Norsk mediebarometer

Navn: Norsk mediebarometer
Emne: Kultur og fritid

Neste oppdatering
Foreløpig ikke fastsatt

Seksjon for utdannings- og kulturstatistikk

Hele landet, landsdeler og bostedsstrøk.

Statistisk Sentralbyrå (SSB) har siden 1967 gjennomført utvalgsundersøkelser om bruk av massemedier. Fra og med 1991 har SSB hvert år gjennomført kvartalsvise undersøkelser om mediebruk (Mediebruksundersøkelsen).

Ikke relevant.

SSB lagrer innsamlede og reviderte data på en sikker måte, i tråd med gjeldende lovverk for databehandling.

SSB kan gi tilgang til datagrunnlaget (avidentifiserte eller anonymiserte mikrodata) som statistikken bygger på, til forskere og til offentlige myndigheter for utarbeiding av statistiske resultater og analyser. Tilgang kan gis etter søknad og på vilkår. Se mer om dette på Tilgang til data fra SSB.

Formålet for mediebruksundersøkelsen er å samle inn data om befolkningens bruk av, og tilgang til norske og utenlandske medier. Undersøkelsen ble første gang gjennomført i 1991 og har deretter vært gjennomført årlig med gradvise endringer av spørreskjema for å gjenspeile befolkningens medievaner.

Tidligere har SSB utført lytter- og seerundersøkelser for Norsk rikskringkasting (NRK) siden siste halvdel av 1960-tallet.

Til undersøkelsen i 2022, som danner grunnlaget for Norsk mediebarometer 2022 ble spørreskjemaet revidert og omstrukturert.

Viktige brukere av dataene har vært Kulturdepartementet og Medietilsynet. De senere årene har Medietilsynet hatt ansvar for tildeling av midler og har finansiert mediebruksundersøkelsene over statsbudsjettet. Institutt for journalistikk bruker dataene jevnlig og de inngår som en viktig del av statistikktilbudet på Medienorge ved Universitetet i Bergen. Videre blir dataene brukt i mediebransjen, politikkutforming, samt i analyse- og forskningssektoren.

Noe av den viktigste informasjonen fra Norsk mediebarometer er å tilby en dyptgående innsikt i befolkningens medievaner over flere år. Dette inkluderer også hvilke demografiske grupper som har størst og minst bruk av ulike medier.

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før statistikken er publisert klokken 08.00 på ssb.no etter varsling minst tre måneder før i Statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre lik behandling av brukerne. For mer informasjon, se Prinsipper for likebehandling.

Mediebruksundersøkelsen er en egen avgrenset undersøkelse og kan derfor ikke kobles direkte til annen statistikk.

Det er frivillig å delta i norsk mediebarometer.

Statistikken utvikles, utarbeides og formidles med hjemmel i lov av 21. juni 2019 nr. 32 om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå (statistikkloven, lovdata.no).

Se her for informasjon om Statistikkloven før 2019.

Statistikken inngår i nasjonalt program for offisiell statistikk 2021-2023, hovedområde Kultur og fritid, delområde Norsk mediebarometer.

Ikke relevant.

Frem til undersøkelsen som ble utført i 2021 var populasjonen et representativt utvalg av den norske befolkningen i alderen 9-79 år.

Fra og med undersøkelsen 2022 er det ingen øvre aldersgrense, og derfor er populasjonen et representativt utvalg av den norske befolkningen i alderen 9 år eller eldre. Deltakerne i undersøkelsen fikk både tilbud om telefonintervju og om å besvare i et webskjema.

Datagrunnlaget for Norske Mediebarometer er mediebruksundersøkelsen, som er en egen uavhengig spørreundersøkelse.

I undersøkelsene frem til 2021 ble det trukket årlige landsrepresentative utvalg på omtrent 3000 personer i alderen 9-79 år.

Fra og med datafangsten i 2022 har undersøkelsen blitt utvidet til å gjelde personer over 79 år og undersøkelsen har dermed ingen øvre aldersgrense. I tillegg har utvalgsstørrelsen blitt endret til 6000 personer som trekkes landsrepresentativt.

Flere av bakgrunnsvariablene (utdanning, husholdningstype, fødeland og så videre) er hentet fra SSBs personregistre og koblet på utvalget.

I 2022 ble det også gjennomført en tilleggsundersøkelse blant personer med innvandrerbakgrunn. Tallene fra undersøkelsen ble publisert i egen rapport; Mediebruk blant personer med innvandrerbakgrunn 2022. Her ble det trukket et landsrepresentativt utvalg av personer med innvandrerbakgrunn på 3.000 personer.

Datainnsamling foregår gjennom telefonintervju og/eller webskjema og gjennomføres fire ganger i året (kvartalsvis).

Telefonintervjuet foregår ved bruk av spørreskjema. Skjemaet inneholder flere kontroller for å forebygge feilsvar eller registreringsfeil under intervjuet.

Ved bruk av webskjema fremfor telefonintervju, ligger det også en rekke kontroller og filtre for å sikre at skjema skal være lett å besvare.

I SSBs mediebruksundersøkelse er intervjuingen dagbestemt. Det vil si at vi spør respondentene om deres mediebruk for en bestemt dag i uka. For å få et godt bilde av mediebruken er det viktig å få til en jevn fordeling av intervju på de ulike ukedagene.

Editering
Med editering mener vi kontroll, gransking og endring av data. Alle skjemaer gjennomgår en mottakskontroll. Her undersøkes det for eksempel om skjema er fylt ut og om det er noen åpenbare feil. Det er en rekke innebygde kontroller i den elektroniske innrapporteringen. Etter at dataene er maskinelt tilgjengelige, blir mer detaljerte kontroller foretatt, i tillegg til kontroller mot forrige undersøkelse og mot årsrapporter.

Undersøkelsene er basert på svar fra respondentene og beregninger av usikkerhet blir ikke gjort i tilknytning til svarene. For mer informasjon om beregning av usikkerhet, se «feilkilder og usikkerhet».

Beregninger
Undersøkelsene er basert på svar fra respondentene og beregninger av usikkerhet blir ikke gjort i tilknytning til svarene. For mer informasjon om beregning av usikkerhet, se punktene for «feilkilder og usikkerhet» og «statistisk usikkerhet og feilmarginer ved utvalgsundersøkelser».

Ikke relevant

Alle som arbeider i SSB har taushetsplikt. Undersøkelsen gjennomføres etter lovpålagte regler og SSB er underlagt kontroll både fra Datatilsynet og vårt eget personvernombud. SSB offentliggjør ikke tall som medfører fare for avsløring av enkeltopplysninger om personer eller husholdninger. For å sikre dette benyttes metoden undertrykking i denne statistikken, noe som betyr at ikke alle tall offentliggjøres. Mer informasjon finner du i avsnittet ‘Konfidensialitet’ på SSBs side om metoder i offisiell statistikk.

I hovedtrekk er tallene sammenlignbare fra og med undersøkelsen i 1991. Der tall ikke er sammenlignbare, vil dette være påpekt i publikasjonene. Resultatene, sammenligningene over tid og forskjellene mellom ulike grupper i hver kategori vil ha noe usikkerhet knyttet til seg.

Måle og bearbeidingsfeil
I enhver undersøkelse vil det forekomme svar som er feil. Feil kan oppstå både i forbindelse med innsamlingen og under bearbeidingen, såkalte måle- og bearbeidingsfeil.

Med målefeil forstås feil i data som skyldes måleinstrumentet. Et eksempel på dette er når respondentene gir feil svar, fordi de misforstår, husker feil eller svarer uærlig av ulike grunner, for eksempel fordi man skammer seg eller ønsker å imponere. Intervjueren kan også registrere svarene feil i skjema.

Med bearbeidingsfeil forstås feil i data som påføres gjennom databehandlingen i SSB. Det kan bety avvik mellom den verdien som registreres inn i skjema og den verdien som til slutt rapporteres ut. Gjennom skjemarevisjon og maskinelle kontroller søkes feil opp for å rettes, men ikke alle oppdages.

Utvalgsfeil
Med utvalgsfeil menes usikkerheten som forårsakes av at tallene er produsert på grunnlag av et utvalg enheter og ikke hele populasjonen. Utvalgsusikkerhet kalles ofte utvalgsvarians.

Vi bruker standardavviket for å måle hvor usikre resultatene er.

Hvor mye usikkerheten er, avhenger blant annet av hvor mange observasjoner vi har i undersøkelsen og hvordan de ulike gruppene i undersøkelsen fordeler seg.

Vi kan anslå standardavviket ved å se på tallene i utvalget.

Statistisk sentralbyrå har ikke gjort noen spesielle beregninger av slike anslag for tallene i publikasjonene, men i tabellen på denne siden har vi antydet størrelsen av standardavviket.

For å vise usikkerheten bruker vi et intervall som viser hvor den faktiske verdien av det vi måler kan ligge. Dette kalles et konfidensintervall. Et eksempel: Hvis vi har beregnet at 70% av 2.000 observasjoner har en viss egenskap, og vi vet at standardavviket er 1,0, så kan vi si med 95% sikkerhet at den faktiske verdien er et sted mellom 68% og 72%.

Når vi sammenligner prosentandeler mellom ulike grupper, må vi huske at begge tallene vi sammenligner er usikre. Forskjellen mellom dem er også usikker, og denne usikkerheten er vanligvis større enn usikkerheten knyttet til hvert enkelt tall.

(Tabell 1. Standardfeil i prosentpoeng for observerte prosentandeler ved ulike utvalgsstørrelser. Prosent.)

Frafallsfeil

Med frafallsfeil mener vi feil som enten skyldes enhetsfrafall, dvs. at enheten (f.eks. en person, et foretak) har unnlatt å svare, eller partielt frafall, dvs. at enheten har unnlatt å svare på minst ett av spørsmålene i undersøkelsen. Hvis noen grupper i større grad enn andre grupper ikke svarer på undersøkelsen, kan det føre til at utvalget ikke lenger representerer hele befolkningen som undersøkes.

Hvor skjevt et utvalg er vil variere med hvilken variabel en ser på. For mer informasjon om skjevhet på grunn av frafall i de ulike undersøkelsene kan du lese publikasjonene for hver enkelt undersøkelse.

Undersøkelsene dekker de fire månedene mars, juni, september og desember og alle dager i uka. For å rette opp i eventuell skjevhet på grunn av manglende deltakelse i disse periodene, blir tallene i tabellene vektet, slik at alle periodene teller like mye.

Når undersøkelsen inkluderte både kultur- og mediebruk ble antall barn i alderen 9-15 år doblet i utvalget. I tabellene er denne aldersgruppen vektet ned til å ha halv verdi, slik at utvalget blir i overensstemmelse med den reelle befolkningen.

Revisjon er planlagt endring av tall som alt er publisert, for eksempel ved publisering av endelige tall der det tidligere har vært publisert foreløpige tall. Se også SSBs prinsipper for revisjon.

I 2022 ble det gjennomført en større revisjon av mediebruksundersøkelsen, som blant annet førte til at det ikke lenger er noen øvre aldersgrense i utvalget.