På grunn av vedlikehold kan innholdet på ssb.no være ustabilt mellom kl 17 og 19 i dag. Vi beklager ulempene dette måtte medføre.

Slik har vi det – livskvalitet og levekår, utgave 2017

Slik har vi det – livskvalitet og levekår

Bolig og nærmiljø

Publisert:

«A house is not a home» synger Dionne Warwick, og uttrykker at det å ha et hjem handler om mer enn å ha tak over hodet. I levekårssammenheng kan dette oversettes til å ha en bolig som fungerer som den skal for dem som bor der, og som ligger i et trivelig område.

I Norge bruker vi 15 timer og 21 minutter av døgnet vårt i eller ved boligen vår (SSB 2012). Hvordan man bor og har det hjemme spiller inn på livskvaliteten. At boligen er i god stand og stor nok tilrettelegger for sosial kontakt og avkobling, arbeid og lekselesing, og for at man kan holde på med flere aktiviteter samtidig.

Nærmiljøet er de omgivelsene vi lever i, samspillet mellom natur, sosiale forhold og infrastruktur. Å leve i et dårlig nærmiljø kan påvirke livskvaliteten på flere måter. Man kan være plaget av støy og forurensning i nabolaget som kan gå ut over helsa. Mangel på gangveier, sykkelveier og grøntområder i nærområdet kan redusere muligheten til uteaktivitet. Redsel for å utsettes for kriminalitet eller vold når man går ut kan begrense livsutfoldelsen.

I Norge er det vanlig å eie sin egen bolig og dette kan både gi trygghet i bosituasjonen og ses på som et materielt og økonomisk gode. I tillegg kan det gi muligheter for å tenke langsiktig – man kan ikke kastes ut av en bolig man eier, så lenge man betaler for seg.

Sommeren 2017 presenterer vi «Slik har vi det», en ny temaside for livskvalitet og levekår. Vi har delt inn livet i 10 ulike områder med utvalgte indikatorer innenfor hvert område. Hver tirsdag legger vi ut resultater for ett livsområde.

Figur 1

Figur 1. Bolig og nærmiljø. Klikk for større versjon

I Norge eier det store flertallet boligen de bor i, mens 18 prosent bor i en bolig som husholdningen ikke eier. I snitt bruker vi 79 077 kroner på utgifter til boliglån og husleie i året (SSB 2015). For å si noe om boligutgiftenes belastning på husholdningens økonomi, ser vi de samlede boutgiftene opp mot husholdningens samlede inntekt. For 20 prosent av folk i Norge utgjør boutgiftene mer enn 25 prosent av husholdningens inntekt.

Når det gjelder bostandard, er det 7 prosent som bor trangt (se boks), og en noe høyere andel er plaget av forurensning eller støy. Tilgang til en hage eller et avgrenset fellesområde er et gode som kan brukes til lek og rekreasjon til alle årstider. De fleste i Norge har tilgang til et slikt avgrenset areal utenfor boligen sin, mens 15 prosent mangler et slikt område.

Boligøkonomi og kvaliteten på boligen og bomiljøet henger mye sammen med alder og etablering i parforhold. Unge mennesker og personer som ikke bor i parhusholdninger har gjennomgående dårligere boforhold. Også arbeidsledige, studenter, personer som bor i husholdninger med lave inntekter er utsatte grupper. Folk som bor i Oslo har oftere dårligere boforhold enn folk ellers i landet.

Hvordan er indikatorene for bolig og nærmiljø definert?

Bor i eid bolig
Bor i bolig som er eid av en selv eller andre i husholdningen. Eid bolig omfatter selveid bolig og bolig eid gjennom borettslag eller boligaksjeselskap.

Bor i husholdninger med høy boutgiftsbelastning
Samlede boutgifter, til renter, avdrag og husleie, utgjør mer enn 25 prosent av husholdningens inntekt etter skatt. Inntektsopplysninger er hentet fra Inntektsregisteret.

Bor trangt
Personen bor alene på ett rom eller i en husholdning med flere personer enn beboelsesrom. Kjøkken, bad, entre eller små rom under 6 kvm regnes ikke som beboelsesrom.

Er plaget av forurensning eller støy
Er noe eller meget plaget av støv, lukt eller annen forurensning i området rundt boligen på grunn av trafikk, industri eller bedrifter og/eller er noe eller meget plaget av støy som kommer utenfra, f.eks. fra naboer, trafikk, industri eller anlegg når man oppholder seg inne i boligen.

Har ikke tilgang til hage
Personer som ikke har tilgang til hage eller tomt. Dette inkluderer avgrensede fellesarealer i borettslag/sameie eller liknende. De som bor i frittliggende hus regnes som å ha tilgang til hage.

Figur 2

Figur 2. Andel som bor i eid bolig. Klikk for større versjon.

I tillegg til å være et materielt gode, er det andre fordeler med å eie bolig: de som leier bolig har oftere dårlig bomiljø enn de som eier (Normann 2016), og har gjennomgående den høyeste boutgiftsbelastningen (Normann 2017).

Sannsynligheten for å bo i eid bolig øker med alderen og henger sammen med om man inngår i en parhusholdning eller ikke. Aleneboende har mindre sjanse for å bo i eid bolig enn personer i parhusholdninger i samme aldersgruppe. Enslige forsørgere bor sjeldnere i en eid bolig enn det par med barn gjør.

Også inntektsnivå har betydning for sannsynligheten for å eie sin egen bolig, særlig er det de som bor i husholdninger med de laveste inntektene som skiller seg ut, men også her bor over halvparten i en bolig som husholdningen eier.

Hvordan er hovedaktivitet, husholdningstype osv. definert?

Utdanning

Dataene for denne variabelen er hentet fra SSBs register for Befolkningens utdanningsnivå, og viser høyeste fullførte utdanning.
Grunnskole: Barne- eller ungdomsskole
Videregående: Videregående skole eller påbygging til videregående utdanning.
Høyere utdanning: Universitet og høyskole, inkluderer både høyere utdanning under og over 4 år.
Tall for dem som har uoppgitt eller ingen utdanning er ikke med her.

Hovedaktivitet

Personens egen oppfatning av viktigste aktivitet på intervjutidspunktet.
Yrkesaktiv heltid: Både for ansatte og selvstendig næringsdrivende.
Yrkesaktiv deltid: Både for ansatte og selvstendig næringsdrivende.
Arbeidsledig
Student: Studerende, skoleelev, eller person i arbeidsrettet opplæring eller verneplikt.
Alderspensjonist: Alders- eller AFP-pensjonist.
Ufør: Ufør eller av andre grunner ikke i stand til å arbeide.

Skillet mellom deltids- og heltidsarbeidende er både basert på selvopplevd status og faktisk arbeidstid. Personer som jobber under 32 timer per uke regnes som deltidsarbeidende, mens de som arbeider mer enn dette regnes som heltidsarbeidende. Jobber man under 32 timer, men anser seg som heltidsarbeidende, regnes man også som yrkesaktiv på heltid. Der vi benytter tall fra Levekårsundersøkelsen om arbeidsmiljø har vi kun basert skillet mellom heltid og deltid på arbeidstid.

Husholdningstype

Husholdning er definert som kosthusholdning. Den omfatter alle personer som er fast bosatt på samme adresse og som har felles kost. Adresse er faktisk adresse, ikke formell. Husholdningene er gruppert etter type, avhengig av om de omfatter én eller flere personer, et par (gift eller samboende) eller en enslig voksen, og om paret/den enslige bor sammen med egne barn i alderen 0-19 år. Par uten egne barn er gruppert etter eldste persons alder.

For indikatorene om deltakelse ved stortingsvalget og inntekt etter skatt per forbruksenhet er husholdning definert som bohusholdning og viser til personer som er registrert bosatt på samme adresse. Studenter er ikke inkludert.

Geografi

Bosted er delt inn i fem ulike kategorier etter innbyggertall og avstand mellom husene. Personer er gruppert etter om de bor i spredtbygd strøk eller i tettbygd strøk, i bestemte størrelsesgrupper, med noen unntak. Oslo er tatt ut som en egen sone, siden Oslo skiller seg mye fra de andre store byene i Norge. Gruppen «Andre tettsteder med 100 000 innbyggere eller flere» består av Bergen, Trondheim, Stavanger og Bærum. Som spredtbygd strøk regnes, foruten all spredt bosetting, også husklynger med færre enn 200 bosatte. Tettbygd strøk er område med minst 200 bosatte og der avstanden mellom husene som hovedregel ikke overstiger 50 meter. Opplysningene blir hentet fra SSBs befolkningsregister.

Inntekt (etter skatt per forbruksenhet)

Den samlede inntekten etter skatt i husholdningen, dvs. summen av husholdningens skattepliktige og skattefrie inntekter, fratrukket skatt. Som inntekter regnes yrkesinntekter, kapitalinntekter og overføringer som for eksempel pensjon og barnetrygd. Disse inntektene hentes fra Inntekts- og formuesstatistikk for husholdninger og kobles på Levekårsundersøkelsene.

For å kunne sammenligne inntektene til forskjellige typer husholdninger er det vanlig å justere husholdningsinntekten ved hjelp av såkalte ekvivalensskalaer eller forbruksvekter. Forbruksvektene skal både ta hensyn til at store husholdninger trenger høyere inntekt enn mindre husholdninger for å ha tilsvarende levestandard, men også at store husholdninger vil ha stordriftsfordeler når det gjelder flere goder. I den såkalte EU-skalaen tilordnes første voksne i husholdningen vekt=1, deretter de neste voksne vekt=0,5 og barn under 17 år vekt=0,3. Ifølge denne ekvivalensskalaen må f.eks. en husholdning på to voksne og to barn ha en husholdningsinntekt som er 2,1 ganger så høy som en enslig for å ha samme økonomiske velferd. Formelen blir slik:

Inntekt etter skatt per forbruksenhet= husholdningens inntekt etter skatt/antall forbruksvekter.
Kvartilene omfatter den fjerdedelen av husholdningene som har henholdsvis lavest (1. kvartil), nest lavest (2. kvartil), nest høyest (3.kvartil) og høyest (4. kvartil) inntekt etter skatt per forbruksenhet.
Studenter er holdt utenfor.

For indikatorene om deltakelse ved stortingsvalget og inntekt etter skatt per forbruksenhet omfatter kvartilene den fjerdedelen av personene som har henholdsvis lavest (1. kvartil), nest lavest (2. kvartil), nest høyest (3.kvartil) og høyest (4. kvartil) inntekt etter skatt per forbruksenhet.
Studenter er holdt utenfor.

Figur 3

Figur 3. Andel som bor i husholdning med høy boutgiftsbelastning. Klikk for større versjon.

Det snakkes mye om boligpriser og hvor mye folk betaler for å bo, enten de eier eller leier. Hvis bokostnadene blir for høye, kan økonomisk utsatte grupper bli presset til å bo i boliger som ikke er egnet for husholdningen. Å ha høy boutgiftsbelastning, altså å bruke mer enn en fjerdedel av inntekten på bolig vil antakelig ha større innvirkning på husholdningens økonomi i en husholdning med lave inntekter, sammenlignet med en husholdning med høye inntekter.

Når vi ser på andelen med høy boutgiftsbelastning er det ikke overraskende at de med lav inntekt oftere har boutgifter som utgjør 25 prosent eller mer av husholdningens inntekt. Arbeidsledige, studenter og uføre har oftere høy boutgiftsbelastning enn de som er yrkesaktive og alderspensjonister. Disse tre gruppene oppgir også at det er det er vanskelig å få endene til å møtes. Bosted kan også være viktig: Dess mindre stedet man bor på er, målt i antall innbyggere, dess mindre sannsynlighet er det for å ha høy boutgiftsbelastning.

Det er svært store forskjeller i boutgifter etter husholdningstype. Mens et flertall av av aleneboende under 45 år (59 prosent) har høye boutgifter sett i forhold til inntekt, er det kun et lite fåtall (4 prosent) blant personer i parhusholdninger over 45 år som har det samme. Generelt har de som er over pensjonsalder, dvs 67 år, relativt sjelden høye boutgifter sett i forhold til inntekten.

Figur 4

Figur 4. Andel som bor trangt. Klikk for større versjon.

Å bo trangt er vanligere blant unge enn blant eldre. Kun 1 prosent av dem over 67 år bor trangt, mens 21 prosent av dem i alderen 16-24 år gjør det samme. Parhusholdninger uten barn bor svært sjelden trangt.

I hovedstaden er det betydelig flere som bor trangt enn ellers i landet. Studenter og arbeidsledige bor også relativt ofte trangt. De unge er overrepresentert blant de arbeidsledige og blant studenter, og det kan være noe av forklaringen på at arbeidsledige oftere bor trangt enn de som er yrkesaktive. Dess høyere inntekt til husholdningen, dess lavere andel bor trangt.

Man kunne tenke seg at enslige forsørgere i større grad ble presset til å bo trangt, siden de oftere har høyere boutgiftsbelastning enn par med barn. Men slik er det ikke. Dette er en av få av levekårsindikatorene vi presenterer på denne temasiden der enslige forsørgere kommer bedre ut enn par med barn, selv om forskjellen mellom de to gruppene er liten. Samtidig handler dette om at trangboddhet for flerpersonhusholdninger her er definert ved flere personer enn rom. Siden par gjerne deler soverom, mens foreldre sjeldnere ønsker å dele rom med sine barn, fanger dette målet dårligere opp trangboddhet i husholdninger med en forelder.

Figur 5

Figur 5. Andel som er plaget av forurensning eller støy. Klikk for større versjon.

Både forurensning og støy kan påvirke helsa vår. Svevestøv og andre former for luftforurensning kan utløse og forverre sykdommer, først og fremst i luftveiene og i hjerte- og karsystemet, og nyere forskning tyder på at det også kan påvirke nervesystemet og øke hyppigheten av sykdommer som diabetes (Folkehelseinstituttet 2013). Støybelastninger kan gi fysiologiske endringer som er typiske for stress, det kan påvirke søvnen vår og nyere forskning peker på en mulig sammenheng mellom utsatthet for støy og høyt blodtrykk og hjerte- og karsykdommer (Folkehelseinstituttet 2015).Innbyggere i Oslo og andre større byer er mer utsatt for støy og forurensning enn folk ellers i landet.  Det er liten eller ingen variasjon etter inntekt og utdanning. Arbeidsledige, uføre og studenter er litt mer utsatt enn yrkesaktive og pensjonister.

Figur 6

Figur 6. Andel som ikke har tillgang til hage. Klikk for større versjon.

Forskning tyder på at tilgang til og utsikt mot parker og andre grøntområder har positive virkninger på livskvaliteten (Barstad 2014).  Vi har i denne sammenheng kun sett på tilgang til grøntområder rett utenfor boligen, og 15 prosent av oss har ikke tilgang til hage eller fellesområder.

På steder med mindre enn 2000 innbyggere mangler kun 4 prosent egen hage, mens 41 prosent i Oslo bor uten hage. Hvor man er i livsløpet og hva slags husholdningstype man bor i har betydning for tendensen til å ha hage. Aleneboende i alle aldre og par som er under 45 par og som ikke har barn har sjeldnere egen hage enn husholdninger med barn. Enslige forsørgere mangler noe oftere tilgang til hage og uteområde enn par med barn.

Les mer om bolig og nærmiljø

Mellom 177 000 og 282 400 personer kan være vanskeligstilte på boligmarkedet, avhengig av hvordan vi måler det. Særlig innvandrere, de som leier bolig, eller bor i Oslo er utsatt.  Les også om hvordan boforholdene er dårligere for leiere enn for eiere, hvem som eier bolig og hvordan dette har utviklet segInntekter og boligutgifter vokser i takt, og småbarnsfamilier har høye boliglån. Svært få husholdninger bor i boliger som er fullt tilgjengelige for rullestolbrukere.

På våre nettsider kan du lese mer om og finne flere tall om bostandard, boligøkonomi, bo- og nærmiljø og størrelse på boligen for ulike grupper. Du kan også finne boforholdstall for din kommune eller ditt fylke.

Hvor er dataene hentet fra?

Levekårsundersøkelsen EU-SILC er en intervjuundersøkelse blant et representativt utvalg av den norske befolkningen i alderen 16 år og over. Undersøkelsen inngår i en større europeisk undersøkelse og omhandler tema som helse, bolig, arbeid etc. Undersøkelsen gjennomføres som telefonintervju. Til svarene kobles det en rekke opplysninger fra SSBs registre - Utdanningsregisteret, Befolkningsregisteret og Inntektsregisteret.

I 2015 ble det trukket et utvalg bestående av i alt 11 760 personer i alderen 16 år og over. I alt 6 393 personer svarte på undersøkelsen, noe som tilsvarer en svarprosent på 56.

Du finner flere resultater fra undersøkelsen om boforhold og om hvordan undersøkelsen er gjennomført i dokumentasjonsrapporten.

Artikler i serien levekår og livskvalitet

Kilder:

Barstad, A. (2014). Levekår og livskvalitet. Vitenskapen om hvordan vi har det. Cappelen Damm Akademisk.

Folkehelseinstituttet (2013). Luftkvalitetskriterier - virkninger av luftforurensning på helse (2013:9). Rapport November 2013.

Folkehelseinstituttet (2015): Folkehelserapporten (nettutgaven) - Helsetilstanden i Norge. Hentet fra: https://www.fhi.no/nettpub/hin/   

Normann, T. M. (2017): Hvordan måle boutgiftsbelastning? En diskusjon av forholdet mellom inntekter og utgifter til bolig. (Notater 2017/06). Oslo/Kongsvinger: Statistisk sentralbyrå. http://www.ssb.no/bygg-bolig-og-eiendom/artikler-og-publikasjoner/_attachment/291690?_ts=159b1b0eb98

Normann, T.M. (2016): Eiere og leiere på boligmarkedet, forskjeller i boligstandard og bomiljø. Dårligere boforhold for leiere enn for eiere. Statistisk sentralbyrå. Hentet fra: https://www.ssb.no/bygg-bolig-og-eiendom/artikler-og-publikasjoner/darligere-boforhold-for-leiere-enn-for-eiere

SSB (2012): Tidsbruksundersøkelsen 2010. Mindre fritid, mer husholdsarbeid. Hentet fra: https://www.ssb.no/kultur-og-fritid/statistikker/tidsbruk/hvert-10-aar/2012-01-18

SSB (2015): Boforhold, levekårsundersøkelsen 2015. Eierandelen holder seg høy og veksten i boutgifter avtar. https://www.ssb.no/bygg-bolig-og-eiendom/statistikker/bo/hvert-3-aar

Thorsen, L.R. (2017): Vanskeligstilte på boligmarkedet: Hvordan måle og hvem er utsatt på boligmarkedet? Rapporter 2017/6. https://www.ssb.no/bygg-bolig-og-eiendom/artikler-og-publikasjoner/hvem-er-utsatt-pa-boligmarkedet