395295
/energi-og-industri/statistikker/elektrisitet/aar
395295
statistikk
2019-11-28T08:00:00.000Z
Energi og industri;Svalbard
no
elektrisitet, Elektrisitet, kraftstasjoner, elektrisitetsproduksjon, elektrisitetsforbruk, strømforbruk, energibruk, strømproduksjon, vannkraft, varmekraft, vindkraft, kraftintensiv industri, alminnelig forsyning, pumpekraft, nettleieEnergi og industri, Energi, Energi og industri, Svalbard
true

Elektrisitet

Oppdatert

Neste oppdatering

Foreløpig ikke fastsatt

Nøkkeltall

95,0 %

vannkrafts andel av total elektrisitetsproduksjon i 2018

Elektrisitetsbalanse (GWh)
2018ProsentandelEndring i prosent
2017 - 2018
Produksjon i alt147 057100,0-1,6
Vannkraftproduksjon139 70495,0-2,4
Varmekraftproduksjon3 4762,41,2
Vindkraftproduksjon3 8772,635,8
 
Import8 34036,5
Eksport18 489-13,1
 
Bruttoforbruk136 9082,0
Pumpekraftforbruk og annet eget forbruk1 7960,7
Tap og statistisk differanse7 564-0,8
Nettoforbruk127 548100,02,2
Bergverksdrift og industri m.m.57 22444,93,2
Tjenesteyting m.m.27 13521,32,3
Husholdninger og jordbruk43 19033,90,8

Se utvalgte tabeller fra denne statistikken

Tabell 1 
Kraftstasjoner, etter type. Maksimal stasjonsytelse. Antall. MW

Kraftstasjoner, etter type. Maksimal stasjonsytelse. Antall. MW
Alle krafttyperVannkraftVarmekraftVindkraft
KraftstasjonerYtelse (MW)KraftstasjonerYtelse (MW)KraftstasjonerYtelse (MW)KraftstasjonerYtelse (MW)
200978931 25573929 539331 29317423
201081031 68876629 693301 57014425
201193332 08288329 969341 60116512
201299432 86093730 509361 64621705
20131 02533 48696831 033341 63523818
20141 03833 69797731 240361 59825859
20151 06533 8371 00331 372361 59826867
20161 12533 8081 06631 817321 10827883
20171 13134 2271 07031 912321 108291 207
20181 18835 3481 12132 530311 108361 710

Tabell 2 
Produksjon, import, eksport og forbruk av elektrisk kraft. GWh

Produksjon, import, eksport og forbruk av elektrisk kraft. GWh
Produksjon i altVannkraftproduksjonVarmekraftproduksjonVindkraftproduksjonImportEksportBruttoforbrukForbruk i kraftstasjonenePumpekraftforbrukTap og statistisk differanseNettoforbruk
2002130 473129 837561755 32915 002120 8006026659 338110 195
2003107 245106 08494321813 4725 587115 1304888637 950105 829
2004110 472109 29192925215 3343 842121 9645697289 335111 332
2005137 811136 4528604993 65315 695125 7696351 0919 995114 048
2006121 400119 7291 0356369 8028 947122 25556751510 073111 100
2007137 164134 7361 5368925 28415 320127 1285581 54310 417114 610
2008142 108139 9811 2149133 41417 291128 2316371 3389 948116 308
2009131 773126 0774 7199775 65014 633122 7906591 1358 629112 367
2010123 630117 1525 59987914 6737 123131 1805605749 490120 556
2011127 631121 5534 7951 28311 25514 329124 5575441 8077 263114 943
2012147 716142 8103 3581 5484 19022 006129 9005601 5369 098118 706
2013133 975128 6993 3951 88110 13515 140128 9706207868 024119 540
2014141 968136 1813 5702 2176 34721 932126 3836929977 637117 057
2015144 511138 4503 5462 5157 41122 038129 8846931 6127 530120 049
2016148 989143 4173 4562 1165 74122 151132 5795638727 697123 447
2017149 402143 1123 4362 8546 11221 276134 2387181 0657 625124 830
2018147 057139 7043 4763 8778 34018 489136 9087651 0317 564127 548

Tabell 3 
Produksjon av elektrisk kraft, etter art og fylke. GWh

Produksjon av elektrisk kraft, etter art og fylke. GWh
2018
Produksjon i altAndel av total kraftproduksjonVannkraftproduksjonVarmekraftproduksjonVindkraftproduksjonForbruk i kraftstasjonenePumpekraftforbruk
I alt147 057100,0139 7043 4763 8777651 031
 
Østfold4 3463,04 33980100
Akershus7560,573917060
Oslo790,11960000
Hedmark2 3431,62 2083110460
Oppland6 8424,76 8420035
Buskerud10 5567,210 55600530
Vestfold260,0260000
Telemark14 78910,114 731580713
Aust-Agder5 5693,85 569004476
Vest-Agder10 8877,410 4951632301394
Rogaland15 05910,213 724451 29040480
Hordaland20 65314,019 3051 0033459076
Sogn og Fjordane16 57511,316 50706877293
Møre og Romsdal6 5174,46 0291773113930
Trøndelag7 2835,06 4541486823159
Nordland18 17912,418 05701231154
Troms - Romsa2 7921,92 535128128190
Finnmark - Finnmárku3 7502,61 5701 584597131
 
Svalbard540,0054070

Tabell 4 
Produksjon av elektrisk kraft, etter art og eiergruppe. GWh

Produksjon av elektrisk kraft, etter art og eiergruppe. GWh
2018
Produksjon i altAndel av total kraftproduksjonVannkraftproduksjonVarmekraftproduksjonVindkraftproduksjonForbruk i kraftstasjonenePumpekraftforbruk
I alt147 057100,0139 7043 4763 8777651 031
 
Stat58 12539,554 7012 570854343456
 
Fylke/kommune72 84349,570 8544301 559415537
...Fylkeskommunalt3 9302,73 8910381042
...Felleskommunalt57 66039,255 9973921 272379290
...Kommunalt11 2547,710 9663824927204
 
Privat16 08910,914 1504761 464739

Tabell 5 
Nettoforbruk av elektrisk kraft, etter type og forbrukergruppe. GWh

Nettoforbruk av elektrisk kraft, etter type og forbrukergruppe. GWh
Forbruk i alt2018
20172018Ordinært forbrukFleksibelt forbruk
ALLE FORBRUKERGRUPPER124 828127 548123 8803 666
 
KRAFTINTENSIV INDUSTRI36 95037 73936 3531 385
Produksjon av papirmasse, papir og papp3 7613 5672 5371 030
Kjemiske råvarer7 0737 1986 894304
Jern, stål og ferrolegeringer5 3225 2965 2960
Ikke-jernholdige metall20 79521 67721 62651
 
BERGVERKSDRIFT OG UTVINNING8 2829 1859 1850
Bergverksdrift3723543540
Utvinning av råolje og naturgass samt tjenester tilknyttet denne virksomheten7 9108 8318 8310
 
INDUSTRI UTENOM KRAFTINTENSIV INDUSTRI7 8427 8857 364520
Næringsmiddelindustri2 7652 8312 567264
Annen industri5 0775 0544 797256
 
DIVERSE FORSYNINGS- OG RENOVASJONSVIRKSOMHET2 3652 4151 693722
Produksjon og distribusjon av elektrisitet og av gass gjennom ledningsnett6616506437
Fjernvarme1 1041 102390712
Vannforsyning, avløps- og renovasjonsvirksomhet6006636603
 
TRANSPORT OG LAGRING1 8751 8581 83423
Jernbane, sporveis- og forstadsbane6405735730
Annen transport og lagring1 1701 2191 19623
Post og distribusjonsvirksomhet6566650
 
BYGG- OG ANLEGGSVIRKSOMHET OG ANNEN TJENESTEYTING24 66025 27724 615663
Bygge- og anleggsvirksomhet1 5111 5281 5199
Varehandel, reparasjon og motorvogner4 4104 4524 42726
Overnattings- og serveringsvirksomhet1 5751 5941 57024
Informasjon og kommunikasjon7641 1851 083102
Finans, tjenesteyting, forsikring og pensjonskasser2232102073
Omsetning og drift av fast eiendom4 4484 6024 50696
Faglig, vitskapelig og teknisk tjenesteyting7917967888
Forretningsmessig tjenesteyting73372970821
Offentlig administrasjon og forsvar4 8324 8904 727163
Gate- og veilys5124664660
Undervisning1 4871 4531 39162
Helse- og sosialtjenester1 8391 8231 700123
Kunstnerisk virksomhet, bibliotek mv, sport og fritid76377375815
Aktiviteter i medlemsorganisasjoner5335445386
Tjenesteyting ellers2392322275
 
HUSHOLDNINGER OG JORDBRUK42 85343 19042 836353
Jordbruk, skogbruk og fiske1 9792 0951 904191
Drivhus/veksthus22916211051
Husholdninger38 29538 51638 405111
Hytter og fritidshus2 3502 4172 4170

Tabell 6 
Nettoforbruk av elektrisk kraft i alt, etter forbrukergruppe og fylke. GWh

Nettoforbruk av elektrisk kraft i alt, etter forbrukergruppe og fylke. GWh1
2018
Forbruk i altAndel av totalt strømforbrukKraftintensiv industriBergverksdrift og utvinningIndustri utenom kraftintensiv industriDiverse forsynings- og renovasjonsvirksomhetTransport og lagringBygg- og anleggsvirksomhet og annen tjenesteytingHushald og jordbruk
1Store endringer i forbruket til «Husholdninger og jordbruk» samt «Bygg og anleggsvirksomhet og annen tjenesteyting» på Svalbard i 2018 i forhold til tidligere år må ses i sammenheng med opprydning i energiverkets kunderegister.
I alt127 550100,037 7389 1857 8842 4171 85925 27543 191
 
Østfold6 1814,82 03811526110821 1352 281
Akershus8 2806,570303562833792 4924 669
Oslo8 8877,011372456582833 5903 990
Hedmark3 2412,5175390106188901 816
Oppland3 7663,0105745783471 0781 990
Buskerud4 8333,8218943799901 4452 535
Vestfold3 8743,01341045767981 0252 083
Telemark6 0124,73 092640355208581 577
Aust-Agder1 9341,526161343313513973
Vest-Agder6 5485,13 34743945555398011 412
Rogaland12 1249,54 2771 0427081372491 9813 730
Hordaland14 48711,43 0343 7529491701382 2974 147
Sogn og Fjordane7 0635,55 093173313325628935
Møre og Romsdal12 1579,56 4901 565640103611 1382 161
Trøndelag9 7297,62 84225664210892 1653 734
Nordland10 7388,45 87838479881321 5682 555
Troms - Romsa3 8163,0729819896421 0431 700
Finnmark - Finnmárku3 8333,002 192553152604899
 
Svalbard470,0016002244

Tabell 7 
Nettoforbruk av elektrisk kraft i husholdninger pr. innbygger, etter fylke. kWh

Nettoforbruk av elektrisk kraft i husholdninger pr. innbygger, etter fylke. kWh1
2018
1Rekna ut på grunnlag av folkemengda ved byrjinga av året.
I alt7 272
 
Østfold6 994
Akershus7 363
Oslo5 919
Hedmark7 781
Oppland7 960
Buskerud7 389
Vestfold7 648
Telemark7 863
Aust-Agder7 450
Vest-Agder6 875
Rogaland6 917
Hordaland7 204
Sogn og Fjordane7 115
Møre og Romsdal7 284
Trøndelag6 787
Nordland9 068
Troms - Romsa9 110
Finnmark - Finnmárku10 297

Tabell 8 
Priser på kraft og nettleie uten avgifter, etter forbrukargruppe. Øre/kWh

Priser på kraft og nettleie uten avgifter, etter forbrukargruppe. Øre/kWh
2018
Kraftpris og nettleie uten avgifterKraftprisNettleige, vegd gjennomsnittNettleige, ordinært forbrukNettleige, fleksibelt forbruk
ALLE FORBRUKERGRUPPER60,040,719,319,85,5
 
KRAFTINTENSIV INDUSTRI32,630,71,91,91,0
Produksjon av papirmasse, papir og papp41,340,01,31,60,7
Kjemiske råvarer40,535,45,15,13,7
Jern, stål og ferrolegeringer33,131,02,12,1..
Ikke-jernholdige metall28,727,51,21,21,8
 
BERGVERKSDRIFT OG UTVINNING47,542,25,35,3..
Bergverksdrift74,441,033,433,4..
Utvinning av råolje og naturgass samt tjenester tilknyttet denne virksomheten48,945,13,83,8..
 
INDUSTRI UTENOM KRAFTINTENSIV INDUSTRI60,041,918,118,87,7
Næringsmiddelindustri62,242,819,420,310,0
Annen industri58,841,517,317,95,5
 
DIVERSE FORSYNINGS- OG RENOVASJONSVIRKSOMHET59,543,615,920,35,6
Produksjon og distribusjon av elektrisitet og av gass gjennom ledningsnett62,145,216,917,012,3
Fjernvarme57,646,311,322,05,3
Vannforsyning, avløps- og renovasjonsvirksomhet62,640,022,622,552,6
 
TRANSPORT OG LAGRING60,141,918,218,212,5
Jernbane, sporveis- og forstadsbane47,935,712,212,2..
Annen transport og lagring64,243,420,821,012,2
Post og distribusjonsvirksomhet63,541,721,821,838,0
 
BYGG- OG ANLEGGSVIRKSOMHET OG ANNEN TJENESTEYTING67,042,824,224,512,8
Bygge- og anleggsvirksomhet71,845,126,726,715,3
Varehandel, reparasjon og motorvogner67,143,823,323,313,6
Overnattings- og serveringsvirksomhet66,943,923,023,114,9
Informasjon og kommunikasjon60,042,917,117,99,0
Finans, tjenesteyting, forsikring og pensjonskasser67,843,724,124,120,8
Omsetning og drift av fast eiendom68,844,224,624,814,0
Faglig, vitskapelig og teknisk tjenesteyting67,144,123,023,110,5
Forretningsmessig tjenesteyting67,141,725,425,812,2
Offentlig administrasjon og forsvar63,838,525,325,615,5
Gate- og veilys66,439,526,926,9..
Undervisning66,641,625,025,415,6
Helse- og sosialtjenester66,044,521,522,49,0
Kunstnerisk virksomhet, bibliotek mv, sport og fritid72,243,928,328,517,1
Aktiviteter i medlemsorganisasjoner73,544,529,029,114,4
Tjenesteyting ellers78,048,229,830,213,1
 
HUSHOLDNINGER OG JORDBRUK79,148,031,131,311,3
Jordbruk, skogbruk og fiske68,845,323,524,99,3
Drivhus/veksthus56,439,916,518,013,5
Husholdninger78,448,130,330,313,8
Hytter og fritidshus102,149,352,852,8..

Tabell 9 
Kraftpris, nettleie og avgifter for husholdninger, etter fylke. Øre/kWh

Kraftpris, nettleie og avgifter for husholdninger, etter fylke. Øre/kWh
2018
Total pris for kraft, nettleie og avgifterKraftprisNettleieAvgifter
Heile landet116,748,130,338,3
 
Østfold116,449,026,540,9
Akershus113,447,925,240,3
Oslo118,049,327,541,2
Hedmark124,147,933,842,4
Oppland119,647,930,241,5
Buskerud119,648,229,941,5
Vestfold118,947,829,741,4
Telemark122,346,733,542,1
Aust-Agder122,547,732,742,1
Vest-Agder123,347,833,242,3
Rogaland119,046,830,841,4
Hordaland117,347,428,841,1
Sogn og Fjordane134,846,743,544,6
Møre og Romsdal124,548,333,742,5
Trøndelag123,851,430,042,3
Nordland101,348,035,717,6
Troms - Romsa93,448,229,515,7
Finnmark - Finnmárku81,844,736,11,0

Tabell 10 
Priser på kraft i engrosmarkedet og konsesjonskraft. Øre/kWh

Priser på kraft i engrosmarkedet og konsesjonskraft. Øre/kWh
2003200420052006200720082009201020112012201320142015201620172018
A. Bilaterale kontrakter i alt21,918,919,126,424,131,428,132,728,221,224,023,319,824,526,433,5
A.1 Kontakter som varer inntil 1 år29,223,823,636,024,233,930,042,435,023,729,224,119,524,226,940,5
A.2 Kontrakter som varer 1-5 år21,018,818,523,731,037,831,639,834,424,228,624,524,124,728,733,1
A.3 Kontrakter som varer over 5 år12,412,412,120,615,520,025,126,423,619,421,322,719,024,725,622,8
 
B. Markedskraft i alt30,823,824,739,524,340,132,545,637,424,230,624,719,525,227,641,6
B.1 Elspotmarknaden30,824,924,739,624,340,132,545,937,424,330,524,619,425,227,641,6
B.2 Regulerkraftmarknaden30,523,824,338,424,436,230,243,138,523,830,625,220,025,127,641,7
 
C. Konsesjonskraft8,77,67,56,87,69,69,310,311,110,610,911,911,511,411,812,7

Tabell 11 
Økonomiske hovedtall for kraftnæringen. Millioner kroner

Økonomiske hovedtall for kraftnæringen. Millioner kroner1
2009201020112012201320142015201620172018
1Bruttoinvestering = innkjøp - sal av varige driftsmiddel
Lønnskostnader6 7005 8647 4658 0007 9617 0057 9428 5998 6788 758
Produksjonsverdi57 63370 02962 18356 85563 66358 39157 75467 96968 65687 829
Produktinnsats14 21715 42415 87015 03316 02717 06717 18518 29218 62122 289
Bearbeidingsverdi43 41654 60546 31341 82247 63641 32440 56949 67750 03565 540
Brutto investering10 87811 84014 38916 71819 11619 23420 70824 75627 58833 282
Innkjøp av varige driftsmiddel11 34812 49615 21017 71120 40820 31522 23525 83629 80636 927
Sal av varige driftsmiddel4706568219931 2921 0811 5271 0802 2183 645

Tabell 12 
Resultatregnskap for foretak i kraftnæringen, etter eiergruppe. Millioner kroner

Resultatregnskap for foretak i kraftnæringen, etter eiergruppe. Millioner kroner
I alt2018
20172018...Felleskommunalt...Fylkeskommunalt...KommunaltStatPrivat
Driftsinntekter i alt129 306170 52491 2245 20710 91338 98424 195
Energisalg89 415121 15666 8753 8286 98426 52016 949
Salg av overføringstjenester31 12635 40719 3641 2023 25510 702884
Andre driftsinntekter8 76513 9624 9851786741 7636 362
 
Driftskostnader i alt100 015126 55272 7603 9507 37421 47120 997
Energikjøp48 08968 03542 5141 9852 6676 34714 523
Kjøp av overføringstjenester10 79914 1298 5543431 4633 341429
Annet varekjøp2 7274 3391 6401961084721 923
Lønnskostnader8 6788 7584 2982819192 379880
Avskrivinger11 26110 8255 1864607933 703683
Andre driftskostnader18 46120 46610 5696851 4245 2292 559
 
Driftsresultat29 29143 97218 4641 2583 53917 5133 199
 
Finansinntekter i alt5 9734 5191 6607744211 073592
Aksjeutbytte/del av overskudd1 9131 66867745227188179
Renteinntekter53762828874122370
Andre finansinntekter3 5242 223695315108761343
 
Finanskostnader i alt4 5065 1221 7502383822 046705
Rentekostnader2 6312 8331 1461792041 007297
Andre finanskostnader1 8752 290604591791 039409
 
Resultat av finansposter1 467-603-9053638-973-114
 
Ordinært resultat før skattekostnad30 75943 36918 3741 7933 57716 5403 085
 
Skattekostnad12 11820 1468 5178291 7347 8851 181
 
Ordinært resultat18 64123 2249 8579641 8448 6551 904
 
Ekstraordinære inntekter i alt1345516004400
Nedskriving på anleggsmiddel46283830000
Andre ekstraordinære kostnader01770001770
 
Resultat ekstraordinære poster-449195-67002620
 
Skattekostnad ekstraordinære poster-26-28-330301
 
Årsoverskot18 21923 4479 8239641 8408 9171 903
 
Avsatt til utbytte4 4628 1671 69202606 054161

Tabell 13 
Resultatregnskap for foretak i kraftnæringen, etter type verk. Millioner kroner

Resultatregnskap for foretak i kraftnæringen, etter type verk. Millioner kroner1
I alt2018
20172018ProduksjonsverkEngrosverkDistribusjonsverkLavintegrerte verkHøyintegrerte verkNettselskapStrømleverandører
1’På grunn av omklassifisering av everkstyper er tallene for nettselskap og distribusjonsverk for 2018 ikke direkte sammenlignbare med tidligere årganger. Lågintegrerte verk har mindre enn 20 prosent eigen produksjon av total mengd selt til sluttbrukar. Høgintegrerte verk har meir enn 20 prosent eigen produksjon av total mengd selt til sluttbrukar.
Driftsinntekter i alt129 306170 52468 91418 6482 3874 5245 26732 71338 070
Energisalg89 415121 15663 47418 5598996742 79638034 373
Salg av overføringstjenester31 12635 40714801 2163411 84930 6721 180
Andre driftsinntekter8 76513 9625 292892723 5096221 6612 516
 
Driftskostnader i alt100 015126 55235 75218 6112 1693 3054 07826 06836 570
Energikjøp48 08968 03516 51018 1817915601 53429030 170
Kjøp av overføringstjenester10 79914 1293 13145341944779 724317
Annet varekjøp2 7274 33982331601 140817031 502
Lønnskostnader8 6788 7582 9831393971506853 3531 050
Avskrivinger11 26110 8254 04941230825045 383535
Andre driftskostnader18 46120 4668 2561743501 2787976 6152 996
 
Driftsresultat29 29143 97233 162372181 2201 1906 6451 501
 
Finansinntekter i alt5 9734 5192 7106936733267516232
Aksjeutbytte/del av overskudd1 9131 668763452391720491102
Renteinntekter53762828851154918982
Andre finansinntekter3 5242 2231 65923517111423749
 
Finanskostnader i alt4 5065 1222 75027367592271 597149
Rentekostnader2 6312 8331 46948353318399569
Andre finanskostnader1 8752 2901 28122532264460280
 
Resultat av finansposter1 467-603-394190-2640-1 08183
 
Ordinært resultat før skattekostnad30 75943 36933 1234572181 1941 2305 5641 584
 
Skattekostnad12 11820 14618 01217629514791 054343
 
Ordinært resultat18 64123 22415 1112801891 1437504 5101 240
 
Ekstraordinære inntekter i alt134551600004400
Nedskriving på anleggsmiddel4628383000000
Andre ekstraordinære kostnader0177000001770
 
Resultat ekstraordinære poster-449195-6700002620
 
Skattekostnad ekstraordinære poster-26-28-33-130012
 
Årsoverskot18 21923 44715 0772811861 1437504 7721 239
 
Avsatt til utbytte4 4628 1676 41915539299877477

Tabell 14 
Innkjøp og salg av varige driftsmidler, etter art. Millioner kroner

Innkjøp og salg av varige driftsmidler, etter art. Millioner kroner
2018
InnkjøpSalg
Driftsmidler i alt36 9273 645
 
Vannkraftanlegg1 0410
¬ Fallretter2590
¬ Reguleringsanlegg7810
 
Vannkraftstasjoner4 174253
¬ Bygningsmessig, vannkraftstasjoner2 068112
¬ Permanent mekanisk og elektrisk utstyr, vannkraftstasjoner2 106141
 
Varmekraftanlegg6646
¬ Bygningsmessig, varmekraftanlegg6050
¬ Permanent mekanisk og elektrisk utstyr, varmekraftanlegg586
 
Vindkraftverk7 54446
¬ Bygningsmessig, vindkraftverk3 26546
¬ Permanent mekanisk og elektrisk utstyr, vindkraftverk4 2790
 
Overføringsanlegg18 0881 890
¬ Sentralnett8 63768
¬ Regionalnett2 8081 737
¬ Distribusjonsnett6 64385
 
Fjernvarme410
¬ Produksjonsanlegg140
¬ Distribusjonsanlegg260
¬ Annet, fjernvarme00
 
Andre driftsmiddel i alt5 3761 450
¬ Driftsentraler940
¬ Gate- og veilys50
¬ Biler og andre transportmiddel22699
¬ Anleggsmaskiner231
¬ Kontormaskiner og utstyr ellers40944
¬ Administrasjonsbygg25658
¬ Tjenestebolig110
¬ Grunn93
¬ Andre faste eiendommer1 46423
¬ Veianlegg2270
¬ Tele8301 103
¬ Driftsmidler, annet1 822118

Om statistikken

Statistikken omfatter produksjon, kraftutveksling og forbruk. Månedstallene bør benyttes når det er behov for nyere informasjon enn det som foreligger i den årlige statistikken. De årlige tallene er mer detaljerte og omfatter også elektrisitetspriser, resultatregnskap og investeringer.

Definisjoner

Definisjoner av viktige begrep og variabler

Elektrisitet måned

Total produksjon av elektrisitet

Produksjon av elektrisk kraft omfatter nettoproduksjon. Forbruk knytting til pumping av vann og industriprosesser skal rapporteres separat og inngår i netto produksjon.

Eksport av elektrisk kraft

Eksport av elektrisk kraft er kraft som går ut fra Norge og som passerer den norske riksgrensen.

Import av elektrisk kraft

Import av elektrisk kraft er kraft fra utlandet til Norge som passerer den norske riksgrense.

Bruttoforbruk av elektrisk kraft

Bruttoforbruk av elektrisk kraft er beregnet som summen av total produksjon av elektrisitet og import fratrukket eksport.

Pumpekraftforbruk

Pumpekraftforbruk er forbruk av elektrisk kraft i kraftstasjoner for å pumpe vann opp til et høyere nivå, for bruk til kraftproduksjon senere.

Beregnet tap i linjenettet

Tap i linjenettet i den månedlige elektrisitetsstatistikken beregnes ved å bruke en fast tapsandel i forhold til produksjonen basert på nettapet i sentral, regional- og distribusjonsnett som rapporteres inn i den årlige elektrisitetsstatistikken. Tapsandelen som benyttes er et gjennomsnitt av de fem siste årene og er på rundt 6 prosent i 2016.

Nettoforbruk av elektrisk kraft

Nettoforbruk av elektrisk kraft er bruttoforbruk av elektrisk kraft fratrukket pumpekraftforbruk, annet eget forbruk og beregnet tap i linjenettet.

Forbruk i utvinning av råolje og naturgass

Forbruk i utvinning av råolje og naturgass omfatter alt landbasert strømforbruk og forbruk knyttet til installasjoner på sokkelen med kabelforbindelse til fastlandet.

Forbruk i kraftintensiv industri i alt

Forbruk i kraftintensiv industri i alt er summen av fleksibelt og ordinært forbruk innenfor kraftintensiv industri. Kraftintensiv industri er definert som produksjon av papirmasse, papir og papp, produksjon av kjemiske råvarer, jern, stål og ferrolegeringer samt ikke-jernholdige metaller. Kontraktstypene for ordinært forbruk og fleksibelt forbruk er forskjellig. Fleksibel kraft kan kobles ut som følge av akutt eller forventet knapphet på overføringskapasitet. Statnett tilbyr rabatt i nettleien i sentralnettet på vegne av et behov for fleksibelt forbruk i sentralnettet. Det er opp til underliggende nettselskap hvordan de utformer sine tariffer videre.

Forbruk i alminnelig forsyning

Forbruk i alminnelig forsyning er nettoforbruk av elektrisk kraft fratrukket forbruk i utvinning og kraftintensiv industri i alt. Husholdninger, tjenesteytende sektor og annen industri enn den kraftintensive står for det aller meste av dette forbruket.

 

Elektrisitet år

Total produksjon av elektrisitet er produksjonen som blir målt på generatorane, altså brutto produksjon. Man kan beregne netto produksjon ved å trekke fra eget forbruk i kraftstasjonane.

Eksport av elektrisk kraft er kraft som går ut fra Norge og som passerer den norske riksgrensen.

Import av elektrisk kraft er kraft fra utlandet som passerer den norske riksgrensen.

Bruttoforbruk av elektrisk kraft er beregnet som summen av total produksjon av elektrisitet og import fratrukket eksport.

Pumpekraftforbruk er forbruk av elektrisk kraft i kraftstasjonar for å pumpe vann opp til et høyere nivå, for bruk til kraftproduksjon senere.

Annet eget forbruk omfatter lys og varme i kraftstasjonene i tillegg til motorer, kompressorer, batterianlegg og øvrige hjelpeanlegg i produksjonen.

Kraftprisen er prisen strømleverandørene tar for selve elektrisiteten. Dette er den delen av kraftmarkedet hvor det er fri konkurranse etter dereguleringen av kraftmarkedet i 1991. Kostnader knyttet til elsertifikater, en ordning med tilskudd for ny fornybar kraft, er inkludert i kraftprisen. I 2012 og 2013 lå elsertifikatkostnaden på rundt 1 øre per kWh (NVE og Energimyndigheten (2014)).

Nettleie er betaling for å få strømmen overført gjennom ledningsnettet. Mens kraftprisen er konkurranseutsatt, er nettleien regulert.

Avgifter består av elavgift, merverdiavgift og tilskudd til Enova. Mens deler av Troms og hele Finnmark har fritak for elavgift, har alle andre fylker lik sats. Enova-avgiften var 1 øre/kWh i 2014, og er lik for husholdninger i hele landet. Merverdiavgiften legges til etter at kraftpris, nettleie og de andre avgiftene har blitt summert. Nordland, Troms og Finnmark har fritak for merverdiavgift.

Produksjonsverdi: Med produksjonsverdi menes omsetning korrigert for endringer i beholdning av ferdige varer, varer i arbeid og varer og tjenester kjøpt for videresalg.

Ordinært forbruk og fleksibelt forbruk: Kontraktstypene for ordinært forbruk og fleksibelt forbruk er forskjellig. Fleksibel kraft kan kobles ut som følge av akutt eller forventet knapphet på overføringskapasitet. Statnett tilbyr rabatt i nettleien i sentralnettet på vegne av et behov for fleksibelt forbruk i sentralnettet. Det er opp til underliggende nettselskap hvordan de utformer sine tariffer videre.

 

Regnskapspost

Energisal – sluttbrukere, eks. avgifter

310

(+) Energisal – engros, eks. avgifter

320

(+) Sal av overføringstenester/leieinntekter

340

(+) Tilbakeført meir (+) / mindreinntekt (-) inkl. renter

340,5

(+) Inntekter ved abonnement, måling, avregning

345

(+) Årets meir (-) / mindreinntekt (+)

349

(+) Energisal – fjernvarme, eks. avgifter

360

(+) Inntekter ved veilys

370

(+) Andre enøk-inntekter

380

(+) Leieinntekter fast eiendom

386

(+) Arbeid for andre

387

(+) Inntekter ved installasjon

389

(+) Andre varer og tenester

389,5

(+) Internprisede tenester

390

(+) Andre driftsinntekter

391

(-) Energikjøp

410

(-) Nettap

411

(-) Kjøp av overføringstenester

430

(=) Produksjonsverdi

 

Produktinnsats: Med produktinnsats menes verdien av anvendte innsatsvarer og tenester, unntatt kapitalslit.

 

Erapp-oppgavepost

Systemtenester

431

(+) Varekostnader

440

(+) Andre driftskostnader

600

(+) Internprisede tenester

798

(=) Produktinnsats

 

Tilverkingsverdi: Med tilverkingsverdi menes summen av produksjonsverdi fratrukket kjøp av varer og tenester (for andre varer og tenester enn de som er kjøpt direkte for vidaresal) og spesielle offentlige avgifter, samt korrigert for endringar i behaldninga av råvarer og konsumvarer.

Produksjonsverdi

(-) Produktinnsats

(=) Tilverkingsverdi

Forbruksinndelingen i note 1.1 følger Standard for næringsgruppering 2007, og under er det informasjon om hvilke næringsgrupper i henhold til SN2007 som inngår i den enkelte gruppe.

JORDBRUK, SKOGBRUK OG FISKE

Jordbruk, skogbruk og fiske ( 01-03)

Herav drivhus og veksthus ( Ingen næringskode på denne)

BERGVERKSDRIFT OG UTVINNING

Bergverksdrift ( 05+07-09, unntatt 09.1)

Utvinning av råolje og naturgass ( 06)

Tjenester tilknyttet utvinning av råolje- og naturgass ( 09.1)

Kraftintensiv industri

Produksjon av papirmasse, papir og papp ( 17.1)

Produksjon av kjemiske råvarer ( 20.1)

Produksjon av jern og stål ( 24.101)

Produksjon av ferrolegeringer ( 24.102)

Produksjon av primæraluminium ( 24.421)

Produksjon av andre ikke-jernholdige metaller ( 24.4 unntatt 24.421)

Industri utenom kraftintensiv industri

Næringsmiddelindustri ( 10+11+12)

Raffinerier ( 19.2)

Annen industri ( resten til og med 33)

DIV. FORSYNINGS- OG RENOVASJONSVIRKSOMHET

Produksjon og distribusjon av elektrisitet ( 35.1 )

Produksjon og distribusjon av gass gjennom ledningsnettet ( 35.2)

Fjernvarme ( 35.3)

Vannforsyning, avløps- og renovasjonsvirksomhet ( 36-39)

BYGG OG ANLEGGSVIRKSOMHET

Bygg og anleggsvirksomhet ( 41-44)

VAREHANDEL M.M.

Varehandel, reparasjon av motorvogner ( 45-47)

TRANSPORT OG LAGRING

Jernbane, sporveis- og forstadsbane ( 49.1+49.2+49.312)

Annen transport og lagring ( 49-52, unntatt gruppene over)

Post- og distribusjonsvirksomhet ( 53)

DIVERSE TJENESTEYTING

Overnattings- og serveringsvirksomhet ( 55+56)

Informasjon og kommunikasjon ( 58-63)

Finansiell tjenesteyting, forsikring og pensjonskasser ( 64-66)

Omsetning og drift av fast eiendom ( 68)

Faglig, vitenskaplig og teknisk tjenesteyting ( 69-75)

Forretningsmessig tjenesteyting ( 77-82)

Offentlig administrasjon og forsvar ( 84)

Herav Gate- og veilys ( ingen næringskode på denne)

Undervisning ( 85)

Helse- og sosialtjenester ( 86-88)

Kunstnerisk virksomhet, bibliotek mv, sport og fritid ( 90-93)

Aktiviteter i medlemsorganisasjoner ( 94)

Tjenesteyting ellers ( 95-99)

HUSHOLDNINGER OG FRITIDSHUS

Husholdninger

Hytter og fritidshus

Forbruksgruppene i statistikkbanktabellen med informasjon om straumforbruk i norske kommuner har følgjande innhold.

Bergverksdrift og industri mv: Bergverksdrift og utvinning, kraftintensiv industri, industri utanom kraftintensiv industri og diverse forsynings- og renovasjonsverksemd.

Tenesteyting: Transport og lagring, Bygg og anleggsverksemd og anna tenesteyting.

Hushald og jordbruk: Jordbruk, skogbruk og fiske, drivhus/veksthus, hushald og hytter og fritidshus.

Everkstype

Produksjonsverk: Kraftverk med egen produksjon som ikke overfører strøm til sluttbrukere. Produsert mengde selges i engrosmarkedet/spotmarkedet  til Nord Pool.

 Engrosverk: Everk som kjøper og selger strøm i engrosmarkedet.

Integrerte verk: Energiverk med egen produksjon som overfører og selger kraft direkte til sluttbrukere. Integrerte verk deles opp i høy- og lavintegrerte verk. Dette gjøres etter følgende prinsipp:

Høyintegrerte verk: Egenproduksjonen utgjør mer enn 20 prosent av kraftsalget til sluttbrukere.

Lavintegrerte verk: Egenproduksjonen utgjør mindre enn 20 prosent av kraftsalget til sluttbrukere.

Nettselskap: Omfatter rene nettselskaper som i all hovedsak overfører kraft.

Distribusjonsverk: Everk som kjøper kraft fra andre verk og overfører strøm direkte til sluttbrukere via egne distribusjonsnett.

Strømleverandører: Everk som kjøper kraft i engrosmarkedet og selger direkte til sluttbrukere. 

Standard klassifikasjoner

Elektrisitet måned

Alle størrelser for tilgang og anvendelse av kraft er målt i gigawatt-timer (GWh) og megawatt-timer (MWh) i statistikkbanken. Standard for næringsgruppering 2007 blir benyttet som grunnlag for gruppering.

Elektrisitet år

Standard for næringsgruppering 2007 (SN2007) blir benyttet som grunnlag for gruppering av forbruket. Regnskapstall med noter er delt inn etter virksomhetsområde kraftproduksjon, fellesvirksomhet, kraftomsetning, sentralnett, regionalnett, distribusjonsnett, televirksomhet, annen virksomhet og avstemming.

Administrative opplysninger

Navn og emne

Ansvarlig seksjon

Seksjon for næringslivets konjunkturer

Regionalt nivå

Elektrisitet måned

Tall for produksjon og forbruk på nasjonalt nivå.

Elektrisitet år

Kommune og fylke.

Hyppighet og aktualitet

Elektrisitet måned

Månedlig publisering om lag fire uker etter referansemåneden.

Elektrisitet år

Årleg. Statistikken publiseres med et etterslep på 12 månader.

Internasjonal rapportering

Elektrisitet måned og Elektrisitet år

Tall fra statistikkene rapporteres til Eurostat og International Energy Agency (IEA).

 

Lagring og anvendelse av grunnlagsmaterialet

Elektrisitet måned

Mikrodata er lagret i henhold til SSB sin standard for arkivering av filer (DataDok).

Elektrisitet år

Mikrodata ligger lagret i Oracle-database og behandles i SAS og Excel.

Bakgrunn

Formål og historie

Elektrisitet måned

Formålet er å gi en oversikt over utviklingen i tilgang og anvendelse av elektrisk kraft. Månedlig elektrisitetsstatistikk skal også tjene som statistisk grunnlag for analyser og utredninger. I sin nåværende form går statistikken tilbake til 1979.

Elektrisitet år

Formålet er å gi en oversikt over økonomiske hovedtall for kraftnæringen og følge utviklingen i tilgang og forbruk av elektrisk kraft både på nasjonalt nivå og fylkesnivå. I tillegg skal årlig elektrisitetsstatistikk tjene som statistisk grunnlag for analyser og utredninger.

Statistisk sentralbyrå (SSB) har fra og med 1937 henta inn årlige oppgaver fra e-verka over maskininstallasjon, produksjon, leveransar av elektrisk kraft, sysselsetting, lønnskostnader m.m. Fra og med 1946 er det også hentet inn årlige oppgaver over investering. Fra og med 1973 vart statistikken utvidet med følgende nye kjennemerker: Maksimal stasjonsyting, overførings- og fordelingsanlegg etter art og spenning, fordelingstransformatorer, pumpekraftstasjoner og fordeling av varmekraftstasjoner etter art. Dessuten er forbruk av elektrisk kraft og investeringar fordelt etter fylke. Fra og med 1993 ble statistikken lagt vesentlig om. Fullstendige regnskapsoppgaver med omfattende tilleggsspesifikasjoner ble nå hentet inn fra alle e-verka i samarbeid mellom Statistisk sentralbyrå og Noregs vassdrags- og energidirektorat (NVE).

Brukere og bruksområder

Elektrisitet måned

Statistikken skal gi næringslivet, organisasjoner og allmennheten informasjon om utviklingen i tilgang og bruk av elektrisk kraft. Eksterne brukere er Olje- og Energidepartementet, IEA og Eurostat.

Internt i SSB er statistikken grunnlag for energibalansen og energiregnskapet. I tillegg anvendes deler av datagrunnlaget til å regne ut en månedlig produksjonsindeks for oljeutvinning, bergverk, industri og kraftforsyning. Datagrunnlaget i månedsstatistikken blir også brukt i nasjonalregnskapet.

Elektrisitet år

Statistikken er en sentral kilde for oppstilling av energibalansen og energiregnskapet. Andre brukere er bl.a. NVE, Enova, Finansdepartementet og Olje- og energidepartementet. Internt i SSB benytter mellom bl.a. Nasjonalregnskapet og Seksjon for industristatistikk statistikken. Primærmaterialet benyttes også innen analyse- og forsking i SSB.

Likebehandling av brukere

Elektrisitet måned og Elektrisitet år

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder før i Statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre likebehandling av brukerne.

Se også Prinsipper for likebehandling.

Sammenheng med annen statistikk

Elektrisitet måned

Produksjonstallene i månedsstatistikken blir brukt som kontroll av årlig elektrisitetsstatistikk, og det er et godt samsvar mellom de to statistikkene.

I editeringen av den månedlige elektrisitetsstatistikken settes tallene i sammenheng med produksjonsindeks for olje og gass, industri, bergverk og kraftforsyning. 

Elektrisitet år

Årlig elektrisitetsstatistikk har egen datainnsamling uavhengig av månedlig elektrisitetsstatistikk, men månedlig elektrisitetsstatistikk benyttes som kontroll mot den årlige statistikken.

Både den kvartalsvise kraftprisstatistikken og den årlige elektrisitetsstatistikken har tabeller med kraftpriser i engrosmarkedet og kraftpriser for ulike forbruksgrupper i sluttbrukermarkedet. Den kvartalsvise kraftprisstatistikken er en utvalgsundersøkelse (se datakilder og utvalg) som publiseres rundt to måneder etter kvartalets utløp, mens den årlige elektrisitetsstatistikken er fulltelling (se datakilde og utvalg) som publiseres om lag et år etter referanseåret.

Kraftpriser fra den kvartalsvise kraftprisstatistikken bør benyttes når det er behov for nyere tall enn det som er publisert i den årlige statistikken, eller hvis man ønsker kraftpriser fordelt etter kraftpriskontrakter (fastpris, spotpris, variabelpris og ikke-markedsbestemt).  Det er i den kvartalsvise statistikken man finner de mest oppdaterte tallene, og det er kun den statistikken  som har tall for kraftpris fordelt etter kontraktstype. Hvis tall i den årlige elektrisitetsstatistikken er tilgjengelige, bør disse benyttes siden denne statistikken er mest detaljert og baserer seg på alle enhetene i populasjonen.

 

Lovhjemmel

Elektrisitet måned

Statistikkloven § 2-2, 2-3 og 3-2.

Elektrisitet år

Statistikkloven §2-2 og 3-2

EØS-referanse

Elektrisitet måned og elektrisitet år

Data inngår i rapporteringen til Eurostat i henhold til Regulation 1099/2008.

Produksjon

Omfang

Elektrisitet måned

Statistikken omfatter all vann- varme- og vindkraftproduksjon, og populasjonen er alle kraftstasjoner i næring 35.11.

Forbruk i utvinning av råolje og naturgass omfatter alt landbasert strømforbruk og forbruk knyttet til installasjoner på sokkelen med kabelforbindelse til fastlandet (SN 2007: 06.1 og 06.2)

Forbruk i kraftintensiv industri omfatter følgende forbruksgrupper etter SN2007:

17.1 – Produksjon av papirmasse, papir og papp

20.1 – Produksjon av kjemiske råvarer

24.1 – Produksjon av jern, stål og ferrolegeringer

24.4 – Produksjon av ikke-jernholdige metaller

Elektrisitet år

Foretaket (den minste juridiske enheten) er rapporteringsenhet.

Elektrisitetsstatistikken omfatter alle elektrisitetsverk som har omsetningskonsesjon for produksjon, overføring og distribusjon av elektrisitet samt handel med elektrisitet.

Elektrisitetsstatistikken omfatter ikke:

* Kraftverk med omsetningskonsesjon som har en maskineffekt på mindre enn 100 kW.

* Kraftstasjonar som norske interesser delvis eier og som ligger utenfor landegrensene.

* Elektrisitetsproduksjon og - forbruk knytta til installasjoner på sokkelen uten kabelforbindelse til fastlandet.

* Hovedkontorvirksomhet som er skilt ut i egne foretak.

Datakilder og utvalg

Elektrisitet måned

Statistisk sentralbyrå mottar hver måned et datasett fra Elhub med målerverdier for produksjon og forbruk av elektrisitet fra alle målepunkt i Norge. Elhub er en datahub som håndterer alle måledata og mange markedsprosesser i det norske kraftmarkedet. Fra dette datasettet beregner vi produksjonsstørrelsene, pumpekraftforbruket og forbruket i utvinning av råolje og naturgass. I løpet av 2019 vil også elektrisitetsforbruket fra kraftintensiv industri beregnes med Elhub som kilde. Tall for kraftutveksling får SSB fra Statnett. Produksjon på Svalbard innhentes av SSB.

Elektrisitetsproduksjon:

Alle kraftstasjoner i Norge.

Forbruk:

Data vedrørende utvinning av råolje og naturgass fra om lag 8 enheter (tilnærmet fulltelling).

Data vedrørende kraftintensiv industri hentes inn fra om lag 70-75 virksomheter (tilnærmet fulltelling).

Elektrisitet år

Felles datainnsamling med Norges vassdrags- og energidirektorat.

Totaltelling.

Datainnsamling, editering og beregninger

Elektrisitet måned

Statistisk sentralbyrå mottar seks dager etter referansemånedens utløp et datasett med målerverdier for produksjon og forbruk av elektrisitet fra alle målepunkt i Norge fra Elhub. Tall for strømforbruk i gruppen kraftintensiv industri blir foreløpig samlet inn av SSB i en egen undersøkelse. Denne innsamlingen vil opphøre når forbrukstallene fra Elhub er klare til bruk (i begynnelsen av 2020). Siden tall for Svalbard ikke inngår i Elhub-systemet, mottar SSB informasjon om varmekraftproduksjon på Svalbard separat. I tillegg mottar vi datasett med import og eksport av Statnett via sikker filoverføring.

Målerverdiene fra Elhub-systemet brukes aktivt av strømselskaper, strømprodusenter og nettselskaper til fakturering av kunder og balanse av elektrisitetsproduksjonen. Målerverdiene er derfor grundig kontrollert før Statistisk sentralbyrå mottar dem. Det gjøres likevel kontrollerer av totaltallene for vann-, varme- og vindkraftproduksjon samt sjekk for dubletter i datasettet og eventuelle feil i forbruk- og produksjonskoder. Dette gjøres for å sikre at det ikke har oppstått feil i forbindelse med aggregering og oversendelse av dataene. Tall for forbruk blir editert for den enkelte virksomhet i de ulike næringene. Ved store endringer fra tidligere oppgitte tall kontakter man oppgavegivere.

 

Elektrisitet år

Data er hentet inn gjennom det web-baserte elektroniske skjema eRapp i samarbeid med Noregs vassdrags- og energidirektorat. Etter innsending av data har SSB og NVE hver sin database. SSB editerer data og bruker disse til statistikkproduksjon og analyser. Oppgavene tjener både administrative (NVE) og statistiske formål.

Det elektroniske skjemaet inneholder et kontrollbilde der oppgavegiverne får en oversikt av sentrale totaltall som de har rapportert. Rekneskapsdelen av skjema skal vere godkjent av revisor. Kontrollbilde blir gjennomgått også i SSB under editeringen. I tillegg er det kontrollar for rapporterte variable som er spesielt høye eller lave, samt ein kontroll mot tidlegare årsdata for de enkelte oppgavegiverne. Årsrapportane til e-verka er også til god hjelp under editeringen.

Maksimum og minimum verdier blir regnet ut samt prosentvise endringer m.m..

Sesongjustering

Ikke relevant

Konfidensialitet

Elektrisitet måned

Innsamlede opplysninger er underlagt taushetsplikt (Statistikkloven, §2-4) og blir oppbevart og eventuelt tilintetgjort på en forsvarlig måte. Bruk av data skal skje i samsvar med de krav som stilles av Datatilsynet.

Elektrisitet år

I enkelte kommuner og fylker vil noen enheter kunne stå for en stor andel av elektrisitetsproduksjonen og -forbruket. Opplysningene anses imidlertid ikke å kunne være til urimelig skade for foretakene det gjelder.

Sammenlignbarhet over tid og sted

Utgaver av statistikken Elektrisitet publisert før 4. mai 2017

Elektrisitet måned

Det finnes sammenlignbare tall tilbake til 1979. Statistikken har i løpet av perioden blitt mer detaljert og da spesielt fra 1993.

Til og med publisering av månedlig elektrisitetsstatistikk for desember 2010 var forbruk i utvinning av råolje og naturgass samt produksjon av papirmasse, papir og papp inkludert i alminnelig forsyning. Fra og med publisering for januar 2011 er disse kategoriene skilt ut som egne forbruksgrupper. Det er kun forbruk i kraftintensiv industri i alt, prioritert og uprioritert forbruk i kraftintensiv industri samt forbruk i alminnelig forsyning som berøres av endringen. Tidsseriene for resten av gruppene påvirkes ikke av omleggingen.

Grunnlaget for beregnet tap i linjenettet er ved publisering av elektrisitetsstatistikk for januar 2016 endret fra tapsandeler beregnet av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) til tapsandel basert på nettap innrapportert i den årlige elektrisitetsstatistikken. Endring i metode for å utlede nettap påvirker seriene beregnet tap i linjenettet, nettoforbruk av elektrisk kraft og forbruk i alminnelig forsyning. På årsbasis har nettoforbruk av elektrisk kraft og forbruk i alminnelig forsyning blitt opprevidert i gjennomsnitt henholdsvis rundt 2 og 3 prosent. Den nye beregningsmetoden gir bedre samsvar med den årlige elektrisitetsstatistikken. Endringene er tilbakeført i statistikkbanken til januar 2010.

Ved publisering av månedlig elstatistikk for mai 2019 har navnet på variabelen «Pumpekraftforbruk og annet eget forbruk» blitt endret til «Pumpekraftforbruk». Dette kommer av at denne størrelsen fra og med da ikke lenger omfatter «annet eget forbruk». Endringen medfører at tall for «Pumpekraftforbruk og annet eget forbruk» og «Pumpekraftforbruk» ikke er direkte sammenlignbare.

Tidsserier knyttet til den månedlige elektrisitetsbalansen kan lastes ned fra tabell 06901 og 08583 i statistikkbanken.

Elektrisitet år

I elektrisitetsstatistikken for 2008 blir strømforbruket fordelt på sluttbrukergrupper basert på ny Standard for næringsgruppering (SN2007) - en nomenklatur for klassifisering av virksomheter og foretak i ulike næringer. De viktigaste endringene ved publisering av årlig elektrisitetsstatistikk fra 2008 er:

  • I note 1.1 hvor everkene fyller inn opplysninger om leveranser av kraft øker tallet på sluttbrukergrupper fra 27 til 36 grupper.
  • Kraftintensiv industri inkluderer nå også næring 17.1 – produksjon av papirmasse, papir og papp. I tidligere årganger har treforedling i all hovedsak bestått av 17.1. I notatet, Kraftintensiv industri – Avgrensing av begrepet vises det hvordan en kan måle kraftintensitet i ulike industrinæringer, og det trekkes grenser mellom kva en kan kalle kraftintensiv industri og næringer som faller utenfor denne avgrensningen.
  • For første gang beregnes det nettleie for kraftintensiv industri. Siden kraftintensiv industri har en svært lav nettleie i forhold til andre forbruksgrupper, er veid gjennomsnittlig nettleie for alle grupper ikke sammenlignbar med tidligere årganger. Dette gjelder også samlet gjennomsnittpris uten avgifter.
  • Vi publiserer ikke lenger brutto produksjonsverdi, vareinnsats og tilverkingsverdi til faktorpris. Istedenfor disse variablene beregner vi produksjonsverdi, produktinnsats og tilverkingsverdi. I punkt 4.1 er variablene definert.

Fra og med 1993 ble fullstendige regnskapsoppgaver med omfattende tilleggsspesifikasjoner hentet inn fra alle e-verkene i et samarbeid mellom Statistisk sentralbyrå og Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE).

Pga. omleggingen av statistikken i 1993 med tilpassing til energiloven er en del kjennemerker nye eller endret og kan ikke direkte sammenlignes med tidligere år. Dette er de viktigaste endringene:

Foretaket (den minste juridiske enheten) er rapporteringsenheten. Tidligere var virksomhet rapporteringsenhet. Virksomhet var definert som alle avdelinger i foretaket innenfor samme elområde. Endringa gjelder derfor bare e-verk med virksomheter i fleire elområde. I statistikken er det bare tallet på e-verk som ble påvirket av denne endringen.

Rapportane fra e-verkene er baserte på fullstendige regnskapsoppgaver for foretaket. Regnskapsoppgavene er fordelte på de ulike virksomhetsområdene (omsetning, produksjon, nett). De ulike virksomhetsområdene er i samsvar med innholdet i energiloven. Etter omleggingen ble det skilt mellom prioritert og uprioritert kraft for levering til sluttbruker, mens det tidligere ble benyttet begrepene fastkraft og tilfeldig kraft. For sammenligning med årene før 1993 er prioritert kraft gruppert som fastkraft og uprioritert kraft som tilfeldig kraft.

Samlet pris til sluttbrukere er nå splittet opp i pris på kraft og pris på leie av kapasitet i fordelingsnettet for kraft (nettleie). Etter omleggingen ble det publisert særskilte priser på kraft og nettleie for ulike brukergrupper. Definisjonen av bruttoproduksjonsverdi og vareinnsats er endra fra og med 1994.

Energiverkene er i statistikken delt inn i grupper etter type aktivitet/virksomhet. Flere kraftselskap har retta seg etter føringer i energiloven og innført fullt selskapsmessig skille mellom produksjon/omsetning og overføring/distribusjon av kraft. Dette gjør at foretak, også store, har kommet inn under ein ny type aktivitet/virksomhet. Strukturendringer gjør det vanskelig å sammenligne over tid.

Nøyaktighet og pålitelighet

Feilkilder og usikkerhet

Elektrisitet måned

Resultatene fra en statistisk undersøkelse vil som regel inneholde visse innsamlings- og bearbeidingsfeil. Innsamlingsfeil oppstår ved at oppgavegiver på grunn av glemsel, misforståelse av spørsmål og lignende gir feil opplysninger. Bearbeidingsfeil er for eksempel feil som oppstår ved overføring av opplysninger fra spørreskjema til maskinlesbart medium eller feilvurderinger ved revisjon av utvalget.

Til tross for at det har blitt gjennomført en rekke kontroller i utvalget, så kan det likevel forekomme feil i datagrunnlaget, for eksempel feil som ikke har vært mulig å fange opp med de kontrollrutinene som ble benyttet, eller feil som skyldes feilvurderinger fra saksbehandlere i Statistisk sentralbyrå.

Statistikken er en totaltelling og har derfor ingen utvalgsfeil.

Elektrisitet år

Resultatene fra en statistisk undersøkelse vil som regel inneholde visse innsamlings- og bearbeidingsfeil. Innsamlingsfeil oppstår ved at oppgavegiver på grunn av glemsel, misforståelse av spørsmål og lignende gir feil opplysninger. Bearbeidingsfeil er for eksempel feil som oppstår ved overføring av opplysninger fra spørreskjema til maskinlesbart medium eller feilvurderinger ved revisjon av utvalget.

Til tross for at det har blitt gjennomført en rekke kontroller i utvalget, så kan det likevel forekomme feil i datagrunnlaget, for eksempel feil som ikke har vært mulig å fange opp med de kontrollrutinene som ble benyttet, eller feil som skyldes feilvurderinger fra saksbehandlere i Statistisk sentralbyrå.

Statistikken er en totaltelling og har derfor ingen utvalgsfeil.

 

Revisjon

Elektrisitet måned

Tallene for kraftproduksjon revideres ikke etter publisering. Mindre revisjoner kan forekomme for kraftutveksling og forbruk når det mottas oppdatert informasjon i løpet av året.

Elektrisitet år

Tallene revideres ikke etter publisering så fremt ikke større feil avdekkes i etterkant.  

Kontakt

Fant du det du lette etter?

Du har slått av Javascript. Du kan sende oss en tilbakemelding på informasjon@ssb.no.

Send e-post til SSB