311826
/natur-og-miljo/statistikker/avfregno/aar
311826
statistikk
2017-11-21T08:00:00.000Z
Natur og miljø
no
avfregno, Avfallsregnskapet, avfall, avfallsbehandling, avfallskilder, avfallstyper, materialfordeling, kildesortering, husholdningsavfall, næringsavfallAvfall, Natur og miljø
true

Avfallsregnskapet

Oppdatert

Neste oppdatering

Foreløpig ikke fastsatt

Nøkkeltall

11,1

millioner tonn avfall i 2015

Avfallsregnskap for Norge, avfallsmengder etter kilde
2015Endring i prosent
1000 tonnAndel2014 - 2015
Avfallskilder i alt11 0511003
Industri1 43413-6
Bygge- og anleggsvirksomhet2 581233
Tjenesteytende næringer2 318217
Private husholdninger2 457221
Andre eller uspesifisert næring2 262208

Se flere tabeller om emnet

Tabell 1 
Avfallsmengder i Norge etter behandling og materiale. 1 000 tonn.

Avfallsmengder i Norge etter behandling og materiale. 1 000 tonn.
2015
I alt, uten lett forurensede masserVåtorganisk avfallPark- og hageavfallTreavfallSlamPapir, papp og kartongGlassMetallEE-avfallBetong og teglSlagg, støv, bunnaske, flygeaskePlastGummiTekstilerKasserte kjøretøyRadioaktivt avfallFarlig avfallBlandet avfallAndre materialerLett forurensede masser
Avfallsbehandling i alt11 05148219675225077311978614189366726357321301 4222 7391 2951 899
Levert til materialgjenvinning3 6266810585262510978611916181364011820192171 0620
Biogassproduksjon28923310390000000000001600
Levert til kompostering311116161722100000000000030
Brukt som fyll- og/eller dekkmasse7300006110035635900000032230
Levert til forbrenning3 73050216774614001801123212503352 405130
Levert til deponering1 641311672901357299300704652331941 669
Annen behandling6981117212900019101410043065170
Levert til ukjent behandling2711217000300010000030

Tabell 2 
Avfallsmengder i Norge etter kilde og materiale. 1 000 tonn.

Avfallsmengder i Norge etter kilde og materiale. 1 000 tonn.
2015
I alt, uten lett forurensede masserVåtorganisk avfallPark- og hageavfallTreavfallSlamPapir, papp og kartongGlassMetallEE-avfallBetong og teglSlagg, støv, bunnaske, flygeaskePlastGummiTekstilerKasserte kjøretøyRadioaktivt avfallFarlig avfallBlandet avfallAndre materialerLett forurensede masser
Avfallskilder i alt11 05148219675225077311978614189366726357321301 4222 7391 2951 899
Jord-, skogbruk og fiske1424481050230027029013910
Bergverk og utvinning3655030201810010000326450
Industri1 434117066808816129739633110105401629313
Elektrisitets-, gass-, damp- og varmtvannsforsyning105000000810630000028110
Vannforsyning, avløps- og renovasjonsvirksomhet497001114003490182700006979218
Bygge- og anleggsvirksomhet2 5810025302111938804090030322801 0670
Tjenesteytende næringer2 31813424144503873118230200455703201031 0502919
Annen eller uspesifisert næring1 15300060023734303591060000260103191 850
Private husholdninger2 45718116428302706084480037001680621 020790

Om statistikken

Avfallsregnskapet gir en helhetlig oversikt over avfallssituasjonen i Norge. Regnskapet setter tall på de viktigste avfallsstrømmene i samfunnet ut fra tre kjennetegn ved avfallet: Materiale, kilde og behandling.

Definisjoner

Definisjoner av viktige begrep og variabler

Avfall er definert som i Forurensningslovens § 27: "Med avfall forstås kasserte løsøregjenstander eller stoffer. Som avfall regnes også overflødige løsøregjenstander og stoffer fra tjenesteyting, produksjon og renseanlegg mv. Avløpsvann og avgasser regnes ikke som avfall." Se for øvrig kapittel 3.1.

Avfallsanlegg brukes om anlegg for behandling/disponering eller forbehandling av avfall ved bedrifter som har dette som hovedaktivitet. Industrideponier og forbrenningsovner i for eksempel industrien som tar imot avfall som et bi-brensel, regnes ikke som avfallsanlegg.

Behandling av avfall er en fysisk, kjemisk eller biologisk endring av avfallet for ressursutnyttelse, uskadeliggjøring (materialgjenvinning, kompostering eller forbrenning), endelig anbringelse (deponi, dumping, eksport, ombruk) eller forberedelse til dette, på godkjent anlegg.

Biogassproduksjon er produksjon av gasser som dannes ved nedbrytning av organisk materiale uten tilgang på oksygen. Til denne prosessen benyttes det biologisk materiale som for eksempel matavfall og kloakkslam. Produksjon av biogass fra avfall regnes som gjenvinning.

Blandet avfall er usortert avfall. Dette er en inhomogen fraksjon som kan bestå av resten av avfallet etter at rene fraksjoner er sortert ut og den kan være en blanding av alle avfallstyper uten noen forsortering.

Bygg- og anleggsavfall er avfall som oppstår i forbindelse med nybygging, rehabilitering eller riving av bygninger eller andre konstruksjoner, også når dette skjer i regi av andre næringer enn bygg- og anleggsnæringen.

Deponering er endelig anbringelse av avfall på godkjent fyllplass.

Energiutnyttelse er utnyttelse av den energien som blir frigjort ved avfallsforbrenning, for eksempel til oppvarming av bygninger, og regnes som prosentandel utnyttet energi i forhold til mengde produsert energi.

Farlig avfall (tidligere spesialavfall) er avfall som krever særskilt behandling ifølge Forskrift om avfall, og er definert på bakgrunn av den Europeiske avfallslisten (EAL) og innhold av farlige egenskaper (vedlegg 3 til kapittel 11 i Forskrift om avfall). Farlig avfall omfatter en rekke ulike materialer og produkter, men betraktes som én materialtype i avfallsregnskapet.

Forbehandling er prosesser som legger til rette for påfølgende behandling/disponering av avfall, for eksempel sortering av avfall eller nøytralisering av syrer og baser.

Forbruksavfall er avfall som oppstår ved normal virksomhet i en husholdning og tilsvarende avfall som oppstår i næringsvirksomhet.

Gjenvinning er en samlebetegnelse for materialgjenvinning, energiutnyttelse og kompostering.

Husholdningsavfall er avfall som oppstår i privathusholdninger av alle slag. I avfallsregnskapet er også kasserte biler og fyring av papir inkludert.

Kilde i avfallsregnskapet refererer til hvem som genererer avfallet, og følger klassifiseringen i Standard for næringsgruppering (SN2007). Det benyttes grupperinger på varierende nivåer, f.eks. ´´industri´´ (næringshovedområde) og ´´tjenesteytende næringer´´ (samlebetegnelse for flere næringshovedområder). Husholdninger er en egen kilde i avfallsregnskapet.

Kompostering er nedbryting av avfall ved hjelp av levende organismer, der nedbrytingen skjer med tilgang på oksygen. Kompostering av vanlig avfall regnes som gjenvinning.

Materiale betegner stoff som har forholdsvis like fysiske og kjemiske egenskaper. Inndelingen etter materiale følger Norsk standard for avfallsklassifisering (NS 9431).

Materialgjenvinning er utnyttelse av avfallet slik at materialet beholdes helt eller delvis. Eksempel er produksjon av råvarepapir fra innsamlet returpapir og kompostering av matavfall.

Næringsavfall er avfall som ikke er husholdningsavfall.

Ombruk er utnyttelse av avfallet i dets opprinnelige form. Eksempler er kasserte klær som selges i bruktbutikker eller sendes som nødhjelp, og flasker i retursystem med pant. Ombruk regnes ikke som materialgjenvinning. Forberedelse til ombruk (som lapping av klær, reparasjon av sykler mm) regnes derimot som gjenvinning. Brukte produkter innenfor et ombrukssystem, som for eksempel panteflasker, er ikke inkludert i statistikken.

Produksjonsavfall er avfall som oppstår i industrien, og som av type eller mengde skiller seg vesentlig fra forbruksavfall.

Produkter er varer som er gruppert på bakgrunn av sluttproduktets funksjon, i motsetning til materialtype, som er en gruppering basert på fysiske og kjemiske egenskaper. Produkter er videre gruppert i produkttyper. Avfallsregnskapet er foreløpig ikke publisert med inndeling etter produkttype.

Sekundært avfall er behandlingsprodukter og -rester fra behandling av avfall, som for eksempel sikterester fra kompostering og aske fra avfallsforbrenning.

Slam er partikler blandet med varierende mengder vann, slik at blandingen er mer eller mindre flytende. Partiklene kan være både organiske og uorganiske. Organisk og uorganisk slam har svært ulike miljøeffekter. Det oppstår slam i mange ulike prosesser: Produksjon av papir og papp, oljeboring, metallbearbeiding og avløpsrensing er viktige eksempler på prosesser som genererer slam. I avfallsregnskapet er avløpsslam målt i tørrvekt, mens slam fra andre kilder er målt i våtvekt. Avfallskodene (NS 9431) som inngår er 1126 og 1681

Sluttbehandling er all behandling som ikke regnes som gjenvinning. Dette omfatter i første rekke deponering og forbrenning uten energiutnyttelse.

Tekstiler er produkter av naturlige og syntetiske fibere som er spunnet, vevet, strikket eller på annen måte bearbeidet. Skinn og kunstskinn er også regnet som tekstiler.

Våtorganisk avfall er lett nedbrytbart, organisk avfall som matavfall og kasserte rester fra næringsmiddelindustri. Avfallskodene (NS 9431) som inngår er 1111, 1127 og 1128.

Standard klassifikasjoner

Standard for næringsgruppering (SN2007) benyttes til kildefordeling fra og med 2008. Frem til 2007 er SN2002 benyttet. Norsk standard for klassifisering av avfall (NS 9431) er benyttet som grunnlag for fordeling etter materiale og behandling/disponering.

Aggregeringen vi har benyttet under publiseringen er gitt i tabell 3 under.

Tabell 3. Aggregering av materialtyper

 Avfallskode

Avfallstype 

1111, 1127, 1128

Våtorganisk avfall

1131

Park- og hageavfall

1141, 1142, 1143, 1149

Treavfall

1126, 1681

Slam

1211, 1221, 1231, 1241, 1251, 1299

Papir, papp og kartong

1311, 1312, 1321, 1322, 1331, 1341, 1351, 1399

Glass

1411, 1447, 1451, 1452, 1499

Metall

1501, 1502, 1503, 1504, 1505, 1506, 1507, 1508, 1509, 1510, 1512, 1518, 1519, 1520, 1599

EE-avfall

1611, 1612, 1613, 1614

Betong og tegl

1671

Slagg, støv, bunnaske, flygeaske

1711, 1712, 1713, 1721, 1722, 1723, 1729, 1731, 1732, 1741, 1751, 1752, 1799

Plast

1811, 1812, 1813, 1814, 1899

Gummi

1900, 1911

Tekstiler

2411, 2421, 2441

Kasserte kjøretøy

Alle koder som begynner på 7

Farlig avfall

1600, 1615, 1617, 1618, 1619, 1621, 1672, 1699, 1912, 2200, 2211, 2221, 2299, 2300, 2311, 2431, 6000, 6003, 6004, 6101

Andre materialer

9900, 9911, 9912, 9913, 9914, 9915, 9916, 9917, 9918

Blandet avfall

1603, 1604, 1605,1606

Lett forurensede masser

Administrative opplysninger

Navn og emne

Navn: Avfallsregnskapet
Emne: Natur og miljø

Ansvarlig seksjon

Seksjon for naturressurs- og miljøstatistikk

Regionalt nivå

Nasjonal

Hyppighet og aktualitet

Årlig publisering.

Internasjonal rapportering

Avfallsregnskapet gir grunnlag for rapportering til Eurostat i henhold til forordningen for avfallsstatistikk (EC2150/2002) og til Joint Questionnaire (EU/OECD).

Lagring og anvendelse av grunnlagsmaterialet

Grunnlagsdata, beregninger og ferdigreviderte årganger for de enkelte statistikker er langtidslagret på Linux. Delberegninger og ferdige beregninger til avfallsregnskapet er lagret som SAS- og/eller Excel-filer.

Bakgrunn

Formål og historie

Hovedformålet med avfallsregnskapet er å gi en helhetlig oversikt over avfallssituasjonen i Norge. Regnskapet kvantifiserer de viktigste avfallsstrømmene i samfunnet ut fra tre kjennetegn: Materiale, kilde og behandling.

Arbeidet med beregning av genererte avfallsmengder i avfallsregnskapet startet opp i 1995. De første resultatene, regnskap for papir og glass, kom tidlig i 1997. Fram t.o.m 2011 forelå det beregningsresultater for papir, glass, våtorganisk avfall, metaller, tre, plast, tekstiler, slam, betong, andre materialer og farlig avfall.

For 2012 årgangen ble avfallsregnskapet gjennomgått på nytt og nye beregningsmetoder ble tatt i bruk. Som følge av dette ble også materialinndelingen endret noe og avfallsmengder for materialene våtorganisk avfall, park- og hageavfall, tre, slam, papir, glass, metall, ee-avfall, betong og tegl,  slagg, støv, bunnaske, flygeaske, plast, gummi, tekstiler, kasserte kjøretøy, farlig avfall, blandet avfall, andre materialer og lett forurensede masser blir nå beregnet.

Brukere og bruksområder

Tallene brukes av Miljødirektoratet som blant annet rapporterer nøkkeltall til Stortinget om rikets miljøtilstand. Tallene er hoveddatakilde for Norges rapportering av avfallsstatistikk til Eurostat og OECD. De brukes også av Statistisk sentralbyrå (SSB) til å beregne utslipp av metan fra avfallsdeponier, utvikle integrerte miljø- og ressursregnskaper (NAMEA) og indikatorer for bærekraftig utvikling, og er et relevant grunnlag for beregninger av forurensninger (utslipp til luft og vann) samt i analyser over materialforbruk i samfunnet, mm. Statistikken har stor offentlig interesse, brukes mye av utdannings- og forskningsinstitusjoner, næringslivs- og interesseorganisasjoner, og refereres jevnlig i media.

Likebehandling av brukere

Ikke relevant

Sammenheng med annen statistikk

Avfallsregnskapet er avhengig av en rekke statistikker som grunnlag for beregningen av avfallsmengder (se kapittel 3.2 og 3.4). Samtidig er avfallsregnskapet grunnlag for analyser og sammenstillinger basert på kobling mot andre statistikker, både internt i SSB og i eksterne institusjoner.

I hovedsak inngår tall fra avfallsregnskapet i følgende statistikker:

  • Annen avfallsstatistikk. For eksempel har industriavfallsundersøkelsen og avfallshåndteringsundersøkelsen blitt brukt i statistikk over farlig avfall.
  • Regnskap for utslipp til luft (statistikk over metanutslipp fra avfallsfyllinger).
  • Energiregnskapet (tall for avfallsforbrenning).
  • NAMEA (Integrert økonomi- og miljøregnskap for Norge).
  • Nøkkeltall i KOSTRA for den kommunale avfallsektoren.
  • Statistikk over gebyrer og selvkost i den kommunale avfallssektoren.

Det er også til vurdering å ta inn indikatorer om avfall i indikatorsettet for bærekraftig utvikling.

Det er et mål at avfallsregnskapet på sikt skal bli integrert i en mer heldekkende statistikk for miljø og samfunnsøkonomi, der avfallsmengder blir sett i sammenheng med miljøeffekter knyttet til utslipp til luft og vann, transport og logistikk, sysselsetting og uttak av jomfruelige ressurser, samt miljøkonsekvenser ved produksjon og bruk av produkter.

Lovhjemmel

Avfallsregnskapet har ingen egen datainnhenting hvor Statistikkloven er benyttet, men bygger på andre statistikker med datainnsamling hjemlet i Statistikkloven. Se "Om statistikken" for følgende statistikkområder: Husholdningsavfall, industriavfall, bygg- og anleggsavfall, tjenesteytende næringer, avfallshåndtering, farlig avfall og utenrikshandel med varer.

EØS-referanse

Forordningen for avfallsstatistikk (Rådsforordning EC2150/2002) forutsetter en detaljert rapportering fordelt på materialer, kilder (næringer, husholdninger) og behandlingsmåter.

Produksjon

Omfang

Statistikken omfatter alt avfall som definert i Forurensningslovens §27 (se kapittel 4.1) med følgende unntak:

  • Rene masser (stein, grus, jord og liknende).
  • Materiale som føres tilbake i naturlig kretsløp, for eksempel hogst- og høstingsavfall som blir liggende igjen på bakken eller i havet.
  • Materiale som gjenvinnes direkte hos opphavsbedriften.
  • Brukte produkter innenfor et ombrukssystem, som for eksempel panteflasker.
  • Smittefarlig, eksplosivt og radioaktivt avfall.
  • Sekundært avfall, unntatt forbrenningsrester.

Det gis tall for lett forurensede masser (stein, jord, grus og lignende som er forurenset, men ikke så mye at det er farlig avfall), men disse er ikke tatt med i totalsummene.

Statistikken omfatter farlig avfall som definert i Avfallsforskriften § 11.4.

Avfallsstatistikken benytter SSBs utenrikshandelsstatistikker som kildegrunnlag og har dermed samme geografiske omfang som disse.

Datakilder og utvalg

Denne versjonen av om statistikken gjelder for publiseringer fra og med telleår 2012. For versjon som beskriver tidligere års metodikk gå via en tidligere publisering.

Avfallsregnskapet benytter seg av en rekke ulike grunnlagsstatistikker og datakilder. De viktigste er listet opp i tabell 1. For oversikt over samtlige kilder som er brukt i de ulike avfallsstatistikkene henvises det til de enkelte publiseringene av disse.

Tabell 1. Hovedkilder i avfallsregnskapet

Grunnlagskilder for avfallsstatistikkberegninger

Husholdningsavfallsstatistikk (SSB)

Industriavfallsstatistikk (SSB)

Statistikk over farlig avfall (SSB)

Avfall fra bygg- og anleggsvirksomhet (SSB)

Avfall fra tjenesteytende næringer (SSB)

Statistikk over avfallshåndtering (SSB)

Sammensetning av husholdningsavfall (SSB)

Nasjonalregnskapet (SSB, sysselsetting)

Statistikk over biler vraket mot pant (SSB)

Avløpsstatistikk (SSB)

Utenrikshandelsstatistikk (SSB)

Materialselskapenes og gjenvinningsindustriens statistikker over gjenvinning av ulike avfallstyper

Forurensning (database for bedriftenes egenrapportering til Miljødirektoratet)

EE-registeret

Datainnsamling, editering og beregninger

En grunnleggende målsetning for avfallsregnskapet er at det i størst mulig grad skal bygge på allerede eksisterende datakilder, som registre og statistikker.

Det gjennomføres allikevel en liten datainnhenting fra gjenvinningsindustrien. Tallene som hentes inn fra gjenvinningsindustrien er tall på behandling av spesielle fraksjoner og avfallstyper (for eksempel plastemballasje, ee-avfall med flere). Disse brukes under beregning av behandlingstall for de forskjellige materialene. På sikt er også målet å gjennomføre undersøkelser for de næringene der en ser at datagrunnlaget er manglende, men der en ikke har hentet inn data på det nåværende tidspunkt på grunn av at disse mengdene anses som relativt små. Dette gjelder delvis avfall fra næringene A, D og E.

Kunderegisterne som innhentes for utarbeidelse av avfall fra tjenesteytende næringer inneholder blant annet tall på mengder og behandling. Disse behandlingsopplysningene brukes sammen med andre behandlingsopplysninger (blant annet fra Forurensning for industrien og fra diverse gjenvinningsvirksomheter) til å beregne behandling for de forskjellige materialtypene. På sikt er det ønskelig å også utarbeide behandling per materialtype og næring.

De ulike avfallsstatistikkene fra Statistisk sentralbyrå som inngår i regnskapet, benytter ulike metoder for datainnsamling. Utvalg og datainnsamlingsmetoder i avfallsstatistikkene framkommer av tabell 2. 

  Tabell 2. Utvalg og datainnsamling i avfallsstatistikkene som benyttes som grunnlag i avfallsregnskapet

 

Statistikk

Utvalg

Lovhjemler for datainnsamlingen

Husholdningsavfall

Husholdningsavfallsundersøkelsen er basert på en fulltelling gjennom KOSTRA, og omfatter alle landets kommuner og Interkommunale avfallselskaper.

Som KOSTRA.

Forurensningsloven for anlegg som ikke kommer inn under KOSTRA. Statistikkloven brukes til å utnytte disse dataene til statistikkproduksjon.

Industriavfall

Industriavfallsundersøkelsen er en skjemaundersøkelse basert på et representativt utvalg på om lag 1600 industribedrifter i Norge. Undersøkelsen er gjennomført 1993, 1996, 1999, 2003 og 2008. Fra og med 2012 publiseringen er det beregnet en endring i tall for årene mellom SSB's hovedundersøkelse basert på industribedriftenes egenrapportering til Miljødirektoratet for de næringene der dekningen er god nok. For resten av næringen er det ekstrapolert basert på omsetning. Denne endringen er så benyttet på SSB's tall fra siste hovedundersøkelse.

Statistikkloven

Farlig avfall

Statistikk over farlig avfall er basert på fire ulike registre: Deklarasjonsdatabasen (NorBas) administrert av Norsas AS og eid av Miljødirektoratet, Forurensning (industriens egenrapportering til Miljødirektoratet), import- /eksportdatabasen til Miljødirektoratet og AS Batterireturs register over innsamlede batterier. I tillegg er det benyttet en skjemabasert fulltelling for å fange opp farlig avfall som er behandlet ved bedrifter i Norge men som ikke er registrert i de fire registrene, og for å skaffe oversikt over hvordan det farlige avfallet behandles. Denne undersøkelsen gjøres i samarbeid med Miljødirektoratet.

Statistikkloven

Avfall fra bygg- og anleggsvirksomhet

Basert på Byggearealstatistikk, Bygg- og anleggsstatistikk, GAB-registeret, som skal omfatte alle stående, nyoppførte og revne bygninger i landet fra 1983 og framover, og empiriske faktorer for oppståtte mengder avfall per kvadratmeter bygget, rehabilitert eller revet bygg.i

Plan- og bygningsloven pålegger rapportering fra entreprenør til kommune, Statistikkloven benyttes av SSB overfor kommunene.

Avfall fra tjenesteytende næringer

Basert på kunderegisteret til flere norske avfallsinnsamlere

Statistikkloven

Revisjonen som utføres i forbindelse med utarbeidelsen av avfallsregnskapet, kan deles inn i to steg:

1. Revisjon av de ulike grunnlagsstatistikkene.

2. Revisjon i forbindelse med sammenstillingen av regnskapet.

1. Revisjon av grunnlagsstatistikkene: Muligheten for revisjon av grunnlagsstatistikkene varierer ut i fra hvilke datainnsamlingsmetoder som benyttes, og hvem som står for datainnsamlingen. For statistikk over husholdningsavfall, industriavfall, avfallshåndtering og behandling av farlig avfall, hvor Statistisk sentralbyrå står for all datainnsamling, består revisjonsarbeidet i hovedsak av:

  • Automatiske kontroller lagt inn i elektroniske rapporteringsskjemaer, som for eksempel innlagte grenseverdier og logiske kontroller mot andre rapporterte verdier i skjema.
  • Sammenligninger med tidligere rapporterte verdier for samme bedrift og kommune.
  • Sammenligninger med landsgjennomsnitt og sammenlignbare kommuner og bedrifter.
  • Innhenting av manglende opplysninger.
  • Kontakt med kommunene/bedriftene angående feil og tvilstilfeller som ikke lar seg rette opp internt i Statistisk sentralbyrå.

Mange av disse kontrollene utføres ved hjelp av automatiserte revisjonsprogrammer.

Grunnlagsdataene for tjenesteytende næringer er basert på kunderegistre fra avfallsmottagerne. Revisjonen av disse omfatter identifisering av bedrifter og tilknytning av disse til VoF, samt kontroll av mengde avfall per sysselsatt for hver bedrift for identifisering av statistiske uteliggere. Det gjøres ingen rettinger i grunnlagsdataene, men næringer som i stor grad håndterer andre bedrifters avfall (transport, eiendomsselskaper, mm.) er tatt ut av datagrunnlaget, og det er identifisert uteliggere ved hjelp av SSB-applikasjonen Struktur.

Eksterne kilder blir kontrollert ved hjelp av følgende revisjonsaktiviteter:

  • Enheter og verdier kontrolleres mot tidligere årganger av samme datakilde.
  • Enhetene i registre kontrolleres automatisk og manuelt mot Virksomhets- og foretaksregisteret (VoF) i Statistisk sentralbyrå.
  • Oppgitte verdier kontrolleres mot normale grenseverdier.
  • Oppgitte verdier sammenlignes med verdier fra sammenlignbare enheter, f.eks. ut i fra størrelse (ansatte eller omsetning) på bedrifter.

Rettinger gjøres i egne uttrekk eller korreksjonsfiler. Opplysninger hentet direkte fra andre statistikker og kilder er i tillegg underlagt de eventuelle revisjonsrutiner som er utført av ansvarlig enhet for disse statistikkene og kildene.

2. Revisjon ved sammenstillingen av avfallsregnskapet: Sammenstillingen av de ulike grunnlagsstatistikkene til et helhetlig regnskap åpner nye muligheter for revisjon, ved at inkonsistens mellom de ulike statistikkene, som i mange tilfeller overlapper hverandre, blir synlige. I tillegg må hull i regnskapet som ikke dekkes av tilgjengelige grunnlagsstatistikker, fylles. Dette gjelder både årganger og enkeltdeler av regnskapet.

Disse oppgavene løses i hovedsak ved følgende teknikker:

  • Avvikende verdier fra to ulike grunnlagsstatistikker for to tilgrensende deler av regnskapet kontrolleres ved å gå tilbake til kildene, og den sikreste verdien velges ut i fra dette.
  • Hull i tidsserier og manglende statistikk for enkelte kilder interpoleres eller estimeres ved bruk av hjelpevariabler som for eksempel omsetning eller antall ansatte.

Lignende teknikker benyttes også i utarbeidelsen av de grunnleggende avfallsstatistikkene. For detaljer om dette henvises det til de aktuelle publikasjonene (se relatert innhold nederst på siden)

For å få et så helhetlig bilde som mulig av alt avfallet i Norge, så samles all tilgjengelig avfallsstatistikk og annen statistikk, faktorer, etc. som kan bearbeides videre til avfallsstatistikk, og settes sammen til en helhet. I dette arbeidet legges det særlig vekt på å unngå dobbelttelling, ved nøyaktig utvelgelse av avfall fra de ulike datakildene, der avfallet omfattes av mer enn én datakilde. Mer informasjon om metoden kan finnes i tilknytning til den enkelte statistikk.

Sesongjustering

Ikke relevant

Konfidensialitet

Tallene er publisert på aggregert nivå, i samsvar med SSBs regler for konfidensialitet.

Sammenlignbarhet over tid og sted

Denne versjonen av om statistikken gjelder for publiseringer fra og med telleår 2012. For versjon som beskriver tidligere års metodikk gå via en tidligere publisering.

Et av hovedmålene med avfallsregnskapet er å kunne følge utviklingen i avfallmengder over tid. Det legges derfor stor vekt på å gjøre årgangene i regnskapet sammenlignbare. Av den grunn ble alle tall tilbakeregnet fram t.o.m. 2010-publiseringen. Dette skjer ikke lenger av flere grunner. En årsak er at mange kilder til avfallstall som finnes i dag ikke har gode tall for tidligere årganger. Fra og med 2012-publiseringen er det også en ny materialinndeling, som gjør sammenlignbarheten med tidligere årganger vanskelig.

Fram til og med 2011-publiseringen beskrev avfallsmengdene potensialet for utsortering av de forskjellige avfallsfraksjonene. Noen materialer var hovedsakelig beregnet med en varetilførselsmetode basert på estimert levetid. I tillegg ble alt blandet avfall fordelt på de respektive materialtypene utfra en sorteringsanalyse. Fra og med 2012-publiseringen er det brutt med denne fremgangsmåten. Det er lagt til flere materialtyper. I tillegg baserer statistikken seg hovedsakelig på målte verdier. Ved å inkludere materialkategoriene park- og hageavfall, blandet avfall, ee-avfall, kasserte kjøretøy og slagg, støv, bunnaske, flygeaske, så får en betydelig mindre avfall på flere av de «gamle» materialene som våtorganisk avfall (inkluderte tidligere park- og hageavfall og en god del avfall som er i blandet avfall), metaller (inkluderte tidligere mye metaller fra kasserte kjøretøy og ee-avfall), plast (inkluderte tidligere plast fra ee-avfall og blandet avfall) og andre materialer (her inngikk slagg, støv, bunnaske, flygeaske)

For de ulike grunnlagsstatistikkene på mer detaljert nivå eksisterer en del typiske feilkilder for generell statistikkproduksjon, som i første rekke skyldes omlegging av datainnsamlingsrutiner og utvalg. For detaljer om dette henvises det til publikasjoner av de ulike grunnlagsstatistikkene.

Sammenligninger mellom avfallsstatistikk fra ulike land kan være problematisk, på grunn av ulike definisjoner og avgrensninger. Spesielt gjelder dette totale avfallsmengder, som er avhengig av hva som er inkludert i de ulike land. Det samme gjelder for avfallsmengder fra ulike kilder. Tallene som rapporteres til Eurostat av alle EU- og EØS-landene annethvert år f.o.m. 2006, i henhold til forordning for avfallsstatistikk (2150/2002), har sannsynligvis bedret denne situasjonen noe. Blant annet følger det en omfattende kvalitetsrapport med rapporteringen fra hvert enkelt land, som beskriver den rapporterte statistikken i detalj.

Nøyaktighet og pålitelighet

Feilkilder og usikkerhet

Avfallsregnskapet bygger på mange forskjellige datakilder. Datakilder i avfallsregnskapet omfatter både eksternt utarbeidede mengdetall og statistikk basert på innsamlede opplysninger fra bedrifter, foretak eller husholdninger, og data fra ulike registre. I tillegg benyttes faktorer som er hentet fra ulike analysearbeider. Feilkilder og usikkerhet for de ulike avfallsstatistikkene som benyttes som grunnlag i avfallsregnskapet, er detaljert omtalt i rapport 98/3, 2000/8, 2000/12, 2000/15 og 2001/38, notat 99/10 og NOS C 625.

I avfallsregnskapet beregnes det også tall på områder hvor grunnlagsstatistikken er mangelfull, og man enten må avlede tallene ved residualberegninger (differanse mellom kjente størrelser) eller imputere tall ved hjelp av ulike estimeringsteknikker (se kapittel 3.5). På slike områder kan usikkerheten være større enn i de enkelte datakildene. For 2012-årgangen gjelder dette særlig for tall fra næringenen A, D og E og til en viss grad B. Her vil tallene være både noe mangelfulle og basert på en del estimater. Blant annet plast fra fiskenæringen er noe underestimert. Det samme gjelder avfall fra næring B, bergverk og utvinning, der tallene i hovedsak er tall fra utvinningssektoren. Imidlertid utgjør avfallsmengdene fra disse næringene en relativt liten del av de totale mengdene og det er derfor ikke prioritert å skaffe til veie bedre tall for årets publisering. Mer utfyllende og oppdaterte tall fra disse næringene vil det bli forsøkt å skaffe til veie for fremtidige publiseringer.  

Tall for industrien, næring C, antas også å være noe usikre. Siste hovedundersøkelse gjort av SSB var for 2008-årgangen. Tallene for 2012 er derfor beregnet med utgangspunkt i de bedriftene som har en pålagt egenrapportering til Miljødirektoratet. For de 2-siffer næringene der dekningen er god nok er det da beregnet en endring fra avfallsmengdene  i 2008 til avfallsmengdene i 2012. Disse tallene er så blåst opp til landstall. For resten av 2-siffer næringene er det beregnet en endring fra 2008 basert på endring i omsetning for virksomhetene. Endringen i årene mellom 2008 og 2012 er så brukt på SSB sine tall fra hovedundersøkelsen i 2008. Tallene fra bedriftenes egenrapportering er av svært variabel kvalitet. Vi antar at det er materialer som mangler og det er feilrapporteringer. Vi har gjort både en manuell revisjon og en automatisk revisjon for å dekke de mest innlysende feilene. Det kan også se ut som om tallene blir bedre med årene, slik at 2008-tallene er av en god del dårligere kvalitet enn 2012-tallene.

Statistikk over utenrikshandel med varer (utenrikshandelsstatistikken) er basert på tollregistreringer, hvor all import og eksport av varer under en verdigrense på 1 000 kroner er unntatt. Det antas at denne feilkilden er marginal og uten betydning for avfallsregnskapet. Verdigrensen innebærer likevel at beregning av import og eksport av avfall basert på utenrikshandelsstatistikken vil kunne være svært mangelfull, men den er alikevel benyttet for noen varer som metaller, papir med fler.

For dokumentasjon av frafallsfeil henvises det til den enkelte kildestatistikk.

For dokumentasjon av utvalgsfeil henvises det til den enkelte kildestatistikk.

Det er svært vanskelig å beregne en total usikkerhet for avfallsregnskapet som helhet, da usikkerheten i de enkelte delene av regnskapet varierer sterkt. Regnskapet er imidlertid strukturert på en måte som gjør det mulig å skille ut de mest usikre delene fra de mer sikre. Dette gjør at de delene hvor datakvaliteten er høy, ikke forringes av å bli slått sammen med deler som har stor usikkerhet. Samtidig synliggjøres de usikre delene og kan tas hensyn til ved bruk av både del- og totalsummer fra regnskapet. 

Revisjon

Ikke relevant

Kontakt

Fant du det du lette etter?

Du har slått av Javascript. Du kan sende oss en tilbakemelding på informasjon@ssb.no.

Send e-post til SSB