200151
200151
Liten nedgang i klimagassutslippene i 2013
statistikk
2015-01-20T10:00:00.000Z
Natur og miljø;Natur og miljø
no
klimagassn, Utslipp av klimagasser, luftforurensning, klimagasser (for eksempel CO2, CH4, N2O), kildefordelt utslipp (for eksempel olje- og gassutvinning, veitrafikk, luftfart), utslipp etter næring (for eksempel energisektoren, industri, primærnæringer)Klimagasser , Forurensning , Natur og miljø
true

Utslipp av klimagasser1990-2013, endelige tall

Fylkesfordelte tall for utslipp av klimagasser for årene 2009-2013 er oppdatert 16. april 2015.

Innhold

Liten nedgang i klimagassutslippene i 2013

I 2013 ble det sluppet ut til sammen 53,9 millioner tonn CO2-ekvivalenter fra norske områder. Dette tilsvarer en nedgang på 0,3 prosent eller 0,2 millioner tonn CO2-ekvivalenter fra 2012.

Utslipp og opptak av klimagasser. Mill. tonn CO2-ekvivalenter
2013 Endring i prosent
Siden 1990 2012 - 2013
1Tallet gjelder foregående år. Endringen i prosent viser økt netto opptak i skog siden 1990. Kilde: Norsk institutt for skog og landskap.
Utslipp fra norsk territorium 53,9 3,7 -0,3
Olje- og gassutvinning 13,8 79,1 0,0
Industri og bergverk 12,1 -38,1 1,0
Energiforsyning 1,8 324,5 0,7
Oppvarming i andre næringer og husholdninger 1,5 -45,8 -6,8
Veitrafikk 10,1 30,1 0,2
Luftfart, sjøfart, fiske, motorredskaper m.m. 7,0 26,0 -3,0
Jordbruk 4,7 -14,4 0,2
Andre kilder 2,9 7,2 -0,6
Opptak og utslipp fra skog og arealer i Norge1 -26,7 163,0 ..
Utslipp fra utenriks luft- og sjøfart 11,5 -19,4 6,7
Utenriks luftfart - norske flyselskaper 2,7 332,6 28,2
Utenriks sjøfart - norskdrevne skip 8,8 -35,3 1,6
Figur 1. Utvikling i klimagassutslipp
Figur 2. Innenlandske utslipp av klimagasser, etter kilde
Figur 1. Utvikling i klimagassutslippFigur 2. Innenlandske utslipp av klimagasser, etter kilde

Dette fremkommer av de siste utslippstallene for klimagasser som nå er beregnet for perioden 1990-2013. De totale klimagassutslippene i de siste beregningene er noe større sammenlignet med de forrige. I stor grad skyldes dette innføring av nye retningslinjer for beregning av klimagassutslipp (se vedleggsboks nederst på siden). Utslippene av klimagasser var 3,7 prosent større i 2013 enn i 1990. Den relative økningen i forhold til 1990-nivå er noe mindre etter at beregningene er lagt om i henhold til de nye retningslinjene.

Redusert utslipp fra sjøfart og oppvarming

Nedgang i utslipp fra sjøfart og fiske samt oppvarming av boliger og næringsbygg bidro mest til nedgangen fra 2012 til 2013. Utslipp fra oppvarming av boliger og næringsbygg gikk ned 0,1 millioner tonn CO2-ekvivalenter, eller 6,8 prosent i forhold til 2012. Nedgangen i utslipp fra oppvarming det siste året skyldes redusert forbruk av fyringsolje.

Utslipp fra innenriks sjøfart og fiske er 0,36 millioner tonn CO2-ekvivalenter lavere i forhold til i 2012. Nedgangen skyldes at salget av energi til kysttransportformål gikk ned fra 2012 til 2013.

CO2-utslipp mer dominerende

Utslippene av CO2 har økt med 26,1 prosent i perioden 1990 til 2013, og utgjorde i 2013 hele 82,3 prosent av de totale klimagassutslippene mot 67,8 prosent i 1990. Utslipp av CO2 utgjør dermed en større andel av klimagassutslippene i 2013 sammenlignet med i 1990. De siste beregningene viser en liten nedgang i CO2–utslipp på 0,3 prosent fra 2012 til 2013.

Utslippene av metangass har gått ned med 13,4 prosent i perioden 1990 til 2013, men hadde en svak oppgang i 2013. Metangassutslippene utgjorde 10,1 prosent av de totale klimagassutslippene i 2013, noe som er 2,7 prosentpoeng mindre enn i 1990.

Utslipp av N2O og andre klimagasser (PFK, HFK, SF6) er redusert med henholdsvis 40,1 prosent og 76,7 prosent siden 1990. Utslippet av disse gassene utgjorde til sammen 7,6 prosent av de totale klimagassutslippene i 2013. Utslippet av N2O, PFK og SF6 viser en fortsatt nedadgående trend i 2013, mens økt bruk av fluorholdige produkter har ført til at det ble sluppet ut mer HFK-gasser i 2013 enn i 2012.

Olje- og gassutvinning fortsatt største utslippskilde

Utslippene fra olje- og gassutvinning er uendret fra 2012 til 2013 og har siden 2007 bidratt mest til klimagassutslippene fra norske områder. Deretter var det industri og bergverk som bidro mest til utslippene med en oppgang fra 2012 til 2013 på 0,12 millioner tonn CO2-ekvivalenter, tilsvarende en økning på om lag 1 prosent.

Utslipp fra veitrafikk sto for om lag 19 prosent av klimagassutslippene, og det var liten endring sammenlignet med 2012.

Ifølge de siste beregningene utgjorde utslipp fra husdyr, husdyrgjødsel og avfallsdeponier tilsammen om lag 8,6 prosent av de totale klimagassutslippene i 2013. Dette er en større andel av det totale utslippet sammenlignet med tidligere års beregninger. Årsaken til dette er at metan utgjør en vesentlig del av klimagassutslippene i disse kategoriene, og GWP-verdien for metan er oppjustert i de nye beregningene.

Betydningen av nye kilder og omregningsfaktorer

Som følge av de nye retningslinjene for beregning av klimagassutslipp er det tatt med en rekke nye kilder i beregningene. Summen av disse nye kildene har imidlertid liten betydning for totalt beregnet klimagassutslipp.

En oppjustering av GWP for metan og en nedjustering av GWP for lystgass har samlet sett ført til at utslippet i 2013 ligger om lag 0,76 millioner tonn CO2-ekvivalenter høyere enn de ville gjort med de gamle GWP-verdiene. Dette forklarer mye av økningen i årets tall sammenlignet med tidligere års beregninger. De nye GWP-verdiene er innført i beregningene for hele tidsserien 1990-2013.

Endringer i retningslinjer for utslippsberegningerÅpne og lesLukk

FNs klimapanel IPCC har innført nye retningslinjer for hvordan klimagassutslippene beregnes. De nye retningslinjene trer i kraft fra og med 2015 og omfatter hele tidsserien 1990-2013.

Endringene går ut på at flere utslippskilder blir inkludert i beregningene, og en rekke utslippsfaktorer er endret. Faktorene for omregning av andre klimagasser enn CO2 til CO2-ekvivalenter er også endret.

Norges mål og forpliktelser for klimagassutslippÅpne og lesLukk

Norges forpliktelser under andre Kyoto-periode (2013-2020) innebærer at de gjennomsnittlige årlige utslippene av klimagasser skal begrenses til 84 prosent av egne utslipp i 1990. Norge kan delvis innfri sine Kyotoforpliktelser ved hjelp av såkalte fleksible mekanismer; felles gjennomføring, grønne utviklingsmekanismer og internasjonal kvotehandel.

Gjennom ”klimaforliket” inngikk flertallet på Stortinget i 2008, og på nytt i 2012, en avtale om nasjonalt mål for utslippskutt. I følge ”klimaforliket” skal Norge fram mot 2020 kutte de globale klimagassutslippene tilsvarende 30 prosent av Norges utslipp i 1990.

Omtrent to tredjedeler av utslippskuttene skal tas nasjonalt. Dette gir et utslippsmål på mellom 45-47 millioner tonn CO2-ekvivalenter i 2020.