Retningslinjene for hvordan det norske utslippsregnskapet skal beregnes fastsettes av FN’s klimakonvensjon (IPCC). Statistikken Utslipp til luft gjør sine beregninger i tråd med disse. For å kunne summere ulike klimagasser i et totalutslipp vektes hver klimagass etter en gitt GWP-verdi (Global Warming Potential) er et mål på de ulike drivhusgassenes effekt når det gjelder global oppvarming. GWP-verdien for en gass defineres som den påvirkning på drivhuseffekten som ett tonn av gassen har, sammenlignet med ett tonn av CO2. Ved hjelp av GWP-verdiene blir utslippene av klimagasser veid sammen til CO2-ekvivalenter. slik at hver gass regnes om til CO2-ekvivalenter.
Da Statistisk sentralbyrå publiserte endelige tall for Utslipp til luft for 2021 var det etter GWP-verdier fastsatt i IPCCs fjerde hovedrapport etter Kyotoavtalen (snl.no) (AR4). Ved rapportering til FN (unfccc.int) ble utslippene omregnet til å være etter IPCCs femte hovedrapport etter Parisavtalen (snl.no) (AR5). Fra og med foreløpige tall for 2022 publiserer Statistisk sentralbyrå klimagassutslipp etter AR5.
Endringer i GWP-verdier
Ved overgang fra AR4 til AR5 er GWP-verdiene endret. En oversikt over endringene er gitt i Tabell 1. Tabellen viser for eksempel at ett tonn metan tilsvarer 28 tonn CO2-ekvivalenter etter AR5, mens tilsvarende mengde ved AR4 var 25 tonn CO2-ekvivalenter.
Tabell 1. GWP-verdier etter AR4 og AR5 for ulike klimagasser
| Gass | GWP-verdi AR4 | GWP-verdi AR5 |
|---|---|---|
| Karbondioksid, CO2 | 1 | 1 |
| Metan, CH4 | 25 | 28 |
| Lystgass, N2O | 298 | 265 |
| HFK-23 | 14 800 | 12 400 |
| HFK-32 | 675 | 677 |
| HFK-125 | 3 500 | 3 170 |
| HFK-134a | 1 430 | 1 300 |
| HFK-134 | 1 100 | 1 120 |
| HFK-143a | 4 470 | 4 800 |
| HFK-143 | 353 | 328 |
| HFK-152a | 124 | 138 |
| HFK-227ea | 3 220 | 3 350 |
| PFK-14 | 7 390 | 6 630 |
| PFK-116 | 12 200 | 11 100 |
| PFK-218 | 8 830 | 8 900 |
| SF6 | 22 800 | 23 500 |
Effekt av å innføre oppdaterte GWP-verdier
Samlet sett har ikke overgangen i GWP-verdier fra AR4 til AR5 endret utslippsnivåene i CO2-ekvivalenter vesentlig. Gjennom tidsserien har nivået økt med mellom 0 og 0,6 prosent, tilsvarende en årlig gjennomsnittlig økning på 0,4 prosent. Dette til tross for at GWP-verdien for enkelte gasser er endret vesentlig. I Figur 2 vises endringen i nivå pr gass. Det er da kun metan som øker av betydning, mens de nye verdiene for lystgass og PFK’er til dels motvirker denne økningen. Justeringer knyttet til SF6 og HFK er lave, og av mindre påvirkning i det store bildet.
De oppdaterte GWP-verdiene fører heller ikke til store endringer mellom de ulike utslippskildene. En sammenligning av totale klimagassutslipp i 2021 er vist i figur 2. Det vi kan se er at jordbruk og andre kilder (inkludert avfall og avløp) forsiktig øker sin andel av totalen, mens transport, samt industri og bergverk får en noe lavere andel av totalen. For oppvarming, energiforsyning og olje- og gassutvinning er det ingen endring.
