253548
/sosiale-forhold-og-kriminalitet/statistikker/fengsling/aar
253548
30 prosent sonet fengselsstraffen med fotlenke
statistikk
2016-03-16T10:00:00.000Z
Sosiale forhold og kriminalitet;Innvandring og innvandrere
no
fengsling, Fengslinger, kriminalitet, straffesaker, innsatte i fengsler, fengslingsgrunn (for eksempel dom, varetekt, forvaring ), nyinnsettelser, løslatelser, soningstid, lovbruddsgrupper (for eksempel vold, narkotika, vinningskriminalitet ), lovbruddstyper (for eksempel tyveri, drap, voldtekt )Sosiale forhold og kriminalitet, Kriminalitet og rettsvesen, Innvandring og innvandrere, Sosiale forhold og kriminalitet
true
Statistikken viser innsatte i fengsel: varetekt, dom, forvaring og lovbrudd de er fengslet for. Stadig flere idømmes elektronisk kontroll med fotlenke.

Fengslinger

Oppdatert

Neste oppdatering

Nøkkeltall

4 103

innsatte per 1. januar 2014

Innsatte per 1. januar, nyinnsettelser, løslatelser og fengslingsdager etter type fengsling. Absolutte tall1
Alle typer fengslingerVaretekt¬ Fengselsdom, anstalt¬ Fengselsdom, elektronisk kontrollForvaringBøtesoning
1Soning med elektronisk kontroll inngår ikke i statistikkene over antall fengslingsdager
2014
Innsatte per 1. januar4 1031 0152 7901588555
Nyinnsettelser11 4583 4924 7092 4551801
Løslatelser11 0601 9095 7492 4797916
Fengslingsdager1 388 582383 721941 903..32 03830 920

Om statistikken

Statistikken gir opplysninger om forskjellige typer av fengslinger og frihetsberøvinger – samt anstalttid, lovbruddenes art og personenes alder, kjønn og statsborgerskap.

Definisjoner

Definisjoner av viktige begrep og variabler

Statistikken over fengslinger inneholder fire hovedenheter, det vil si innsatte i fengselsanstaltene ved årets begynnelse, tilganger, avganger og fengselsdøgn. Det publiseres også statistikker med en populasjon som kun består av en del av disse hovedutvalgene, for eksempel alle tilganger som er nyinnsettelser eller alle avganger som er løslatelser. En person som går inn og ut av fengsel flere ganger i løpet av året vil inngå i statistikkene over tilganger og avganger tilsvarende mange ganger dersom disse hendelsene inngår i definisjonene av tilgang og avgang.

Tabeller i statistikken over fengslinger har følgende enheter:

Innsatte per 1. januar  gir en oversikt over de innsatte ved årets begynnelse i statistikkåret og gir, sammen med tall for gjennomsnittlig antall innsatte (se egen definisjon), en beskrivelse av hvem som til en hver tid er fengslet i Norge.

Tilganger er enten nyinnsettelser eller gjeninnsettelser. Tabellen over tilganger viser omfanget av nyinnsettelser i varetekt og nyinnsettelser til soning av ubetinget fengselsdom samt de ulike typene av gjeninnsettelser i anstaltene. Gjeninnsettelser kan skje etter rømning, uteblivelse etter endt permisjon, soningsavbrudd eller av andre grunner.

Nyinnsettelser gir en oversikt over alle påbegynte varetektsopphold og alle påbegynte soninger av dom i løpet av statistikkåret. Påbegynt soning av dom kan skje etter ileggelse av straff på ubetingede fengsel, forvaring eller bøter.

Overføringer fra varetekt til soning av dom  gir en oversikt over antallet avganger fra varetekt hvor den innsatte overføres direkte til soning av fengselsdom eller forvaringsdom i løpet av statistikkåret.

Avganger er enten løslatelser eller andre typer avganger fra en fengsling. Fordelingen på type avgang viser omfanget av løslatelser fra varetekt, løslatelser etter soning av dom og andre typer avganger. Løslatelser er videre fordelt på antallet løslatte etter endt tid, benådning eller prøveløslatelse. Andre typer avganger registreres ved rømning, uteblivelse etter endt permisjon, soningsavbrudd og av andre årsaker.

Løslatelser gir en oversikt over alle avsluttede varetektsopphold og alle typer løslatelser etter soning av dom (se avganger).

Fengslingsdager er summen av antall dager de innsatte har tilbrakt i fengselsanstaltene i løpet av statistikkåret, inkludert antall dager som de innsatte har sonet ubetinget fengselsstraff utenfor fengsel, enten i behandlingsinstitusjon, sykehus eller under permisjon. Soning med elektronisk kontroll inngår ikke i statistikken over fengslingsdager.

Gjennomsnittlig antall innsatte  er beregnet ut fra det totale antall fengslingsdager (se over), og er et mål som viser antall innsatte i fengselsanstaltene på en gjennomsnittsdag i statistikkåret (for beskrivelse av metode for beregning, se Datainnsamling, editering og beregninger under Produksjon).

Enheter i statistikken over fengslinger fordeles på følgende variable, og gruppering av disse:

Lovbrudd er i kriminalstatistikken definert som de handlinger loven til enhver tid beskriver som straffbare. I Det sentrale straffe- og politiopplysningsregister (SSP) er det om lag 600 forskjellige koder som kan brukes til registreringen av lovbrudd. Statistikk over lovbrudd som publiseres av SSB er gruppert etter lovbruddsgruppe og type lovbrudd , som er to offisielle standarder for klassifisering av lovbruddstyper.

Lovbruddsgruppe er en standard inndeling av alle lovbrudd i ti hovedgrupper, når denne brukes i sin mest detaljerte versjon. Lovbruddsgruppe er en offisiell standard som anvendes og forvaltes av flere etater i justissektoren. I statistikken over fengslinger er alle enheter fordelt etter hovedlovbruddsgrupper (se definisjon av hovedlovbrudd). Lovbruddsgruppe er brukt som standard i statistikken over fengslinger for første gang i publiseringen av årgang 2007, og i senere publiseringer i Statistikkbanken er bruken av denne variabelen betydelig utvidet.

Type lovbrudd følger stor sett kapitlene og paragrafene i straffeloven – og skiller også ut forbrytelser og forseelser mot spesiallovgivningen. I SSB kriminalstatistikk er type lovbrudd den mest detaljerte klassifikasjonen av lovbrudd, og avhengig av omfanget til statistikkenhetene brukes den mest spesifiserte eller den mindre spesifiserte versjonen av standarden. I statistikken over fengslinger er det kun den mindre spesifiserte versjonen som er anvendt. Type lovbrudd fordeler alle lovbrudd etter en standard utarbeidet av SSB, og er ikke i særlig omfang eller på like strukturert måte anvendt til statistikkformål av andre – selv om det i enkelte tilfeller er samsvar mellom SSB og for eksempel politiets definisjoner av noen typer lovbrudd.

Lovbruddskategori  er en inndeling av alle lovbrudd i forbrytelser og forseelser. Dette er ikke å betrakte som en egen standard, da dette er grupper som inngår i statistikkene som bruker standarden for type lovbrudd (se over). Denne todelingen av alle straffbare handlinger er angitt i dagens norske straffelovgivning og dette lovbestemte skillet anvendes i stor grad til statistikkformål, også av andre enn SSB. En forbrytelse er normalt en straffbar handling av grovere karakter enn en forseelse. Forbrytelser og forseelser mot straffeloven er omtalt i henholdsvis 2. og 3. del av loven. Straffbare handlinger beskrevet i andre lover er ifølge straffeloven § 2 forbrytelser dersom de har en strafferamme på mer enn tre måneders fengsel, med mindre noe annet er bestemt. Øvrige straffbare handlinger er forseelser. Enkelte typer lovbrudd (for eksempel skadeverk og enkelte spesiallover) kan ut fra loven være både forbrytelse og forseelse. I fengslingsstatistikken blir enheter som ut fra grunnlagsdataene ikke kan spesifiseres i en av lovbruddskategoriene plassert i egne grupperinger for ”Forbrytelser eller forseelser”. Etter innføringen av nye bearbeidingsmetoder som tillegger verdier for forbrytelser og forseelser har fengselsstatistikkene fra og med årgang 2007 færre enheter i disse uspesifiserte lovbruddskategoriene.

Hovedlovbrudd: Dersom en fengsling skjer på bakgrunn av flere forskjellige lovbrudd, grupperes enheten på hovedlovbruddet, det vil si det lovbruddet som etter loven kan ilegges strengest straff. Når hovedlovbrudd grupperes etter standardene for klassifisering av lovbruddstyper, brukes begrepene type hovedlovbrudd, hovedlovbruddsgruppe og hovedlovbruddskategori. I grunnlagsdataene fra Det sentrale straffe- og politiopplysningsregister (SSP) er hovedlovbruddet allerede valgt for den enkelte enheten (se også Feilkilder og usikkerhet under Feilkilder).

Type fengsling fordeler enhetene på de forskjellige fengslingstypene, det vil si varetekt, fengselsdom (både i anstalt og med elektronisk kontroll), forvaring og bøtesoning. Type fengsling er en ny benevnelse fra og med årgang 2012, og er synonym til «type reaksjon» i tidligere publiserte statistikker over fengslinger. Statistikken for 2012 inneholder også langt mer detaljerte fordelinger på de enkelte typene av fengslinger.

Varetekt er definert som innsatte med anstalttid utover tre dager som ikke er registrert med annen reaksjon (i mangel av opplysninger fra SSP om domstolenes faktiske kjennelser om varetektsfengsling). Innsatte med anstalttid under 3 dager regnes som pågripelser, og inngår ikke i statistikken (jf. Straffeprosessloven Kap. 14, §183; ”Vil påtalemyndigheten beholde den pågrepne, må den snarest mulig og senest den tredje dagen etter pågripelsen fremstille ham for forhørsretten på det sted der fremstilling mest hensiktsmessig kan skje, med begjæring om fengsling.”). Grupperingen av type fengsling ut fra denne definisjonen er allerede gjort i de grunnlagsdataene som SSB mottar fra Politiets IKT-tjenester.

Fengselsdom omfatter dom på ubetinget fengsel og foregrepet soning av en ubetinget fengselsdom som ennå ikke er rettskraftig (se også Feilkilder og usikkerhet under Feilkilder). Under fengselsdom inngår soning både i anstalt og med elektronisk kontroll, noe som er spesifisert i statistikkene som fordeler etter type fengsling.

Forvaring kan idømmes en person som rettslig sett anses å være strafferettslig tilregnelig, hvor det er høy fare for gjentakelsesfare og hvor personen anses som en fare for samfunnet. Straffen kan i prinsippet vare livet ut da det ikke er noen øvre grense for forvaring. Forvaring er en av tre typer særreaksjoner som ble innført 1. januar 2002 og erstattet da delvis den tidligere dom på sikring. Sikring kunne idømmes frem til innføringen av de nye særreaksjonene, og etter dette er enheter i statistikkene som inneholder sikringsdømte gruppert i samme type fengsling som de forvaringsdømte.

Elektronisk kontroll (EK) innebærer at en ubetinget fengselsstraff helt eller delvis blir sonet med fotlenke utenfor fengselsanstaltene. Soning med elektronisk kontroll kan etter straffegjennomføringsloven § 16 2. ledd benyttes overfor domfelte med idømt fengselsstraff på inntil fire måneder (helgjennomføring), eller i tilfeller hvor det for en innsatt gjenstår inntil fire måneder igjen til forventet prøveløslatelse (delgjennomføring). Denne formen for soning er unntatt for visse typer lovbrudd. De som helt eller delvis gjennomfører en ubetinget fengselsstraff med elektronisk kontroll er inkludert i statistikkene over innsatte per 1. januar, tilganger (inkludert nyinnsettelser) og avganger (inkludert løslatelser) fra og med årgang 2008, da dette ble innført den 1. september som en prøveordning i 6 fylker. Enheter som soner med elektronisk kontroll inngår i kategorien ”fengselsdom” i statistikkene som er fordelt etter type fengsling. Soning med elektronisk kontroll er ikke inkludert i statistikkene over antall fengslingsdager eller tall for gjennomsnittlig antall innsatte.

Bøtesoning gjennomføres av straffedømte som ikke betaler en ilagt bot. Når domstolen avgjør en sak med bot, skal den samtidig fastsette en fengselsstraff fra én dag til tre måneder som skal fullbyrdes dersom boten ikke betales. Dette kalles subsidiær fengselsstraff. Bøtesonere blir innkalt til soning av subsidiær fengselsstraff dersom boten ikke er betalt til rett tid.

Anstalttid er den samlede tiden som en person har vært fengslet i løpet av det oppholdet som personen løslates eller overføres fra. Variabelen måles i antall dager og er summen av tid i lukket anstalt, åpen anstalt, behandling, refselse, permisjon og frigang. Definisjonen av varetekt i grunnlagsdataene medfører at anstalttid for varetekt er  beregnet fra og med fjerde dag etter pågripelse og frem til dato for løslatelse fra varetekt eller overføring til soning.

Type frihetsberøvelse viser fordelingen av fengslingsdager på henholdsvis lukket anstalt eller åpen anstalt samt frigang, permisjon, opphold på sykehus eller i behandlingsinstitusjon.

Alder: En persons alder er definert som fylte år per 1. januar i statistikkåret for innsatte ved årets begynnelse, og per dato for tilgang eller avgang fra anstaltene.

Statsborgerskap er tillagt ut fra opplysninger fra to forskjellige kilder. For de med oppgitt fødselsnummer er statsborgerskapet tillagt ut fra opplysninger i Det sentrale folkeregisteret for personopplysninger. Eksempelvis ble dette gjort for om lag 80 prosent av alle innsatte per 1. januar 2012 og av alle nyinnsettelsene i løpet av 2012. For alle personer som ikke identifiseres i folkeregisteret (vha. fødselsdato, personnummer eller navn) anvendes de opplysninger om statsborgerskap som er registrert av politiet i Det sentrale straffe- og politiopplysningsregister (SSP). Eksempelvis ble dette gjort for over to tredeler både av alle utenlandske statsborgere som var innsatt per 1. januar 2012 (66 prosent) og av utenlandske statsborgere som ble nyinnsatte i løpet av 2012 (65 prosent).

Standard klassifikasjoner

Følgende SSB standarder, med deres årlige versjoner (se Definisjoner av viktige begrep og variabler under Definisjoner og Sammenlignbarhet over tid og sted under Bakgrunn), benyttes:

Type lovbrudd: se vedlegg A i NOS Kriminalstatistikk med liste med alle lover og paragrafer, og liste med alle lovbruddskoder i kapittel 9.3 i Thorsen og Haslund 2008 .

Lovbruddskategori: forbrytelse og forseelse, se vedlegg A i NOS Kriminalstatistikk .

Lovbruddsgruppe: se vedlegg B i NOS Kriminalstatistikk med liste med alle lover og paragrafer, og liste med alle lovbruddskoder i kapittel 9.3 i Thorsen og Haslund 2008 .

Alder: er gruppert etter kriminalstatistikkens standard for aldersgrupperinger, som i de mest spesifiserte versjonene er 15-17, 18-20, 21-24, 25-29, 30-39, 40-49, 50-59, 60-69, 70-.

Statsborgerskap og verdensdel

Administrative opplysninger

Navn og emne

Navn: Fengslinger
Emne: Sosiale forhold og kriminalitet

Neste publisering

Ansvarlig seksjon

Seksjon for levekårsstatistikk

Regionalt nivå

Statistikken publiseres kun på nasjonalt nivå (fra og med 1993).

Hyppighet og aktualitet

Årlig.

Internasjonal rapportering

Det rapporteres noe statistikk til internasjonale organer som FN og Eurostat

Lagring og anvendelse av grunnlagsmaterialet

Rådatafiler fra Politiets IKT-tjenester (tidligere Politiets data- og materielltjeneste (PDMT)) lagres permanent på sikkert arkivområde. De ferdig bearbeidede grunnlagsdataene, som er klargjort og anvendes til statistikkproduksjon, lagres som egne arkivfiler og dokumenteres (i systemet DataDok). Årgangsfilene som brukes til statistikkproduksjonen er også lagret som SAS-filer, inntil disse ikke lenger anvendes.

Bakgrunn

Formål og historie

Statistikken skal gi en oversikt over hvem som sitter i fengsel for hva i løpet av ett år. Dette fremstilles ved hjelp av tabeller som viser hvem som er i fengsel ved årets begynnelse samt hvilke tilganger, overføringer og avganger av fengslede som har skjedd i løpet av året. I tillegg gis det oversikt over antall gjennomførte fengselsdøgn, som også danner grunnlag for statistikker over gjennomsnittlig antall innsatte per dag i statistikkåret.

Statistisk sentralbyrå (SSB) har siden 1960 utarbeidet statistikk over innsettelser i og løslatelser fra fengselsvesenets anstalter. Tidligere fantes det statistikk over "straffarbeidsanstalter" og senere over "distriktsfengsler" utarbeidet av Justisdepartementet fra 1875. Denne ble i 1901/1902 avløst av Fengselsstyrelsens aarbok som utkom med varierende regelmessighet fram til 1982. Statistikken utarbeidet av SSB ble i 1966 utvidet til å omfatte varetektsfengslede og bøtesonere. Fram til 1977 ble statistikken utarbeidet på grunnlag av individuelle oppgaver over bestand, tilgang, avgang og overføringer i anstaltene. Denne statistikken inneholdt relativt detaljerte opplysninger om enhetene. Fra 1978 bygget statistikken på summariske oppgaver Justisdepartementet innhentet fra fengselsanstaltene. Disse inneholdt stort sett bare opplysninger om personenes kjønn samt type fengsling og fengselsanstalt. Fra 1991 ble statistikkene over de innsatte og deres tilganger og avganger igjen utarbeidet på grunnlag av et individbasert materiale med mer rikholdige opplysninger om enhetene.

Fra og med årgang 1999 skiftet SSB til ett nytt teknologisk verktøy for behandlingen av datamaterialet, og tilnærmet samme bearbeidingsopplegg og definisjoner av enheter er anvendt fra og med årgang 2001. Omfanget av kontroller og feillister har gradvis utviklet seg frem til det som gjelder i dag, og har medført en gradvis forbedring av kvalitet og utfyllingsgrad i grunnlagsdataene til statistikken. Dette gjelder spesielt for variablene som beskriver lovbrudd, meldingsdato, anstalttid og domsdato. Bedre grunnlagsdata og kontroller har også medført endringer i prinsippene for seleksjon av utvalget, som igjen har resultert i noen betydningsfulle tidsbrudd i statistikkene – blant annet før og etter årgang 2011 (se Feilkilder og usikkerhet under Feilkilder).

Brukere og bruksområder

Viktige brukere er media, forsknings- og utdanningssektoren, interesseorganisasjoner, og offentlige etater og organer tilknyttet justissektoren. Utover dette tjener statistikken som grunnlag for informasjon til andre som er interessert i tilstanden og utviklingen på kriminalitets- og rettsområdet.

Likebehandling av brukere

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling i Statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste Prinsipper for likebehandling ved SSBs publisering av statistikk og analyser.

Sammenheng med annen statistikk

Statistikken over fengslinger er en av fire faste hovedstatistikker på området kriminalstatistikk. De øvrige er statistikk over anmeldte lovbrudd (med egen statistikk over ofre ), etterforskede lovbrudd  og straffereaksjoner . Ved bruk av kriminalstatistikkene er det viktig å være klar over at de ulike delene ikke nødvendigvis refererer til den samme populasjon av lovbrudd innenfor samme statistikkårgang. Det kan ta lang tid fra et lovbrudd anmeldes, er ferdig etterforsket, får en strafferettslig reaksjon og til soningen gjennomføres. Statistikken over fengslinger er derfor ikke direkte sammenlignbar med de andre statistikkene (se publikasjonen Kriminalitet og rettsvesen , særlig kapittel 3, under Relevant dokumentasjon).

Lovhjemmel

Statistikkloven §3-2.

EØS-referanse

Ikke relevant.

Produksjon

Omfang

Statistikken omfatter følgende enheter; tilganger, overføringer, avganger, antall fengslingdager i løpet av året og innsatte per 1. januar i statistikkåret. Statistikkene gir opplysninger om type fengsling (varetekt, fengselsdom, elektronisk kontroll, forvaring/sikring og bøtesoning), lovbruddstyper, anstalttid, type tilgang, type avgang, type frihetsberøving samt personenes alder, kjønn og, fra og med årgang 2012, statsborgerskap.

Datakilder og utvalg

Individdataene som danner grunnlaget for statistikkene med enhetene innsatte per 1. januar, tilganger, overføringer og avganger tas ut fra Det sentrale straffe- og politiopplysningsregister (SSP). Kripos er ansvarlig for registreringene i SSP og er kilden når SSB har behov for innhenting av tilleggsopplysninger om enkeltsaker. Summariske opplysninger om soning av bøter og antall gjennomførte fengselsdøgn er hentet ut fra Kriminalomsorgens produktivitetsfremmende IT-systemer (KOMPIS). I tillegg brukes informasjon fra Det sentrale folkeregisteret for personopplysninger i bearbeidingen av variabelen statsborgerskap, og befolkningsstatistikk for beregning av gjennomsnittlig antall innsatte.

Omfanget av enheter og kvaliteten i utvalget påvirkes av flere forhold, blant annet omfanget av etterregistreringer i SSP og KOMPIS, og tidspunkt for når utvalget er hentet fra disse registrene (se blant annet under Sammenlignbarhet over tid og sted om brudd i enkelte tidsserier etter 2011-årgangen).

Datainnsamling, editering og beregninger

Datamaterialet fra SSP trekkes av Politiets IKT-tjenester (tidligere Politiets data- og materielltjeneste (PDMT)) og leveres av dem til SSB som individdata i elektronisk form. Til og med 2011-årgangen av fengslingsstatistikken ble uttrekket av datagrunnlag gjort i månedsskiftet februar/mars året etter statistikkåret. Grunnet en større omlegging, er uttrekket fra og med årgang 2012 gjort på et betydelig senere tidspunkt enn tidligere år (se Feilkilder og usikkerhet under Nøyaktighet og pålitelighet). Datamaterialet fra KOMPIS trekkes av Kriminalomsorgens IT-tjeneste (KITT), og leveres til SSB av Kriminalomsorgsdirektoratet (KDI) (før 2014, av Kriminalomsorgens sentrale forvaltning (KSF)) i form av summariske oppgaver som er kvalitetssikret av dem. 

Materialet gjennomgår faste kontrollrutiner med sikte på å rette feil og tilføre manglende opplysninger. Dette er spesielt omfattende overfor individdata fra SSP, og tilleggsopplysninger innhentes normalt i løpet av årets 2. og 3. kvartal. Retting av data fra SSP gjøres etter et samarbeid med Kripos, og retting av de summariske opplysningene fra KOMPIS gjøres etter et samarbeid med KDI.

I statistikker med verdier per 100 000 innbyggere i straffbar alder inngår kun personer i alderen 15 år og over fra og med 1990, 14 år og over før dette. I statistikker med verdier per 100 000 innbyggere hvor alder ikke er spesifisert inngår hele befolkningen. Ratene per innbyggere beregnes ut fra befolkningstall per 1. januar i statistikkåret. For å beregne gjennomsnittlig antall innsatte brukes det totale antallet fengslingsdager og det faktiske antallet dager i året (365 for normalår og 366 for skuddår).

Sesongjustering

Ikke relevant.

Konfidensialitet

Statistikken over fengslinger inneholder personopplysninger og informasjon om straffbare forhold som regnes som svært sensitive. SSB forvalter derfor datagrunnlaget for denne statistikken med stor varsomhet. I forbindelse med offentliggjøring av statistikk med få enheter, vurderes hensynet til personvern.

Sammenlignbarhet over tid og sted

Hovedtallene for gjennomsnittlig antall innsatte og innsatte ved årets begynnelse kan i stor grad sammenlignes over tid. Tar man høyde for historiske endringer av innhold i statistikkene (se også Formål og historie under Bakgrunn) og måle- og bearbeidingsfeil (se også Feilkilder og usikkerhet under Feilkilder), gjelder dette også for statistikkene over tilganger og avganger. Det samme gjelder for de mer spesifiserte fordelingene av disse enhetene på kjønn, alder og type fengsling (tidligere omtalt som «type reaksjon»).

Grunnet en større omlegging av fengslingsstatistikken fra og med årgang 2012, ble uttrekket av datagrunnlaget fra SSP til denne og påfølgende årganger gjort på et betydelige senere tidspunkt enn tidligere praksis. Dette medfører at deler av statistikken f.o.m. 2012 i betydelig større grad enn tidligere er en fulltelling av de faktiske forekomstene. Forskjellene mellom tidligere årganger før 2012 og de etterfølgende er av mindre betydning for statistikkene over innsatte per 1. januar og for løslatelsestallene. For statistikkene over nyinnsettelser og overføringer fra varetekt til soning, og da spesielt for de mest alvorlige forbrytelsene med lang behandlingstid i rettsvesenet, er det imidlertid et vesentlig brudd i tidsseriene f.o.m. statistikkåret 2012 (se også Feilkilder og usikkerhet under Nøyaktighet og pålitelighet).

Standard gruppering av lovbruddstyper er noe endret over tid, men også her kan mange av de mer detaljerte fordelingene sammenlignes fra år til år. Det er imidlertid også andre forhold som har betydning for sammenliknbarheten; De summariske opplysningene om bøtesoning kan ikke fordeles på lovbruddstype eller alder. I tillegg har noen enheter uoppgitt lovbrudd, eller et lovbrudd som ikke kan fordeles på lovbruddskategori, og SSB har ikke for alle år publisert statistikker med grupperinger i alle standardene for lovbruddstyper (se Definisjoner av viktige begrep og variabler under Definisjoner). Omfanget av disse uspesifiserte gruppene har variert fra år til år i statistikken over fengslinger, og samlet sett bidrar disse forholdene til at en sammenlikning av lovbruddstyper over lengre tidsperioder kan være utfordrende.

Nøyaktighet og pålitelighet

Feilkilder og usikkerhet

Innføringen av nye avgangskoder i 2001 medfører brudd i tidsserien når det gjelder avganger fra og med dette året. Tallene for tilganger og nyinnsettelser ble ikke berørt av denne endringen. Økt kontroll av meldingsdato fra og med 2001 medførte at personer som var registrert inn i fengsel, men aldri registrert ut, og dermed feilaktig hadde kommet med i datagrunnlaget, ble fjernet. Dette ga utslag i SSB's statistikk over innsatte per 1. januar. Disse endringene påvirket ikke tallene i hovedtabellen for fengslinger som gjelder gjennomsnittlig antall innsatte eller tabeller over antall fengselsdøgn, da grunnlagsdataene til disse statistikkene er hentet fra en annen datakilde (KOMPIS).

I SSP er hovedlovbruddet i den enkelte sak allerede valgt og registrert før SSB mottar grunnlagsdataene. I Kripos sin registrering av hovedlovbruddene gjør de en vurdering av lovbruddenes grovhet ut fra lovens strafferamme, tilsvarende den vurderingen som SSB gjør ved hjelp av sin maskinelle tillegging av hovedlovbruddet i andre kriminalstatistikker (se for eksempel Om statistikken for etterforskede lovbrudd for mer om denne tilleggingen). SSB har imidlertid ikke en god nok oversikt over hva som er praksis for registreringen av hovedlovbrudd i alle saker i SSP. SSB kan derfor ikke utelukke at registreringspraksisen er ulik for ulike saker og ulike kriminalstatistikker.

En sammenligning av grunnlagsdata fra SSP for statistikkåret 2011 med uttrekkstidspunkt i hhv. februar og desember 2012 viste at det var gjort mange etterregistreringer og også omregistreringer i SSP i det som utgjør datagrunnlaget for 2011. Det var særlig kommet til et betydelig antall nyinnsettelser til varetekt og overføringer fra varetekt til soning, endringer som i særlig grad gjaldt for de mest alvorlige forbrytelsene som har lang behandlingstid i rettsvesenet. Årsaken til disse forsinkede registreringene i SSP er bl.a. oppdatering eller sletting av informasjon ved gjenopptakelse av saker eller ankesaker med ny straff, manglende dom på soningstidspunktet og feilregistreringer. I de mer alvorlige sakene kan det ofte ta lang tid før dommen, med tilhørende opplysninger om for eksempel varetekt, oversendes til Kripos fra domskontorene i politidistriktene. En annen årsak er at en dom ikke blir oversendt til Kripos og registrert i SSP før den er rettskraftig for alle parter. I saker med flere tiltalte der en eller flere anker dommen, blir registreringen i SSP dermed forsinket.

For å oppnå bedre datakvalitet som i større grad er en fulltelling av alle faktiske fengslinger, er datauttrekket fra SSP til statistikken fra og med årgang 2012 gjort på et betydelig senere tidspunkt enn tidligere år. I tillegg er det gjennomført en omfattende omlegging av SSBs bearbeiding av statistikkgrunnlaget. Forskjellene mellom tidligere årganger og årgangene f.o.m. 2012 er ikke av så stor betydning for statistikkene over innsatte per 1. januar eller løslatelser. For statistikkene over nyinnsettelser og overføringer fra varetekt til soning, og da spesielt for de mest alvorlige forbrytelsene med lang behandlingstid i rettsvesenet, er det imidlertid en bedre dekning av de faktiske hendelsene f.o.m statistikkåret 2012.

Revisjon

Ikke relevant.

Kontakt

Fant du det du lette etter?

Du har slått av Javascript. Du kan sende oss en tilbakemelding på informasjon@ssb.no.

Send e-post til SSB