Aksjer og kapitalutdelinger

Navn: Aksjer og kapitalutdelinger
Emne: Virksomheter, foretak og regnskap

Seksjon for regnskapsstatistikk og BoF

Nasjonalt nivå og fylkesnivå

Frekvens: Årlig, foreløpige og endelige tall.

Aktualitet: Foreløpige tall 26 uker etter telleåret.

Ikke relevant

SSB lagrer innsamlede og reviderte data på en sikker måte, i tråd med gjeldende lovverk for databehandling.

SSB kan gi tilgang til datagrunnlaget (avidentifiserte eller anonymiserte mikrodata) som statistikken bygger på, til forskere og til offentlige myndigheter som skal utarbeide statistiske resultater og analyser. Tilgang kan bli gitt etter søknad og på vilkår. Se mer om dette på Tilgang til data fra SSB

Formålet med statistikken er å presentere aksjeverdier og utdelinger fra norske aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper til eierne.

Statistisk sentralbyrå har publisert årlig aksjestatistikk siden 1984, med unntak av årene 1991-1993 og 2000-2003.

Viktige brukere er Finansdepartementet og forskningsmiljøer både internt og eksternt, samt Nasjonalregnskapet og Norges Bank.

Statistikken kan brukes til å studere konsernstrukturer, eierforhold i aksjeselskaper og fordeling av utbytte fra aksjeselskapene til aksjonærene med mer.

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før statistikken er publisert samtidig for alle kl. 8.00 på www.ssb.no etter varsling minst tre måneder før i Statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre lik behandling av brukerne.

Statistikken dekker tilnærmet samme populasjon som Regnskapsstatistikk for ikke- finansielle aksjeselskaper. Regnskapsstatistikken omfatter resultatregnskap og balanse, og kan således gi flere opplysninger om selskapene.

Skattestatistikken for selskaper omfatter blant annet alle aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper. Skattestatistikken er basert på skatteoppgjøret for upersonlige og gir blant annet samlet alminnelig inntekt.

Skattestatistikken for personer omfatter alle personer som er liknet. Denne statistikken gir blant annet data på mottatt aksjeutbytte som ligger til grunn for likningen. Dette vil være utbytte både fra norske og utenlandske selskaper.

Statistikken blir utviklet, utarbeidet og formidlet med hjemmel i lov av 21. juni 2019 nr. 32 om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå (statistikkloven, lovdata.no).

Statistikken inngår i nasjonalt program for offisiell statistikk, hovedområde Virksomheter, foretak og regnskap, delområde Eierskap og roller.

Ikke relevant

Statistikken dekker fra og med inntektsåret 2004 alle norske aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper. Fra og med endelige tall for 2006 dekker statistikken også børsnoterte egenkapitalbevis (tidligere kalt grunnfondsbevis). Fra og med endelige tall for 2021 dekker statistikken også unoterte egenkapitalbevis.

Analyseenhet i statistikken er aksjeselskap/allmennaksjeselskap, aksjeklasse og fysiske eller juridiske personer som er eiere av aksjer.

Tidligere omfattet statistikken alle norske aksjeselskaper registrert i Skattedirektoratets aksjedel av etterskuddsregisteret. For årgangene 1997-1998 omfattet ikke statistikken for unoterte selskaper selskaper som ble skattlagt etter særskilte regler for skattlegging av kraftforetak.

Fra og med 2004 dannes statistikken på bakgrunn av opplysninger fra uttrekk av Skattedirektoratets Aksjonærregister.

I perioden 1984 til 1999 ble statistikken dannet på bakgrunn av Skattedirektoratets aksjeregister om unoterte aksjer og årlig statistikk for børsnoterte selskaper fra Oslo Børs.

Data om hvert enkelt selskap er tilført opplysninger om næring og institusjonell sektor fra Statistisk sentralbyrås bedrifts- og foretaksregister.

Fra og med inntektsåret 2004 henter Statistisk sentralbyrå årlig inn et uttrekk fra Aksjonærregisteret i Skattedirektoratet. Registeret inneholder informasjon om antall aksjer, aksjekapital, overkurs og utdelt utbytte m.m. for alle norske aksjeselskaper. Registeret inneholder også informasjon om aksjonærene med aksjeposter og mottatt utbytte. I tillegg henter Statistisk sentralbyrå inn årlige uttrekk fra Skattedirektoratets SL-system med informasjon om utbytte.

Statistisk sentralbyrå hentet fra 1984 til 1999 inn aksjeregisteret, en del av Skattedirektoratets likningsregister for etterskuddspliktige skattytere. Aksjeregisteret inneholdt opplysninger om antall aksjer og pålydende verdi for norske aksjeselskaper, samt likningsverdi og avsatt aksjeutbytte for ikke-børsnoterte selskaper. Opplysninger for børsnoterte selskaper ble innhentet fra Oslo Børs, dels gjennom deres publiserte statistikk (pålydende verdi og markedsverdi) og dels som bestilt elektronisk uttrekk (avsatt utbytte).

Editering: Med editering mener vi kontroll, gransking og endring av data. Skatteetaten gjennomfører en rekke maskinelle kontroller for å sikre at nødvendige opplysninger er rapportert inn og at data er riktig registrert. Statistisk sentralbyrå gjennomfører i tillegg maskinelle og manuelle kontroller for å sikre nødvendig intern konsistens i registeret og konsistens mot andre datakilder.

Statistikken beregnes ved å telle alle enheter med en bestemt egenskap, f.eks. antall aksjeselskaper etter hovednæring, og ved at en bestemt egenskap for alle enheter i statistikken summeres opp og eventuelt fordeles på klassifikasjonsvariabler, for eksempel mottatt utbytte etter institusjonell sektor.

Ikke relevant

Ansatte i SSB har taushetsplikt.

SSB offentliggjør ikke tall dersom det er fare for at bidrag fra oppgavegiver kan bli avslørt. Dette fører til at tall som hovedregel ikke blir publisert dersom færre enn tre enheter ligger til grunn for en celle i tabellen, eller dersom bidrag fra en eller to oppgavegivere utgjør en svært stor del av celletotalen.

SSB kan gjøre unntak fra hovedregelen dersom det følger av krav til statistikk i EØS-avtalen, oppgavegiver er offentlig myndighet, oppgavegiver har samtykket, eller når opplysningene som blir avslørt er åpent tilgjengelig i samfunnet.

Mer informasjon finner du i avsnittet ‘Konfidensialitet’ på SSBs side om metoder i offisiell statistikk.

Tallene fra og med 2004 representerer et brudd med tidligere årganger av aksjestatistikken, da statistikken bygger på en annen kilde. Dette har blant annet medført at sentrale variabler har skiftet innhold. For eksempel omfattet tidligere årganger bare avsatt utbytte, mens statistikken fra og med 2004 også omfatter utdelt utbytte.

Statistikken er fullt ut mulig å sammenligne fra 1994 til 1999.

For 1990 og tidligere årganger av aksjestatistikken ble det presentert en beregnet markedsverdi for de ikke-børsnoterte selskapene. Beregningen ble gjort ved at markedsverdi ble satt lik likningsverdi, og dersom likningsverdien var 0 ble markedsverdi satt lik pålydende verdi. For perioden før 1990 ble det publisert tall for utbetalt utbytte. Denne verdien ble satt lik avsatt utbytte fra året før. Fra 1994 og fremover viser tall for utbytte, avsatt utbytte som kan komme til utbetaling året etter.

De endringer som skattesystemet og regnskapslovgivningen har gjennomgått i årenes løp, reflekteres i datagrunnlaget og har virkning på kontinuiteten i tidsseriene. For eksempel vil innføringen av fritaksmetoden fra og med 2004 og aksjonærmodellen fra og med 2006 kunne påvirke statistikken.

Ved sammenligning av tall for ulike år vil endringer i næringsplassering og strukturelle endringer i ulike næringer kunne påvirke tallene.

Innføring av ny institusjonell sektorgruppering i 2012 medfører at den sektorfordelte statistikken ikke er fullt ut sammenlignbar med tidligere år. Dette påvirker særlig avgrensingen mellom finansielle og ikke-finansielle foretak.

Statistikken dekker fra og med inntektsåret 2004 alle norske aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper. Fra og med endelige tall for 2006 dekker statistikken også børsnoterte egenkapitalbevis (tidligere kalt grunnfondsbevis). Fra og med endelige tall for 2021 dekker statistikken også unoterte egenkapitalbevis.

Feil i grunnlagsdata kan skyldes at aksjeselskapet har fylt ut aksjonæroppgaven på en feilaktig, upresis eller ufullstendig måte. Dersom feilen ikke blir rettet under maskinelle eller manuelle kontroller, kan opplysningene i Aksjonærregisteret være feil. Og i det videre arbeidet med data kan det finnes feilaktige korreksjoner og feilregistreringer. I hovedsak blir kontrollarbeidet konsentrert om eventuelle feil som har stor betydning for størrelsen på totaltallene. Opplysninger om enkeltselskaper kan inneholde feil som har mindre betydning for totalen.

En del feil ved innsamling og videre arbeid på data er ikke til å unngå. Det kan være kodefeil, editeringsfeil, feil i IT-behandling etc. Det er utført et omfattende arbeid for å begrense disse feilene, og vi regner feil av denne typen for å være få og uten vesentlig betydning.

Statistikken bygger på et administrativt register og er en totaltelling. Likevel kan det være aksjeselskaper som av ulike årsaker ikke finnes i registeret. De siste årene har frafallet vært på mellom 3 og 7 prosent av populasjonen. Det kan være flere årsaker til dette frafallet. Blant annet ser vi at det er et høyere frafall blant selskaper som er nyopprettet og selskaper som er oppløst i løpet av inntektsåret. Vi ser også et større frafall blant selskaper som har aksjonærer som ikke er underlagt aksjonærmodellen. Dette vil typisk være selskaper med en eller to eiere, der eierne enten er et utenlandsk selskap eller en offentlig etat.

Kvaliteten på registergrunnlaget og de tilkoblede data fra administrative register har innvirkning på kvaliteten på det ferdige resultatet. Både de administrative og statistiske registrene blir kontinuerlig oppdatert, og vil dermed endre seg underveis i produksjonsprosessen.

Statistikken presenterer verdier både for aksjeselskaper og aksjonærer. Sammenligninger av aksjekapital og utdelt utbytte på de to nivåene kan vise noen avvik.

Revisjon er planlagt endring av tall som allerede er publisert, for eksempel ved publisering av endelige tall der det tidligere har vært publisert foreløpige tall. Se også SSBs prinsipper for revisjon.