269271
/energi-og-industri/statistikker/elektrisitet/aar
269271
Lavere driftsresultat
statistikk
2016-11-30T08:00:00.000Z
Energi og industri
no
elektrisitet, Elektrisitet, kraftstasjoner, elektrisitetsproduksjon, elektrisitetsforbruk, strømforbruk, energibruk, strømproduksjon, vannkraft, varmekraft, vindkraft, kraftintensiv industri, alminnelig forsyning, pumpekraft, nettleieEnergi, Energi og industri
true
Den årlige elektrisitetsstatistikken skal gi en oversikt over økonomiske hovedtall for kraftnæringen og følge utviklingen i tilgang og forbruk av elektrisk kraft.

Elektrisitet

Oppdatert

Neste oppdatering

Nøkkeltall

95,8 %

vannkraft sin andel av total elektrisitetsproduksjon i 2015

Elektrisitetsbalanse (GWh)
2015ProsentandelEndring i prosent
2014 - 2015
Produksjon i alt144 511100,01,8
Vannkraftproduksjon138 45095,81,7
Varmekraftproduksjon3 5462,5-0,7
Vindkraftproduksjon2 5151,713,4
 
Import7 41116,8
Eksport22 0380,5
 
Bruttoforbruk129 8842,8
Pumpekraftforbruk og annet eget forbruk2 30536,5
Tap og statistisk differanse7 530-1,4
Nettoforbruk120 049100,02,6
Bergverksdrift og industri m.m.53 47944,52,0
Tjenesteyting m.m.25 85321,50,4
Husholdninger og jordbruk40 71833,94,7

Se flere tabeller om emnet

Tabell 1 
Kraftstasjoner, etter type. Maksimal stasjonsytelse. Antall. MW

Kraftstasjoner, etter type. Maksimal stasjonsytelse. Antall. MW
Alle krafttyperVannkraftVarmekraftVindkraft
KraftstasjonerYtelse (MW)KraftstasjonerYtelse (MW)KraftstasjonerYtelse (MW)KraftstasjonerYtelse (MW)
20151 06533 8371 00331 372361 59826867
20141 03833 69797731 240361 59825859
20131 02533 48696831 033341 63523818
201299432 86093730 509361 64621705
201193332 08288329 969341 60116512
201081031 68876629 693301 57014425
200978931 25573929 539331 29317423
200873730 57269129 4132976417395
200772030 07667628 9572877116348
200670429 29666328 7252628715284

Tabell 2 
Produksjon, import, eksport og forbruk av elektrisk kraft. GWh

Produksjon, import, eksport og forbruk av elektrisk kraft. GWh
Produksjon i altVannkraftproduksjonVarmekraftproduksjonVindkraftproduksjonImportEksportBruttoforbrukForbruk i kraftstasjonenePumpekraftforbrukTap og statistisk differanseNettoforbruk
1999122 445121 882538256 8578 776120 5269966158 395110 520
2000142 816142 289496311 47420 529123 76168267310 051112 355
2001121 608121 0265552710 7607 162125 2066738059 967113 761
2002130 473129 837561755 32915 002120 8006026659 338110 195
2003107 245106 08494321813 4725 587115 1304888637 950105 829
2004110 472109 29192925215 3343 842121 9645697289 335111 332
2005137 811136 4528604993 65315 695125 7696351 0919 995114 048
2006121 400119 7291 0356369 8028 947122 25556751510 073111 100
2007137 164134 7361 5368925 28415 320127 1285581 54310 417114 610
2008142 108139 9811 2149133 41417 291128 2316371 3389 948116 308
2009131 773126 0774 7199775 65014 633122 7906591 1358 629112 367
2010123 630117 1525 59987914 6737 123131 1805605749 490120 556
2011127 631121 5534 7951 28311 25514 329124 5575441 8077 263114 943
2012147 716142 8103 3581 5484 19022 006129 9005601 5369 098118 706
2013133 975128 6993 3951 88110 13515 140128 9706207868 024119 540
2014141 968136 1813 5702 2176 34721 932126 3836929977 637117 057
2015144 511138 4503 5462 5157 41122 038129 8846931 6127 530120 049

Tabell 3 
Produksjon av elektrisk kraft, etter art, fylke og eiergruppe. GWh

Produksjon av elektrisk kraft, etter art, fylke og eiergruppe. GWh1
Produksjon i alt2015
201320142015VannkraftproduksjonVarmekraftproduksjonVindkraftproduksjonForbruk i kraftstasjonenePumpekraftforbruk
1Kraftproduksjonen i Sogn og Fjordane og Nordland for 2014 har blitt korrigert 30.november 2016.
I alt133 975141 967144 511138 4503 5462 5156931 612
 
Østfold4 3505 3745 1665 16060110
Akershus88082185383716090
Oslo11613312420104000
Hedmark2 2992 7612 5442 506390240
Oppland7 1107 3527 1757 17500443
Buskerud9 77410 88010 87110 86920430
Vestfold161632320000
Telemark14 38714 38415 54615 5083801212
Aust-Agder4 5315 3745 7325 7320045100
Vest-Agder9 88511 87511 25210 8211732591396
Rogaland11 60013 07414 35214 0374427149883
Hordaland16 88419 65820 18518 98991628027166
Sogn og Fjordane14 84015 72515 64615 57806852380
Møre og Romsdal6 7436 0196 2405 6232084091225
Sør-Trøndelag4 0794 3264 5263 9961463851420
Nord-Trøndelag2 7552 8603 6753 461102043123
Nordland17 50214 88614 00513 916089545
Troms - Romsa3 2203 3193 0302 74015014070
Finnmark - Finnmárku2 9263 0633 4941 4541 63140950
Svalbard776763063060
 
Stat53 42853 54852 74749 3792 592775201683
 
Fylke/kommune66 73274 21576 18174 4654911 225479891
...Fylkeskommunalt3 7053 9714 7594 6810784323
...Felleskommunalt52 82259 32560 50358 9144521 137410583
...Kommunalt10 20410 92010 91910 870391026285
 
Privat13 81614 20415 58314 6064635151338

Tabell 4 
Nettoforbruk av elektrisk kraft, etter type og forbrukergruppe. GWh

Nettoforbruk av elektrisk kraft, etter type og forbrukergruppe. GWh
Forbruk i alt2015
20142015Ordinært forbrukFleksibelt forbruk
ALLE FORBRUKERGRUPPER117 057120 049116 7363 313
 
KRAFTINTENSIV INDUSTRI35 36236 05835 203854
Produksjon av papirmasse, papir og papp3 2953 2683 027241
Kjemiske råvarer7 2917 3926 817575
Jern, stål og ferrolegeringer5 1354 9784 9780
Ikke-jernholdige metall19 64120 41920 38139
 
BERGVERKSDRIFT OG UTVINNING7 1967 6067 6060
Bergverksdrift5685175170
Utvinning av råolje og naturgass samt tjenester tilknyttet denne virksomheten6 6287 0897 0890
 
INDUSTRI UTENOM KRAFTINTENSIV INDUSTRI7 7617 7037 092612
Næringsmiddelindustri2 6772 6972 404293
Annen industri5 0845 0064 688319
 
DIVERSE FORSYNINGS- OG RENOVASJONSVIRKSOMHET2 0952 1121 406706
Produksjon og distribusjon av elektrisitet og av gass gjennom ledningsnett50555050842
Fjernvarme1 0151 001343658
Vannforsyning, avløps- og renovasjonsvirksomhet5755615556
 
TRANSPORT OG LAGRING1 6591 7921 77021
Jernbane, sporveis- og forstadsbane5966416410
Annen transport og lagring9931 0831 06121
Post og distribusjonsvirksomhet7068680
 
BYGG- OG ANLEGGSVIRKSOMHET OG ANNEN TJENESTEYTING24 10124 06123 346715
Bygge- og anleggsvirksomhet1 2711 3091 29910
Varehandel, reparasjon og motorvogner4 5174 4474 41532
Overnattings- og serveringsvirksomhet1 5351 5561 52531
Informasjon og kommunikasjon7497537512
Finans, tjenesteyting, forsikring og pensjonskasser2952812784
Omsetning og drift av fast eiendom4 2654 1784 067110
Faglig, vitskapelig og teknisk tjenesteyting7177467388
Forretningsmessig tjenesteyting70371468925
Offentlig administrasjon og forsvar4 5164 6094 381228
Gate- og veilys5955645640
Undervisning1 5661 5361 44392
Helse- og sosialtjenester1 8611 8481 707141
Kunstnerisk virksomhet, bibliotek mv, sport og fritid71273371320
Aktiviteter i medlemsorganisasjoner4945024966
Tjenesteyting ellers3052852806
 
HUSHOLDNINGER OG JORDBRUK38 88240 71840 313404
Jordbruk, skogbruk og fiske1 7151 7881 657130
Drivhus/veksthus247240115125
Husholdninger34 91436 57236 423149
Hytter og fritidshus2 0062 1182 1180

Tabell 5 
Nettoforbruk av elektrisk kraft i alt, etter forbrukergruppe og fylke. GWh

Nettoforbruk av elektrisk kraft i alt, etter forbrukergruppe og fylke. GWh
Forbruk i alt2015
20142015Kraftintensiv industriBergverksdrift og utvinningIndustri utenom kraftintensiv industriDiverse forsynings- og renovasjonsvirksomhetTransport og lagringBygg- og anleggsvirksomhet og annen tjenesteytingHushald og jordbruk
I alt117 057120 05136 0607 6067 7062 1141 79024 06340 717
 
Østfold5 7855 9021 990553387831 0912 114
Akershus7 6077 855112323222403782 3784 394
Oslo8 7648 8206882615972783 5834 024
Hedmark2 9613 05012439691168541 677
Oppland3 3773 50079641371571 0351 839
Buskerud4 3354 46020810448108901 2442 353
Vestfold3 5923 6121341144556669891 912
Telemark5 5915 7492 949437645378541 484
Aust-Agder1 8121 81822451552811489907
Vest-Agder6 3806 4843 39838949664327751 329
Rogaland10 66910 9703 4231 0176411182411 9553 575
Hordaland12 37413 0652 6742 9209511301312 2743 985
Sogn og Fjordane6 6476 8995 076163122522560888
Møre og Romsdal10 84611 4056 3051 144629121561 0992 051
Sør-Trøndelag5 9775 9201 6761335397631 3982 320
Nord-Trøndelag3 3183 2941 2171127821306381 099
Nordland10 06910 0875 75455454921221 2772 334
Troms - Romsa3 6663 65176111180100339911 575
Finnmark - Finnmárku3 2223 45301 924622243558844
 
Svalbard62570211112113

Tabell 6 
Nettoforbruk i alt av elektrisk kraft i husholdninger pr. innbygger, etter fylke. kWh

Nettoforbruk i alt av elektrisk kraft i husholdninger pr. innbygger, etter fylke. kWh1
Nettoforbruk i alt i husholdninger per innbyggjar
2000200120022003200420052006200720082009201020112012201320142015
1Rekna ut på grunnlag av folkemengda ved byrjinga av året.
I alt7 4987 7117 3936 7686 8197 1086 9607 1587 0807 2217 7816 9567 2827 2766 7877 078
 
Østfold6 8727 1356 8526 4136 3966 5796 5646 6036 5427 0007 5716 6866 8676 9446 5036 677
Akershus7 4668 4407 6017 1566 4977 1847 1597 2857 3507 5718 1277 1937 4437 4566 9497 271
Oslo6 8726 8776 7566 2596 2706 9777 0907 2076 8616 6757 2976 5136 7016 3045 9226 208
Hedmark6 8967 3727 7916 1086 2376 3696 3576 4526 4536 8707 5616 7286 9577 2616 9517 251
Oppland7 1077 5777 3126 7646 8256 8246 6686 8896 8857 2177 8186 9647 3697 6477 2427 483
Buskerud7 1356 9997 8596 7486 7156 8896 9117 0967 1827 4278 0447 1637 3737 4606 8997 107
Vestfold7 5768 0457 6377 0337 1447 3747 2097 1697 1577 4418 0706 9587 2497 5117 0367 178
Telemark7 9758 2017 8257 2217 4177 4957 3317 5157 4057 6798 3037 3877 6467 9817 3577 568
Aust-Agder7 0987 6297 0826 4656 6026 7626 7216 7676 8327 0617 7496 8477 0497 2936 8116 984
Vest-Agder6 9197 4266 9816 2036 7086 5126 5737 0366 6676 8227 4576 6376 7946 9016 3876 620
Rogaland7 3817 5097 1946 6556 9087 0086 7016 9956 7946 9667 5566 8317 1647 1516 4976 765
Hordaland7 6507 5617 2606 7306 7977 2176 5897 1327 2297 1847 6927 0107 4387 3446 7627 165
Sogn og Fjordane6 9367 0416 4605 9376 5776 5556 2996 6406 6626 8397 4046 7007 0327 1986 5766 920
Møre og Romsdal7 4657 6977 1426 3846 5846 8746 5457 0096 8876 9177 5056 7977 2537 2566 7767 052
Sør- og Nord-Trøndelag7 0577 0506 8046 2626 4346 5446 3416 5556 2906 3446 8796 1156 5266 6036 2716 441
Nordland10 0549 6438 5508 0828 1858 4628 3088 3828 3318 4878 8748 0728 6188 5348 3578 527
Troms - Romsa9 0949 2468 9868 4518 5968 8658 7158 5698 6768 9279 1928 2308 9048 7338 8028 771
Finnmark - Finnmárku9 6459 9229 7888 9629 1779 3789 5709 3809 92110 05710 2189 25910 2709 5119 7149 904

Tabell 7 
Priser på kraft og nettleie uten avgifter, etter forbrukargruppe. Øre/kWh

Priser på kraft og nettleie uten avgifter, etter forbrukargruppe. Øre/kWh
2015
Kraftpris og nettleie uten avgifterKraftprisNettleige, vegd gjennomsnittNettleige, ordinært forbrukNettleige, fleksibelt forbruk
ALLE FORBRUKERGRUPPER44,026,717,317,76,8
 
KRAFTINTENSIV INDUSTRI28,627,01,61,61,5
Produksjon av papirmasse, papir og papp36,034,11,92,01,2
Kjemiske råvarer34,331,03,33,41,9
Jern, stål og ferrolegeringer30,828,72,12,1..
Ikke-jernholdige metall24,824,00,80,80,7
 
BERGVERKSDRIFT OG UTVINNING28,824,54,34,3..
Bergverksdrift37,522,315,215,2..
Utvinning av råolje og naturgass samt tjenester tilknyttet denne virksomheten28,625,33,33,3..
 
INDUSTRI UTENOM KRAFTINTENSIV INDUSTRI43,427,416,016,87,1
Næringsmiddelindustri40,623,417,218,19,3
Annen industri45,129,815,316,15,1
 
DIVERSE FORSYNINGS- OG RENOVASJONSVIRKSOMHET37,723,214,518,85,9
Produksjon og distribusjon av elektrisitet og av gass gjennom ledningsnett39,723,016,717,211,3
Fjernvarme32,322,49,918,85,3
Vannforsyning, avløps- og renovasjonsvirksomhet44,524,120,420,325,3
 
TRANSPORT OG LAGRING39,624,714,915,07,1
Jernbane, sporveis- og forstadsbane30,821,59,39,311,3
Annen transport og lagring43,525,617,918,16,8
Post og distribusjonsvirksomhet44,824,720,120,034,7
 
BYGG- OG ANLEGGSVIRKSOMHET OG ANNEN TJENESTEYTING47,025,521,521,911,7
Bygge- og anleggsvirksomhet50,025,924,124,215,5
Varehandel, reparasjon og motorvogner45,124,420,720,712,5
Overnattings- og serveringsvirksomhet45,024,420,620,712,4
Informasjon og kommunikasjon46,425,720,720,718,4
Finans, tjenesteyting, forsikring og pensjonskasser46,024,721,321,418,0
Omsetning og drift av fast eiendom46,725,421,321,511,9
Faglig, vitskapelig og teknisk tjenesteyting44,024,119,920,010,3
Forretningsmessig tjenesteyting47,225,421,822,211,6
Offentlig administrasjon og forsvar48,626,422,222,713,3
Gate- og veilys48,825,922,922,915,2
Undervisning47,525,621,922,511,7
Helse- og sosialtjenester45,426,718,719,77,5
Kunstnerisk virksomhet, bibliotek mv, sport og fritid51,025,925,125,316,1
Aktiviteter i medlemsorganisasjoner52,927,025,926,012,4
Tjenesteyting ellers52,627,325,325,69,9
 
HUSHOLDNINGER OG JORDBRUK54,527,227,327,58,9
Jordbruk, skogbruk og fiske48,025,222,823,98,6
Drivhus/veksthus35,522,712,818,17,9
Husholdninger53,427,226,226,29,9
Hytter og fritidshus81,930,151,851,840,0

Tabell 8 
Kraftpris, nettleie og avgifter for husholdninger, etter fylke. Øre/kWh

Kraftpris, nettleie og avgifter for husholdninger, etter fylke. Øre/kWh
2015
Total pris for kraft, nettleie og avgifterKraftprisNettleieAvgifter
Heile landet83,027,226,229,6
 
Østfold82,627,323,931,4
Akershus79,027,321,030,7
Oslo79,327,321,230,8
Hedmark91,825,732,833,3
Oppland90,026,530,632,9
Buskerud83,925,826,431,7
Vestfold79,027,121,230,7
Telemark88,428,227,632,6
Aust-Agder87,326,828,132,4
Vest-Agder86,926,428,232,3
Rogaland79,325,523,030,8
Hordaland83,127,324,331,5
Sogn og Fjordane103,425,842,035,6
Møre og Romsdal89,926,730,332,9
Sør-Trøndelag90,027,629,532,9
Nord-Trøndelag96,328,833,334,2
Nordland77,629,133,614,9
Troms - Romsa68,930,624,913,4
Finnmark - Finnmárku60,626,233,41,0

Tabell 9 
Priser på kraft i engrosmarkedet og konsesjonskraft. Øre/kWh

Priser på kraft i engrosmarkedet og konsesjonskraft. Øre/kWh
2000200120022003200420052006200720082009201020112012201320142015
A. Bilaterale kontrakter i alt12,514,716,521,918,919,126,424,131,428,132,728,221,224,023,319,8
A.1 Kontakter som varer inntil 1 år12,518,420,529,223,823,636,024,233,930,042,435,023,729,224,119,5
A.2 Kontrakter som varer 1-5 år15,213,617,321,018,818,523,731,037,831,639,834,424,228,624,524,1
A.3 Kontrakter som varer over 5 år10,710,510,412,412,412,120,615,520,025,126,423,619,421,322,719,0
 
B. Markedskraft i alt11,019,021,630,823,824,739,524,340,132,545,637,424,230,624,719,5
B.1 Elspotmarknaden11,018,821,630,824,924,739,624,340,132,545,937,424,330,524,619,4
B.2 Regulerkraftmarknaden10,319,120,830,523,824,338,424,436,230,243,138,523,830,625,220,0
 
C. Konsesjonskraft9,310,09,78,77,67,56,87,69,69,310,311,110,610,911,911,5

Tabell 10 
Økonomiske hovedtall for kraftnæringen. Millioner kroner

Økonomiske hovedtall for kraftnæringen. Millioner kroner
2006200720082009201020112012201320142015
Lønnskostnader5 7785 9256 2556 7005 8647 4658 0007 9617 0057 942
Produksjonsverdi58 57252 28364 16657 63370 02962 18356 85563 66358 39157 754
Produktinnsats11 95212 66814 68814 21715 42415 87015 03316 02717 06717 185
Bearbeidingsverdi46 62039 61549 47843 41654 60546 31341 82247 63641 32440 569
Brutto investering7 99011 19512 93610 87811 84014 38916 71819 11619 23420 708
Innkjøp av varige driftsmiddel8 53611 84513 79711 34812 49615 21017 71120 40820 31522 235
Sal av varige driftsmiddel5466508614706568219931 2921 0811 527

Tabell 11 
Resultatregnskap for foretak i kraftnæringen, etter eiergruppe. Millioner kroner

Resultatregnskap for foretak i kraftnæringen, etter eiergruppe. Millioner kroner
I alt2015
20142015...Felleskommunalt...Fylkeskommunalt...KommunaltStatPrivat
Driftsinntekter i alt110 739104 10453 3043 6957 32228 33111 451
Energisalg77 08168 22833 9942 5734 12719 3448 190
Salg av overføringstjenester25 53127 34815 0861 0052 6497 3781 230
Andre driftsinntekter8 1268 5284 2241185461 6092 031
 
Driftskostnader i alt84 29481 92343 8562 7075 50018 82311 037
Energikjøp39 50235 28018 7409841 4166 3157 825
Kjøp av overføringstjenester9 0078 5914 8712169831 902618
Annet varekjøp2 0682 4001 46211089572167
Lønnskostnader6 9957 9343 9382859512 076685
Avskrivinger8 8249 4974 6314167643 256429
Andre driftskostnader17 89818 22110 2156961 2964 7021 312
 
Driftsresultat26 44522 1809 4489881 8229 507414
 
Finansinntekter i alt3 2872 47170351194839684
Aksjeutbytte/del av overskudd1 174429-15010972262
Renteinntekter685976292215451891
Andre finansinntekter1 4281 0664253030249331
 
Finanskostnader i alt4 5184 4652 0532512261 348587
Rentekostnader2 1813 0211 0912181131 409191
Andre finanskostnader2 3381 44496233114-60396
 
Resultat av finansposter-1 231-1 995-1 350-199-32-50996
 
Ordinært resultat før skattekostnad25 21420 1868 0987891 7908 998510
 
Skattekostnad10 7688 4833 5223986983 461403
 
Ordinært resultat14 44511 7034 5763911 0925 538108
 
Ekstraordinære inntekter i alt12740002740
Nedskriving på anleggsmiddel1110001
Andre ekstraordinære kostnader562000000
 
Resultat ekstraordinære poster-562272-100274-1
 
Skattekostnad ekstraordinære poster-8688900780
 
Årsoverskot13 96811 8874 5653911 0925 733107
 
Avsatt til utbytte5 3292 9401 409098051536

Tabell 12 
Resultatregnskap for foretak i kraftnæringen, etter type verk. Millioner kroner

Resultatregnskap for foretak i kraftnæringen, etter type verk. Millioner kroner
I alt2015
20142015ProduksjonsverkEngrosverkDistribusjonsverkLavintegrerte verkHøyintegrerte verkNettselskapStrømleverandører
Driftsinntekter i alt110 739104 10442 7768 1986 0981 3306 50919 37519 819
Energisalg77 08168 22838 1718 1167285402 80714017 725
Salg av overføringstjenester25 53127 34822905 1726142 60717 770956
Andre driftsinntekter8 1268 5284 376811981751 0951 4651 138
 
Driftskostnader i alt84 29481 92327 7668 0185 3281 1935 43515 60618 577
Energikjøp39 50235 28010 3537 8295554231 50911114 501
Kjøp av overføringstjenester9 0078 5912 31721 4891165743 981112
Annet varekjøp2 0682 40067326437264670691
Lønnskostnader6 9957 9342 609896742791 1122 385786
Avskrivinger8 8249 4973 76788381127553 687330
Andre driftskostnader17 89818 2218 048881 7092271 2214 7732 156
 
Driftsresultat26 44522 18015 0101797691371 0743 7691 242
 
Finansinntekter i alt3 2872 4711 1262108564216618151
Aksjeutbytte/del av overskudd1 17442921703222773942
Renteinntekter685976292183274951859
Andre finansinntekter1 4281 0666171912136906149
 
Finanskostnader i alt4 5184 4652 233231184863601 27695
Rentekostnader2 1813 0211 35514129352541 20134
Andre finanskostnader2 3381 44487821855511067560
 
Resultat av finansposter-1 231-1 995-1 106-21-99-22-144-65856
 
Ordinært resultat før skattekostnad25 21420 18613 9041586701159303 1111 298
 
Skattekostnad10 7688 4836 8544213927348715358
 
Ordinært resultat14 44511 7037 049116531885822 397940
 
Ekstraordinære inntekter i alt1274000002740
Nedskriving på anleggsmiddel111010000
Andre ekstraordinære kostnader56200000000
 
Resultat ekstraordinære poster-562272-10-1002730
 
Skattekostnad ekstraordinære poster-8688-10007811
 
Årsoverskot13 96811 8877 050116531885752 589939
 
Avsatt til utbytte5 3292 9401 49305053309572463

Tabell 13 
Innkjøp og salg av varige driftsmidler, etter art. Millioner kroner

Innkjøp og salg av varige driftsmidler, etter art. Millioner kroner1
2015
InnkjøpSalg
1Bruttoinvestering = innkjøp - sal av varige driftsmiddel.
Driftsmidler i alt22 2351 527
 
Vannkraftanlegg74671
¬ Fallretter2337
¬ Reguleringsanlegg72435
 
Vannkraftstasjoner4 856230
¬ Bygningsmessig, vannkraftstasjoner2 68262
¬ Permanent mekanisk og elektrisk utstyr, vannkraftstasjoner2 174168
 
Varmekraftanlegg1150
¬ Bygningsmessig, varmekraftanlegg710
¬ Permanent mekanisk og elektrisk utstyr, varmekraftanlegg440
 
Vindkraftverk1833
¬ Bygningsmessig, vindkraftverk610
¬ Permanent mekanisk og elektrisk utstyr, vindkraftverk1223
 
Overføringsanlegg12 119658
¬ Sentralnett4 246196
¬ Regionalnett2 801156
¬ Distribusjonsnett5 072305
 
Fjernvarme121
¬ Produksjonsanlegg00
¬ Distribusjonsanlegg111
¬ Annet, fjernvarme00
 
Andre driftsmiddel i alt4 203565
¬ Driftsentraler500
¬ Gate- og veilys26
¬ Biler og andre transportmiddel21683
¬ Anleggsmaskiner334
¬ Kontormaskiner og utstyr ellers255144
¬ Administrasjonsbygg26332
¬ Tjenestebolig13
¬ Grunn7618
¬ Andre faste eiendommer1 04035
¬ Veianlegg1980
¬ Tele935160
¬ Driftsmidler, annet1 13680

Om statistikken

Statistikken omfatter produksjon, kraftutveksling og forbruk. Månedstallene bør benyttes når det er behov for nyere informasjon enn det som foreligger i den årlige statistikken. De årlige tallene er mer detaljerte og omfatter også elektrisitetspriser, resultatregnskap og investeringer.

Definisjoner

Definisjoner av viktige begrep og variabler

Elektrisitet måned

  

Total produksjon av elektrisitet

Hovedregelen er at det er bruttoproduksjonen som skal rapporteres til balanseavregningen i Statnett. For kraftverk som ikke har måling på generatorklemmene, skal produksjonen rapporteres så nær generator som mulig.

Eksport av elektrisk kraft

Eksport av elektrisk kraft er kraft som går ut fra Norge og som passerer den norske riksgrensen.

Import av elektrisk kraft

Import av elektrisk kraft er kraft fra utlandet til Norge som passerer den norske riksgrense.

Bruttoforbruk av elektrisk kraft

Bruttoforbruk av elektrisk kraft er beregnet som summen av total produksjon av elektrisitet og import fratrukket eksport.

Pumpekraftforbruk

Pumpekraftforbruk er forbruk av elektrisk kraft i kraftstasjoner for å pumpe vann opp til et høyere nivå, for bruk til kraftproduksjon senere.

Eget forbruk i kraftstasjonene

Eget forbruk omfatter lys og varme i kraftstasjonene i tillegg til motorer, kompressorer, batterianlegg og øvrige hjelpeanlegg i produksjonen.

Beregnet tap i linjenettet

Tap i linjenettet i den månedlige elektrisitetsstatistikken beregnes ved å bruke en fast tapsandel i forhold til produksjonen basert på nettapet i sentral, regional- og distribusjonsnett som rapporteres inn i den årlige elektrisitetsstatistikken. Tapsandelen som benyttes er et gjennomsnitt av de fem siste årene og er på rundt 6 prosent i 2016.

Nettoforbruk av elektrisk kraft

Nettoforbruk av elektrisk kraft er bruttoforbruk av elektrisk kraft fratrukket pumpekraftforbruk, annet eget forbruk og beregnet tap i linjenettet.

Forbruk i utvinning av råolje og naturgass

Forbruk i utvinning av råolje og naturgass omfatter alt landbasert strømforbruk og forbruk knyttet til installasjoner på sokkelen med kabelforbindelse til fastlandet.

Forbruk i kraftintensiv industri i alt

Forbruk i kraftintensiv industri i alt er summen av fleksibelt og ordinært forbruk innenfor kraftintensiv industri. Kraftintensiv industri er definert som produksjon av papirmasse, papir og papp, produksjon av kjemiske råvarer, jern, stål og ferrolegeringer samt ikke-jernholdige metaller. Kontraktstypene for ordinært forbruk og fleksibelt forbruk er forskjellig. Fleksibel kraft kan kobles ut som følge av akutt eller forventet knapphet på overføringskapasitet. Statnett tilbyr rabatt i nettleien i sentralnettet på vegne av et behov for fleksibelt forbruk i sentralnettet. Det er opp til underliggende nettselskap hvordan de utformer sine tariffer videre.

Forbruk i alminnelig forsyning

Forbruk i alminnelig forsyning er nettoforbruk av elektrisk kraft fratrukket forbruk i utvinning og kraftintensiv industri i alt. Husholdninger, tjenesteytende sektor og annen industri enn den kraftintensive står for det aller meste av dette forbruket.

 

Elektrisitet år

Total produksjon av elektrisitet er produksjonen som blir målt på generatorane, altså brutto produksjon. Man kan beregne netto produksjon ved å trekke fra eget forbruk i kraftstasjonane.

Eksport av elektrisk kraft er kraft som går ut fra Norge og som passerer den norske riksgrensen.

Import av elektrisk kraft er kraft fra utlandet som passerer den norske riksgrensen.

Bruttoforbruk av elektrisk kraft er beregnet som summen av total produksjon av elektrisitet og import fratrukket eksport.

Pumpekraftforbruk er forbruk av elektrisk kraft i kraftstasjonar for å pumpe vann opp til et høyere nivå, for bruk til kraftproduksjon senere.

Annet eget forbruk omfatter lys og varme i kraftstasjonene i tillegg til motorer, kompressorer, batterianlegg og øvrige hjelpeanlegg i produksjonen.

Kraftprisen er prisen strømleverandørene tar for selve elektrisiteten. Dette er den delen av kraftmarkedet hvor det er fri konkurranse etter dereguleringen av kraftmarkedet i 1991. Kostnader knyttet til elsertifikater, en ordning med tilskudd for ny fornybar kraft, er inkludert i kraftprisen. I 2012 og 2013 lå elsertifikatkostnaden på rundt 1 øre per kWh (NVE og Energimyndigheten (2014)).

Nettleie er betaling for å få strømmen overført gjennom ledningsnettet. Mens kraftprisen er konkurranseutsatt, er nettleien regulert.

Avgifter består av elavgift, merverdiavgift og tilskudd til Enova. Mens deler av Troms og hele Finnmark har fritak for elavgift, har alle andre fylker lik sats. Enova-avgiften var 1 øre/kWh i 2014, og er lik for husholdninger i hele landet. Merverdiavgiften legges til etter at kraftpris, nettleie og de andre avgiftene har blitt summert. Nordland, Troms og Finnmark har fritak for merverdiavgift.

Produksjonsverdi: Med produksjonsverdi menes omsetning korrigert for endringer i beholdning av ferdige varer, varer i arbeid og varer og tjenester kjøpt for videresalg.

Ordinært forbruk og fleksibelt forbruk: Kontraktstypene for ordinært forbruk og fleksibelt forbruk er forskjellig. Fleksibel kraft kan kobles ut som følge av akutt eller forventet knapphet på overføringskapasitet. Statnett tilbyr rabatt i nettleien i sentralnettet på vegne av et behov for fleksibelt forbruk i sentralnettet. Det er opp til underliggende nettselskap hvordan de utformer sine tariffer videre.

 

Regnskapspost

Energisal – sluttbrukere, eks. avgifter

310

(+) Energisal – engros, eks. avgifter

320

(+) Sal av overføringstenester/leieinntekter

340

(+) Tilbakeført meir (+) / mindreinntekt (-) inkl. renter

340,5

(+) Inntekter ved abonnement, måling, avregning

345

(+) Årets meir (-) / mindreinntekt (+)

349

(+) Energisal – fjernvarme, eks. avgifter

360

(+) Inntekter ved veilys

370

(+) Andre enøk-inntekter

380

(+) Leieinntekter fast eiendom

386

(+) Arbeid for andre

387

(+) Inntekter ved installasjon

389

(+) Andre varer og tenester

389,5

(+) Internprisede tenester

390

(+) Andre driftsinntekter

391

(-) Energikjøp

410

(-) Nettap

411

(-) Kjøp av overføringstenester

430

(=) Produksjonsverdi

 

Produktinnsats: Med produktinnsats menes verdien av anvendte innsatsvarer og tenester, unntatt kapitalslit.

 

Erapp-oppgavepost

Systemtenester

431

(+) Varekostnader

440

(+) Andre driftskostnader

600

(+) Internprisede tenester

798

(=) Produktinnsats

 

Tilverkingsverdi: Med tilverkingsverdi menes summen av produksjonsverdi fratrukket kjøp av varer og tenester (for andre varer og tenester enn de som er kjøpt direkte for vidaresal) og spesielle offentlige avgifter, samt korrigert for endringar i behaldninga av råvarer og konsumvarer.

Produksjonsverdi

(-) Produktinnsats

(=) Tilverkingsverdi

Forbruksinndelingen i note 1.1 følger Standard for næringsgruppering 2007, og under er det informasjon om hvilke næringsgrupper i henhold til SN2007 som inngår i den enkelte gruppe.

JORDBRUK, SKOGBRUK OG FISKE

Jordbruk, skogbruk og fiske ( 01-03)

Herav drivhus og veksthus ( Ingen næringskode på denne)

BERGVERKSDRIFT OG UTVINNING

Bergverksdrift ( 05+07-09, unntatt 09.1)

Utvinning av råolje og naturgass ( 06)

Tjenester tilknyttet utvinning av råolje- og naturgass ( 09.1)

Kraftintensiv industri

Produksjon av papirmasse, papir og papp ( 17.1)

Produksjon av kjemiske råvarer ( 20.1)

Produksjon av jern og stål ( 24.101)

Produksjon av ferrolegeringer ( 24.102)

Produksjon av primæraluminium ( 24.421)

Produksjon av andre ikke-jernholdige metaller ( 24.4 unntatt 24.421)

Industri utenom kraftintensiv industri

Næringsmiddelindustri ( 10+11+12)

Raffinerier ( 19.2)

Annen industri ( resten til og med 33)

DIV. FORSYNINGS- OG RENOVASJONSVIRKSOMHET

Produksjon og distribusjon av elektrisitet ( 35.1 )

Produksjon og distribusjon av gass gjennom ledningsnettet ( 35.2)

Fjernvarme ( 35.3)

Vannforsyning, avløps- og renovasjonsvirksomhet ( 36-39)

BYGG OG ANLEGGSVIRKSOMHET

Bygg og anleggsvirksomhet ( 41-44)

VAREHANDEL M.M.

Varehandel, reparasjon av motorvogner ( 45-47)

TRANSPORT OG LAGRING

Jernbane, sporveis- og forstadsbane ( 49.1+49.2+49.312)

Annen transport og lagring ( 49-52, unntatt gruppene over)

Post- og distribusjonsvirksomhet ( 53)

DIVERSE TJENESTEYTING

Overnattings- og serveringsvirksomhet ( 55+56)

Informasjon og kommunikasjon ( 58-63)

Finansiell tjenesteyting, forsikring og pensjonskasser ( 64-66)

Omsetning og drift av fast eiendom ( 68)

Faglig, vitenskaplig og teknisk tjenesteyting ( 69-75)

Forretningsmessig tjenesteyting ( 77-82)

Offentlig administrasjon og forsvar ( 84)

Herav Gate- og veilys ( ingen næringskode på denne)

Undervisning ( 85)

Helse- og sosialtjenester ( 86-88)

Kunstnerisk virksomhet, bibliotek mv, sport og fritid ( 90-93)

Aktiviteter i medlemsorganisasjoner ( 94)

Tjenesteyting ellers ( 95-99)

HUSHOLDNINGER OG FRITIDSHUS

Husholdninger

Hytter og fritidshus

Forbruksgruppene i statistikkbanktabellen med informasjon om straumforbruk i norske kommuner har følgjande innhold.

Bergverksdrift og industri mv: Bergverksdrift og utvinning, kraftintensiv industri, industri utanom kraftintensiv industri og diverse forsynings- og renovasjonsverksemd.

Tenesteyting: Transport og lagring, Bygg og anleggsverksemd og anna tenesteyting.

Hushald og jordbruk: Jordbruk, skogbruk og fiske, drivhus/veksthus, hushald og hytter og fritidshus.

Standard klassifikasjoner

Elektrisitet måned

Alle størrelser for tilgang og anvendelse av kraft er målt i gigawatt-timer (GWh) og megawatt-timer (MWh) i statistikkbanken. Standard for næringsgruppering 2007 blir benyttet som grunnlag for gruppering.

Elektrisitet år

Standard for næringsgruppering 2007 (SN2007) blir benyttet som grunnlag for gruppering av forbruket. Regnskapstall med noter er delt inn etter virksomhetsområde kraftproduksjon, fellesvirksomhet, kraftomsetning, sentralnett, regionalnett, distribusjonsnett, televirksomhet, annen virksomhet og avstemming.

Administrative opplysninger

Navn og emne

Navn: Elektrisitet
Emne: Energi og industri

Neste publisering

Ansvarlig seksjon

Seksjon for energi- og miljøstatistikk

Regionalt nivå

Elektrisitet måned

Tall for produksjon og forbruk på nasjonalt nivå.

Elektrisitet år

Kommune og fylke.

Hyppighet og aktualitet

Elektrisitet måned

Månedlig publisering om lag seks uker etter referansemåneden.

Elektrisitet år

Årleg. Statistikken publiseres med et etterslep på 12 månader.

Internasjonal rapportering

Elektrisitet måned og Elektrisitet år

Tall fra statistikkene rapporteres til Eurostat og International Energy Agency (IEA).

 

Lagring og anvendelse av grunnlagsmaterialet

Elektrisitet måned

Mikrodata er lagret i henhold til SSB sin standard for arkivering av filer (DataDok).

Elektrisitet år

Mikrodata ligger lagret i Oracle-database og behandles i SAS og Excel.

Bakgrunn

Formål og historie

Elektrisitet måned

Formålet er å gi en oversikt over utviklingen i tilgang og anvendelse av elektrisk kraft. Månedlig elektrisitetsstatistikk skal også tjene som statistisk grunnlag for analyser og utredninger. I sin nåværende form går statistikken tilbake til 1979.

Elektrisitet år

Formålet er å gi en oversikt over økonomiske hovedtall for kraftnæringen og følge utviklingen i tilgang og forbruk av elektrisk kraft både på nasjonalt nivå og fylkesnivå. I tillegg skal årlig elektrisitetsstatistikk tjene som statistisk grunnlag for analyser og utredninger.

Statistisk sentralbyrå (SSB) har fra og med 1937 henta inn årlige oppgaver fra e-verka over maskininstallasjon, produksjon, leveransar av elektrisk kraft, sysselsetting, lønnskostnader m.m. Fra og med 1946 er det også hentet inn årlige oppgaver over investering. Fra og med 1973 vart statistikken utvidet med følgende nye kjennemerker: Maksimal stasjonsyting, overførings- og fordelingsanlegg etter art og spenning, fordelingstransformatorer, pumpekraftstasjoner og fordeling av varmekraftstasjoner etter art. Dessuten er forbruk av elektrisk kraft og investeringar fordelt etter fylke. Fra og med 1993 ble statistikken lagt vesentlig om. Fullstendige regnskapsoppgaver med omfattende tilleggsspesifikasjoner ble nå hentet inn fra alle e-verka i samarbeid mellom Statistisk sentralbyrå og Noregs vassdrags- og energidirektorat (NVE).

Brukere og bruksområder

Elektrisitet måned

Statistikken skal gi næringslivet, organisasjoner og allmennheten informasjon om utviklingen i tilgang og bruk av elektrisk kraft. Eksterne brukere er Olje- og Energidepartementet, IEA og Eurostat.

Internt i SSB er statistikken grunnlag for energibalansen og energiregnskapet. I tillegg anvendes deler av datagrunnlaget til å regne ut en månedlig produksjonsindeks for oljeutvinning, bergverk, industri og kraftforsyning. Datagrunnlaget i månedsstatistikken blir også brukt i nasjonalregnskapet.

Elektrisitet år

Statistikken er en sentral kilde for oppstilling av energibalansen og energiregnskapet. Andre brukere er bl.a. NVE, Enova, Finansdepartementet og Olje- og energidepartementet. Internt i SSB benytter mellom bl.a. Nasjonalregnskapet og Seksjon for industristatistikk statistikken. Primærmaterialet benyttes også innen analyse- og forsking i SSB.

Likebehandling av brukere

Elektrisitet måned og Elektrisitet år

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder før i Statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre likebehandling av brukerne.

Se også Prinsipper for likebehandling.

Sammenheng med annen statistikk

Elektrisitet måned

Produksjonstallene i månedsstatistikken blir brukt som kontroll av årlig elektrisitetsstatistikk, og det er et godt samsvar mellom de to statistikkene.

I editeringen av den månedlige elektrisitetsstatistikken settes tallene i sammenheng med produksjonsindeks for olje og gass, industri, bergverk og kraftforsyning. 

Elektrisitet år

Årlig elektrisitetsstatistikk har egen datainnsamling uavhengig av månedlig elektrisitetsstatistikk, men månedlig elektrisitetsstatistikk benyttes som kontroll mot den årlige statistikken.

Både den kvartalsvise kraftprisstatistikken og den årlige elektrisitetsstatistikken har tabeller med kraftpriser i engrosmarkedet og kraftpriser for ulike forbruksgrupper i sluttbrukermarkedet. Den kvartalsvise kraftprisstatistikken er en utvalgsundersøkelse (se datakilder og utvalg) som publiseres rundt to måneder etter kvartalets utløp, mens den årlige elektrisitetsstatistikken er fulltelling (se datakilde og utvalg) som publiseres om lag et år etter referanseåret.

Kraftpriser fra den kvartalsvise kraftprisstatistikken bør benyttes når det er behov for nyere tall enn det som er publisert i den årlige statistikken, eller hvis man ønsker kraftpriser fordelt etter kraftpriskontrakter (fastpris, spotpris, variabelpris og ikke-markedsbestemt).  Det er i den kvartalsvise statistikken man finner de mest oppdaterte tallene, og det er kun den statistikken  som har tall for kraftpris fordelt etter kontraktstype. Hvis tall i den årlige elektrisitetsstatistikken er tilgjengelige, bør disse benyttes siden denne statistikken er mest detaljert og baserer seg på alle enhetene i populasjonen.

 

Lovhjemmel

Elektrisitet måned

Statistikkloven § 2-2, 2-3 og 3-2.

Elektrisitet år

Statistikkloven §2-2 og 3-2

EØS-referanse

Elektrisitet måned og elektrisitet år

Data inngår i rapporteringen til Eurostat i henhold til Regulation 1099/2008.

Produksjon

Omfang

Elektrisitet måned

Statistikken omfatter all vann- varme- og vindkraftproduksjon, og populasjonen er alle kraftstasjoner i næring 35.11.

Forbruk i utvinning av råolje og naturgass omfatter alt landbasert strømforbruk og forbruk knyttet til installasjoner på sokkelen med kabelforbindelse til fastlandet (SN 2007: 06.1 og 06.2)

Forbruk i kraftintensiv industri omfatter følgende forbruksgrupper etter SN2007:

17.1 – Produksjon av papirmasse, papir og papp

20.1 – Produksjon av kjemiske råvarer

24.1 – Produksjon av jern, stål og ferrolegeringer

24.4 – Produksjon av ikke-jernholdige metaller

Elektrisitet år

Foretaket (den minste juridiske enheten) er rapporteringsenhet.

Elektrisitetsstatistikken omfatter alle elektrisitetsverk som har omsetningskonsesjon for produksjon, overføring og distribusjon av elektrisitet samt handel med elektrisitet.

Elektrisitetsstatistikken omfatter ikke:

* Kraftverk med omsetningskonsesjon som har en maskineffekt på mindre enn 100 kW.

* Kraftstasjonar som norske interesser delvis eier og som ligger utenfor landegrensene.

* Elektrisitetsproduksjon og - forbruk knytta til installasjoner på sokkelen uten kabelforbindelse til fastlandet.

* Hovedkontorvirksomhet som er skilt ut i egne foretak.

Datakilder og utvalg

Elektrisitet måned

Statistisk sentralbyrå mottar produksjon av elektrisk kraft fra Statnett, mens forbrukstall og produksjon på Svalbard innhentes av SSB. Pumpekraftfbruk og tall for kraftutveksling får SSB fra Nord Pool Spot AS.

Elektrisitetsproduksjon:

Alle kraftstasjoner i Norge.

Forbruk:

Data vedrørende utvinning av råolje og naturgass hentes inn fra om lag 8 enheter (tilnærmet fulltelling).

Data vedrørende kraftintensiv industri hentes inn fra om lag 70-75 virksomheter (tilnærmet fulltelling).

Elektrisitet år

Felles datainnsamling med Noregs vassdrags- og energidirektorat.

Totaltelling.

Datainnsamling, editering og beregninger

Elektrisitet måned

Førstkommende fredag etter ukens utløp mottar SSB en ukesfil med døgnfordelt produksjon fra Statnett. Tall for forbruk blir samlet inn hver måned av seksjon av for energi- og miljøstatistikk og seksjon for industristatistikk. I tillegg får SSB tall for varmekraftproduksjon på Svalbard fra Bydrift Longyearbyen.

Statnett foretar editering på totalvolumene som har til hensikt å fange opp kommafeil, tusenfeil etc. for større kraftverk. For anlegg som mottar elsertifikater og opprinnelsesgarantier er det en særskilt kontroll. Det samme gjelder for små anlegg med en maskineffekt på mindre enn 3 MW. Statistisk sentralbyrå kontrollerer at totaltallene for vann-, varme- og vindkraftproduksjon er rimelige. Tallene for forbruk blir editert for den enkelte virksomhet i de ulike næringene. Ved store endringer fra tidligere oppgitte tall kontakter man den aktuelle oppgavegiver.

Elektrisitet år

Data er hentet inn gjennom det web-baserte elektroniske skjema eRapp i samarbeid med Noregs vassdrags- og energidirektorat. Etter innsending av data har SSB og NVE hver sin database. SSB editerer data og bruker disse til statistikkproduksjon og analyser. Oppgavene tjener både administrative (NVE) og statistiske formål.

Det elektroniske skjemaet inneholder et kontrollbilde der oppgavegiverne får en oversikt av sentrale totaltall som de har rapportert. Rekneskapsdelen av skjema skal vere godkjent av revisor. Kontrollbilde blir gjennomgått også i SSB under editeringen. I tillegg er det kontrollar for rapporterte variable som er spesielt høye eller lave, samt ein kontroll mot tidlegare årsdata for de enkelte oppgavegiverne. Årsrapportane til e-verka er også til god hjelp under editeringen.

Maksimum og minimum verdier blir regnet ut samt prosentvise endringer m.m..

Sesongjustering

Ikke relevant

Konfidensialitet

Elektrisitet måned

Innsamlede opplysninger er underlagt taushetsplikt (Statistikkloven, §2-4) og blir oppbevart og eventuelt tilintetgjort på en forsvarlig måte. Bruk av data skal skje i samsvar med de krav som stilles av Datatilsynet.

Elektrisitet år

I enkelte kommuner og fylker vil noen enheter kunne stå for en stor andel av elektrisitetsproduksjonen og -forbruket. Opplysningene anses imidlertid ikke å kunne være til urimelig skade for foretakene det gjelder.

Sammenlignbarhet over tid og sted

Elektrisitet måned

Det finnes sammenlignbare tall tilbake til 1979. Statistikken har i løpet av perioden blitt mer detaljert og da spesielt fra 1993.

Til og med publisering av månedlig elektrisitetsstatistikk for desember 2010 var forbruk i utvinning av råolje og naturgass samt produksjon av papirmasse, papir og papp inkludert i alminnelig forsyning. Fra og med publisering for januar 2011 er disse kategoriene skilt ut som egne forbruksgrupper. Det er kun forbruk i kraftintensiv industri i alt, prioritert og uprioritert forbruk i kraftintensiv industri samt forbruk i alminnelig forsyning som berøres av endringen. Tidsseriene for resten av gruppene påvirkes ikke av omleggingen.

Grunnlaget for beregnet tap i linjenettet er ved publisering av elektrisitetsstatistikk for januar 2016 endret fra tapsandeler beregnet av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) til tapsandel basert på nettap innrapportert i den årlige elektrisitetsstatistikken. Endring i metode for å utlede nettap påvirker seriene beregnet tap i linjenettet, nettoforbruk av elektrisk kraft og forbruk i alminnelig forsyning. På årsbasis har nettoforbruk av elektrisk kraft og forbruk i alminnelig forsyning blitt opprevidert i gjennomsnitt henholdsvis rundt 2 og 3 prosent. Den nye beregningsmetoden gir bedre samsvar med den årlige elektrisitetsstatistikken. Endringene er tilbakeført i statistikkbanken til januar 2010.

Tidsserier knyttet til den månedlige elektrisitetsbalansen kan lastes ned fra tabell 06901 og 08583 i statistikkbanken.

Elektrisitet år

I elektrisitetsstatistikken for 2008 blir strømforbruket fordelt på sluttbrukergrupper basert på ny Standard for næringsgruppering (SN2007) - en nomenklatur for klassifisering av virksomheter og foretak i ulike næringer. De viktigaste endringene ved publisering av årlig elektrisitetsstatistikk fra 2008 er:

  • I note 1.1 hvor everkene fyller inn opplysninger om leveranser av kraft øker tallet på sluttbrukergrupper fra 27 til 36 grupper.
  • Kraftintensiv industri inkluderer nå også næring 17.1 – produksjon av papirmasse, papir og papp. I tidligere årganger har treforedling i all hovedsak bestått av 17.1. I notatet, Kraftintensiv industri – Avgrensing av begrepet vises det hvordan en kan måle kraftintensitet i ulike industrinæringer, og det trekkes grenser mellom kva en kan kalle kraftintensiv industri og næringer som faller utenfor denne avgrensningen.
  • For første gang beregnes det nettleie for kraftintensiv industri. Siden kraftintensiv industri har en svært lav nettleie i forhold til andre forbruksgrupper, er veid gjennomsnittlig nettleie for alle grupper ikke sammenlignbar med tidligere årganger. Dette gjelder også samlet gjennomsnittpris uten avgifter.
  • Vi publiserer ikke lenger brutto produksjonsverdi, vareinnsats og tilverkingsverdi til faktorpris. Istedenfor disse variablene beregner vi produksjonsverdi, produktinnsats og tilverkingsverdi. I punkt 4.1 er variablene definert.

Fra og med 1993 ble fullstendige regnskapsoppgaver med omfattende tilleggsspesifikasjoner hentet inn fra alle e-verkene i et samarbeid mellom Statistisk sentralbyrå og Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE).

Pga. omleggingen av statistikken i 1993 med tilpassing til energiloven er en del kjennemerker nye eller endret og kan ikke direkte sammenlignes med tidligere år. Dette er de viktigaste endringene:

Foretaket (den minste juridiske enheten) er rapporteringsenheten. Tidligere var virksomhet rapporteringsenhet. Virksomhet var definert som alle avdelinger i foretaket innenfor samme elområde. Endringa gjelder derfor bare e-verk med virksomheter i fleire elområde. I statistikken er det bare tallet på e-verk som ble påvirket av denne endringen.

Rapportane fra e-verkene er baserte på fullstendige regnskapsoppgaver for foretaket. Regnskapsoppgavene er fordelte på de ulike virksomhetsområdene (omsetning, produksjon, nett). De ulike virksomhetsområdene er i samsvar med innholdet i energiloven. Etter omleggingen ble det skilt mellom prioritert og uprioritert kraft for levering til sluttbruker, mens det tidligere ble benyttet begrepene fastkraft og tilfeldig kraft. For sammenligning med årene før 1993 er prioritert kraft gruppert som fastkraft og uprioritert kraft som tilfeldig kraft.

Samlet pris til sluttbrukere er nå splittet opp i pris på kraft og pris på leie av kapasitet i fordelingsnettet for kraft (nettleie). Etter omleggingen ble det publisert særskilte priser på kraft og nettleie for ulike brukergrupper. Definisjonen av bruttoproduksjonsverdi og vareinnsats er endra fra og med 1994.

Energiverkene er i statistikken delt inn i grupper etter type aktivitet/virksomhet. Flere kraftselskap har retta seg etter føringer i energiloven og innført fullt selskapsmessig skille mellom produksjon/omsetning og overføring/distribusjon av kraft. Dette gjør at foretak, også store, har kommet inn under ein ny type aktivitet/virksomhet. Strukturendringer gjør det vanskelig å sammenligne over tid.

Nøyaktighet og pålitelighet

Feilkilder og usikkerhet

Elektrisitet måned

Resultatene fra en statistisk undersøkelse vil som regel inneholde visse innsamlings- og bearbeidingsfeil. Innsamlingsfeil oppstår ved at oppgavegiver på grunn av glemsel, misforståelse av spørsmål og lignende gir feil opplysninger. Bearbeidingsfeil er for eksempel feil som oppstår ved overføring av opplysninger fra spørreskjema til maskinlesbart medium eller feilvurderinger ved revisjon av utvalget.

Til tross for at det har blitt gjennomført en rekke kontroller i utvalget, så kan det likevel forekomme feil i datagrunnlaget, for eksempel feil som ikke har vært mulig å fange opp med de kontrollrutinene som ble benyttet, eller feil som skyldes feilvurderinger fra saksbehandlere i Statistisk sentralbyrå.

Statistikken er en totaltelling og har derfor ingen utvalgsfeil.

Elektrisitet år

Resultatene fra en statistisk undersøkelse vil som regel inneholde visse innsamlings- og bearbeidingsfeil. Innsamlingsfeil oppstår ved at oppgavegiver på grunn av glemsel, misforståelse av spørsmål og lignende gir feil opplysninger. Bearbeidingsfeil er for eksempel feil som oppstår ved overføring av opplysninger fra spørreskjema til maskinlesbart medium eller feilvurderinger ved revisjon av utvalget.

Til tross for at det har blitt gjennomført en rekke kontroller i utvalget, så kan det likevel forekomme feil i datagrunnlaget, for eksempel feil som ikke har vært mulig å fange opp med de kontrollrutinene som ble benyttet, eller feil som skyldes feilvurderinger fra saksbehandlere i Statistisk sentralbyrå.

Statistikken er en totaltelling og har derfor ingen utvalgsfeil.

 

Revisjon

Elektrisitet måned

Tallene for kraftproduksjon revideres ikke etter publisering. Mindre revisjoner kan forekomme for kraftutveksling og forbruk når det mottas oppdatert informasjon i løpet av året.

Elektrisitet år

Tallene revideres ikke etter publisering så fremt ikke større feil avdekkes i etterkant.  

Kontakt

Error occured rendering window "Statistikkside - faktaside inngang" (key 209) while handling request to site path: /0/energi-og-industri/statistikker/elektrisitet/aar?id=3513

Fant du det du lette etter?

Du har slått av Javascript. Du kan sende oss en tilbakemelding på informasjon@ssb.no.

Send e-post til SSB