Ny og utvidet månedlig elektrisitetsstatistikk

Fra og med publiseringen av januar 2024 tall har den månedlige elektrisitetsstatistikken blitt utvidet langs flere dimensjoner:

  • Solkraft har blitt skilt ut som egen produksjonstype og inngår ikke lenger i varmekraft.
  • Nettap og statistisk differanse utledes ved å se på differansen mellom total tilgang og samlet anvendelse.
  • Ny nasjonal elektrisitetsbalansetabell (14091)som inneholder langt flere forbruksgrupper enn den tidligere tabellen. Primær-, sekundær- og tertiærnæringer og husholdninger er eksempler på nye forbruksgrupper.
  • Ny tabell med strømforbruk etter prisområde og forbrukergruppe (14092).
  • Ny tabell med strømproduksjon etter prisområde og produksjonstype (14093).
  • Seriene i de nye statistikkbanktabellene er ført tilbake så langt som mulig.
  • For nærmere informasjon om omleggingen av den månedlige elstatistikken, se Om statistikken.
  • Det vil bli publisert en nyhetsmelding med beskrivelse av utviklingen i strømproduksjon, kraftutveksling og strømforbruk når tall for 1.kvartal 2024 foreligger.

Elektrisitet

Oppdatert: 28. februar 2024

Neste oppdatering: 21. mars 2024

Andel vannkraftproduksjon av total elektrisitetsproduksjon
Andel vannkraftproduksjon av total elektrisitetsproduksjon
Januar 2024
87,8
%
Produksjon og forbruk av elektrisitet. GWh
Produksjon og forbruk av elektrisitet. GWh
GWh12-månedsendringProsentandel
Januar 2024Januar 2024 - Januar 2023Januar 2024
Total produksjon av elektrisk kraft15 629,110,5100,0
Produksjon av vannkraft13 718,012,087,8
Produksjon av vindkraft1 701,92,410,9
Produksjon av solkraft0,557,40,0
Produksjon av varmekraft208,7-9,31,3
Nettoforbruk av elektrisk kraft14 449,211,6100,0
Forbruk i primærnæringer268,416,21,9
Forbruk i sekundærnæringer5 504,74,438,1
Forbruk i tertiærnæringer3 000,811,620,8
Forbruk i husholdninger5 675,219,539,3
Standardtegn i tabeller

Utvalgte tabeller og figurer fra denne statistikken

  • Elektrisitetsbalanse. Månedlig. GWh
    Elektrisitetsbalanse. Månedlig. GWh
    Månedstall
    Januar 2023Januar 202412-månedsendring
    1 Total produksjon av elektrisk kraft14 139,515 629,110,5
    1.1 Produksjon av vannkraft12 247,313 718,012,0
    1.2 Produksjon av vindkraft1 661,81 701,92,4
    1.3 Produksjon av solkraft0,30,557,4
    1.4 Produksjon av varmekraft230,1208,7-9,3
    2 Import1 666,51 680,20,8
    3 Eksport2 131,01 927,4-9,6
    4 Bruttoforbruk av elektrisk kraft (1+2-3)13 674,915 381,912,5
    5 Pumpekraftforbruk76,111,5-84,9
    6 Nettap og statistisk differanse656,7921,340,3
    7 Nettoforbruk av elektrisk kraft (4-5-6)12 942,214 449,211,6
    7.1 Forbruk i primærnæringer230,9268,416,2
    7.2 Forbruk i sekundærnæringer5 274,15 504,74,4
    7.21 Forbruk i utvinning av råolje og naturgass939,71 014,07,9
    7.22 Forbruk i bergverksdrift41,144,27,5
    7.23 Forbruk i kraftintensiv industri3 108,33 055,8-1,7
    7.231 Forbruk i produksjon av papirmasse, papir og papp284,1277,2-2,4
    7.232 Forbruk i produksjon av kjemiske råvarer597,1509,9-14,6
    7.233 Forbruk i produksjon av jern, stål og ferro393,0439,011,7
    7.234 Forbruk i produksjon av aluminium og andre metaller1 834,01 829,7-0,2
    7.24 Forbruk i industri utenom kraftintensiv industri698,1752,07,7
    7.25 Forbruk i kraftforsyning, VAR, bygg og anlegg486,9638,831,2
    7.3 Forbruk i tertiærnæringer2 687,73 000,811,6
    7.4 Forbruk i husholdninger4 749,55 675,219,5
    7.41 Forbruk i boliger4 472,55 323,519,0
    7.42 Forbruk i hytter og fritidshus276,9351,727,0
    Standardtegn i tabeller
  • Elektrisitetsbalanse. Sum tre måneder. Rullerende. GWh
    Elektrisitetsbalanse. Sum tre måneder. Rullerende. GWh
    3-måneders perioder
    November 2022 - Januar 2023November 2023 - Januar 2024Endring i prosent
    1 Total produksjon av elektrisk kraft43 310,943 877,21,3
    1.1 Produksjon av vannkraft37 801,038 696,02,4
    1.2 Produksjon av vindkraft4 837,94 518,6-6,6
    1.3 Produksjon av solkraft0,91,674,7
    1.4 Produksjon av varmekraft671,0661,0-1,5
    2 Import3 564,65 311,249,0
    3 Eksport7 648,95 675,5-25,8
    4 Bruttoforbruk av elektrisk kraft (1+2-3)39 226,643 512,910,9
    5 Pumpekraftforbruk308,0105,5-65,8
    6 Nettap og statistisk differanse2 032,42 494,522,7
    7 Nettoforbruk av elektrisk kraft (4-5-6)36 886,340 913,010,9
    7.1 Forbruk i primærnæringer668,6752,112,5
    7.2 Forbruk i sekundærnæringer15 359,216 028,64,4
    7.21 Forbruk i utvinning av råolje og naturgass2 705,32 977,510,1
    7.22 Forbruk i bergverksdrift111,8120,78,0
    7.23 Forbruk i kraftintensiv industri9 177,49 077,3-1,1
    7.231 Forbruk i produksjon av papirmasse, papir og papp830,7764,5-8,0
    7.232 Forbruk i produksjon av kjemiske råvarer1 742,31 599,9-8,2
    7.233 Forbruk i produksjon av jern, stål og ferro1 137,81 288,413,2
    7.234 Forbruk i produksjon av aluminium og andre metaller5 466,65 424,5-0,8
    7.24 Forbruk i industri utenom kraftintensiv industri2 023,72 160,36,7
    7.25 Forbruk i kraftforsyning, VAR, bygg og anlegg1 341,11 692,826,2
    7.3 Forbruk i tertiærnæringer7 701,78 413,59,2
    7.4 Forbruk i husholdninger13 156,815 718,719,5
    7.41 Forbruk i boliger12 366,714 734,319,1
    7.42 Forbruk i hytter og fritidshus790,1984,424,6
    Standardtegn i tabeller
  • Produksjon av elektrisk kraft etter prisområde og produksjonstype. Månedlig. GWh
    Produksjon av elektrisk kraft etter prisområde og produksjonstype. Månedlig. GWh
    Januar 20241
    I altNO1 Sørøst-NorgeNO2 Sørvest-NorgeNO3 Midt-NorgeNO4 Nord-NorgeNO5 Vest-Norge
    Produksjon i alt15 625,31 521,85 799,62 146,92 798,03 359,1
    Andel av total kraftproduksjon100,09,737,113,717,921,5
    Vannkraftproduksjon13 718,01 403,45 283,1::3 343,3
    Vindkraftproduksjon1 701,9103,4501,3754,2343,00,0
    Solkraft0,50,20,30,00,00,0
    Varmekraftproduksjon204,914,814,9::15,8
    1Produksjon i alt er litt lavere i denne tabellen sammenliknet med tabell 1. Dette skyldes at elektrisitetsproduksjonen på Svalbard kun er inkludert i sistnevnte tabell.
    Standardtegn i tabeller
  • Strømforbruk etter prisområde og forbrukergruppe. Månedlig. GWh
    Strømforbruk etter prisområde og forbrukergruppe. Månedlig. GWh
    Januar 20241
    I altNO1 Sørøst-NorgeNO2 Sørvest-NorgeNO3 Midt-NorgeNO4 Nord-NorgeNO5 Vest-Norge
    Strømforbruk i alt14 445,34 400,33 702,32 754,71 923,51 664,5
    Andel av strømforbruk i alt100,030,525,619,113,311,5
    Primærnæringer268,455,667,380,351,413,8
    Sekundærnæringer5 503,1753,81 667,11 392,4841,4848,5
    Bergverksdrift og utvinning av råolje og naturgass1 057,66,7295,2139,1197,8418,8
    Kraftintensiv industri3 055,8:1 091,4998,7487,4:
    Industri utenom kraftintensiv industri751,7234,9192,3161,276,486,9
    Kraftforsyning, vann, avløp, renovasjon, bygg og anlegg638,0:88,293,479,8:
    Tertiærnæringer2 998,71 202,7634,0466,8413,4281,9
    Husholdninger5 675,12 388,31 333,9815,2617,4520,4
    Boliger5 323,42 274,31 245,4762,7570,6470,5
    Hytter og fritidshus351,6114,088,552,446,849,9
    1Strømforbruk i alt er litt lavere i denne tabellen sammenliknet med tabell 1. Dette skyldes at strømforbruk på Svalbard kun er inkludert i sistnevnte tabell.
    Standardtegn i tabeller
  • Installert ytelse, etter type. MW
    Installert ytelse, etter type. MW
    Ytelse (MW)
    Alle krafttyperVannkraftVarmekraftVindkraft
    201333 48631 0331 635818
    201433 69731 2401 598859
    201533 83731 3721 598867
    201633 80831 8171 108883
    201734 22731 9121 1081 207
    201835 34832 5301 1081 710
    201936 82032 7971 1092 914
    202038 86533 7321 1024 030
    202140 25934 0751 1355 049
    202240 47934 2691 1485 062
    Standardtegn i tabeller
  • Produksjon, import, eksport og forbruk av elektrisk kraft. GWh
    Produksjon, import, eksport og forbruk av elektrisk kraft. GWh
    Produksjon i altVannkraftproduksjonVarmekraftproduksjonVindkraftproduksjonImportEksportBruttoforbrukForbruk i kraftstasjonenePumpekraftforbrukTap og statistisk differanseNettoforbruk
    2006121 400119 7291 0356369 8028 947122 25556751510 073111 100
    2007137 164134 7361 5368925 28415 320127 1285581 54310 417114 610
    2008142 108139 9811 2149133 41417 291128 2316371 3389 948116 308
    2009131 773126 0774 7199775 65014 633122 7906591 1358 629112 367
    2010123 630117 1525 59987914 6737 123131 1805605749 490120 556
    2011127 631121 5534 7951 28311 25514 329124 5575441 8077 263114 943
    2012147 716142 8103 3581 5484 19022 006129 9005601 5369 098118 706
    2013133 975128 6993 3951 88110 13515 140128 9706207868 024119 540
    2014141 968136 1813 5702 2176 34721 932126 3836929977 637117 057
    2015144 511138 4503 5462 5157 41122 038129 8846931 6127 530120 049
    2016148 989143 4173 4562 1165 74122 151132 5795638727 697123 447
    2017149 402143 1123 4362 8546 11221 276134 2387181 0657 625124 830
    2018147 057139 7043 4763 8778 34018 489136 9087651 0317 564127 548
    2019134 882126 0303 3285 52512 35312 309134 9268251 0546 996126 051
    2020154 197141 5902 6969 9114 49624 968133 725..9526 351126 422
    2021157 113143 6991 64611 7688 23525 819139 529..5767 022131 931
    2022145 942128 7492 38314 81013 27025 792133 420..1 6096 657125 154
    Standardtegn i tabeller
  • Produksjon av elektrisk kraft, etter art og fylke. GWh
    Produksjon av elektrisk kraft, etter art og fylke. GWh
    2022
    Produksjon i altAndel av total kraftproduksjonVannkraftproduksjonVarmekraftproduksjonVindkraftproduksjon
    I alt145 942100,0128 7492 38314 810
    Viken (2020-2023)13 0819,012 86932179
    Oslo1540,1131410
    Innlandet9 7566,79 008::
    Vestfold og Telemark (2020-2023)10 3187,110 309100
    Agder12 7178,711 3901291 199
    Rogaland13 9059,510 705453 155
    Vestland35 07924,032 9234791 678
    Møre og Romsdal8 0975,57 6351462
    Trøndelag - Trööndelage14 3409,89 4381384 764
    Nordland - Nordlánnda20 94214,319 686::
    Troms og Finnmark - Romsa ja Finnmárku (2020-2023)7 5105,14 7741 1101 625
    Svalbard410,00410
    Standardtegn i tabeller
  • Nettoforbruk av elektrisk kraft, etter forbrukergruppe. GWh
    Nettoforbruk av elektrisk kraft, etter forbrukergruppe. GWh
    Forbruk i alt
    20212022
    ALLE FORBRUKERGRUPPER131 931125 154
    KRAFTINTENSIV INDUSTRI39 56838 651
    Produksjon av papirmasse, papir og papp3 3953 378
    Kjemiske råvarer7 8177 247
    Jern, stål og ferrolegeringer5 1105 062
    Ikke-jernholdige metall23 24622 964
    BERGVERKSDRIFT OG UTVINNING8 5679 527
    Bergverksdrift456439
    Utvinning av råolje og naturgass samt tjenester tilknyttet denne virksomheten8 1119 089
    INDUSTRI UTENOM KRAFTINTENSIV INDUSTRI7 9927 469
    Næringsmiddelindustri3 0533 031
    Annen industri4 9394 439
    DIVERSE FORSYNINGS- OG RENOVASJONSVIRKSOMHET2 5942 341
    Produksjon og distribusjon av elektrisitet og av gass gjennom ledningsnett633689
    Fjernvarme1 199913
    Vannforsyning, avløps- og renovasjonsvirksomhet762739
    TRANSPORT OG LAGRING2 2982 329
    Jernbane, sporveis- og forstadsbane878910
    Annen transport og lagring1 3631 364
    Post og distribusjonsvirksomhet5755
    BYGG- OG ANLEGGSVIRKSOMHET OG ANNEN TJENESTEYTING25 78924 814
    Bygge- og anleggsvirksomhet1 6391 571
    Varehandel, reparasjon og motorvogner4 3754 121
    Overnattings- og serveringsvirksomhet1 4671 479
    Informasjon og kommunikasjon1 6871 961
    Finans, tjenesteyting, forsikring og pensjonskasser164153
    Omsetning og drift av fast eiendom4 8654 413
    Faglig, vitskapelig og teknisk tjenesteyting827836
    Forretningsmessig tjenesteyting717697
    Offentlig administrasjon og forsvar5 1164 929
    Gate- og veilys439421
    Undervisning1 1131 062
    Helse- og sosialtjenester1 8141 698
    Kunstnerisk virksomhet, bibliotek mv, sport og fritid774734
    Aktiviteter i medlemsorganisasjoner539489
    Tjenesteyting ellers251248
    HUSHOLDNINGER OG JORDBRUK45 12440 022
    Jordbruk, skogbruk og fiske2 3232 180
    Drivhus/veksthus147118
    Husholdninger39 83435 406
    Hytter og fritidshus2 8192 318
    Standardtegn i tabeller
  • Nettoforbruk av elektrisk kraft i husholdninger per innbygger, etter fylke. kWh
    Nettoforbruk av elektrisk kraft i husholdninger per innbygger, etter fylke. kWh1
    2022
    I alt6 526
    Viken (2020-2023)6 360
    Oslo5 242
    Innlandet6 896
    Vestfold og Telemark (2020-2023)6 503
    Agder5 553
    Rogaland5 894
    Vestland6 463
    Møre og Romsdal7 241
    Trøndelag - Trööndelage6 841
    Nordland - Nordlánnda9 008
    Troms og Finnmark - Romsa ja Finnmárku (2020-2023)9 405
    1Regnet ut på grunnlag av folkemengden ved begynnelsen av året.
    Standardtegn i tabeller

Om statistikken

Statistikken omfatter produksjon, kraftutveksling og forbruk. Månedstallene bør benyttes når det er behov for nyere informasjon enn det som foreligger i den årlige statistikken. De årlige tallene er mer detaljerte og inneholder også informasjon om produksjon og forbruk av elektrisitet på kommune/fylkesnivå.

Elektrisitet måned

Total produksjon av elektrisitet

Produksjon av elektrisk kraft omfatter nettoproduksjon. Nettoproduksjon er definert som bruttoproduksjon fratrukket forbruk i hjelpeutstyr. Pumping av vann og industriprosesser inngår i netto produksjon.

Varmekraftproduksjon

Den største andelen av varmekraft produseres ved hjelp av naturgass. Andre energiprodukter som brukes i produksjonen av varmekraft er blant annet biomasse, avfall, deponigass, masovngass og spillvarme.

Solkraftproduksjon

I datagrunnlaget fra Elhub registreres kun den strømmen som mates inn på kraftnettet for solkraftprodusenter. Dette vil typisk skje i solrike perioder hvor produksjonen overgår eget forbruk. Siden produksjonsverdiene er baserte på en nettomåling, vil det medføre en underestimering av den totale solkraftproduksjonen. Dette skyldes at produksjon som brukes til å dekke eget forbruk ikke kommer med i statistikken.

Eksport av elektrisk kraft

Eksport av elektrisk kraft er kraft som går ut fra Norge og som passerer den norske riksgrensen.

Import av elektrisk kraft

Import av elektrisk kraft er kraft fra utlandet til Norge som passerer den norske riksgrense.

Bruttoforbruk av elektrisk kraft

Bruttoforbruk av elektrisk kraft er beregnet som summen av total produksjon av elektrisitet og import fratrukket eksport.

Pumpekraftforbruk

Pumpekraftforbruk er forbruk av elektrisk kraft i kraftstasjoner for å pumpe vann opp til et høyere nivå, for bruk til kraftproduksjon senere.

Nettap og statistisk differanse

Nettap og statistisk differanse beregnes på følgende måte:

Bruttoforbruk av elektrisk kraft – Pumpekraftforbruk – Nettoforbruk av elektrisk kraft

Nettoforbruk av elektrisk kraft

Nettoforbruk av elektrisk kraft er definert som sum av alt målt forbruk for primær-, sekundær og tertiærnæringer og husholdninger.

Forbruksinndelingen i statistikken følger Standard for næringsgruppering 2007 (Standard for næringsgruppering 2007), og under er det informasjon om hvilke næringskoder i henhold til SN2007 som inngår i den enkelte gruppe:

Primærnæringer (01-03)

Sekundærnæringer inneholder følgende forbruksgrupper:

  • Utvinning av råolje og naturgass (06+09.1)

Forbruk i utvinning av råolje og naturgass omfatter alt landbasert strømforbruk og forbruk knyttet til installasjoner på sokkelen med kabelforbindelse til fastlandet. I tillegg er tjenester tilknyttet olje- og gassutvinningen inkludert.

  • Bergverksdrift (05+07-09, unntatt 09.1)
  • Kraftintensiv industri:

Produksjon av papirmasse, papir og papp (17.1)

Produksjon av kjemiske råvarer m.m. (20.1)

Produksjon av jern, stål og ferrolegeringer (24.1)

Produksjon av ikke-jernholdige metaller (24.4)

  • Industri utenom kraftintensiv industri (10-33, unntatt 17.1, 20.1, 24.1 og 24.4)
  • Kraftforsyning, VAR, bygg og anlegg (35-44)

Tertiærnæringer (45-99)

Elektrisitet år

Produksjon av elektrisk kraft omfatter nettoproduksjon. Nettoproduksjon er definert som bruttoproduksjon fratrukket forbruk i hjelpeutstyr. Pumping av vann og industriprosesser inngår i netto produksjon.

Eksport av elektrisk kraft er kraft som går ut fra Norge og som passerer den norske riksgrensen.

Import av elektrisk kraft er kraft fra utlandet som passerer den norske riksgrensen.

Bruttoforbruk av elektrisk kraft er beregnet som summen av total produksjon av elektrisitet og import fratrukket eksport.

Pumpekraftforbruk er forbruk av elektrisk kraft i kraftstasjoner for å pumpe vann opp til et høyere nivå, for bruk til kraftproduksjon senere.

Annet eget forbruk omfatter lys og varme i kraftstasjonene i tillegg til motorer, kompressorer, batterianlegg og øvrige hjelpeanlegg i produksjonen.

Ordinært forbruk og fleksibelt forbruk: Kontraktstypene for ordinært forbruk og fleksibelt forbruk er forskjellig. Fleksibel kraft kan kobles ut som følge av akutt eller forventet knapphet på overføringskapasitet. Statnett tilbyr rabatt i nettleien i sentralnettet på vegne av et behov for fleksibelt forbruk i sentralnettet. Det er opp til underliggende nettselskap hvordan de utformer sine tariffer videre.

Forbruksinndelingen i statistikken følger Standard for næringsgruppering 2007 (Standard for næringsgruppering 2007), og under er det informasjon om hvilke næringsgrupper i henhold til SN2007 som inngår i den enkelte gruppe:

JORDBRUK, SKOGBRUK OG FISKE

Jordbruk, skogbruk og fiske ( 01-03)

Herav drivhus og veksthus ( Ingen næringskode på denne)

BERGVERKSDRIFT OG UTVINNING

Bergverksdrift ( 05+07-09, unntatt 09.1)

Utvinning av råolje og naturgass ( 06)

Tjenester tilknyttet utvinning av råolje- og naturgass ( 09.1)

Kraftintensiv industri

Produksjon av papirmasse, papir og papp ( 17.1)

Produksjon av kjemiske råvarer ( 20.1)

Produksjon av jern og stål ( 24.101)

Produksjon av ferrolegeringer ( 24.102)

Produksjon av primæraluminium ( 24.421)

Produksjon av andre ikke-jernholdige metaller ( 24.4 unntatt 24.421)

Industri utenom kraftintensiv industri

Næringsmiddelindustri ( 10+11+12)

Raffinerier ( 19.2)

Annen industri ( resten til og med 33)

DIV. FORSYNINGS- OG RENOVASJONSVIRKSOMHET

Produksjon og distribusjon av elektrisitet ( 35.1 )

Produksjon og distribusjon av gass gjennom ledningsnettet ( 35.2)

Fjernvarme ( 35.3)

Vannforsyning, avløps- og renovasjonsvirksomhet ( 36-39)

BYGG OG ANLEGGSVIRKSOMHET

Bygg og anleggsvirksomhet ( 41-44)

VAREHANDEL M.M.

Varehandel, reparasjon av motorvogner ( 45-47)

TRANSPORT OG LAGRING

Jernbane, sporveis- og forstadsbane ( 49.1+49.2+49.312)

Annen transport og lagring ( 49-52, unntatt gruppene over)

Post- og distribusjonsvirksomhet ( 53)

DIVERSE TJENESTEYTING

Overnattings- og serveringsvirksomhet ( 55+56)

Informasjon og kommunikasjon ( 58-63)

Finansiell tjenesteyting, forsikring og pensjonskasser ( 64-66)

Omsetning og drift av fast eiendom ( 68)

Faglig, vitenskaplig og teknisk tjenesteyting ( 69-75)

Forretningsmessig tjenesteyting ( 77-82)

Offentlig administrasjon og forsvar ( 84)

Herav Gate- og veilys ( ingen næringskode på denne)

Undervisning ( 85)

Helse- og sosialtjenester ( 86-88)

Kunstnerisk virksomhet, bibliotek mv, sport og fritid ( 90-93)

Aktiviteter i medlemsorganisasjoner ( 94)

Tjenesteyting ellers ( 95-99)

HUSHOLDNINGER OG FRITIDSHUS

Husholdninger

Hytter og fritidshus

Forbruksgruppene i statistikkbanktabellen med informasjon om strømforbruk i norske kommuner har følgende innhold.

Bergverksdrift og industri mv: Bergverksdrift og utvinning, kraftintensiv industri, industri utenom kraftintensiv industri og diverse forsynings- og renovasjonsvirksomhet.

Tjenesteyting: Transport og lagring, Bygg og anleggsvirksomhet og annen tjenesteyting.

Husholdninger og jordbruk: Jordbruk, skogbruk og fiske, drivhus/veksthus, husholdninger og hytter og fritidshus.

Elektrisitet måned

Alle størrelser for tilgang og anvendelse av kraft er målt i gigawatt-timer (GWh) i vedleggstabeller og megawatt-timer (MWh) i statistikkbanken. Standard for næringsgruppering 2007 blir benyttet som grunnlag for gruppering.

Elektrisitet år

Standard for næringsgruppering 2007 (SN2007) blir benyttet som grunnlag for gruppering av forbruket.

Navn: Elektrisitet

Emne: Energi og industri

21. mars 2024

Seksjon for næringslivets konjunkturer.

Elektrisitet måned

Tall for produksjon og forbruk er kun på nasjonalt nivå.

Elektrisitet år

Tall for produksjon og forbruk er på Kommune/fylkesnivå.

Elektrisitet måned

Månedlig publisering om lag 3 1/2 uker etter referansemåneden.

Elektrisitet år

Årlig. Statistikken publiseres med et etterslep på ca. 11 måneder.

Elektrisitet måned og Elektrisitet år

Tall fra statistikkene rapporteres til Eurostat og International Energy Agency (IEA).

Elektrisitet måned og Elektrisitet år

SSB lagrer innsamlede og reviderte data på en sikker måte, i tråd med gjeldende lovverk for databehandling.

SSB kan gi tilgang til datagrunnlaget (avidentifiserte eller anonymiserte mikrodata) som statistikken bygger på, til forskere og til offentlige myndigheter for utarbeiding av statistiske resultater og analyser. Tilgang kan gis etter søknad og på vilkår. Se mer om dette på Tilgang til data fra SSB.

Elektrisitet måned

Formålet med statistikken er å gi en oversikt over utviklingen i tilgang og anvendelse av elektrisk kraft. Månedlig elektrisitetsstatistikk skal også tjene som statistisk grunnlag for analyser og utredninger. I sin nåværende form går statistikken tilbake til 1979.

Elektrisitet år

Formålet er å følge utviklingen i tilgang og forbruk av elektrisk kraft både på nasjonalt nivå og fylkesnivå. I tillegg skal årlig elektrisitetsstatistikk tjene som statistisk grunnlag for analyser og utredninger.

Statistisk sentralbyrå (SSB) har fra og med 1937 hentet inn årlige oppgaver fra e-verkene over maskininstallasjon, produksjon, leveranser av elektrisk kraft, sysselsetting, lønnskostnader m.m. Fra og med 1946 er det også hentet inn årlige oppgaver over investering. Fra og med 1973 vart statistikken utvidet med følgende nye kjennemerker: Maksimal stasjonsyting, overførings- og fordelingsanlegg etter art og spenning, fordelingstransformatorer, pumpekraftstasjoner og fordeling av varmekraftstasjoner etter art. Dessuten er forbruk av elektrisk kraft og investeringer fordelt etter fylke. Fra og med 1993 ble statistikken lagt vesentlig om. Fullstendige regnskapsoppgaver med omfattende tilleggsspesifikasjoner ble nå hentet inn fra alle e-verka i samarbeid mellom Statistisk sentralbyrå og Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE).

Elektrisitet måned

Statistikken skal gi næringslivet, organisasjoner og allmennheten informasjon om utviklingen i tilgang og bruk av elektrisk kraft. Eksterne brukere er Olje- og Energidepartementet, IEA og Eurostat.

Internt i SSB er statistikken grunnlag for energibalansen og energiregnskapet. I tillegg anvendes deler av datagrunnlaget til å regne ut en månedlig produksjonsindeks for oljeutvinning, bergverk, industri og kraftforsyning. Datagrunnlaget i månedsstatistikken blir også brukt i nasjonalregnskapet.

Elektrisitet år

Brukere er bl.a. NVE, Enova, Finansdepartementet og Olje- og energidepartementet. Internt i SSB benytter Nasjonalregnskapet statistikken. Primærmaterialet benyttes også innen analyse- og forsking i SSB. Statistikken er en sentral kilde for oppstilling av energibalansen og energiregnskapet.

Elektrisitet måned og Elektrisitet år

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før statistikken er publisert kl. 08.00 på ssb.no etter varsling minst tre måneder før i statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre lik behandling av brukerne.

Elektrisitet måned

Produksjonstallene i månedsstatistikken blir brukt som kontroll av årlig elektrisitetsstatistikk, og det er et godt samsvar mellom de to statistikkene.

I editeringen av den månedlige elektrisitetsstatistikken settes tallene i sammenheng med produksjonsindeks for olje og gass, industri, bergverk og kraftforsyning.

Elektrisitet år

Årlig elektrisitetsstatistikk har egen datainnsamling uavhengig av månedlig elektrisitetsstatistikk, men månedlig elektrisitetsstatistikk benyttes som kontroll mot den årlige statistikken.

Elektrisitet måned

Statistikken utvikles, utarbeides og formidles med hjemmel i lov av 21. juni 2019 nr. 32 om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå (statistikkloven, lovdata.no).

Elektrisitet år

Statistikken utvikles, utarbeides og formidles med hjemmel i lov av 21. juni 2019 nr. 32 om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå (statistikkloven, lovdata.no).

Elektrisitet måned og elektrisitet år

Data inngår i rapporteringen til Eurostat i henhold til Regulation 1099/2008.

Elektrisitet måned

Datakilden til statistikken er Elhub, som inneholder alle strømmålere for produksjon og forbruk i Norge.

Elektrisitet år

Datakilden til statistikken er Elhub.

Statistikken omfatter all vann- varme- og vindkraftproduksjon, og populasjonen er alle kraftstasjoner i næring 35.11.

Forbruksinndelingen i statistikken følger Standard for næringsgruppering 2007 (Standard for næringsgruppering 2007), og under er det informasjon om hvilke næringsgrupper i henhold til SN2007 som inngår i den enkelte gruppe:

JORDBRUK, SKOGBRUK OG FISKE

Jordbruk, skogbruk og fiske ( 01-03)

Herav drivhus og veksthus ( Ingen næringskode på denne)

BERGVERKSDRIFT OG UTVINNING

Bergverksdrift ( 05+07-09, unntatt 09.1)

Utvinning av råolje og naturgass ( 06)

Tjenester tilknyttet utvinning av råolje- og naturgass ( 09.1)

Kraftintensiv industri

Produksjon av papirmasse, papir og papp ( 17.1)

Produksjon av kjemiske råvarer ( 20.1)

Produksjon av jern og stål ( 24.101)

Produksjon av ferrolegeringer ( 24.102)

Produksjon av primæraluminium ( 24.421)

Produksjon av andre ikke-jernholdige metaller ( 24.4 unntatt 24.421)

Industri utenom kraftintensiv industri

Næringsmiddelindustri ( 10+11+12)

Raffinerier ( 19.2)

Annen industri ( resten til og med 33)

DIV. FORSYNINGS- OG RENOVASJONSVIRKSOMHET

Produksjon og distribusjon av elektrisitet ( 35.1 )

Produksjon og distribusjon av gass gjennom ledningsnettet ( 35.2)

Fjernvarme ( 35.3)

Vannforsyning, avløps- og renovasjonsvirksomhet ( 36-39)

BYGG OG ANLEGGSVIRKSOMHET

Bygg og anleggsvirksomhet ( 41-44)

VAREHANDEL M.M.

Varehandel, reparasjon av motorvogner ( 45-47)

TRANSPORT OG LAGRING

Jernbane, sporveis- og forstadsbane ( 49.1+49.2+49.312)

Annen transport og lagring ( 49-52, unntatt gruppene over)

Post- og distribusjonsvirksomhet ( 53)

DIVERSE TJENESTEYTING

Overnattings- og serveringsvirksomhet ( 55+56)

Informasjon og kommunikasjon ( 58-63)

Finansiell tjenesteyting, forsikring og pensjonskasser ( 64-66)

Omsetning og drift av fast eiendom ( 68)

Faglig, vitenskaplig og teknisk tjenesteyting ( 69-75)

Forretningsmessig tjenesteyting ( 77-82)

Offentlig administrasjon og forsvar ( 84)

Herav Gate- og veilys ( ingen næringskode på denne)

Undervisning ( 85)

Helse- og sosialtjenester ( 86-88)

Kunstnerisk virksomhet, bibliotek mv, sport og fritid ( 90-93)

Aktiviteter i medlemsorganisasjoner ( 94)

Tjenesteyting ellers ( 95-99)

HUSHOLDNINGER OG FRITIDSHUS

Husholdninger

Hytter og fritidshus

Forbruksgruppene i statistikkbanktabellen med informasjon om strømforbruk i norske kommuner har følgende innhold.

Bergverksdrift og industri mv: Bergverksdrift og utvinning, kraftintensiv industri, industri utenom kraftintensiv industri og diverse forsynings- og renovasjonsvirksomhet.

Tjenesteyting: Transport og lagring, Bygg og anleggsvirksomhet og annen tjenesteyting.

Husholdninger og jordbruk: Jordbruk, skogbruk og fiske, drivhus/veksthus, husholdninger og hytter og fritidshus.

Elektrisitet måned

Statistisk sentralbyrå mottar hver måned et datasett fra Elhub med målerverdier for produksjon og forbruk av elektrisitet fra alle målepunkt i Norge. Elhub er en datahub som håndterer alle måledata og mange markedsprosesser i det norske kraftmarkedet. Fra dette datasettet beregner vi produksjonsstørrelsene, pumpekraftforbruket og forbruket i ulike grupper. Tall for kraftutveksling får SSB fra Statnett. Produksjon på Svalbard innhentes direkte av SSB.

Elektrisitet år

Statistisk sentralbyrå mottar i januar tolv oppdaterte månedsfiler for foregående år fra Elhub. Disse inneholder målerverdier for produksjon og forbruk av elektrisitet fra alle målepunkt i Norge. Elhub er en datahub som håndterer alle måledata og mange markedsprosesser i det norske kraftmarkedet. Fra dette datasettet beregner vi produksjons- og forbruksstørrelsene i statistikken. Tall for kraftutveksling får SSB fra Statnett. Produksjon på Svalbard innhentes direkte av SSB.

Elektrisitet måned

Statistisk sentralbyrå mottar et datasett fra Elhub med målerverdier for produksjon og forbruk av elektrisitet fra alle målepunkt i Norge rundt seks dager etter referansemånedens utløp. Siden tall for Svalbard ikke inngår i Elhub-systemet, mottar SSB informasjon om varmekraftproduksjon på Svalbard separat. I tillegg mottar vi datasett med import og eksport av Statnett via sikker filoverføring.

Målerverdiene fra Elhub-systemet brukes aktivt av strømselskaper, strømprodusenter og nettselskaper til fakturering av kunder og balanse av elektrisitetsproduksjonen. Målerverdiene er derfor grundig kontrollert før Statistisk sentralbyrå mottar dem. Det gjøres likevel kontrollerer av totaltallene for vann-, vind-, sol- og varmekraftproduksjon og forbruksgruppene samt sjekk for dubletter i datasettet og eventuelle feil i forbruk- og produksjonskoder. Dette gjøres for å sikre at det ikke har oppstått feil i forbindelse med aggregering og oversendelse av dataene.

Elektrisitet år

Data overføres fra Elhub til SSB via en sikker sftp transportmekanisme.

Dataene vaskes maskinelt hvor bl.a. produksjonstype og kommunekoder korrigeres ved feil. Deretter gjøres det sjekker for dubletter i datasettet og eventuelle feil i forbruk- og produksjonskoder. I tillegg sjekkes tallene mot andre datakilder, og det beregnes prosentvise endringer fra foregående år.

Målerverdiene fra Elhub-systemet brukes aktivt av strømselskaper, strømprodusenter og nettselskaper til fakturering av kunder og balanse av elektrisitetsproduksjonen. Målerverdiene er derfor grundig kontrollert før Statistisk sentralbyrå mottar dem.

Ikke relevant

Elektrisitet måned

Ansatte i SSB har taushetsplikt.

SSB offentliggjør ikke tall dersom det er fare for at oppgavegivers bidrag kan avsløres. Dette medfører at tall som hovedregel ikke blir publisert dersom færre enn tre enheter ligger til grunn for en celle i tabellen, eller hvis en eller to oppgavegiveres bidrag utgjør en svært stor del av celletotalen.

SSB kan gjøre unntak fra hovedregelen dersom det følger av krav til statistikk i EØS-avtalen, oppgavegiver er offentlig myndighet, oppgavegiver har samtykket, eller når opplysningene som avsløres er åpent tilgjengelig i samfunnet.

Mer informasjon finner du i avsnittet ‘Konfidensialitet’ på SSBs side om metoder i offisiell statistikk.

Elektrisitet år

Ansatte i SSB har taushetsplikt.

SSB offentliggjør ikke tall dersom det er fare for at oppgavegivers bidrag kan avsløres. Dette medfører at tall som hovedregel ikke blir publisert dersom færre enn tre enheter ligger til grunn for en celle i tabellen, eller hvis en eller to oppgavegiveres bidrag utgjør en svært stor del av celletotalen.

SSB kan gjøre unntak fra hovedregelen dersom det følger av krav til statistikk i EØS-avtalen, oppgavegiver er offentlig myndighet, oppgavegiver har samtykket, eller når opplysningene som avsløres er åpent tilgjengelig i samfunnet.

Mer informasjon finner du i avsnittet ‘Konfidensialitet’ på SSBs side om metoder i offisiell statistikk.

Utgaver av statistikken Elektrisitet publisert før 4. mai 2017

Elektrisitet måned

Det finnes sammenlignbare tall tilbake til 1979. Statistikken har i løpet av perioden blitt mer detaljert og da spesielt fra 1993 og 2024.

Til og med publisering av månedlig elektrisitetsstatistikk for desember 2010 var forbruk i utvinning av råolje og naturgass samt produksjon av papirmasse, papir og papp inkludert i alminnelig forsyning. Fra og med publisering for januar 2011 er disse kategoriene skilt ut som egne forbruksgrupper. Det er kun forbruk i kraftintensiv industri i alt, prioritert og uprioritert forbruk i kraftintensiv industri samt forbruk i alminnelig forsyning som berøres av endringen. Tidsseriene for resten av gruppene påvirkes ikke av omleggingen.

Grunnlaget for beregnet tap i linjenettet er ved publisering av elektrisitetsstatistikk for januar 2016 endret fra tapsandeler beregnet av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) til tapsandel basert på nettap innrapportert i den årlige elektrisitetsstatistikken. Endring i metode for å utlede nettap påvirker seriene beregnet tap i linjenettet, nettoforbruk av elektrisk kraft og forbruk i alminnelig forsyning. På årsbasis har nettoforbruk av elektrisk kraft og forbruk i alminnelig forsyning blitt opprevidert i gjennomsnitt henholdsvis rundt 2 og 3 prosent. Den nye beregningsmetoden gir bedre samsvar med den årlige elektrisitetsstatistikken. Endringene er tilbakeført i statistikkbanken til januar 2010.

Ved publisering av månedlig elstatistikk for mai 2019 har navnet på variabelen «Pumpekraftforbruk og annet eget forbruk» blitt endret til «Pumpekraftforbruk». Dette kommer av at denne størrelsen fra og med da ikke lenger omfatter «annet eget forbruk». Endringen medfører at tall for «Pumpekraftforbruk og annet eget forbruk» og «Pumpekraftforbruk» ikke er direkte sammenlignbare.

Ved publisering av månedlig elstatistikk for mai 2019 ble Elhub tatt i bruk som datakilde for kraftproduksjon og pumpekraftforbruk. Tidsseriene for produksjon og pumpekraft påvirkes ikke av endringen.

Ved publisering av månedlig elstatistikk for oktober 2019 ble Elhub tatt i bruk som datakilde for strømforbruk i utvinning av råolje og naturgass. Tidsseriene for utvinning påvirkes ikke av endringen.

Ved publisering av månedlig elstatistikk for januar 2020 ble Elhub tatt i bruk som datakilde for strømforbruk i kraftintensiv industri. Tidsseriene for produksjon av papir, papirmasse og papp, kjemiske råvarer m.m, jern, stål og ferrolegeringer samt ikke-jernholdige metaller påvirkes ikke av endringen.

Ved publisering av månedlig elstatistikk for januar 2024 ble statistikken utvidet langs flere dimensjoner:

  • Solkraft ble skilt ut som egen produksjonstype og inngår ikke lenger i varmekraft.
  • Nettap og statistisk differanse residualbestemmes ved å se på differansen mellom total tilgang og samlet anvendelse.
  • Nettoforbruk av elektrisk kraft er definert som sum av alt målt forbruk for primær-, sekundær og tertiærnæringer og husholdninger. Den nye beregningsmetoden gjør at denne variabelen ikke er sammenliknbar med informasjonen i avsluttede statistikkbanktabeller.
  • Ny nasjonal elektrisitetsbalansetabell som inneholder langt flere forbruksgrupper enn den tidligere tabellen. Primær-, sekundær- og tertiærnæringer og husholdninger er eksempler på nye forbruksgrupper.
  • Ny tabell med strømproduksjon etter prisområde og produksjonstype.
  • Ny tabell med strømforbruk etter prisområde og forbrukergruppe.

Seriene i de nye statistikkbanktabellene (14091, 14092 og 14093) er ført tilbake så langt som mulig.

Elektrisitet år

Ved publisering av tall for 2020 ble datakilden Elhub tatt i bruk for første gang. Tidligere var statistikken basert på eRapp, som er et administrativt register hos Norges vassdrags- og energidirektorat.

I arbeidet med å validere den nye datakilden har Statistisk sentralbyrå sammenlignet resultater basert på eRapp og Elhub for 2020. Oppsummert henger de to datakildene godt sammen, og det er kun marginale avvik på hovedstørrelsene i statistikken.

For gruppen «Jernbane, sporveis- og forstadsbane» oppstår det et brudd i tidsserien ved overgangen til Elhub. Forbruksmålepunktene til denne gruppen er virtuelt satt opp i Elhub for å speile innmatingen fra overliggende nett. Inn under disse forbrukspunktene vil det være en blanding av både stasjonsforbruk, hensettingsforbruk, sporvekslere, kjørestrøm m.m. SSBs vurdering er at datakvaliteten for «Jernbane, sporveis- og forstadsbane» styrkes ved implementering av ny datakilde.

På grunn av overgang fra brutto- til nettoproduksjonsdata i Elhub publiseres det ikke lenger forbruk i kraftstasjonene utenom pumpekraftforbruk. Siden det aller meste av forbruket i datasettet fra Elhub kodes som ordinært forbruk, skilles det ikke lenger mellom ordinært og fleksibelt forbruk.

Ved publisering av tall for 2020 har solkraft blitt inkludert i kategorien varmekraft i elektrisitetsstatistikken. Det er kun produksjonen som mates inn på eksternt nett som inngår.

I elektrisitetsstatistikken for 2008 blir strømforbruket fordelt på sluttbrukergrupper basert på ny Standard for næringsgruppering (SN2007) - en standard for klassifisering av virksomheter og foretak i ulike næringer. De viktigste endringene ved publisering av årlig elektrisitetsstatistikk fra 2008 er:

  • I note 1.1 hvor e-verkene fyller inn opplysninger om leveranser av kraft øker tallet på sluttbrukergrupper fra 27 til 36 grupper.
  • Kraftintensiv industri inkluderer nå også næring 17.1 – produksjon av papirmasse, papir og papp. I tidligere årganger har treforedling i all hovedsak bestått av 17.1. I notatet, Kraftintensiv industri – Avgrensing av begrepet vises det hvordan man kan måle kraftintensitet i ulike industrinæringer, og det trekkes grenser mellom hva man kan kalle kraftintensiv industri og næringer som faller utenfor denne avgrensningen.
  • For første gang beregnes det nettleie for kraftintensiv industri. Siden kraftintensiv industri har en svært lav nettleie i forhold til andre forbruksgrupper, er veid gjennomsnittlig nettleie for alle grupper ikke sammenlignbar med tidligere årganger. Dette gjelder også samlet gjennomsnittpris uten avgifter.
  • Vi publiserer ikke lenger brutto produksjonsverdi, vareinnsats og bearbeidingsverdi til faktorpris. Istedenfor disse variablene beregner vi produksjonsverdi, produktinnsats og bearbeidingsverdi. I punkt 4.1 er variablene definert.

Fra og med 1993 ble fullstendige regnskapsoppgaver med omfattende tilleggsspesifikasjoner hentet inn fra alle e-verkene i et samarbeid mellom Statistisk sentralbyrå og Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE).

Pga. omleggingen av statistikken i 1993, med tilpassing til energiloven, er en del kjennemerker nye eller endret og kan ikke direkte sammenlignes med tidligere år. Dette er de viktigste endringene:

Foretaket (den minste juridiske enheten) er rapporteringsenheten. Tidligere var virksomhet rapporteringsenhet. Virksomhet var definert som alle avdelinger i foretaket innenfor samme elområde. Endringene gjelder derfor bare e-verk med virksomheter i flere elområder. I statistikken er det bare tallet på e-verk som ble påvirket av denne endringen.

Rapportene fra e-verkene er baserte på fullstendige regnskapsoppgaver for foretaket. Regnskapsoppgavene er fordelte på de ulike virksomhetsområdene (omsetning, produksjon, nett). De ulike virksomhetsområdene er i samsvar med innholdet i energiloven. Etter omleggingen ble det skilt mellom prioritert og uprioritert kraft for levering til sluttbruker, mens det tidligere ble benyttet begrepene fastkraft og tilfeldig kraft. For sammenligning med årene før 1993 er prioritert kraft gruppert som fastkraft og uprioritert kraft som tilfeldig kraft.

Samlet pris til sluttbrukere er nå splittet opp i pris på kraft og pris på leie av kapasitet i fordelingsnettet for kraft (nettleie). Etter omleggingen ble det publisert særskilte priser på kraft og nettleie for ulike brukergrupper. Definisjonen av bruttoproduksjonsverdi og vareinnsats er endra fra og med 1994.

Energiverkene er i statistikken delt inn i grupper etter type aktivitet/virksomhet. Flere kraftselskap har rettet seg etter føringer i energiloven og innført fullt selskapsmessig skille mellom produksjon/omsetning og overføring/distribusjon av kraft. Dette gjør at foretak, også store, har kommet inn under en ny type aktivitet/virksomhet. Strukturendringer gjør det vanskelig å sammenligne over tid.

Elektrisitet måned

Resultatene fra en statistisk undersøkelse vil som regel inneholde visse innsamlings- og bearbeidingsfeil. Innsamlingsfeil oppstår ved at oppgavegiver på grunn av glemsel, misforståelse av spørsmål og lignende gir feil opplysninger. Bearbeidingsfeil er for eksempel feil som oppstår ved overføring av opplysninger fra spørreskjema til maskinlesbart medium eller feilvurderinger ved revisjon av utvalget.

Til tross for at det har blitt gjennomført en rekke kontroller i utvalget, så kan det likevel forekomme feil i datagrunnlaget, for eksempel feil som ikke har vært mulig å fange opp med de kontrollrutinene som ble benyttet, eller feil som skyldes feilvurderinger fra saksbehandlere i Statistisk sentralbyrå.

Statistikken er en totaltelling og har derfor ingen utvalgsfeil.

Elektrisitet år

Resultatene fra en statistisk undersøkelse vil som regel inneholde visse innsamlings- og bearbeidingsfeil. Innsamlingsfeil oppstår ved at oppgavegiver på grunn av glemsel, misforståelse av spørsmål og lignende gir feil opplysninger. Bearbeidingsfeil er for eksempel feil som oppstår ved feilvurderinger ved revisjon av utvalget.

Til tross for at det har blitt gjennomført en rekke kontroller i dataene, så kan det likevel forekomme feil i datagrunnlaget, for eksempel feil som ikke har vært mulig å fange opp med de kontrollrutinene som ble benyttet, eller feil som skyldes feilvurderinger fra saksbehandlere i Statistisk sentralbyrå.

Statistikken er en totaltelling og har derfor ingen utvalgsfeil.

Elektrisitet måned

Revisjon er planlagt endring av tall som alt er publisert, for eksempel ved publisering av endelige tall der det tidligere har vært publisert foreløpige tall. Se også SSBs prinsipper for revisjon.

Tallene revideres ikke etter publisering.

Elektrisitet år

Revisjon er planlagt endring av tall som alt er publisert, for eksempel ved publisering av endelige tall der det tidligere har vært publisert foreløpige tall. Se også SSBs prinsipper for revisjon.

Tallene revideres ikke etter publisering.

Kontakt