Kommunale boliger

Statistikken publiseres på kommunenivå og for bydelene i Oslo. Nøkkeltall publiseres i tillegg for fylker og for hele landet. For de fleste grunntall og nøkkeltall publiseres estimerte landstall.

Hyppighet: Årlig

Aktualitet: Statistikken er publisert årlig fra og med 2001.

Ureviderte tall publiseres 15. mars i året etter rapporteringsåret, og endelige tall publiseres 15. juni i året etter rapporteringsåret. Tallene publiseres i KOSTRA: https://www.ssb.no/statbank/list/kombolig_kostra

Formålet med statistikken er å gi kommunene, statlige myndigheter og allmennheten et samlet bilde av kommunenes boligvirkemidler: hvor mange boliger kommunene disponerer til utleie, hvem som søker og får bolig, hvilke økonomiske virkemidler som brukes, og hvor mange husstander som får midlertidig botilbud. Opplysningene inngår i KOSTRA og gir styringsinformasjon om kommunenes boligsosiale innsats.

KOSTRA ble startet som et prosjekt i 1995 for å samordne og effektivisere rapporteringen fra kommunene til staten og gi relevant styringsinformasjon om kommunal virksomhet. Tallet på kommuner og fylkeskommuner ble skrittvis økt fram til rapporteringsåret 2001, som var det første året der alle var med. Fra og med 2001 har SSB hentet inn data om kommunale boliger og boligvirkemidler fra alle landets kommuner og fra alle bydeler i Oslo. Tidligere ble det hentet inn data om kommunale bostøtteordninger gjennom skjemaet «Brukere av økonomisk bistand til boutgifter».

Statistikken finansieres gjennom statsoppdraget til Statistisk sentralbyrå.

Statistikken Kommunale boliger har berøringspunkter med to andre statistikker. Statistikken Sjukeheimar, heimetenester og andre omsorgstenester dekker omsorgstjenestene som knytter seg til omsorgsboligene. Statistikken Økonomisk sosialhjelp dekker NAV-kontorenes tjenester etter sosialtjenesteloven, blant annet plikten til å finne midlertidig botilbud for dem som ikke klarer det selv (sosialtjenesteloven § 27).

Husstander i midlertidig botilbud rapporteres i denne statistikken gjennom skjema 13, mens stønad som dekker slike opphold, inngår i sosialhjelpsstatistikken. De to statistikkene belyser samme felt fra hver sin side, og tallene kan ikke sammenstilles direkte.

Årlige serier fra 2015 og framover. Eldre årganger ligger i avsluttede tabeller i Statistikkbanken, med ulikt startår for de enkelte tabellene.

Alle kommuner leverer data, ett skjema per kommune. Oslo leverer ett skjema per bydel og ett skjema for boliger som ikke hører til noen bydel. Rapporteringsenheten er kommunen, og for Oslo bydelen. Observasjons- og analyseenheter er boliger, husstander, søknader, avslag og husleiekontrakter.

Alle kommunalt disponerte boliger skal registreres, både eide og innleide boliger og privat eide boliger med kommunal disposisjonsrett. Boliger som brukerne eier selv, men der kommunen regulerer omsetningen, registreres for seg i skjemaet og regnes med i totalen. Det gis opplysninger om antall kommunalt disponerte boliger i alt og fordelt på disposisjonsform, antall utleide boliger etter disposisjonsform, antall kjøpte og solgte kommunalt eide boliger i løpet av året, og hvor mange av de kommunalt disponerte boligene som er tilgjengelige for rullestolbrukere.

Det registreres antall søknader om bolig, og hvor mange av dem som er nye søknader, det vil si søknader fra husstander som ikke bodde i en kommunal bolig på søknadstidspunktet. Tilsvarende gis det tall for antall avslag på søknader og for avslag på nye søknader.

Statistikken gir antall husstander som er tildelt kommunal bolig i statistikkåret, i alt og for nyinnflyttede husstander, det vil si husstander som ikke bodde i en kommunal bolig på søknadstidspunktet. De nyinnflyttede husstandene fordeles på brukergruppene flyktninger, personer med behov for tilrettelagt bolig, personer med psykiske lidelser og/eller rusmiddelmisbrukere, og personer med andre problemer som kvalifiserer for å få behovsprøvd bolig. Til og med 2019 ble gruppen psykiske lidelser og/eller rusmiddelmisbrukere rapportert som tre grupper, se Definisjoner. I tillegg oppgis antall nyinnflyttede husstander som har fått bolig uten behovsprøving.

Det gis antall husstander som har fått positivt vedtak om kommunal bolig, men som venter på faktisk tildeling av bolig. Bare nye husstander registreres, det vil si husstander på venteliste som ikke allerede bor i en kommunal bolig. Husstandene på venteliste fordeles på de samme brukergruppene, med unntak av gruppen uten behovsprøving.

Statistikken har opplysninger om bruk av korttidskontrakter og om omfanget av kommunal økonomisk bolighjelp: garantier, lån, kommunal bostøtte og subsidiert husleie.

Til slutt registreres antall husstander i midlertidige botilbud og i natthjem i løpet av rapporteringsåret. For midlertidige botilbud gis det tall for

• husstander med opphold i mer enn 3 måneder
• husstander med opphold på 14 dager eller kortere
• husstander med barn under 18 år, i alt og med opphold i mer enn 3 måneder
• husstander med unge 18 til 24 år, i alt og med opphold i mer enn 3 måneder

Husstander i natthjem oppgis for seg. Tallene omfatter husstander som kommunen har hatt i midlertidig botilbud, og er ikke en telling av bostedsløse.

Dataene hentes inn fra kommunene gjennom KOSTRA skjema 13. Opplysningene innhentes fra ulike etater i kommunen, og organiseringen av dette varierer mellom kommunene. Data om startlån og statlig bostøtte hentes fra Husbanken.

Statistikken er en fulltelling og omfatter alle kommuner og alle bydeler i Oslo, se Omfang. Om frafall og estimering av nasjonale tall, se Feilkilder og usikkerhet.

Statistikken er basert på en årlig utsendelse av skjema til alle kommuner og til bydelene i Oslo. Skjemaene returneres elektronisk gjennom KOSTRA. Frist for rapportering er 15. februar.

Med editering mener vi kontroll, gransking og endring av data. Kontrollene bygger på logiske kontroller og gyldighetskontroller i de elektroniske skjemaene. Ved mottak sammenlignes nye data med fjorårets tall og ulike forholdstall. Store avvik kontrolleres og rettes så langt som mulig i samråd med kommunene.

For kommuner som ikke har levert data, estimeres nasjonale tall, se Feilkilder og usikkerhet.

Skjemaet ble vesentlig lagt om fra og med rapporteringsåret 2010. Bare noen få variabler er helt sammenlignbare med tall fra før omleggingen.

Lands- og regiontall i de gjeldende tabellene, fra 2015, inkluderer beregnede tall for kommuner som ikke har rapportert. Beregningsmodellen er en annen enn i de tidligere, avsluttede tabellene, og det er derfor noen avvik i lands- og regiontallene i forhold til dem. Alle årganger i de gjeldende tabellene er beregnet med samme metode og er derfor sammenlignbare over tid.

Fra og med statistikkåret 2020 er brukergruppene psykiske lidelser, rusmiddelmisbrukere og rusmiddelmisbrukere med psykiske lidelser slått sammen til én gruppe, se Definisjoner.

De viktigste feilkildene er målefeil. Spørsmålene kan tolkes ulikt i kommunene, og kommunene registrerer ikke alltid de opplysningene som etterspørres, løpende i saksbehandlingen. Opplysningene ligger ofte hos flere etater i kommunen og hos private aktører, og må sammenstilles før rapportering. Skjemaet har innebygde kontroller, og tallene sammenlignes med tidligere år ved mottak, se Datainnsamling, editering og beregninger.

Statistikken er en fulltelling, og utvalgsfeil er derfor ikke aktuelt. Frafallet er om lag 3 prosent, og endelige tall for hele landet er derfor som regel estimerte tall basert på opplysninger fra de kommunene som har levert data, gruppert etter folkemengde.

Revisjon er planlagt endring av tall som alt er publisert, for eksempel ved publisering av endelige tall der det tidligere har vært publisert foreløpige tall. Se også SSBs prinsipper for revisjon.

For denne statistikken publiseres ureviderte tall 15. mars og endelige tall 15. juni. Før publiseringen 15. juni har kommunene hatt mulighet til å rette feil og mangler i sine data, og SSB har gjennomført kvalitetskontroller og editering av datamaterialet.

Statistikken gjennomgås årlig av KOSTRA-arbeidsgruppen for kommunale boliger, med deltakere fra departement, direktorater, KS og kommunene. Arbeidsgruppens vurderinger og forslag rapporteres til Samordningsrådet for KOSTRA.