359202
/energi-og-industri/statistikker/elektrisitet/aar
359202
statistikk
2018-11-29T08:00:00.000Z
Energi og industri;Svalbard
no
elektrisitet, Elektrisitet, kraftstasjoner, elektrisitetsproduksjon, elektrisitetsforbruk, strømforbruk, energibruk, strømproduksjon, vannkraft, varmekraft, vindkraft, kraftintensiv industri, alminnelig forsyning, pumpekraft, nettleieEnergi, Energi og industri, Energi og industri, Svalbard
true

Elektrisitet

Oppdatert

Neste oppdatering

Foreløpig ikke fastsatt

Nøkkeltall

95,8 %

vannkraft sin andel av total elektrisitetsproduksjon i 2017

Elektrisitetsbalanse (GWh)
2017ProsentandelEndring i prosent
2016 - 2017
Produksjon i alt149 402100,00,3
Vannkraftproduksjon143 11295,8-0,2
Varmekraftproduksjon3 4362,3-0,6
Vindkraftproduksjon2 8541,934,9
 
Import6 1126,5
Eksport21 276-4,0
 
Bruttoforbruk134 2381,3
Pumpekraftforbruk og annet eget forbruk1 78324,3
Tap og statistisk differanse7 625-0,9
Nettoforbruk124 830100,01,1
Bergverksdrift og industri m.m.55 43944,41,2
Tjenesteyting m.m.26 53521,30,0
Husholdninger og jordbruk42 85334,31,7

Se utvalgte tabeller fra denne statistikken

Tabell 1 
Kraftstasjoner, etter type. Maksimal stasjonsytelse. Antall. MW

Kraftstasjoner, etter type. Maksimal stasjonsytelse. Antall. MW
Alle krafttyperVannkraftVarmekraftVindkraft
KraftstasjonerYtelse (MW)KraftstasjonerYtelse (MW)KraftstasjonerYtelse (MW)KraftstasjonerYtelse (MW)
20171 13134 2271 07031 912321 108291 207
20161 12533 8081 06631 817321 10827883
20151 06533 8371 00331 372361 59826867
20141 03833 69797731 240361 59825859
20131 02533 48696831 033341 63523818
201299432 86093730 509361 64621705
201193332 08288329 969341 60116512
201081031 68876629 693301 57014425
200978931 25573929 539331 29317423
200873730 57269129 4132976417395

Tabell 2 
Produksjon, import, eksport og forbruk av elektrisk kraft. GWh

Produksjon, import, eksport og forbruk av elektrisk kraft. GWh
Produksjon i altVannkraftproduksjonVarmekraftproduksjonVindkraftproduksjonImportEksportBruttoforbrukForbruk i kraftstasjonenePumpekraftforbrukTap og statistisk differanseNettoforbruk
2001121 608121 0265552710 7607 162125 2066738059 967113 761
2002130 473129 837561755 32915 002120 8006026659 338110 195
2003107 245106 08494321813 4725 587115 1304888637 950105 829
2004110 472109 29192925215 3343 842121 9645697289 335111 332
2005137 811136 4528604993 65315 695125 7696351 0919 995114 048
2006121 400119 7291 0356369 8028 947122 25556751510 073111 100
2007137 164134 7361 5368925 28415 320127 1285581 54310 417114 610
2008142 108139 9811 2149133 41417 291128 2316371 3389 948116 308
2009131 773126 0774 7199775 65014 633122 7906591 1358 629112 367
2010123 630117 1525 59987914 6737 123131 1805605749 490120 556
2011127 631121 5534 7951 28311 25514 329124 5575441 8077 263114 943
2012147 716142 8103 3581 5484 19022 006129 9005601 5369 098118 706
2013133 975128 6993 3951 88110 13515 140128 9706207868 024119 540
2014141 968136 1813 5702 2176 34721 932126 3836929977 637117 057
2015144 511138 4503 5462 5157 41122 038129 8846931 6127 530120 049
2016148 989143 4173 4562 1165 74122 151132 5795638727 697123 447
2017149 402143 1123 4362 8546 11221 276134 2387181 0657 625124 830

Tabell 3 
Produksjon av elektrisk kraft, etter art, fylke og eiergruppe. GWh

Produksjon av elektrisk kraft, etter art, fylke og eiergruppe. GWh1
Produksjon i alt2017
201520162017VannkraftproduksjonVarmekraftproduksjonVindkraftproduksjonForbruk i kraftstasjonenePumpekraftforbruk
1Kraftproduksjonen i Sogn og Fjordane og Nordland for 2014 har blitt korrigert 30.november 2016.
I alt144 511148 989149 402143 1123 4362 8547181 065
 
Østfold5 1664 5344 8974 8925090
Akershus85378284883017060
Oslo1248613218114000
Hedmark2 5442 3432 8512 81635060
Oppland7 1756 7166 8656 8650034
Buskerud10 87110 93510 86910 86900600
Vestfold322333330000
Telemark15 54615 48413 43613 425110643
Aust-Agder5 7325 1375 6075 607004886
Vest-Agder11 25211 03810 66410 2481722441355
Rogaland14 35215 04513 98513 3184462316360
Hordaland20 18520 25519 71618 3441 0473255375
Sogn og Fjordane15 64617 04516 49816 43006875430
Møre og Romsdal6 2406 9788 4367 8672023676930
Sør-Trøndelag (-2017)4 5264 9595 6095 0761503832429
Nord-Trøndelag (-2017)3 6752 8993 7433 5908146137
Nordland14 00517 62117 91717 8200971284
Troms - Romsa3 0303 2173 5253 26113113370
Finnmark - Finnmárku3 4943 8313 7151 8011 44646971
Svalbard636052052070
 
Stat52 74760 76357 17053 9602 501709267308
 
Fylke/kommune76 18172 74176 41274 5274311 455441714
...Fylkeskommunalt4 7593 8514 7874 7580291037
...Felleskommunalt60 50357 52860 45458 8853921 177404346
...Kommunalt10 91911 36211 17110 8843824827331
 
Privat15 58315 48515 81914 6255046901043

Tabell 4 
Nettoforbruk av elektrisk kraft, etter type og forbrukergruppe. GWh

Nettoforbruk av elektrisk kraft, etter type og forbrukergruppe. GWh
Forbruk i alt2017
20162017Ordinært forbrukFleksibelt forbruk
ALLE FORBRUKERGRUPPER123 447124 828121 7213 105
 
KRAFTINTENSIV INDUSTRI36 75236 95036 159792
Produksjon av papirmasse, papir og papp3 5693 7613 523237
Kjemiske råvarer7 3007 0736 549524
Jern, stål og ferrolegeringer5 0835 3225 3220
Ikke-jernholdige metall20 80020 79520 76530
 
BERGVERKSDRIFT OG UTVINNING7 6718 2828 2820
Bergverksdrift3923723720
Utvinning av råolje og naturgass samt tjenester tilknyttet denne virksomheten7 2797 9107 9100
 
INDUSTRI UTENOM KRAFTINTENSIV INDUSTRI7 8787 8427 299543
Næringsmiddelindustri2 7522 7652 509256
Annen industri5 1265 0774 790287
 
DIVERSE FORSYNINGS- OG RENOVASJONSVIRKSOMHET2 4602 3651 596768
Produksjon og distribusjon av elektrisitet og av gass gjennom ledningsnett69066162041
Fjernvarme1 1581 104378725
Vannforsyning, avløps- og renovasjonsvirksomhet6126005982
 
TRANSPORT OG LAGRING1 8171 8751 85817
Jernbane, sporveis- og forstadsbane5896406400
Annen transport og lagring1 1611 1701 15317
Post og distribusjonsvirksomhet6765650
 
BYGG- OG ANLEGGSVIRKSOMHET OG ANNEN TJENESTEYTING24 72224 66024 056602
Bygge- og anleggsvirksomhet1 4191 5111 5038
Varehandel, reparasjon og motorvogner4 5074 4104 38427
Overnattings- og serveringsvirksomhet1 5981 5751 55026
Informasjon og kommunikasjon7507647594
Finans, tjenesteyting, forsikring og pensjonskasser2642232193
Omsetning og drift av fast eiendom4 4094 4484 347100
Faglig, vitskapelig og teknisk tjenesteyting7827917847
Forretningsmessig tjenesteyting71873371220
Offentlig administrasjon og forsvar4 7554 8324 661171
Gate- og veilys5295125120
Undervisning1 5381 4871 41473
Helse- og sosialtjenester1 8921 8391 703136
Kunstnerisk virksomhet, bibliotek mv, sport og fritid78376374716
Aktiviteter i medlemsorganisasjoner5255335276
Tjenesteyting ellers2532392345
 
HUSHOLDNINGER OG JORDBRUK42 14742 85342 471384
Jordbruk, skogbruk og fiske1 8761 9791 818162
Drivhus/veksthus22622914090
Husholdninger37 76738 29538 163132
Hytter og fritidshus2 2782 3502 3500

Tabell 5 
Nettoforbruk av elektrisk kraft i alt, etter forbrukergruppe og fylke. GWh

Nettoforbruk av elektrisk kraft i alt, etter forbrukergruppe og fylke. GWh
Forbruk i alt2017
20162017Kraftintensiv industriBergverksdrift og utvinningIndustri utenom kraftintensiv industriDiverse forsynings- og renovasjonsvirksomhetTransport og lagringBygg- og anleggsvirksomhet og annen tjenesteytingHushald og jordbruk
I alt123 448124 82736 9498 2837 8412 3651 87424 65842 856
 
Østfold6 1766 2822 19610532112821 1032 247
Akershus8 1558 221115303402523992 4674 617
Oslo8 9379 0269772536562893 6094 115
Hedmark3 1843 227184392104178801 812
Oppland3 6303 69781744468521 0581 987
Buskerud4 6704 7292221145399901 3382 515
Vestfold3 7613 7231251044060889892 011
Telemark5 6585 5502 616539950208831 577
Aust-Agder1 8961 92725261503311508967
Vest-Agder6 5526 6523 45141648363367881 414
Rogaland11 23711 2973 5141 0366731302461 9693 729
Hordaland13 35914 0862 9133 4909402111362 2884 109
Sogn og Fjordane6 9517 0145 103183222725589930
Møre og Romsdal11 78211 9066 4971 341636108611 1372 125
Sør-Trøndelag (-2017)6 1236 0731 57715360126631 4492 483
Nord-Trøndelag (-2017)3 6513 6671 4701227927326721 176
Nordland10 37710 4775 957544951091321 2912 440
Troms - Romsa3 7363 7957459188100401 0411 672
Finnmark - Finnmárku3 5613 43301 787623053584918
 
Svalbard52450150021512

Tabell 6 
Nettoforbruk i alt av elektrisk kraft i husholdninger pr. innbygger, etter fylke. kWh

Nettoforbruk i alt av elektrisk kraft i husholdninger pr. innbygger, etter fylke. kWh1
Nettoforbruk i alt i husholdninger per innbyggjar
2002200320042005200620072008200920102011201220132014201520162017
1Rekna ut på grunnlag av folkemengda ved byrjinga av året.
I alt7 3936 7686 8197 1086 9607 1587 0807 2217 7816 9567 2827 2766 7877 0787 2427 280
 
Østfold6 8526 4136 3966 5796 5646 6036 5427 0007 5716 6866 8676 9446 5036 6776 9356 940
Akershus7 6017 1566 4977 1847 1597 2857 3507 5718 1277 1937 4437 4566 9497 2717 3737 412
Oslo6 7566 2596 2706 9777 0907 2076 8616 6757 2976 5136 7016 3045 9226 2086 0346 166
Hedmark7 7916 1086 2376 3696 3576 4526 4536 8707 5616 7286 9577 2616 9517 2517 5877 791
Oppland7 3126 7646 8256 8246 6686 8896 8857 2177 8186 9647 3697 6477 2427 4837 8758 014
Buskerud7 8596 7486 7156 8896 9117 0967 1827 4278 0447 1637 3737 4606 8997 1077 3797 407
Vestfold7 6377 0337 1447 3747 2097 1697 1577 4418 0706 9587 2497 5117 0367 1787 6077 403
Telemark7 8257 2217 4177 4957 3317 5157 4057 6798 3037 3877 6467 9817 3577 5687 9337 899
Aust-Agder7 0826 4656 6026 7626 7216 7676 8327 0617 7496 8477 0497 2936 8116 9847 3057 398
Vest-Agder6 9816 2036 7086 5126 5737 0366 6676 8227 4576 6376 7946 9016 3876 6206 7676 945
Rogaland7 1946 6556 9087 0086 7016 9956 7946 9667 5566 8317 1647 1516 4976 7656 8636 924
Hordaland7 2606 7306 7977 2176 5897 1327 2297 1847 6927 0107 4387 3446 7627 1657 2537 193
Sogn og Fjordane6 4605 9376 5776 5556 2996 6406 6626 8397 4046 7007 0327 1986 5766 9207 1187 075
Møre og Romsdal7 1426 3846 5846 8746 5457 0096 8876 9177 5056 7977 2537 2566 7767 0527 2167 189
Sør- og Nord-Trøndelag6 8046 2626 4346 5446 3416 5556 2906 3446 8796 1156 5266 6036 2716 4416 7376 729
Nordland8 5508 0828 1858 4628 3088 3828 3318 4878 8748 0728 6188 5348 3578 5278 8158 770
Troms - Romsa8 9868 4518 5968 8658 7158 5698 6768 9279 1928 2308 9048 7338 8028 7718 8929 055
Finnmark - Finnmárku9 7888 9629 1779 3789 5709 3809 92110 05710 2189 25910 2709 5119 7149 90410 15710 634

Tabell 7 
Priser på kraft og nettleie uten avgifter, etter forbrukargruppe. Øre/kWh

Priser på kraft og nettleie uten avgifter, etter forbrukargruppe. Øre/kWh
2017
Kraftpris og nettleie uten avgifterKraftprisNettleige, vegd gjennomsnittNettleige, ordinært forbrukNettleige, fleksibelt forbruk
ALLE FORBRUKERGRUPPER49,030,218,819,16,9
 
KRAFTINTENSIV INDUSTRI28,126,31,81,72,0
Produksjon av papirmasse, papir og papp31,529,71,81,91,3
Kjemiske råvarer30,326,24,14,22,9
Jern, stål og ferrolegeringer29,828,21,61,6..
Ikke-jernholdige metall26,425,31,11,11,8
 
BERGVERKSDRIFT OG UTVINNING33,228,54,74,7..
Bergverksdrift47,627,819,819,8..
Utvinning av råolje og naturgass samt tjenester tilknyttet denne virksomheten34,030,33,73,7..
 
INDUSTRI UTENOM KRAFTINTENSIV INDUSTRI47,930,617,318,17,4
Næringsmiddelindustri49,430,518,919,89,9
Annen industri47,130,616,517,25,1
 
DIVERSE FORSYNINGS- OG RENOVASJONSVIRKSOMHET41,225,016,221,55,1
Produksjon og distribusjon av elektrisitet og av gass gjennom ledningsnett44,724,720,020,79,9
Fjernvarme41,331,210,120,24,8
Vannforsyning, avløps- og renovasjonsvirksomhet50,527,223,323,319,3
 
TRANSPORT OG LAGRING47,630,816,816,910,2
Jernbane, sporveis- og forstadsbane37,927,810,110,110,1
Annen transport og lagring51,731,420,320,49,9
Post og distribusjonsvirksomhet55,834,221,621,537,2
 
BYGG- OG ANLEGGSVIRKSOMHET OG ANNEN TJENESTEYTING54,931,323,623,912,2
Bygge- og anleggsvirksomhet57,932,525,425,416,2
Varehandel, reparasjon og motorvogner54,331,822,522,512,8
Overnattings- og serveringsvirksomhet54,231,622,622,713,3
Informasjon og kommunikasjon56,033,222,822,914,0
Finans, tjenesteyting, forsikring og pensjonskasser55,031,623,423,418,9
Omsetning og drift av fast eiendom55,331,823,523,812,5
Faglig, vitskapelig og teknisk tjenesteyting52,430,521,922,09,9
Forretningsmessig tjenesteyting55,331,024,324,712,1
Offentlig administrasjon og forsvar53,629,324,324,714,2
Gate- og veilys55,329,525,825,8..
Undervisning54,931,023,924,513,1
Helse- og sosialtjenester53,833,120,721,77,9
Kunstnerisk virksomhet, bibliotek mv, sport og fritid59,832,327,527,716,2
Aktiviteter i medlemsorganisasjoner61,233,128,128,313,0
Tjenesteyting ellers62,534,727,828,113,1
 
HUSHOLDNINGER OG JORDBRUK64,134,629,529,710,2
Jordbruk, skogbruk og fiske55,732,723,024,38,9
Drivhus/veksthus46,830,416,420,310,2
Husholdninger63,134,628,528,611,7
Hytter og fritidshus88,536,552,052,0..

Tabell 8 
Kraftpris, nettleie og avgifter for husholdninger, etter fylke. Øre/kWh

Kraftpris, nettleie og avgifter for husholdninger, etter fylke. Øre/kWh
2017
Total pris for kraft, nettleie og avgifterKraftprisNettleieAvgifter
Heile landet97,634,628,534,5
 
Østfold97,936,324,736,9
Akershus94,835,123,436,3
Oslo97,636,024,836,8
Hedmark102,134,230,237,7
Oppland99,434,028,237,2
Buskerud100,334,428,537,3
Vestfold99,035,026,937,1
Telemark103,334,231,138,0
Aust-Agder103,334,830,538,0
Vest-Agder103,034,430,737,9
Rogaland96,131,927,736,5
Hordaland99,935,127,537,3
Sogn og Fjordane115,933,342,140,5
Møre og Romsdal108,835,534,239,1
Sør-Trøndelag (-2017)100,636,926,337,4
Nord-Trøndelag (-2017)112,536,536,239,8
Nordland88,833,637,917,3
Troms - Romsa75,032,826,715,5
Finnmark - Finnmárku66,130,135,01,0

Tabell 9 
Priser på kraft i engrosmarkedet og konsesjonskraft. Øre/kWh

Priser på kraft i engrosmarkedet og konsesjonskraft. Øre/kWh
2002200320042005200620072008200920102011201220132014201520162017
A. Bilaterale kontrakter i alt16,521,918,919,126,424,131,428,132,728,221,224,023,319,824,526,4
A.1 Kontakter som varer inntil 1 år20,529,223,823,636,024,233,930,042,435,023,729,224,119,524,226,9
A.2 Kontrakter som varer 1-5 år17,321,018,818,523,731,037,831,639,834,424,228,624,524,124,728,7
A.3 Kontrakter som varer over 5 år10,412,412,412,120,615,520,025,126,423,619,421,322,719,024,725,6
 
B. Markedskraft i alt21,630,823,824,739,524,340,132,545,637,424,230,624,719,525,227,6
B.1 Elspotmarknaden21,630,824,924,739,624,340,132,545,937,424,330,524,619,425,227,6
B.2 Regulerkraftmarknaden20,830,523,824,338,424,436,230,243,138,523,830,625,220,025,127,6
 
C. Konsesjonskraft9,78,77,67,56,87,69,69,310,311,110,610,911,911,511,411,8

Tabell 10 
Økonomiske hovedtall for kraftnæringen. Millioner kroner

Økonomiske hovedtall for kraftnæringen. Millioner kroner
2008200920102011201220132014201520162017
Lønnskostnader6 2556 7005 8647 4658 0007 9617 0057 9428 5998 678
Produksjonsverdi64 16657 63370 02962 18356 85563 66358 39157 75467 96968 656
Produktinnsats14 68814 21715 42415 87015 03316 02717 06717 18518 29218 621
Bearbeidingsverdi49 47843 41654 60546 31341 82247 63641 32440 56949 67750 035
Brutto investering12 93610 87811 84014 38916 71819 11619 23420 70824 75627 588
Innkjøp av varige driftsmiddel13 79711 34812 49615 21017 71120 40820 31522 23525 83629 806
Sal av varige driftsmiddel8614706568219931 2921 0811 5271 0802 218

Tabell 11 
Resultatregnskap for foretak i kraftnæringen, etter eiergruppe. Millioner kroner

Resultatregnskap for foretak i kraftnæringen, etter eiergruppe. Millioner kroner
I alt2017
20162017...Felleskommunalt...Fylkeskommunalt...KommunaltStatPrivat
Driftsinntekter i alt123 809129 30670 1664 1918 39031 36415 195
Energisalg82 62689 41548 8232 9444 98620 96811 693
Salg av overføringstjenester32 18231 12617 2211 0972 8728 984952
Andre driftsinntekter9 0028 7654 1221505311 4112 550
 
Driftskostnader i alt94 197100 01556 7373 1176 11620 14513 900
Energikjøp44 21548 08929 5651 3111 8445 35310 016
Kjøp av overføringstjenester9 71710 7996 4583031 1632 498376
Annet varekjøp2 4542 7271 35417073499632
Lønnskostnader8 5928 6784 2492838682 324954
Avskrivinger10 41811 2615 1744288184 303538
Andre driftskostnader18 80218 4619 9376221 3515 1671 384
 
Driftsresultat29 61229 29113 4291 0742 27311 2191 295
 
Finansinntekter i alt3 2285 9738612962857573 774
Aksjeutbytte/del av overskudd1 5251 9132142811751531 090
Renteinntekter76653726853617750
Andre finansinntekter9373 52437911744272 634
 
Finanskostnader i alt4 3344 5061 8122012751 533685
Rentekostnader2 8122 6311 14019598975224
Andre finanskostnader1 5221 8756736177558461
 
Resultat av finansposter-1 1061 467-9519610-7763 089
 
Ordinært resultat før skattekostnad28 50630 75912 4781 1702 28310 4434 385
 
Skattekostnad12 00612 1185 0815839045 004545
 
Ordinært resultat16 50018 6417 3975871 3795 4393 840
 
Ekstraordinære inntekter i alt9413130000
Nedskriving på anleggsmiddel2246253004090
Andre ekstraordinære kostnader0000000
 
Resultat ekstraordinære poster72-449-4000-4090
 
Skattekostnad ekstraordinære poster49-26-1903-9080
 
Årsoverskot16 52318 2197 3765871 3755 1203 760
 
Avsatt til utbytte7 1434 4623 5260196406334

Tabell 12 
Resultatregnskap for foretak i kraftnæringen, etter type verk. Millioner kroner

Resultatregnskap for foretak i kraftnæringen, etter type verk. Millioner kroner
I alt2017
20162017ProduksjonsverkEngrosverkDistribusjonsverkLavintegrerte verkHøyintegrerte verkNettselskapStrømleverandører
Driftsinntekter i alt123 809129 30653 07411 0086 8601 0616 00423 18928 110
Energisalg82 62689 41548 72910 7778224982 97116525 452
Salg av overføringstjenester32 18231 12619005 6483762 35121 575986
Andre driftsinntekter9 0028 7654 1552313901876811 4501 672
 
Driftskostnader i alt94 197100 01531 37311 0045 9009334 92119 37126 512
Energikjøp44 21548 08913 24810 6726914091 52712421 418
Kjøp av overføringstjenester9 71710 7992 549272 079875355 378143
Annet varekjøp2 4542 727918105440926081 005
Lønnskostnader8 5928 6782 8951107031659552 857992
Avskrivinger10 41811 2613 92341959866745 082496
Andre driftskostnader18 80218 4617 8391441 4141461 1395 3222 457
 
Driftsresultat29 61229 29121 70149601281 0823 8181 598
 
Finansinntekter i alt3 2285 9733 77751466821194565234
Aksjeutbytte/del av overskudd1 5251 91381132360411554266
Renteinntekter766537223132324815473
Andre finansinntekter9373 5242 7431784089036995
 
Finanskostnader i alt4 3344 5062 318295120212651 372115
Rentekostnader2 8122 6311 34136921325882864
Andre finanskostnader1 5221 875977259298854451
 
Resultat av finansposter-1 1061 4671 4602195470-72-806119
 
Ordinært resultat før skattekostnad28 50630 75923 1612241 5071281 0103 0121 717
 
Skattekostnad12 00612 11810 5665116427312607390
 
Ordinært resultat16 50018 64112 5941731 3431016982 4041 327
 
Ekstraordinære inntekter i alt941313000000
Nedskriving på anleggsmiddel224625300004090
Andre ekstraordinære kostnader000000000
 
Resultat ekstraordinære poster72-449-400000-4090
 
Skattekostnad ekstraordinære poster49-26510402-885
 
Årsoverskot16 52318 21912 5031731 3391016972 0841 322
 
Avsatt til utbytte7 1434 4621 0651291 55748300880484

Tabell 13 
Innkjøp og salg av varige driftsmidler, etter art. Millioner kroner

Innkjøp og salg av varige driftsmidler, etter art. Millioner kroner1
2017
InnkjøpSalg
1Bruttoinvestering = innkjøp - sal av varige driftsmiddel.
Driftsmidler i alt29 8062 218
 
Vannkraftanlegg758181
¬ Fallretter253
¬ Reguleringsanlegg733178
 
Vannkraftstasjoner4 272586
¬ Bygningsmessig, vannkraftstasjoner2 364352
¬ Permanent mekanisk og elektrisk utstyr, vannkraftstasjoner1 908234
 
Varmekraftanlegg304145
¬ Bygningsmessig, varmekraftanlegg162145
¬ Permanent mekanisk og elektrisk utstyr, varmekraftanlegg1420
 
Vindkraftverk4 070123
¬ Bygningsmessig, vindkraftverk2 012123
¬ Permanent mekanisk og elektrisk utstyr, vindkraftverk2 0580
 
Overføringsanlegg16 003713
¬ Sentralnett7 015147
¬ Regionalnett2 506234
¬ Distribusjonsnett6 483332
 
Fjernvarme494
¬ Produksjonsanlegg130
¬ Distribusjonsanlegg364
¬ Annet, fjernvarme00
 
Andre driftsmiddel i alt4 349466
¬ Driftsentraler431
¬ Gate- og veilys20
¬ Biler og andre transportmiddel202104
¬ Anleggsmaskiner1921
¬ Kontormaskiner og utstyr ellers36062
¬ Administrasjonsbygg16362
¬ Tjenestebolig810
¬ Grunn311
¬ Andre faste eiendommer87214
¬ Veianlegg383
¬ Tele93785
¬ Driftsmidler, annet1 673104

Om statistikken

Statistikken omfatter produksjon, kraftutveksling og forbruk. Månedstallene bør benyttes når det er behov for nyere informasjon enn det som foreligger i den årlige statistikken. De årlige tallene er mer detaljerte og omfatter også elektrisitetspriser, resultatregnskap og investeringer.

Definisjoner

Definisjoner av viktige begrep og variabler

Elektrisitet måned

  

Total produksjon av elektrisitet

Produksjon av elektrisk kraft omfatter nettoproduksjon. Forbruk knytting til pumping av vann og industriprosesser skal rapporteres separat og inngår i netto produksjon.

Eksport av elektrisk kraft

Eksport av elektrisk kraft er kraft som går ut fra Norge og som passerer den norske riksgrensen.

Import av elektrisk kraft

Import av elektrisk kraft er kraft fra utlandet til Norge som passerer den norske riksgrense.

Bruttoforbruk av elektrisk kraft

Bruttoforbruk av elektrisk kraft er beregnet som summen av total produksjon av elektrisitet og import fratrukket eksport.

Pumpekraftforbruk

Pumpekraftforbruk er forbruk av elektrisk kraft i kraftstasjoner for å pumpe vann opp til et høyere nivå, for bruk til kraftproduksjon senere.

Eget forbruk i kraftstasjonene

Eget forbruk omfatter lys og varme i kraftstasjonene i tillegg til motorer, kompressorer, batterianlegg og øvrige hjelpeanlegg i produksjonen.

Beregnet tap i linjenettet

Tap i linjenettet i den månedlige elektrisitetsstatistikken beregnes ved å bruke en fast tapsandel i forhold til produksjonen basert på nettapet i sentral, regional- og distribusjonsnett som rapporteres inn i den årlige elektrisitetsstatistikken. Tapsandelen som benyttes er et gjennomsnitt av de fem siste årene og er på rundt 6 prosent i 2016.

Nettoforbruk av elektrisk kraft

Nettoforbruk av elektrisk kraft er bruttoforbruk av elektrisk kraft fratrukket pumpekraftforbruk, annet eget forbruk og beregnet tap i linjenettet.

Forbruk i utvinning av råolje og naturgass

Forbruk i utvinning av råolje og naturgass omfatter alt landbasert strømforbruk og forbruk knyttet til installasjoner på sokkelen med kabelforbindelse til fastlandet.

Forbruk i kraftintensiv industri i alt

Forbruk i kraftintensiv industri i alt er summen av fleksibelt og ordinært forbruk innenfor kraftintensiv industri. Kraftintensiv industri er definert som produksjon av papirmasse, papir og papp, produksjon av kjemiske råvarer, jern, stål og ferrolegeringer samt ikke-jernholdige metaller. Kontraktstypene for ordinært forbruk og fleksibelt forbruk er forskjellig. Fleksibel kraft kan kobles ut som følge av akutt eller forventet knapphet på overføringskapasitet. Statnett tilbyr rabatt i nettleien i sentralnettet på vegne av et behov for fleksibelt forbruk i sentralnettet. Det er opp til underliggende nettselskap hvordan de utformer sine tariffer videre.

Forbruk i alminnelig forsyning

Forbruk i alminnelig forsyning er nettoforbruk av elektrisk kraft fratrukket forbruk i utvinning og kraftintensiv industri i alt. Husholdninger, tjenesteytende sektor og annen industri enn den kraftintensive står for det aller meste av dette forbruket.

 

Elektrisitet år

Total produksjon av elektrisitet er produksjonen som blir målt på generatorane, altså brutto produksjon. Man kan beregne netto produksjon ved å trekke fra eget forbruk i kraftstasjonane.

Eksport av elektrisk kraft er kraft som går ut fra Norge og som passerer den norske riksgrensen.

Import av elektrisk kraft er kraft fra utlandet som passerer den norske riksgrensen.

Bruttoforbruk av elektrisk kraft er beregnet som summen av total produksjon av elektrisitet og import fratrukket eksport.

Pumpekraftforbruk er forbruk av elektrisk kraft i kraftstasjonar for å pumpe vann opp til et høyere nivå, for bruk til kraftproduksjon senere.

Annet eget forbruk omfatter lys og varme i kraftstasjonene i tillegg til motorer, kompressorer, batterianlegg og øvrige hjelpeanlegg i produksjonen.

Kraftprisen er prisen strømleverandørene tar for selve elektrisiteten. Dette er den delen av kraftmarkedet hvor det er fri konkurranse etter dereguleringen av kraftmarkedet i 1991. Kostnader knyttet til elsertifikater, en ordning med tilskudd for ny fornybar kraft, er inkludert i kraftprisen. I 2012 og 2013 lå elsertifikatkostnaden på rundt 1 øre per kWh (NVE og Energimyndigheten (2014)).

Nettleie er betaling for å få strømmen overført gjennom ledningsnettet. Mens kraftprisen er konkurranseutsatt, er nettleien regulert.

Avgifter består av elavgift, merverdiavgift og tilskudd til Enova. Mens deler av Troms og hele Finnmark har fritak for elavgift, har alle andre fylker lik sats. Enova-avgiften var 1 øre/kWh i 2014, og er lik for husholdninger i hele landet. Merverdiavgiften legges til etter at kraftpris, nettleie og de andre avgiftene har blitt summert. Nordland, Troms og Finnmark har fritak for merverdiavgift.

Produksjonsverdi: Med produksjonsverdi menes omsetning korrigert for endringer i beholdning av ferdige varer, varer i arbeid og varer og tjenester kjøpt for videresalg.

Ordinært forbruk og fleksibelt forbruk: Kontraktstypene for ordinært forbruk og fleksibelt forbruk er forskjellig. Fleksibel kraft kan kobles ut som følge av akutt eller forventet knapphet på overføringskapasitet. Statnett tilbyr rabatt i nettleien i sentralnettet på vegne av et behov for fleksibelt forbruk i sentralnettet. Det er opp til underliggende nettselskap hvordan de utformer sine tariffer videre.

 

Regnskapspost

Energisal – sluttbrukere, eks. avgifter

310

(+) Energisal – engros, eks. avgifter

320

(+) Sal av overføringstenester/leieinntekter

340

(+) Tilbakeført meir (+) / mindreinntekt (-) inkl. renter

340,5

(+) Inntekter ved abonnement, måling, avregning

345

(+) Årets meir (-) / mindreinntekt (+)

349

(+) Energisal – fjernvarme, eks. avgifter

360

(+) Inntekter ved veilys

370

(+) Andre enøk-inntekter

380

(+) Leieinntekter fast eiendom

386

(+) Arbeid for andre

387

(+) Inntekter ved installasjon

389

(+) Andre varer og tenester

389,5

(+) Internprisede tenester

390

(+) Andre driftsinntekter

391

(-) Energikjøp

410

(-) Nettap

411

(-) Kjøp av overføringstenester

430

(=) Produksjonsverdi

 

Produktinnsats: Med produktinnsats menes verdien av anvendte innsatsvarer og tenester, unntatt kapitalslit.

 

Erapp-oppgavepost

Systemtenester

431

(+) Varekostnader

440

(+) Andre driftskostnader

600

(+) Internprisede tenester

798

(=) Produktinnsats

 

Tilverkingsverdi: Med tilverkingsverdi menes summen av produksjonsverdi fratrukket kjøp av varer og tenester (for andre varer og tenester enn de som er kjøpt direkte for vidaresal) og spesielle offentlige avgifter, samt korrigert for endringar i behaldninga av råvarer og konsumvarer.

Produksjonsverdi

(-) Produktinnsats

(=) Tilverkingsverdi

Forbruksinndelingen i note 1.1 følger Standard for næringsgruppering 2007, og under er det informasjon om hvilke næringsgrupper i henhold til SN2007 som inngår i den enkelte gruppe.

JORDBRUK, SKOGBRUK OG FISKE

Jordbruk, skogbruk og fiske ( 01-03)

Herav drivhus og veksthus ( Ingen næringskode på denne)

BERGVERKSDRIFT OG UTVINNING

Bergverksdrift ( 05+07-09, unntatt 09.1)

Utvinning av råolje og naturgass ( 06)

Tjenester tilknyttet utvinning av råolje- og naturgass ( 09.1)

Kraftintensiv industri

Produksjon av papirmasse, papir og papp ( 17.1)

Produksjon av kjemiske råvarer ( 20.1)

Produksjon av jern og stål ( 24.101)

Produksjon av ferrolegeringer ( 24.102)

Produksjon av primæraluminium ( 24.421)

Produksjon av andre ikke-jernholdige metaller ( 24.4 unntatt 24.421)

Industri utenom kraftintensiv industri

Næringsmiddelindustri ( 10+11+12)

Raffinerier ( 19.2)

Annen industri ( resten til og med 33)

DIV. FORSYNINGS- OG RENOVASJONSVIRKSOMHET

Produksjon og distribusjon av elektrisitet ( 35.1 )

Produksjon og distribusjon av gass gjennom ledningsnettet ( 35.2)

Fjernvarme ( 35.3)

Vannforsyning, avløps- og renovasjonsvirksomhet ( 36-39)

BYGG OG ANLEGGSVIRKSOMHET

Bygg og anleggsvirksomhet ( 41-44)

VAREHANDEL M.M.

Varehandel, reparasjon av motorvogner ( 45-47)

TRANSPORT OG LAGRING

Jernbane, sporveis- og forstadsbane ( 49.1+49.2+49.312)

Annen transport og lagring ( 49-52, unntatt gruppene over)

Post- og distribusjonsvirksomhet ( 53)

DIVERSE TJENESTEYTING

Overnattings- og serveringsvirksomhet ( 55+56)

Informasjon og kommunikasjon ( 58-63)

Finansiell tjenesteyting, forsikring og pensjonskasser ( 64-66)

Omsetning og drift av fast eiendom ( 68)

Faglig, vitenskaplig og teknisk tjenesteyting ( 69-75)

Forretningsmessig tjenesteyting ( 77-82)

Offentlig administrasjon og forsvar ( 84)

Herav Gate- og veilys ( ingen næringskode på denne)

Undervisning ( 85)

Helse- og sosialtjenester ( 86-88)

Kunstnerisk virksomhet, bibliotek mv, sport og fritid ( 90-93)

Aktiviteter i medlemsorganisasjoner ( 94)

Tjenesteyting ellers ( 95-99)

HUSHOLDNINGER OG FRITIDSHUS

Husholdninger

Hytter og fritidshus

Forbruksgruppene i statistikkbanktabellen med informasjon om straumforbruk i norske kommuner har følgjande innhold.

Bergverksdrift og industri mv: Bergverksdrift og utvinning, kraftintensiv industri, industri utanom kraftintensiv industri og diverse forsynings- og renovasjonsverksemd.

Tenesteyting: Transport og lagring, Bygg og anleggsverksemd og anna tenesteyting.

Hushald og jordbruk: Jordbruk, skogbruk og fiske, drivhus/veksthus, hushald og hytter og fritidshus.

Everkstype

Produksjonsverk: Kraftverk med egen produksjon som ikke overfører strøm til sluttbrukere. Produsert mengde selges i engrosmarkedet/spotmarkedet  til Nord Pool.

 Engrosverk: Everk som kjøper og selger strøm i engrosmarkedet.

Integrerte verk: Energiverk med egen produksjon som overfører og selger kraft direkte til sluttbrukere. Integrerte verk deles opp i høy- og lavintegrerte verk. Dette gjøres etter følgende prinsipp:

Høyintegrerte verk: Egenproduksjonen utgjør mer enn 20 prosent av kraftsalget til sluttbrukere.

Lavintegrerte verk: Egenproduksjonen utgjør mindre enn 20 prosent av kraftsalget til sluttbrukere.

Nettselskap: Omfatter rene nettselskaper som i all hovedsak overfører kraft.

Distribusjonsverk: Everk som kjøper kraft fra andre verk og overfører strøm direkte til sluttbrukere via egne distribusjonsnett.

Strømleverandører: Everk som kjøper kraft i engrosmarkedet og selger direkte til sluttbrukere.

 

Standard klassifikasjoner

Elektrisitet måned

Alle størrelser for tilgang og anvendelse av kraft er målt i gigawatt-timer (GWh) og megawatt-timer (MWh) i statistikkbanken. Standard for næringsgruppering 2007 blir benyttet som grunnlag for gruppering.

Elektrisitet år

Standard for næringsgruppering 2007 (SN2007) blir benyttet som grunnlag for gruppering av forbruket. Regnskapstall med noter er delt inn etter virksomhetsområde kraftproduksjon, fellesvirksomhet, kraftomsetning, sentralnett, regionalnett, distribusjonsnett, televirksomhet, annen virksomhet og avstemming.

Administrative opplysninger

Navn og emne

Ansvarlig seksjon

Seksjon for næringslivets konjunkturer

Regionalt nivå

Elektrisitet måned

Tall for produksjon og forbruk på nasjonalt nivå.

Elektrisitet år

Kommune og fylke.

Hyppighet og aktualitet

Elektrisitet måned

Månedlig publisering om lag seks uker etter referansemåneden.

Elektrisitet år

Årleg. Statistikken publiseres med et etterslep på 12 månader.

Internasjonal rapportering

Elektrisitet måned og Elektrisitet år

Tall fra statistikkene rapporteres til Eurostat og International Energy Agency (IEA).

 

Lagring og anvendelse av grunnlagsmaterialet

Elektrisitet måned

Mikrodata er lagret i henhold til SSB sin standard for arkivering av filer (DataDok).

Elektrisitet år

Mikrodata ligger lagret i Oracle-database og behandles i SAS og Excel.

Bakgrunn

Formål og historie

Elektrisitet måned

Formålet er å gi en oversikt over utviklingen i tilgang og anvendelse av elektrisk kraft. Månedlig elektrisitetsstatistikk skal også tjene som statistisk grunnlag for analyser og utredninger. I sin nåværende form går statistikken tilbake til 1979.

Elektrisitet år

Formålet er å gi en oversikt over økonomiske hovedtall for kraftnæringen og følge utviklingen i tilgang og forbruk av elektrisk kraft både på nasjonalt nivå og fylkesnivå. I tillegg skal årlig elektrisitetsstatistikk tjene som statistisk grunnlag for analyser og utredninger.

Statistisk sentralbyrå (SSB) har fra og med 1937 henta inn årlige oppgaver fra e-verka over maskininstallasjon, produksjon, leveransar av elektrisk kraft, sysselsetting, lønnskostnader m.m. Fra og med 1946 er det også hentet inn årlige oppgaver over investering. Fra og med 1973 vart statistikken utvidet med følgende nye kjennemerker: Maksimal stasjonsyting, overførings- og fordelingsanlegg etter art og spenning, fordelingstransformatorer, pumpekraftstasjoner og fordeling av varmekraftstasjoner etter art. Dessuten er forbruk av elektrisk kraft og investeringar fordelt etter fylke. Fra og med 1993 ble statistikken lagt vesentlig om. Fullstendige regnskapsoppgaver med omfattende tilleggsspesifikasjoner ble nå hentet inn fra alle e-verka i samarbeid mellom Statistisk sentralbyrå og Noregs vassdrags- og energidirektorat (NVE).

Brukere og bruksområder

Elektrisitet måned

Statistikken skal gi næringslivet, organisasjoner og allmennheten informasjon om utviklingen i tilgang og bruk av elektrisk kraft. Eksterne brukere er Olje- og Energidepartementet, IEA og Eurostat.

Internt i SSB er statistikken grunnlag for energibalansen og energiregnskapet. I tillegg anvendes deler av datagrunnlaget til å regne ut en månedlig produksjonsindeks for oljeutvinning, bergverk, industri og kraftforsyning. Datagrunnlaget i månedsstatistikken blir også brukt i nasjonalregnskapet.

Elektrisitet år

Statistikken er en sentral kilde for oppstilling av energibalansen og energiregnskapet. Andre brukere er bl.a. NVE, Enova, Finansdepartementet og Olje- og energidepartementet. Internt i SSB benytter mellom bl.a. Nasjonalregnskapet og Seksjon for industristatistikk statistikken. Primærmaterialet benyttes også innen analyse- og forsking i SSB.

Likebehandling av brukere

Elektrisitet måned og Elektrisitet år

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder før i Statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre likebehandling av brukerne.

Se også Prinsipper for likebehandling.

Sammenheng med annen statistikk

Elektrisitet måned

Produksjonstallene i månedsstatistikken blir brukt som kontroll av årlig elektrisitetsstatistikk, og det er et godt samsvar mellom de to statistikkene.

I editeringen av den månedlige elektrisitetsstatistikken settes tallene i sammenheng med produksjonsindeks for olje og gass, industri, bergverk og kraftforsyning. 

Elektrisitet år

Årlig elektrisitetsstatistikk har egen datainnsamling uavhengig av månedlig elektrisitetsstatistikk, men månedlig elektrisitetsstatistikk benyttes som kontroll mot den årlige statistikken.

Både den kvartalsvise kraftprisstatistikken og den årlige elektrisitetsstatistikken har tabeller med kraftpriser i engrosmarkedet og kraftpriser for ulike forbruksgrupper i sluttbrukermarkedet. Den kvartalsvise kraftprisstatistikken er en utvalgsundersøkelse (se datakilder og utvalg) som publiseres rundt to måneder etter kvartalets utløp, mens den årlige elektrisitetsstatistikken er fulltelling (se datakilde og utvalg) som publiseres om lag et år etter referanseåret.

Kraftpriser fra den kvartalsvise kraftprisstatistikken bør benyttes når det er behov for nyere tall enn det som er publisert i den årlige statistikken, eller hvis man ønsker kraftpriser fordelt etter kraftpriskontrakter (fastpris, spotpris, variabelpris og ikke-markedsbestemt).  Det er i den kvartalsvise statistikken man finner de mest oppdaterte tallene, og det er kun den statistikken  som har tall for kraftpris fordelt etter kontraktstype. Hvis tall i den årlige elektrisitetsstatistikken er tilgjengelige, bør disse benyttes siden denne statistikken er mest detaljert og baserer seg på alle enhetene i populasjonen.

 

Lovhjemmel

Elektrisitet måned

Statistikkloven § 2-2, 2-3 og 3-2.

Elektrisitet år

Statistikkloven §2-2 og 3-2

EØS-referanse

Elektrisitet måned og elektrisitet år

Data inngår i rapporteringen til Eurostat i henhold til Regulation 1099/2008.

Produksjon

Omfang

Elektrisitet måned

Statistikken omfatter all vann- varme- og vindkraftproduksjon, og populasjonen er alle kraftstasjoner i næring 35.11.

Forbruk i utvinning av råolje og naturgass omfatter alt landbasert strømforbruk og forbruk knyttet til installasjoner på sokkelen med kabelforbindelse til fastlandet (SN 2007: 06.1 og 06.2)

Forbruk i kraftintensiv industri omfatter følgende forbruksgrupper etter SN2007:

17.1 – Produksjon av papirmasse, papir og papp

20.1 – Produksjon av kjemiske råvarer

24.1 – Produksjon av jern, stål og ferrolegeringer

24.4 – Produksjon av ikke-jernholdige metaller

Elektrisitet år

Foretaket (den minste juridiske enheten) er rapporteringsenhet.

Elektrisitetsstatistikken omfatter alle elektrisitetsverk som har omsetningskonsesjon for produksjon, overføring og distribusjon av elektrisitet samt handel med elektrisitet.

Elektrisitetsstatistikken omfatter ikke:

* Kraftverk med omsetningskonsesjon som har en maskineffekt på mindre enn 100 kW.

* Kraftstasjonar som norske interesser delvis eier og som ligger utenfor landegrensene.

* Elektrisitetsproduksjon og - forbruk knytta til installasjoner på sokkelen uten kabelforbindelse til fastlandet.

* Hovedkontorvirksomhet som er skilt ut i egne foretak.

Datakilder og utvalg

Elektrisitet måned

Statistisk sentralbyrå mottar produksjon av elektrisk kraft fra Statnett, mens forbrukstall og produksjon på Svalbard innhentes av SSB. Pumpekraftfbruk og tall for kraftutveksling får SSB fra Nord Pool Spot AS.

Elektrisitetsproduksjon:

Alle kraftstasjoner i Norge.

Forbruk:

Data vedrørende utvinning av råolje og naturgass hentes inn fra om lag 8 enheter (tilnærmet fulltelling).

Data vedrørende kraftintensiv industri hentes inn fra om lag 70-75 virksomheter (tilnærmet fulltelling).

Elektrisitet år

Felles datainnsamling med Noregs vassdrags- og energidirektorat.

Totaltelling.

Datainnsamling, editering og beregninger

Elektrisitet måned

Førstkommende fredag etter ukens utløp mottar SSB en ukesfil med døgnfordelt produksjon fra Statnett. Tall for forbruk blir samlet inn hver måned av seksjon av for energi- og miljøstatistikk og seksjon for industristatistikk. I tillegg får SSB tall for varmekraftproduksjon på Svalbard fra Bydrift Longyearbyen.

Statnett foretar editering på totalvolumene som har til hensikt å fange opp kommafeil, tusenfeil etc. for større kraftverk. For anlegg som mottar elsertifikater og opprinnelsesgarantier er det en særskilt kontroll. Det samme gjelder for små anlegg med en maskineffekt på mindre enn 3 MW. Statistisk sentralbyrå kontrollerer at totaltallene for vann-, varme- og vindkraftproduksjon er rimelige. Tallene for forbruk blir editert for den enkelte virksomhet i de ulike næringene. Ved store endringer fra tidligere oppgitte tall kontakter man den aktuelle oppgavegiver.

Elektrisitet år

Data er hentet inn gjennom det web-baserte elektroniske skjema eRapp i samarbeid med Noregs vassdrags- og energidirektorat. Etter innsending av data har SSB og NVE hver sin database. SSB editerer data og bruker disse til statistikkproduksjon og analyser. Oppgavene tjener både administrative (NVE) og statistiske formål.

Det elektroniske skjemaet inneholder et kontrollbilde der oppgavegiverne får en oversikt av sentrale totaltall som de har rapportert. Rekneskapsdelen av skjema skal vere godkjent av revisor. Kontrollbilde blir gjennomgått også i SSB under editeringen. I tillegg er det kontrollar for rapporterte variable som er spesielt høye eller lave, samt ein kontroll mot tidlegare årsdata for de enkelte oppgavegiverne. Årsrapportane til e-verka er også til god hjelp under editeringen.

Maksimum og minimum verdier blir regnet ut samt prosentvise endringer m.m..

Sesongjustering

Ikke relevant

Konfidensialitet

Elektrisitet måned

Innsamlede opplysninger er underlagt taushetsplikt (Statistikkloven, §2-4) og blir oppbevart og eventuelt tilintetgjort på en forsvarlig måte. Bruk av data skal skje i samsvar med de krav som stilles av Datatilsynet.

Elektrisitet år

I enkelte kommuner og fylker vil noen enheter kunne stå for en stor andel av elektrisitetsproduksjonen og -forbruket. Opplysningene anses imidlertid ikke å kunne være til urimelig skade for foretakene det gjelder.

Sammenlignbarhet over tid og sted

Utgaver av statistikken Elektrisitet publisert før 4. mai 2017

Elektrisitet måned

Det finnes sammenlignbare tall tilbake til 1979. Statistikken har i løpet av perioden blitt mer detaljert og da spesielt fra 1993.

Til og med publisering av månedlig elektrisitetsstatistikk for desember 2010 var forbruk i utvinning av råolje og naturgass samt produksjon av papirmasse, papir og papp inkludert i alminnelig forsyning. Fra og med publisering for januar 2011 er disse kategoriene skilt ut som egne forbruksgrupper. Det er kun forbruk i kraftintensiv industri i alt, prioritert og uprioritert forbruk i kraftintensiv industri samt forbruk i alminnelig forsyning som berøres av endringen. Tidsseriene for resten av gruppene påvirkes ikke av omleggingen.

Grunnlaget for beregnet tap i linjenettet er ved publisering av elektrisitetsstatistikk for januar 2016 endret fra tapsandeler beregnet av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) til tapsandel basert på nettap innrapportert i den årlige elektrisitetsstatistikken. Endring i metode for å utlede nettap påvirker seriene beregnet tap i linjenettet, nettoforbruk av elektrisk kraft og forbruk i alminnelig forsyning. På årsbasis har nettoforbruk av elektrisk kraft og forbruk i alminnelig forsyning blitt opprevidert i gjennomsnitt henholdsvis rundt 2 og 3 prosent. Den nye beregningsmetoden gir bedre samsvar med den årlige elektrisitetsstatistikken. Endringene er tilbakeført i statistikkbanken til januar 2010.

Tidsserier knyttet til den månedlige elektrisitetsbalansen kan lastes ned fra tabell 06901 og 08583 i statistikkbanken.

Elektrisitet år

I elektrisitetsstatistikken for 2008 blir strømforbruket fordelt på sluttbrukergrupper basert på ny Standard for næringsgruppering (SN2007) - en nomenklatur for klassifisering av virksomheter og foretak i ulike næringer. De viktigaste endringene ved publisering av årlig elektrisitetsstatistikk fra 2008 er:

  • I note 1.1 hvor everkene fyller inn opplysninger om leveranser av kraft øker tallet på sluttbrukergrupper fra 27 til 36 grupper.
  • Kraftintensiv industri inkluderer nå også næring 17.1 – produksjon av papirmasse, papir og papp. I tidligere årganger har treforedling i all hovedsak bestått av 17.1. I notatet, Kraftintensiv industri – Avgrensing av begrepet vises det hvordan en kan måle kraftintensitet i ulike industrinæringer, og det trekkes grenser mellom kva en kan kalle kraftintensiv industri og næringer som faller utenfor denne avgrensningen.
  • For første gang beregnes det nettleie for kraftintensiv industri. Siden kraftintensiv industri har en svært lav nettleie i forhold til andre forbruksgrupper, er veid gjennomsnittlig nettleie for alle grupper ikke sammenlignbar med tidligere årganger. Dette gjelder også samlet gjennomsnittpris uten avgifter.
  • Vi publiserer ikke lenger brutto produksjonsverdi, vareinnsats og tilverkingsverdi til faktorpris. Istedenfor disse variablene beregner vi produksjonsverdi, produktinnsats og tilverkingsverdi. I punkt 4.1 er variablene definert.

Fra og med 1993 ble fullstendige regnskapsoppgaver med omfattende tilleggsspesifikasjoner hentet inn fra alle e-verkene i et samarbeid mellom Statistisk sentralbyrå og Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE).

Pga. omleggingen av statistikken i 1993 med tilpassing til energiloven er en del kjennemerker nye eller endret og kan ikke direkte sammenlignes med tidligere år. Dette er de viktigaste endringene:

Foretaket (den minste juridiske enheten) er rapporteringsenheten. Tidligere var virksomhet rapporteringsenhet. Virksomhet var definert som alle avdelinger i foretaket innenfor samme elområde. Endringa gjelder derfor bare e-verk med virksomheter i fleire elområde. I statistikken er det bare tallet på e-verk som ble påvirket av denne endringen.

Rapportane fra e-verkene er baserte på fullstendige regnskapsoppgaver for foretaket. Regnskapsoppgavene er fordelte på de ulike virksomhetsområdene (omsetning, produksjon, nett). De ulike virksomhetsområdene er i samsvar med innholdet i energiloven. Etter omleggingen ble det skilt mellom prioritert og uprioritert kraft for levering til sluttbruker, mens det tidligere ble benyttet begrepene fastkraft og tilfeldig kraft. For sammenligning med årene før 1993 er prioritert kraft gruppert som fastkraft og uprioritert kraft som tilfeldig kraft.

Samlet pris til sluttbrukere er nå splittet opp i pris på kraft og pris på leie av kapasitet i fordelingsnettet for kraft (nettleie). Etter omleggingen ble det publisert særskilte priser på kraft og nettleie for ulike brukergrupper. Definisjonen av bruttoproduksjonsverdi og vareinnsats er endra fra og med 1994.

Energiverkene er i statistikken delt inn i grupper etter type aktivitet/virksomhet. Flere kraftselskap har retta seg etter føringer i energiloven og innført fullt selskapsmessig skille mellom produksjon/omsetning og overføring/distribusjon av kraft. Dette gjør at foretak, også store, har kommet inn under ein ny type aktivitet/virksomhet. Strukturendringer gjør det vanskelig å sammenligne over tid.

Nøyaktighet og pålitelighet

Feilkilder og usikkerhet

Elektrisitet måned

Resultatene fra en statistisk undersøkelse vil som regel inneholde visse innsamlings- og bearbeidingsfeil. Innsamlingsfeil oppstår ved at oppgavegiver på grunn av glemsel, misforståelse av spørsmål og lignende gir feil opplysninger. Bearbeidingsfeil er for eksempel feil som oppstår ved overføring av opplysninger fra spørreskjema til maskinlesbart medium eller feilvurderinger ved revisjon av utvalget.

Til tross for at det har blitt gjennomført en rekke kontroller i utvalget, så kan det likevel forekomme feil i datagrunnlaget, for eksempel feil som ikke har vært mulig å fange opp med de kontrollrutinene som ble benyttet, eller feil som skyldes feilvurderinger fra saksbehandlere i Statistisk sentralbyrå.

Statistikken er en totaltelling og har derfor ingen utvalgsfeil.

Elektrisitet år

Resultatene fra en statistisk undersøkelse vil som regel inneholde visse innsamlings- og bearbeidingsfeil. Innsamlingsfeil oppstår ved at oppgavegiver på grunn av glemsel, misforståelse av spørsmål og lignende gir feil opplysninger. Bearbeidingsfeil er for eksempel feil som oppstår ved overføring av opplysninger fra spørreskjema til maskinlesbart medium eller feilvurderinger ved revisjon av utvalget.

Til tross for at det har blitt gjennomført en rekke kontroller i utvalget, så kan det likevel forekomme feil i datagrunnlaget, for eksempel feil som ikke har vært mulig å fange opp med de kontrollrutinene som ble benyttet, eller feil som skyldes feilvurderinger fra saksbehandlere i Statistisk sentralbyrå.

Statistikken er en totaltelling og har derfor ingen utvalgsfeil.

 

Revisjon

Elektrisitet måned

Tallene for kraftproduksjon revideres ikke etter publisering. Mindre revisjoner kan forekomme for kraftutveksling og forbruk når det mottas oppdatert informasjon i løpet av året.

Elektrisitet år

Tallene revideres ikke etter publisering så fremt ikke større feil avdekkes i etterkant.  

Fant du det du lette etter?

Du har slått av Javascript. Du kan sende oss en tilbakemelding på informasjon@ssb.no.

Send e-post til SSB