Landsskogtakseringen

Navn: Landsskogtakseringen
Emne: Jord, skog, jakt og fiskeri

Seksjon for eiendoms-, areal- og primærnæringsstatistikk

Tallene publiseres på regionnivå. Finnmark inngår ikke i statistikken før perioden 2007-2011.

Statistikken publiseres årlig. Landsskogtakseringen er lagt opp med et omdrev på fem år. Fra 1994 er taksten i prinsippet kontinuerlig, slik at en alltid kan beregne et nytt resultat for regionene og hele landet ut fra de siste 5 års registreringer.

Resultater fra Landsskogtakseringen blir brukt i flere internasjonale rapporteringer i regi av Norsk institutt for bioøkonomi.

SSB rapporterer årlig tall fra Landsskogtakseringen til EUs statistikkkontor (Eurostat).

Grunnmaterialet er langtidslagret i Landsskogtakseringens database.

Formålet med denne statistikken er å gi en oversikt over ressursgrunnlaget i skogbruket når det gjelder produktivt skogareal, stående kubikkmasse, tilvekst, bonitet og hogstklasser.

Etter 1988 ble Landsskogtakseringen en del av Norsk institutt for jord- og skogkartlegging. Fra 1. juli 2006 er den en del av Norsk institutt for jord og landskap, og fra 1. juli 2015 tilhører det Norsk institutt for bioøkonomi. Landsskogtakseringen gjennomførte den første fylkesvise takseringen i årene 1919-1930. I 1933 ble det gitt en landsoversikt over resultatene fra denne takseringen.

I perioden 1937-1956 ble fylkene på Østlandet, Agder-fylkene, Trøndelagsfylkene og deler av Nordland fylke taksert for annen gang.

I årene 1957-1964 ble Østfold, Akershus, Oslo, Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold og Nord-Trøndelag taksert for tredje gang.

I perioden 1964-1976 ble fylkene på Østlandet, Agder, Trøndelag og Nordland fylke opp til Saltfjellet (Helgeland) taksert (den fjerde landstaksten). Nordre del av Nordland ble taksert særskilt i 1965. De endelige resultatene for perioden 1964-1976 er publisert i fylkesvise beretninger. Det er foretatt fylkesvise takseringer for vestlandsfylkene Rogaland (1980/1981), Hordaland (1982/83) og Møre og Romsdal (1980/1983).

I perioden 1982-1986 ble fylkene på Østlandet, Agder, Trøndelag og Nordland fylke taksert igjen. Nå ble også Troms fylke taksert (den femte landstaksten).

Sjette landstakst ble påbegynt i 1986 og fullført i 1993. Denne takseringen omfatter alle fylker unntatt Finnmark.

Enkelte kommuner i ytre strøk på Vestlandet, i Trøndelag og Nordland er ikke med i disse siste takseringene. Finnmark, som ikke er taksert før perioden 2007-2001, er ikke med i tidligere datagrunnlag.

De permanente prøveflatene som ble etablert i 1986-93, er i sin helhet retaksert i perioden 1994-98. Fra 1994 er taksten i prinsippet kontinuerlig, slik at en alltid kan beregne et nytt resultat for regionene og hele landet ut fra de siste 5 års registreringer. Fra årene 1995-1999 foreligger det også mer detaljerte fylkestakster for Østfold, Akershus, Oslo, Aust-Agder, Vest-Agder, Nord-Trøndelag og Hedmark. Volumtall gjelder under bark (u.b.).

Tallene for 1933 er beregnet på grunnlag av Landsskogtakseringens første registrering. Tallene for 1967 er fra taksten i årene 1964-1967 supplert med beregninger i Statistisk sentralbyrå på grunnlag av Skogbrukstellingen 1967, for områder som ikke er med i taksten. Volum og tilvekst i 1986-1993 er framskrevet på grunnlag av Landsskogtakseringens fylkesvise takseringer i årene 1986 til 1993. Metoden for framskriving ble revidert mellom NOS Skogstatistikk 1994 og NOS Skogstatistikk 1995 for å få bedre samsvar med takstdata. For 1994-1998 og senere er Landsskogtakseringens tall oppgitt direkte.

De viktigste brukerne av Landsskogtakseringens data er den offentlige forvaltningen på nasjonalt nivå og på fylkesnivå. Dataene gir et grunnlag for utformingen av skogpolitikken og en kontroll på effekten av virkemiddelbruken.

I de senere år har det vært en stadig økende etterspørsel etter nasjonal skogstatistikk fra internasjonale organer. For Norges del er Landsskogtakseringens data en sentral kilde ved slike rapporteringer. I forskningen har materialet vært brukt til for eksempel utvikling av beregningsmodeller som skal beskrive skoglig dynamikk.

Skognæringen er en viktig bruker av dataene, blant annet som bakgrunnsinformasjon til strategisk planlegging for treforedlings- og sagbruksindustri. I tillegg kommer utdanningsinstitusjoner, ulike fagmiljøer innen landbruk og miljø samt interesserte enkeltpersoner.

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før statistikken er publisert kl. 08.00 på ssb.no etter varsling minst tre måneder før i statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre lik behandling av brukerne.

Produktiv skog er beregnet ut fra produksjonsevnen, men omfatter ikke produktive skogarealer som er vernet eller båndlagt til annet formål enn skogbruk

Totalt produktivt skogareal har blitt estimert av SSB ved utvalgsundersøkelser (Landbruksundersøkelsen 2004) og totaltellinger (Landbrukstelling 1989) . Fra 2012 summerer SSB opp produktivt skogareal for eiendommer definert som skogeiendom basert på digitale kartdata fra Matrikkelen.

Statistikken utvikles, utarbeides og formidles med hjemmel i lov av 21. juni 2019 nr. 32 om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå (statistikkloven, lovdata.no).

Statistikken inngår i nasjonalt program for offisiell statistikk 2021-2023, hovedområde Landbruk, fiskeri og akvakultur, delområde Skogbruk.

Fram til takstperioden 2007-2011 omfattet statistikken alle fylkene med unntak av Finnmark. Fra og med takseringsperioden 2007-2011 inngår også Finnmark. I tillegg er arealer over barskoggrensa tatt inn i statistikken fra takstperioden 2005-2009.

Datagrunnlaget er Landsskogtakseringens prøveflatetakst. Landsskogtakseringens database inneholder en rekke parametere som beskriver skogarealenes egenskaper både når det gjelder økonomiske og miljømessige kvaliteter.

Det er laget et prøveflatenett med et forband på 3x3 kilometer. På disse prøveflatene blir målinger og registreringer av skog og vegetasjon foretatt. Utvalgsplanene har endret seg mye over tid. Til å begynne med ble et system med parallelle striper etablert i områdene en ville kartlegge. Innenfor disse stripene ble det foretatt målinger. I midten av 1950-årene ble dette stripe-utvalget erstattet med et systematisk prøveflatenett, et system som er benyttet siden. En har justert utvalgsplanen ved flere anledninger.

En viktig forskjell mellom perioden 1986-1993 og de tidligere takstperiodene var etableringen av permanente prøveflater. Et underutvalg av de eksisterende flatene ble merket, for å kunne gjøre målinger av eksakt det samme arealet i fremtidige undersøkelser. Det vil gi bedre muligheter for å avdekke endringer i skogens tilstand. De permanente flatene har blitt taksert på nytt etter et bestemt mønster. Takseringen et enkelt år vil heretter gi representative tall for landet.

Merkingen av flatene er gjort slik at det ikke skal være enkelt for forbipasserende å oppdage dem. De permanente flatene skal representere et tilfeldig utvalg av skogen i Norge, og skal ikke behandles annerledes enn annen skog. I alt 16 000 permanente flater er etablert, av dem er 10 500 lokalisert i produktiv skog og uproduktiv skog under barskoggrensen. I gjennomsnitt tilsvarer utvalgsarealet omkring 3 x 10 ^-5 av det takserbare arealet.

Landsskogtakseringens data er samlet inn fra prøveflater som er lagt ut i et systematisk nett. Over hele landet er det lagt ut permanente prøveflater i et forband på 3x3 km (Finnmark kom med fra og med takstperioden 2007-2011). Prøveflatene oppsøkes hvert 5. år og danner grunnlaget for skogstatistikk for hele landet. For å få et tilstrekkelig antall prøveflater til å presentere data på fylkesnivå, legges det ut et antall temporære prøveflater i de fylkene hvor det foretas en fylkestakst. Etter dagens opplegg vil det gå 15 år mellom hver gang et fylke takseres. I felt registreres en rekke data som beskriver arealet der prøveflata ligger (flatedata). Innenfor en sirkelflate på 250 m² måles og beskrives alle trær som er større enn 5 cm i brysthøydediameter (tredata). En rekke forskjellige data om skogen blir registrert på hver flate. Noen av dem beskriver arealtypen. Skogens utviklingsstadium, vegetasjonskartlegging, biologisk mangfold, utnyttelse av produksjonspotensiale, skogbehandling og skogfaglige inngrep som er gjort, er eksempler på noe av det som blir målt og estimert på feltene. Alle rådataene lagres i en database.

Før hver feltsesong gjennomføres det et kurs for feltarbeiderne, der bl.a. nye elementer blir gjennomgått. Feltarbeiderne får også besøk av kontorpersonalet en eller flere ganger i løpet av sesongen, for kontroll og oppklaring av mulige usikre punkter. Som regel er det også blitt gjennomført en kontrolltakst, hvor ca. 5 prosent av prøveflatene er blitt valgt ut og registrert en gang til av en uavhengig taksator.

Mindre presiseringer og korreksjoner av feltinstruksen foretas stort sett foran hver eneste sesong. Det er ellers lagt opp til at hovedrevisjoner gjennomføres hvert 5. år.

For å kunne omregne data fra prøveflatene til å gjelde for f. eks et fylke må arealfaktoren være kjent. Denne finnes ved å telle opp alle prøveflatene i fylket og dele antallet på fylkets areal. I et 3x3 km nett vil arealfaktoren være svært nær 9 km ² eller 900 hektar. Det vil si at hver prøveflate representerer 900 hektar. For alle trærne som er målt beregnes det volum med og uten bark samt tilvekst. Ved å gange med arealfaktoren framkommer det hvor mye hvert enkelt tre representerer i det aktuelle området. Ved å summere disse igjen vil man finne for eksempel samlet volum i området.

NIBIO sender hvert år et tabellsett til SSB med nye beregninger for siste år. Dette danner grunnlaget for statistikken.

Ansatte i SSB har taushetsplikt.

SSB offentliggjør ikke tall dersom det er fare for at oppgavegivers bidrag kan avsløres. Dette medfører at tall som hovedregel ikke blir publisert dersom færre enn tre enheter ligger til grunn for en celle i tabellen, eller hvis en eller to oppgavegiveres bidrag utgjør en svært stor del av celletotalen.

SSB kan gjøre unntak fra hovedregelen dersom det følger av krav til statistikk i EØS-avtalen, oppgavegiver er offentlig myndighet, oppgavegiver har samtykket, eller når opplysningene som avsløres er åpent tilgjengelig i samfunnet.

Mer informasjon finner du i avsnittet ‘Konfidensialitet’ på SSBs side om metoder i offisiell statistikk.

Finnmark er ikke med i datagrunnlaget før etter takstperioden i 2007-2011. Arealer over barskoggrensa ble først tatt med etter taksten i 2005-2009. Sammenslåing av fylker i 2020 førte til endringer av regionene.

Landskogtakseringen gjennomførte sine første fylkesvise takster fra 1919. Det vises ellers til punkt 2.2.

De systematiske feilene skyldes feil eller usikkerheter ved måling, bedømming og registrering i felt, som slår ut i samme retning. En forsøker å gjøre disse feilene så små som mulig ved å trene feltmannskapet gjennom kurs og å drive kontrollmålinger. Som eksempel på feil i denne gruppen kan nevnes muligheten for endringer i det registrerte produktive skogarealet, som følge av at avgrensningen av takstområdet blir vurdert på en annen måte enn tidligere. Størrelsen av de systematiske feilene er normalt ikke mulig å kvantifisere.

Den tilfeldige feilen i resultatene skyldes at registreringen kun omfatter et begrenset utvalg av skogarealet og virkesressursene, samt tilfeldig målefeil. Et mål for den tilfeldige feilen er den såkalte middelfeilen, som er mulig å beregne. Middelfeilen avhenger av antallet prøveflater og variasjonen i registrert verdi av den variabelen en betrakter, for eksempel stående volum. Desto flere grupper en deler opp materialet i, jo større blir den relative middelfeilen.