Boforhold, levekårsundersøkelsen

Variablene baseres i hovedsak på selvrapporterte opplysninger. Der opplysningene baseres på register er dette nevnt.

Husholdning omfatter alle personer som er fast bosatt i samme bolig og som har felles matbudsjett.

Småhus omfatter rekke- og kjedehus, tomannsbolig og terrassehus.

Vertikaldelt småhus omfatter rekkehus, vertikaldelt tomannsbolig, kjedehus, atriumhus eller andre sammenbygde hus.

Horisontaldelt småhus omfatter horisontaldelt tomannsbolig, tre- eller firemannsbolig eller terrassehus.

Eid bolig omfatter selveid bolig og bolig eid gjennom borettslag eller boligaksjeselskap.

Eier hytte. Eier hytte eller hus som brukes som fritidsbolig alene eller sammen med andre.

Bor trangt. En person bor trangt hvis personen bor alene på ett rom eller i flerpersonhusholdning med flere personer enn beboelsesrom. Kjøkken, bad, entre eller små rom under 6 kvm regnes ikke som beboelsesrom.

Bor svært romslig. En person bor svært romslig dersom husholdningen har minst tre beboelsesrom mer enn antallet personer i husholdningen.

Opplever å ha liten plass. Personer som synes boligen er for liten.

Bor i bolig med fukt og/eller råte. Bor i bolig der det er problemer med råte i vinduer eller gulv eller tak som lekker, fukt i vegger eller i gulv.

Boareal er definert som det totale areal innenfor ytterveggene. I kjeller og på loft skal bare beboelsesrom (alle rom unntatt boder og uinnredet kjeller eller loft) regnes med.

Tilgang til trygt leke- eller rekreasjonsområde. Det finnes et område på minst fem mål som kan brukes til lek eller rekreasjon innen 200 m fra bolig, og det oppfattes som trygt for alle medlemmer av husholdningen å komme til området.

Tilgang til nærturområde. Det finnes et turterreng på minst 200 mål innen 500 m fra boligen.

Område som er trafikkfarlig for små barn. Trafikkforholdene utenfor boligen vurderes slik at en absolutt ikke eller helst ikke bør slippe en femåring ut alene.

Plaget med støv, lukt eller annen forurensning. Har problemer med støv, lukt eller annen forurensning i området rundt boligen på grunn av trafikk, industri eller bedrifter og mener at forurensningen er meget eller noe plagsom.

Plaget av støy i boligen, som kommer utenfra. Har problemer med støy fra naboer eller annen støy utenfra når de oppholder seg inne i boligen og mener denne støyen er meget eller noe plagsom.

Plaget av støy utenfor boligen. Rapporterer noe eller meget plagsom støy fra gate eller vei, fra fly, bedrifter eller bygge- og anleggsvirksomhet når de oppholder seg rett utenfor boligen.

Alle rom i boligen tilgjengelig for rullestolbruker. Døråpningene inn til entré/gang, bad og wc, stue, soverom og kjøkken er minimum 80 cm brede og det er ikke er terskler høyere enn 2,5 cm.

Vanskelig tilgjengelig for rullestolbruker. Det er trapper, trinn, bratte partier eller andre hindringer som gjør det vanskelig for rullestolbruker å komme fra parkeringsplass til husets inngangsdør.

Husleie. Gjennomsnittlig årlig husleie for leiere. Leiere som leier gratis er også medregnet i gjennomsnittet. 

Samlede utgifter til boliglån og husleie. Omfatter renter og avdrag knyttet til boliglån, husleie for leiere, fellesutgifter for andelseiere, inkludert utgifter til garasje og felles vaskekjeller og lignende, i løpet av et år. Utgifter til oppvarming og elektrisitet tas ikke med hvis mulig.

Lav boutgiftsandel. Samlede utgifter til boliglån og husleie (som definert over) utgjør mindre enn 10 prosent av husholdningens disponible inntekt. Inntektsopplysninger er hentet fra Inntektsregisteret.

Høy boutgiftsandel. Samlede utgifter til boliglån og husleie (som definert over) utgjør mer enn 25 prosent av husholdningens disponible inntekt. Inntektsopplysninger er hentet fra Inntektsregisteret.

Total bokostnad. Samlebeløp for ulike poster som inngår i forbruk knyttet til bolig. Årlig sum for utgifter til husleie, fellesutgifter, renter på boliglån boligforsikring, kommunale avgifter, elektrisitet og brensel, samt utgifter til vedlikehold. Avdrag på boliglån er her ikke medregnet da dette kan regnes som sparing og dermed ikke er en del av forbruk i samme forstand som andre utgifter.

Leieinntekt. Gjennomsnittlig årlig inntekt for husholdninger som leier ut rom, hybel eller leilighet i samme bolig som de selv bor i.

Alder

Personene er gruppert etter alder ved inngangen av året da intervjuene ble foretatt.

Bostedsstrøk

Personer er gruppert etter om de bor i spredtbygd strøk eller i tettbygd strøk. Som spredtbygd strøk regnes spredt bosetting og husklynger med færre enn 200 bosatte. Tettbygd strøk er område med minst 200 bosatte. Tettbygd strøk blir videre inndelt i tre grupper basert på innbyggertall (under 20 000, 20 000- 99 999, og over 100 000).

Landsdel

De enkelte landsdeler omfatter følgende fylker:

Oslo og Akershus

Østlandet ellers: Østfold, Vestfold, Hedmark, Oppland, Buskerud og Telemark

Agder og Rogaland: Aust-Agder, Vest-Agder og Rogaland

Vestlandet: Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal

Trøndelag (Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag før 1. januar 2018)

Nord-Norge: Nordland, Troms og Finnmark

Familiefase

Personer grupperes etter hvilken familiefase de er i, og dette baseres på personens alder, samlivsstatus (enslig/ i parforhold), om personen har barn og yngste barns alder. Enslig refererer til personer som ikke lever i et parforhold (de kan likevel bo med andre, for eksempel med sine foreldre eller barn). Par refererer til både gifte og samboende. Gruppene med barn omfatter personer som bor sammen med egne barn (medregnet stebarn og adoptivbarn) i alderen 0-19 år.

Familiefase ligner på husholdningstype (som definert nedenfor), men skiller seg fra denne da familiefase grupperer personer, mens husholdningstype grupperer husholdninger.

Utdanning

Respondentens høyeste fullførte utdanningsnivå.

Grunnskole

Videregående

Universitet og høyskole kort (opptil 4 år).

Universitet og høyskole lang (4 år eller mer).

Husholdningstype 1

I denne husholdningstypen er husholdningene gruppert etter om de omfatter én person eller par (gift eller samboende), og om man bor sammen med egne barn i alderen 0-6 og 7-19 år. Aleneboende og par uten egne barn er gruppert etter respondentens alder. Enslige forsørgere eller par med barn er gruppert etter alder på deres yngste barn. Disse husholdningstypene er gjensidig utelukkende, som betyr at samme husholdning kun kan være plassert i én gruppe. (se Definisjoner for definisjon av husholdning)

Aleneboende 16-44 år

Aleneboende 45-66 år

Aleneboende 67 år og over

Par u/ barn, 16-44 år

Par u/ barn, 45-66 år

Par u/ barn, 67 år og over

Par m/ barn 0-6 år

Par m/ barn 7-19 år

Par m/ barn 20 år +

Enslige forsørger m/barn 0-19 år

Andre og ikke klassifiserte

Husholdningstype ligner på familiefase (som definert over), men skiller seg fra denne da husholdningstype grupperer husholdninger, mens familiefase grupperer personer.

Husholdningstype 2 (denne definisjonen er i samsvar med Eurostats kategorisering av husholdninger)

I denne husholdningstypen er husholdningene gruppert etter alder, kjønn, antall voksne og antall forsørgede barn. Forsørgede barn er definert som alle barn i alderen 0-17 år, samt økonomisk inaktive personer i alderen 18-24 år som bor sammen med minst en av foreldrene (Økonomisk aktivitet basert på egenrapportert status ved intervjutidspunkt. Alle som har rapportert økonomisk aktivitet forskjellig fra yrkesaktiv på hel- eller deltid er regnet som økonomisk inaktive - se Økonomisk status). Disse husholdningstypene er ikke gjensidig utelukkende, som betyr at samme husholdning kan være plassert i flere grupper.

Alle husholdninger uten forsørgede barn

Aleneboende

Aleneboende mann

Aleneboende kvinne

Aleneboende 64 år eller yngre

Aleneboende 65 år eller eldre

To voksne yngre enn 65 år uten forsørgede barn

To voksne 65 år eller eldre uten forsørgede barn

Tre eller flere voksne uten forsørgede barn

Alle husholdninger med forsørgede barn

Enslig forsørger med minst ett forsørget barn

To voksne med ett forsørget barn

To voksne med to forsørgede barn

To voksne med tre eller flere forsørgede barn

Tre eller flere voksne med forsørgede barn

Husholdningstype ligner på familiefase (som definert over), men skiller seg fra denne da husholdningstype grupperer husholdninger, mens familiefase grupperer personer.

Økonomisk status

Variabelen dekker personens egen oppfatning av viktigste aktivitet på intervjutidspunktet. Dette skiller seg fra definisjonen fra ILO (International Labour Organization), som har en forhåndsdefinert klassifisering av økonomisk status.

Yrkesaktiv heltid: Består både av ansatte og selvstendig næringsdrivende

Yrkesaktiv deltid: Består både av ansatte og selvstendig næringsdrivende

Arbeidsledig

Student: inkluderer i tillegg til studenter også personer i arbeidsrettet opplæring og verneplikt

Alders- eller avtalefestet (AFP) pensjonist

Ufør eller ikke i stand til å arbeide

Hjemmearbeidende

Arbeidsintensitet

Arbeidsintensitet er graden av arbeidsdeltakelse i en husholdning. Arbeidsintensitet representeres av et tall som viser forholdet mellom hvor mange måneder de voksne personene (16 år og eldre) i en husholdning potensielt kan være yrkesaktive eller studerende i løpet av et år og det antall måneder de faktisk er yrkesaktive eller studerende. Resultatet varierer mellom 1 og 0, hvor 1 betyr at alle husholdningens medlemmer jobber eller studerer hele året, mens 0 betyr at ingen husholdningsmedlemmer jobber i løpet av året. Husholdningene deles inn i fire grupper basert på arbeidsintensitet (0-0,24 , 0,25-0,49 , 0,5-0,74 , og 0,75-1,0).

Navn: Boforhold, levekårsundersøkelsen
Emne: Bygg, bolig og eiendom

Seksjon for inntekts- og levekårsstatistikk

Landsrepresentativt, gis tall for landsdeler og bostedsstrøk.

Undersøkelsen om boforhold er en del av Levekårsundersøkelsen EU-SILC. Fra og med 2011 består Levekårsundersøkelsen EU-SILC av en fast kjerne av spørsmål som stilles hvert år, og temabolker med varierende tema som kommer hvert tredje år. Den faste kjernen dekker i hovedsak husholdning, bolig, økonomi, helse og arbeid. I 2018 er den rullerende temabolken en utdyping av bolig og boforhold, samt uro og utsatthet for lovbrudd. I tillegg finnes to andre temabolker: Idrettsaktivitet (neste gang 2019), og Fritid og friluftsliv, organisasjonsaktivitet og sosial og politisk deltakelse (neste gang i 2020). I tillegg til de årlige og varierende temaene i Levekårsundersøkelsen blir det gjennomført separate undersøkelser for helse, omsorg og sosial kontakt og arbeidsforhold og arbeidsmiljø hvert tredje år. Se ‘Formål og historie’ for mer informasjon om undersøkelsen.

Levekårsundersøkelsen EU-SILC slik vi gjennomfører den i Norge er samordnet med Eurostats undersøkelse Survey on Income and Living Conditions (EU-SILC). EU-SILC er en europeisk utvalgsundersøkelse om inntekt, sosial ekskludering og levekår som er samordnet via EU’s statistikkorgan Eurostat, og forankret i det europeiske statistiske system (ESS).

Levekårsundersøkelsen EU-SILC består både av spørsmål som samles inn i hele Europa som del av EU-SILC og av spørsmål bestemt nasjonalt. Data som samles inn i hele Europa som en del av EU-SILC overføres til Eurostat årlig. Mikrodata om EU-SILC er gjort tilgjengelig for forskere og studenter gjennom Eurostat. Dette inkluderer både tverrsnitts- og paneldata.

Rådatafiler med resultater fra intervjuene og statistikkfiler med kodete variabler, tilkoplede opplysninger og vekter blir lagret. Anonymiserte filer er også tilgjengelige for forskere og studenter gjennom NSD - Norsk senter for forskningsdata.

Formål

Levekårsundersøkelsen skal gjøre det mulig å belyse hovedtrekk og ulikheter i befolkningens levekår, og å følge utviklingen i disse over tid. Over en treårsperiode skal Levekårsundersøkelsen EU-SILC, sammen med de egne undersøkelsene om arbeidsmiljø og helse, omsorg og sosial kontakt, dekke de viktigste levekårsområdene i den norske befolkningen.

Historie

De første levekårsundersøkelsene ble gjennomført seks ganger mellom 1973 til 1995. Undersøkelsene belyste da de mest generelle levekårskomponentene; økonomi, boforhold, fritid, sosialt nettverk, helse, utdanning, sysselsetting og arbeidsforhold.

I 1996 ble det innført et samordnet system for levekårsundersøkelser. Systemet besto av årlige levekårsundersøkelser med en årlig, gjentagende panelundersøkelse (EU-SILC f.o.m. 2003), og rullerende nasjonale undersøkelser. Temaene i de nasjonale undersøkelsene ble gjentatt hvert tredje år. De rullerende temaene bestod av arbeidsmiljø, boforhold, fritidsaktiviteter og offer for lovbrudd, og helse, omsorg og sosial kontakt.

I 2011 ble det nåværende systemet for surveybasert levekårsstatistikk innført. Et viktig formål med det nye systemet var bedre samordning med internasjonale rapporteringsbehov. De nasjonale temaene i levekårsundersøkelsen ble  samordnet med Survey on Income and Living Conditions (EU-SILC). Det nye systemet dekker i stor grad tidligere tema, men det er også utviklet nye tema for å belyse politisk deltakelse, sosialt nettverk og økonomiske og sosiale problemer.

I tillegg til de faste levekårsundersøkelsene gjennomfører Statistisk sentralbyrå, på oppdrag utenfra, enkeltstående levekårsundersøkelser blant utvalgte grupper.

De viktigste brukerne er departementer, direktorater og forskningsmiljøene innen områdene arbeidsmiljø, helse og omsorg, boforhold, fritid og nærmiljø, og levekår generelt.

Ut over dette tjener statistikken som grunnlag for informasjon til media og andre som er interessert i tilstanden og utviklingen på levekårsområdet.

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på ssb.no. Publisering av statistikk skal forhåndsvarsles senest tre måneder i forveien i Statistikkalenderen. For mer informasjon, se Prinsipper for likebehandling

Levekårsbegrepet spenner svært vidt og denne statistikken har derfor sammenheng med mange andre statistikker.

Opplysninger om boforhold finnes også i registerbasert statistikk om boforhold. Denne gir mulighet for en vesentlig mer detaljert geografisk oppsplitting, men omfatter færre variabler og mindre informasjon. Forbruksundersøkelsen samler også inn opplysninger om boforhold. Den gir bl.a. en mer fullstendig oversikt over alle typer boutgifter.

Opplysninger om arbeidsforhold får en fra flere kilder. Arbeidskraftundersøkelsen er en viktig kilde og gir en del opplysninger som supplerer opplysningene i levekårsundersøkelsen, f.eks. om opplæring i yrkeslivet, helgearbeid, arbeidstidsordninger og om funksjonshemmedes forhold til arbeidsmarkedet. En del registre som Arbeidstaker-/arbeidsgiver registret, sykefraværsregisteret m.m er også relevante. Opplysningene i disse registrene kan også utnyttes i Levekårsundersøkelsen.

Formue og inntekt koples fra registeropplysningene i Inntekts- og formuesstatistikken. Dessuten benyttes enkelte demografiske opplysninger, og opplysninger om utdanning og stønader.

Frivillig undersøkelse.

1177/2003

Populasjonen er bosatte personer i alderen 16 år og over som ikke bor i institusjon.

Datakildene er intervjuopplysninger fra de årlige representative utvalgsundersøkelsene og ulike tilkoblede registeropplysninger.

Bruttoutvalget til levekårsundersøkelsen EU-SILC består av omlag 11 500 personer.

Utvalget er trukket etter prosedyrer for tilfeldig utvalg.

Datainnsamling skjer i hovedsak ved telefonintervju (Computer Assisted Telephone Interview CATI) og i noen tilfeller ved besøksintervju (Computer Assisted Personal Interview CAPI). Datainnsamlingen til levekårsundersøkelsen EU-SILC foregår i hovedsak fra januar til mai i intervjuåret.

Intervjuet foregår ved bruk av PC-basert spørreskjema. Dette inneholder flere kontroller for å forebygge feil svar eller registreringsfeil under intervjuet. I noen tilfeller får intervjueren advarsler ved registrering av svar. I andre tilfeller er det lagt inn grenseverdier som ikke kan overskrides. Dessuten kontrolleres det at bare gyldige koder for svaralternativer registreres.

I undersøkelser der næring og yrke samles inn kodes disse sentralt i SSB.

Til utvalget er det trukket personer. Analyseenheten er primært person, men i noen tilfeller også husholdning. Bruk av husholdning som analyseenhet krever bruk av vekter (se mer om vekter i delen om Nøyaktighet og pålitelighet).

Ikke relevant

Ikke relevant

Levekårsundersøkelsen sitt tema boforhold bygger delvis på boforholdsundersøkelsene. Den første ble gjennomført i 1967, og deretter i 1973, 1981, 1988 og 1995. Enkelte tidsserier kan også føres tilbake til de generelle levekårsundersøkelsene 1980-1995.

Frafallsfeil

Utvalget til levekårsundersøkelsen EU-SILC er trukket for å være representativt for den Norske befolkningen (16 år og over), og består av omtrent 11 500 personer hvert år.

Ikke alle personer som blir trukket ut til utvalget deltar i undersøkelsen. De som ikke deltar representerer et frafall fra utvalget.

Dersom frafallet ikke er like stort i alle grupper vil det skape et skjevt utvalg som ikke lenger fullt ut er representativt for den befolkningen som undersøkes. Hvor skjevt et utvalg er vil variere med hvilken variabel en ser på. For nærmere opplysninger om skjevhet på grunn av frafall i levekårsundersøkelsen, se dokumentasjonsrapport.

For å korrigere for at frafallet kan skape et skjevt utvalg er tallene i tabellene vektet. Referansen for vektingen er bruttoutvalget. Følgende kjennemerker inngår i vektingen: Kjønn, alder, utdanning og familiestørrelse.

Varians

Utvalgsusikkerhet får en fordi resultatene bygger på opplysninger om bare en del av den befolkningen undersøkelsen omfatter, ofte kalt utvalgsvarians. Ved å beregne en størrelse som kalles standardavviket, får en et mål for størrelsen av utvalgsusikkerhet. Standardavviket vil variere med hvilken variabel man ser på. Det er laget en tabell som viser hvordan standardavviket i gjennomsnitt avhenger av antallet observasjoner (intervjuede personer) som ligger til grunn for et prosenttall.

For å illustrere usikkerheten, kan vi bruke et intervall for å angi nivået på den sanne verdi av en beregnet størrelse (den verdien vi ville ha fått om vi hadde foretatt en totaltelling i stedet for en utvalgsundersøkelse). Slike intervaller kalles konfidensintervaller dersom de er konstruert på en spesiell måte. I denne sammenheng kan vi bruke følgende metode. La M være den beregnede størrelse og la S være et anslag for standardavviket til M. Konfidensintervallet blir da intervallet med grenser (M-1,96*S) og (M+1,96*S). Denne metode vil med omtrent 95 prosent sannsynlighet gi et intervall som inneholder den sanne verdi.

Følgende eksempel illustrerer hvordan en kan bruke tabell a til å finne konfidensintervaller. Anslaget på standardavviket til et observert prosenttall på 70 er 3,2 når linjesummen (tallet på observasjoner) er 300. Konfidensintervallet for den sanne verdi får grensene 70 +/-(1,96*3,2), dvs. det strekker seg fra 63,7 til 76,3 prosent.

Se tabell a. Størrelsen av standardavvik i prosent

Ikke relevant