produksjon og forbruk er kun på nasjonalt nivå.
Elektrisitet år
Tall for produksjon og forbruk er på Kommune/fylkesnivå.
Elektrisitet måned
Månedlig publisering om lag 3 1/2 uker etter referansemåneden.
Elektrisitet år
Årlig. Statistikken publiseres med et etterslep på 5-6 måneder.
Elektrisitet måned og Elektrisitet år
Tall fra statistikkene rapporteres til Eurostat og International Energy Agency (IEA).
Elektrisitet måned og Elektrisitet år
SSB lagrer innsamlede og reviderte data på en sikker måte, i tråd med gjeldende lovverk for databehandling.
SSB kan gi tilgang til datagrunnlaget (avidentifiserte eller anonymiserte mikrodata) som statistikken bygger på, til forskere og til offentlige myndigheter for utarbeiding av statistiske resultater og analyser. Tilgang kan gis etter søknad og på vilkår. Se mer om dette på Tilgang til data fra SSB.
Elektrisitet måned
Formålet med statistikken er å gi en oversikt over utviklingen i tilgang og anvendelse av elektrisk kraft. Månedlig elektrisitetsstatistikk skal også tjene som statistisk grunnlag for analyser og utredninger. I sin nåværende form går statistikken tilbake til 1979.
Elektrisitet år
Formålet er å følge utviklingen i tilgang og forbruk av elektrisk kraft både på nasjonalt nivå og fylkesnivå. I tillegg skal årlig elektrisitetsstatistikk tjene som statistisk grunnlag for analyser og utredninger.
Statistisk sentralbyrå (SSB) har fra og med 1937 hentet inn årlige oppgaver fra e-verkene over maskininstallasjon, produksjon, leveranser av elektrisk kraft, sysselsetting, lønnskostnader m.m. Fra og med 1946 er det også hentet inn årlige oppgaver over investering. Fra og med 1973 vart statistikken utvidet med følgende nye kjennemerker: Maksimal stasjonsyting, overførings- og fordelingsanlegg etter art og spenning, fordelingstransformatorer, pumpekraftstasjoner og fordeling av varmekraftstasjoner etter art. Dessuten er forbruk av elektrisk kraft og investeringer fordelt etter fylke. Fra og med 1993 ble statistikken lagt vesentlig om. Fullstendige regnskapsoppgaver med omfattende tilleggsspesifikasjoner ble nå hentet inn fra alle e-verka i samarbeid mellom Statistisk sentralbyrå og Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE).
Elektrisitet måned
Statistikken skal gi næringslivet, organisasjoner og allmennheten informasjon om utviklingen i tilgang og bruk av elektrisk kraft. Eksterne brukere er Olje- og Energidepartementet, IEA og Eurostat.
Internt i SSB er statistikken grunnlag for energibalansen og energiregnskapet. I tillegg anvendes deler av datagrunnlaget til å regne ut en månedlig produksjonsindeks for oljeutvinning, bergverk, industri og kraftforsyning. Datagrunnlaget i månedsstatistikken blir også brukt i nasjonalregnskapet.
Elektrisitet år
Brukere er bl.a. NVE, Enova, Finansdepartementet og Olje- og energidepartementet. Internt i SSB benytter Nasjonalregnskapet statistikken. Primærmaterialet benyttes også innen analyse- og forsking i SSB. Statistikken er en sentral kilde for oppstilling av energibalansen og energiregnskapet.
Elektrisitet måned og Elektrisitet år
Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før statistikken er publisert kl. 08.00 på ssb.no etter varsling minst tre måneder før i statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre lik behandling av brukerne.
Elektrisitet måned
Produksjonstallene i månedsstatistikken blir brukt som kontroll av årlig elektrisitetsstatistikk, og det er et godt samsvar mellom de to statistikkene.
I editeringen av den månedlige elektrisitetsstatistikken settes tallene i sammenheng med produksjonsindeks for olje og gass, industri, bergverk og kraftforsyning.
Elektrisitet år
Årlig elektrisitetsstatistikk har egen datainnsamling uavhengig av månedlig elektrisitetsstatistikk, men månedlig elektrisitetsstatistikk benyttes som kontroll mot den årlige statistikken.
Elektrisitet måned
Statistikken utvikles, utarbeides og formidles med hjemmel i lov av 21. juni 2019 nr. 32 om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå (statistikkloven, lovdata.no).
Elektrisitet år
Statistikken utvikles, utarbeides og formidles med hjemmel i lov av 21. juni 2019 nr. 32 om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå (statistikkloven, lovdata.no).
Elektrisitet måned og elektrisitet år
Data inngår i rapporteringen til Eurostat i henhold til Regulation 1099/2008.
Elektrisitet måned
Datakilden til statistikken er Elhub, som inneholder alle strømmålere for produksjon og forbruk i Norge.
Elektrisitet år
Datakilden til statistikken er Elhub, som inneholder alle strømmålere for produksjon og forbruk i Norge.
Forbruksinndelingen i statistikken følger Standard for næringsgruppering 2007 (Standard for næringsgruppering 2007), og under er det informasjon om hvilke næringsgrupper i henhold til SN2007 som inngår i den enkelte gruppe:
Primærnæringer (01-03):
Jordbruk, skogbruk og fiske ( 01-03)
Herav drivhus og veksthus ( Ingen næringskode på denne)
Sekundærnæringer:
Bergverksdrift ( 05+07-09, unntatt 09.1)
Utvinning av råolje og naturgass ( 06)
Tjenester tilknyttet utvinning av råolje- og naturgass ( 09.1)
Kraftintensiv industri
Produksjon av papirmasse, papir og papp ( 17.1)
Produksjon av kjemiske råvarer ( 20.1)
Produksjon av jern og stål ( 24.101)
Produksjon av ferrolegeringer ( 24.102)
Produksjon av primæraluminium ( 24.421)
Produksjon av andre ikke-jernholdige metaller ( 24.4 unntatt 24.421)
Industri utenom kraftintensiv industri
Næringsmiddelindustri ( 10+11+12)
Raffinerier ( 19.2)
Annen industri ( resten til og med 33)
DIV. FORSYNINGS- OG RENOVASJONSVIRKSOMHET
Produksjon og distribusjon av elektrisitet ( 35.1 )
Produksjon og distribusjon av gass gjennom ledningsnettet ( 35.2)
Fjernvarme ( 35.3)
Vannforsyning, avløps- og renovasjonsvirksomhet ( 36-39)
BYGG OG ANLEGGSVIRKSOMHET
Bygg og anleggsvirksomhet ( 41-44)
Tertiærnæringer (45-99):
VAREHANDEL M.M.
Varehandel, reparasjon av motorvogner ( 45-47)
TRANSPORT OG LAGRING
Jernbane, sporveis- og forstadsbane ( 49.1+49.2+49.312)
Annen transport og lagring ( 49-52, unntatt gruppene over)
Post- og distribusjonsvirksomhet ( 53)
DIVERSE TJENESTEYTING
Overnattings- og serveringsvirksomhet ( 55+56)
Informasjon og kommunikasjon ( 58-63)
Finansiell tjenesteyting, forsikring og pensjonskasser ( 64-66)
Omsetning og drift av fast eiendom ( 68)
Faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting ( 69-75)
Forretningsmessig tjenesteyting ( 77-82)
Offentlig administrasjon og forsvar ( 84)
Herav Gate- og veilys ( ingen næringskode på denne)
Undervisning ( 85)
Helse- og sosialtjenester ( 86-88)
Kunstnerisk virksomhet, bibliotek mv, sport og fritid ( 90-93)
Aktiviteter i medlemsorganisasjoner ( 94)
Tjenesteyting ellers ( 95-99)
HUSHOLDNINGER:
Boliger
Hytter og fritidshus
Elektrisitet måned
Statistisk sentralbyrå mottar hver måned et datasett fra Elhub med målerverdier for produksjon og forbruk av elektrisitet fra alle målepunkt i Norge. Elhub er en datahub som håndterer alle måledata og mange markedsprosesser i det norske kraftmarkedet. Fra dette datasettet beregner vi produksjonsstørrelsene, pumpekraftforbruket og forbruket i ulike grupper. Tall for kraftutveksling får SSB fra Statnett. Produksjon på Svalbard innhentes direkte av SSB.
Elektrisitet år
Statistisk sentralbyrå mottar i januar tolv oppdaterte månedsfiler for foregående år fra Elhub. Disse inneholder målerverdier for produksjon og forbruk av elektrisitet fra alle målepunkt i Norge. Elhub er en datahub som håndterer alle måledata og mange markedsprosesser i det norske kraftmarkedet. Fra dette datasettet beregner vi produksjons- og forbruksstørrelsene i statistikken. Tall for kraftutveksling får SSB fra Statnett. Produksjon på Svalbard innhentes direkte av SSB.
Elektrisitet måned
Statistisk sentralbyrå mottar et datasett fra Elhub med målerverdier for produksjon og forbruk av elektrisitet fra alle målepunkt i Norge rundt seks dager etter referansemånedens utløp. Siden tall for Svalbard ikke inngår i Elhub-systemet, mottar SSB informasjon om varmekraftproduksjon på Svalbard separat. I tillegg mottar vi datasett med import og eksport av Statnett via sikker filoverføring.
Målerverdiene fra Elhub-systemet brukes aktivt av strømselskaper, strømprodusenter og nettselskaper til fakturering av kunder og balanse av elektrisitetsproduksjonen. Målerverdiene er derfor grundig kontrollert før Statistisk sentralbyrå mottar dem. Det gjøres likevel kontrollerer av totaltallene for vann-, vind-, sol- og varmekraftproduksjon og forbruksgruppene samt sjekk for dubletter i datasettet og eventuelle feil i forbruk- og produksjonskoder. Dette gjøres for å sikre at det ikke har oppstått feil i forbindelse med aggregering og oversendelse av dataene.
Elektrisitet år
Data overføres fra Elhub til SSB via en sikker sftp transportmekanisme.
Dataene vaskes maskinelt hvor bl.a. produksjonstype og kommunekoder korrigeres ved feil. Deretter gjøres det sjekker for dubletter i datasettet og eventuelle feil i forbruk- og produksjonskoder. I tillegg sjekkes tallene mot andre datakilder, og det beregnes prosentvise endringer fra foregående år.
Målerverdiene fra Elhub-systemet brukes aktivt av strømselskaper, strømprodusenter og nettselskaper til fakturering av kunder og balanse av elektrisitetsproduksjonen. Målerverdiene er derfor grundig kontrollert før Statistisk sentralbyrå mottar dem.
Elektrisitet måned
Ansatte i SSB har taushetsplikt.
SSB offentliggjør ikke tall dersom det er fare for at oppgavegivers bidrag kan avsløres. Dette medfører at tall som hovedregel ikke blir publisert dersom færre enn tre enheter ligger til grunn for en celle i tabellen, eller hvis en eller to oppgavegiveres bidrag utgjør en svært stor del av celletotalen.
SSB kan gjøre unntak fra hovedregelen dersom det følger av krav til statistikk i EØS-avtalen, oppgavegiver er offentlig myndighet, oppgavegiver har samtykket, eller når opplysningene som avsløres er åpent tilgjengelig i samfunnet.
Mer informasjon finner du i avsnittet ‘Konfidensialitet’ på SSBs side om metoder i offisiell statistikk.
Elektrisitet år
Ansatte i SSB har taushetsplikt.
SSB offentliggjør ikke tall dersom det er fare for at oppgavegivers bidrag kan avsløres. Dette medfører at tall som hovedregel ikke blir publisert dersom færre enn tre enheter ligger til grunn for en celle i tabellen, eller hvis en eller to oppgavegiveres bidrag utgjør en svært stor del av celletotalen.
SSB kan gjøre unntak fra hovedregelen dersom det følger av krav til statistikk i EØS-avtalen, oppgavegiver er offentlig myndighet, oppgavegiver har samtykket, eller når opplysningene som avsløres er åpent tilgjengelig i samfunnet.
Mer informasjon finner du i avsnittet ‘Konfidensialitet’ på SSBs side om metoder i offisiell statistikk.
Utgaver av statistikken Elektrisitet publisert før 4. mai 2017
Elektrisitet måned
Det finnes sammenlignbare tall tilbake til 1979. Statistikken har i løpet av perioden blitt mer detaljert og da spesielt fra 1993 og 2024.
Til og med publisering av månedlig elektrisitetsstatistikk for desember 2010 var forbruk i utvinning av råolje og naturgass samt produksjon av papirmasse, papir og papp inkludert i alminnelig forsyning. Fra og med publisering for januar 2011 er disse kategoriene skilt ut som egne forbruksgrupper. Det er kun forbruk i kraftintensiv industri i alt, prioritert og uprioritert forbruk i kraftintensiv industri samt forbruk i alminnelig forsyning som berøres av endringen. Tidsseriene for resten av gruppene påvirkes ikke av omleggingen.
Grunnlaget for beregnet tap i linjenettet er ved publisering av elektrisitetsstatistikk for januar 2016 endret fra tapsandeler beregnet av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) til tapsandel basert på nettap innrapportert i den årlige elektrisitetsstatistikken. Endring i metode for å utlede nettap påvirker seriene beregnet tap i linjenettet, nettoforbruk av elektrisk kraft og forbruk i alminnelig forsyning. På årsbasis har nettoforbruk av elektrisk kraft og forbruk i alminnelig forsyning blitt opprevidert i gjennomsnitt henholdsvis rundt 2 og 3 prosent. Den nye beregningsmetoden gir bedre samsvar med den årlige elektrisitetsstatistikken. Endringene er tilbakeført i statistikkbanken til januar 2010.
Ved publisering av månedlig elstatistikk for mai 2019 har navnet på variabelen «Pumpekraftforbruk og annet eget forbruk» blitt endret til «Pumpekraftforbruk». Dette kommer av at denne størrelsen fra og med da ikke lenger omfatter «annet eget forbruk». Endringen medfører at tall for «Pumpekraftforbruk og annet eget forbruk» og «Pumpekraftforbruk» ikke er direkte sammenlignbare.
Ved publisering av månedlig elstatistikk for mai 2019 ble Elhub tatt i bruk som datakilde for kraftproduksjon og pumpekraftforbruk. Tidsseriene for produksjon og pumpekraft påvirkes ikke av endringen.
Ved publisering av månedlig elstatistikk for oktober 2019 ble Elhub tatt i bruk som datakilde for strømforbruk i utvinning av råolje og naturgass. Tidsseriene for utvinning påvirkes ikke av endringen.
Ved publisering av månedlig elstatistikk for januar 2020 ble Elhub tatt i bruk som datakilde for strømforbruk i kraftintensiv industri. Tidsseriene for produksjon av papir, papirmasse og papp, kjemiske råvarer m.m, jern, stål og ferrolegeringer samt ikke-jernholdige metaller påvirkes ikke av endringen.
Ved publisering av månedlig elstatistikk for januar 2024 ble statistikken utvidet langs flere dimensjoner:
- Solkraft ble skilt ut som egen produksjonstype og inngår ikke lenger i varmekraft.
- Nettap og statistisk differanse residualbestemmes ved å se på differansen mellom total tilgang og samlet anvendelse.
- Nettoforbruk av elektrisk kraft er definert som sum av alt målt forbruk for primær-, sekundær og tertiærnæringer og husholdninger. Den nye beregningsmetoden gjør at denne variabelen ikke er sammenliknbar med informasjonen i avsluttede statistikkbanktabeller.
- Ny nasjonal elektrisitetsbalansetabell som inneholder langt flere forbruksgrupper enn den tidligere tabellen. Primær-, sekundær- og tertiærnæringer og husholdninger er eksempler på nye forbruksgrupper.
- Ny tabell med strømproduksjon etter prisområde og produksjonstype.
- Ny tabell med strømforbruk etter prisområde og forbrukergruppe.
Seriene i de nye statistikkbanktabellene (14091, 14092 og 14093) er ført tilbake så langt som mulig.
Elektrisitet år
Fra og med publiseringen av tall for 2023 har følgende endringer blitt innarbeidet i den årlige elektrisitetsstatistikken:
- Solkraft har blitt skilt ut som egen produksjonstype og inngår ikke lenger i varmekraft.
- Seriene i de respektive statistikkbanktabellene (10431, 08307 og 08308) er ført tilbake så langt som mulig.
Ved publisering av tall for 2020 ble datakilden Elhub tatt i bruk for første gang. Tidligere var statistikken basert på eRapp, som er et administrativt register hos Norges vassdrags- og energidirektorat.
I arbeidet med å validere den nye datakilden har Statistisk sentralbyrå sammenlignet resultater basert på eRapp og Elhub for 2020. Oppsummert henger de to datakildene godt sammen, og det er kun marginale avvik på hovedstørrelsene i statistikken.
For gruppen «Jernbane, sporveis- og forstadsbane» oppstår det et brudd i tidsserien ved overgangen til Elhub. Forbruksmålepunktene til denne gruppen er virtuelt satt opp i Elhub for å speile innmatingen fra overliggende nett. Inn under disse forbrukspunktene vil det være en blanding av både stasjonsforbruk, hensettingsforbruk, sporvekslere, kjørestrøm m.m. SSBs vurdering er at datakvaliteten for «Jernbane, sporveis- og forstadsbane» styrkes ved implementering av ny datakilde.
På grunn av overgang fra brutto- til nettoproduksjonsdata i Elhub publiseres det ikke lenger forbruk i kraftstasjonene utenom pumpekraftforbruk. Siden det aller meste av forbruket i datasettet fra Elhub kodes som ordinært forbruk, skilles det ikke lenger mellom ordinært og fleksibelt forbruk.
Ved publisering av tall for 2020 har solkraft blitt inkludert i kategorien varmekraft i elektrisitetsstatistikken. Det er kun produksjonen som mates inn på eksternt nett som inngår.
I elektrisitetsstatistikken for 2008 blir strømforbruket fordelt på sluttbrukergrupper basert på ny Standard for næringsgruppering (SN2007) - en standard for klassifisering av virksomheter og foretak i ulike næringer. De viktigste endringene ved publisering av årlig elektrisitetsstatistikk fra 2008 er:
- I note 1.1 hvor e-verkene fyller inn opplysninger om leveranser av kraft øker tallet på sluttbrukergrupper fra 27 til 36 grupper.
- Kraftintensiv industri inkluderer nå også næring 17.1 – produksjon av papirmasse, papir og papp. I tidligere årganger har treforedling i all hovedsak bestått av 17.1. I notatet, Kraftintensiv industri – Avgrensing av begrepet vises det hvordan man kan måle kraftintensitet i ulike industrinæringer, og det trekkes grenser mellom hva man kan kalle kraftintensiv industri og næringer som faller utenfor denne avgrensningen.
- For første gang beregnes det nettleie for kraftintensiv industri. Siden kraftintensiv industri har en svært lav nettleie i forhold til andre forbruksgrupper, er veid gjennomsnittlig nettleie for alle grupper ikke sammenlignbar med tidligere årganger. Dette gjelder også samlet gjennomsnittpris uten avgifter.
- Vi publiserer ikke lenger brutto produksjonsverdi, vareinnsats og bearbeidingsverdi til faktorpris. Istedenfor disse variablene beregner vi produksjonsverdi, produktinnsats og bearbeidingsverdi. I punkt 4.1 er variablene definert.
Fra og med 1993 ble fullstendige regnskapsoppgaver med omfattende tilleggsspesifikasjoner hentet inn fra alle e-verkene i et samarbeid mellom Statistisk sentralbyrå og Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE).
Pga. omleggingen av statistikken i 1993, med tilpassing til energiloven, er en del kjennemerker nye eller endret og kan ikke direkte sammenlignes med tidligere år. Dette er de viktigste endringene:
Foretaket (den minste juridiske enheten) er rapporteringsenheten. Tidligere var virksomhet rapporteringsenhet. Virksomhet var definert som alle avdelinger i foretaket innenfor samme elområde. Endringene gjelder derfor bare e-verk med virksomheter i flere elområder. I statistikken er det bare tallet på e-verk som ble påvirket av denne endringen.
Rapportene fra e-verkene er baserte på fullstendige regnskapsoppgaver for foretaket. Regnskapsoppgavene er fordelte på de ulike virksomhetsområdene (omsetning, produksjon, nett). De ulike virksomhetsområdene er i samsvar med innholdet i energiloven. Etter omleggingen ble det skilt mellom prioritert og uprioritert kraft for levering til sluttbruker, mens det tidligere ble benyttet begrepene fastkraft og tilfeldig kraft. For sammenligning med årene før 1993 er prioritert kraft gruppert som fastkraft og uprioritert kraft som tilfeldig kraft.
Samlet pris til sluttbrukere er nå splittet opp i pris på kraft og pris på leie av kapasitet i fordelingsnettet for kraft (nettleie). Etter omleggingen ble det publisert særskilte priser på kraft og nettleie for ulike brukergrupper. Definisjonen av bruttoproduksjonsverdi og vareinnsats er endra fra og med 1994.
Energiverkene er i statistikken delt inn i grupper etter type aktivitet/virksomhet. Flere kraftselskap har rettet seg etter føringer i energiloven og innført fullt selskapsmessig skille mellom produksjon/omsetning og overføring/distribusjon av kraft. Dette gjør at foretak, også store, har kommet inn under en ny type aktivitet/virksomhet. Strukturendringer gjør det vanskelig å sammenligne over tid.
Elektrisitet måned
Resultatene fra en statistisk undersøkelse vil som regel inneholde visse innsamlings- og bearbeidingsfeil. Innsamlingsfeil oppstår ved at oppgavegiver på grunn av glemsel, misforståelse av spørsmål og lignende gir feil opplysninger. Bearbeidingsfeil er for eksempel feil som oppstår ved overføring av opplysninger fra spørreskjema til maskinlesbart medium eller feilvurderinger ved revisjon av utvalget.
Til tross for at det har blitt gjennomført en rekke kontroller i utvalget, så kan det likevel forekomme feil i datagrunnlaget, for eksempel feil som ikke har vært mulig å fange opp med de kontrollrutinene som ble benyttet, eller feil som skyldes feilvurderinger fra saksbehandlere i Statistisk sentralbyrå.
Statistikken er en totaltelling og har derfor ingen utvalgsfeil.
Elektrisitet år
Resultatene fra en statistisk undersøkelse vil som regel inneholde visse innsamlings- og bearbeidingsfeil. Innsamlingsfeil oppstår ved at oppgavegiver på grunn av glemsel, misforståelse av spørsmål og lignende gir feil opplysninger. Bearbeidingsfeil er for eksempel feil som oppstår ved feilvurderinger ved revisjon av utvalget.
Til tross for at det har blitt gjennomført en rekke kontroller i dataene, så kan det likevel forekomme feil i datagrunnlaget, for eksempel feil som ikke har vært mulig å fange opp med de kontrollrutinene som ble benyttet, eller feil som skyldes feilvurderinger fra saksbehandlere i Statistisk sentralbyrå.
Statistikken er en totaltelling og har derfor ingen utvalgsfeil.
Elektrisitet måned
Revisjon er planlagt endring av tall som alt er publisert, for eksempel ved publisering av endelige tall der det tidligere har vært publisert foreløpige tall. Se også SSBs prinsipper for revisjon.
Tallene revideres ikke etter publisering.
Elektrisitet år
Revisjon er planlagt endring av tall som alt er publisert, for eksempel ved publisering av endelige tall der det tidligere har vært publisert foreløpige tall. Se også SSBs prinsipper for revisjon.
Tallene revideres ikke etter publisering.