237511
237511
Eierandelen holder seg høy og veksten i boutgifter avtar
statistikk
2015-11-25T10:00:00.000Z
Bygg, bolig og eiendom;Sosiale forhold og kriminalitet
no
bo, Boforhold, levekårsundersøkelsen, boliger, boligtyper (for eksempel enebolig, rekkehus, blokk), eie-/leieform, boligstørrelse, boligstandard, boutgifterLevekår, Bolig og boforhold, Sosiale forhold og kriminalitet, Bygg, bolig og eiendom
true

Boforhold, levekårsundersøkelsen2015

Innhold

Publisert:

Eierandelen holder seg høy og veksten i boutgifter avtar

De aller fleste husholdninger eier sin egen bolig, og boligeiere har i 2015 i snitt over en million i boliglån. Tallene fra levekårsundersøkelsen viser en lavere boliggjeldsvekst blant boligeiere siste treårsperiode enn for tidligere perioder, og de totale bokostnadene for norske husholdninger har knapt økt de siste årene. Levekårsundersøkelsen viser også at vi bor stadig bedre.

Boligøkonomi for husholdninger, boligtype og -standard for personer 16 år og over. Kroner og prosent.
20152012 - 2015
Kroner/årEndring i prosent
Renter og avdrag. Gjennomsnitt for eiere79 34423
Husleie. Gjennomsnitt for leiere61 19913
Andel personerEndring i prosentpoeng
Bor i eid bolig841
Bor i frittliggende enebolig eller våningshus61-1
Bor trangt71
Bor i bolig med fukt og/eller råte6-2

I alt 84 prosent av befolkningen 16 år og over bor i en bolig som husholdningen selv eier. Ser vi over tid, er det en svak økning i andelen boligeiere, som vises i figur 1. Eierandelen har økt fra 82 prosent i 1997 til 84 prosent i 2015. Det er blant middelaldrende fra 45 år og eldre vi finner høyest andel boligeiere, hvor rundt ni av ti eier boligen. Men det er blant personer i alderen 25-44 år vi finner den mest stabile veksten i andel som eier sin egen bolig i den kartlagte tidsperioden. Mens 76 prosent av personer i alderen 25-44 år eide sin egen bolig i 1997, er eierandelen 81 prosent i 2015. Denne økningen i eierandel skjedde først og fremst i starten og slutten av perioden, og har skjedd samtidig som det har vært en betydelig økning i boligprisene. Fra 1997 til 2014 økte prisene med 235 prosent (se SSBs Boligprisindeks).

Høy eierandel for par med barn

Personer som lever i parforhold, og da særlig par med barn, bor i større grad enn andre i eid bolig, spesielt når vi sammenligner med enslige og enslige forsørgere. Hele 98 prosent av personer som lever i parforhold med barn i alderen 7-19 år bor i eid bolig. For par med barn i alderen 0-6 år er eierandelen noe lavere med 91 prosent, men fortsatt over gjennomsnittet for befolkningen som helhet. Til sammenligning er eierandelen blant enslige 45 år og eldre og enslige forsørgere under snittet for befolkningen med 78-79 prosent. Blant enslige i alderen 25-44 år er eierandelen 60 prosent.

Yrkesaktivitet er den aller viktigste inntektskilden for flertallet av norske husholdninger, og dermed er det også en sammenheng mellom eierskap og yrkesaktivitet. Mens nær ni av ti personer med heltidsjobb bor i bolig som husholdningen eier, gjelder dette seks av ti arbeidsledige.

Avtakende gjeldsvekst blant boligeiere

Tallene fra levekårsundersøkelsen om boforhold viser at boligeiernes gjeld fortsetter å øke, som vist i figur 2. Mens en husholdning som eier sin egen bolig i gjennomsnitt hadde under 250 000 kroner i gjenstående lån i 1997, har beløpet steget til over en million kroner i 2015. Boliggjelden til norske eierhusholdninger økte mest i perioden 2004-2007. Også i perioden 2007-2012 var gjeldsveksten stor, men lavere enn for 2004-2007. I perioden 2012-2015, tyder tallene fra levekårsundersøkelsen på en betydelig avtakende gjeldsvekst. Den prosentvise veksten i lån med sikkerhet i bolig er på 10 prosent i perioden 2012-2015.

I gjennomsnitt betalte en eierhusholdning 79 300 kroner i renter og avdrag i 2015. Dette er en økning på 23 prosent fra 2012. Økningen ser i midlertid ut til å være et resultat av økte avdrag, da husholdningenes utgifter til renter kun økte med 2 prosent i samme periode. Leietakere betaler i gjennomsnitt 61 200 kroner i husleie i 2015. Dette er en økning på 13 prosent fra 2012.

Høy lånevekst blant aleneboende i etableringsfasen

Sammenligner vi ulike husholdningstyper som eier sin egen bolig, er det barnefamilier med små barn under 7 år som har høyest gjeld, med i gjennomsnitt nesten 2,3 millioner kroner i boliglån. Dette er en gjeldsøkning på 17 prosent fra 2012. På den andre siden av skalaen finner vi par i alderen 67 år og eldre, som i gjennomsnitt har rundt 266 000 kroner i gjenstående lån. Ser vi på låneveksten i perioden 2012-2015, varierer gjeldsveksten med husholdningstype. Mens det for enkelte husholdningstyper kun var lånevekst på 0 til 4 prosent i tidsperioden, har gjennomsnittlig gjenstående lån økt med 15 til18 prosent for husholdningstypene par 67 år og over uten barn, par med barn 0-6 år og enslige forsørgere. Aleneboende i alderen 16-44 år den gruppen med høyest vekst i boliggjelden. I 2015 har aleneboende i alderen 16-44 år i gjennomsnitt 1,4 millioner i boliglån. Dette er en økning på 29 prosent fra 2012.

Gjennomsnittlig gjenstående lån øker med yrkesaktiviteten i husholdningen. Eierhusholdninger med arbeidsintensitet nær null har i gjennomsnitt en gjeld på rundt 255 000 kroner, mens husholdninger med høyest yrkesaktivitet har en gjeld på nesten 1,5 millioner kroner. Eierhusholdninger som bor i sentrale strøk har i gjennomsnittlig langt høyere boliggjeld enn dem som bor i spredtbygde strøk. Sammenligner vi ulike landsdeler, er det husholdninger bosatt i Oslo og Akershus som har mest lån, mens husholdninger i Nord-Norge har minst lån. Imidlertid finner vi den høyeste låneveksten fra 2012 i Trøndelag, der eiernes boliglån i gjennomsnitt har økt med 26 prosent.

Størst økning i boutgifter blant aleneboende

Ser vi på hvor mye det koster for en husholdning å bo, den totale bokostnaden, har det knapt vært noen økning fra 2012 til 2015. Den totale årlige bokostnaden inkluderer husholdningens årlige utgifter til husleie, fellesutgifter, renter på boliglån, men ikke avdrag, boligforsikring, kommunale avgifter, elektrisitet og brensel, samt utgifter til vedlikehold. I gjennomsnitt hadde husholdningene 96 700 kroner i total bokostnad i 2015. Dette er en økning på 2 prosent fra 2012. Det er imidlertid noe variasjon mellom ulike husholdningstyper. Aleneboende i alderen 16-44 år er den husholdningstypen som har opplevd den høyeste veksten i bokostnader i perioden 2012-2015 med 10 prosent, mens par med barn i alderen 7 -19 år i snitt har lavere totale bokostnader i 2015 sammenlignet med 2012.

De høyeste totale bokostnadene finner vi blant parhusholdninger med barn, mens aleneboende har lavest bokostnad. Par med små barn under 7 år betaler i snitt 145 000 kroner for å bo, og par med større barn fra 7 til 19 år i snitt betaler 128 000 kroner. Ser vi derimot på hvor tyngende de totale boutgiftene oppleves for husholdningenes økonomi, finner vi at aleneboende i større grad opplever boutgiftene som tyngende enn parhusholdninger. Dette henger sammen med at husholdningsinntekten i gjennomsnitt er lavere for aleneboende enn for parhusholdninger.

Enslige forsørgere er den gruppen som i størst grad opplever at bokostnadene er tyngende på økonomien med 15 prosent mot 5 prosent i befolkningen. Dette henger sammen med at enslige forsørgere har relativt høye totale bokostnader, i gjennomsnitt 111 000 kroner. Dette er en økning på 15 prosent sammenlignet med 2012.

Vi bor like trangt, men færre opplever boligen som for liten

Kun 7 prosent av den voksne befolkningen bor trangt. Dette er omtrent lik andel som i de foregående årene. Andelen som bor svært romslig har også holdt seg relativt stabil over tidsperioden 1997-2015. Likevel er det en synkende andel som synes boligen er for liten. Andelen som opplever å ha for liten plass har gått ned fra 14 prosent i 1997 til 9 prosent i 2015. Det ser også ut til at stadig flere har to eller flere bad. I 2007 svarte 33 prosent av alle voksne at de hadde minst to bad, i 2015 er denne andelen økt til 41 prosent. Andre standardmål er vanskelig å sammenligne over tid etter 2012 på grunn av en omlegging av statistikken i 2012.

Yngre personer bor langt oftere trangere enn det eldre gjør. En av ti personer i alderen 25-44 år bor trangt, mot en av hundre personer fra 67 år og eldre, og dette har både med bolig- og husholdningsstørrelse å gjøre. Trangboddhet er også knyttet til hvor du bor. I de største tettstedene med minst 100 000 innbyggere er det en noe høyere andel som bor trangt sammenlignet med mer spredtbygde strøk med henholdsvis 9 mot 6 prosent.

Vi bor stadig bedre, men ikke alle bor like bra

Hele 98 prosent er fornøyd med boligen de bor i. Levekårsundersøkelsen viser også at vi har fått bedre bomiljø. Mens 77 prosent av befolkningen 16 år og over hadde hage eller privat tomt i 1997, er tilsvarende andel 86 prosent i 2015. Det er også en noe større andel som har tilgang til trygt leke- og rekreasjonsområde og nærturområde i 2015 enn i de foregående år.

Boligstandard og bomiljø varierer med både familiefase og økonomisk status. Par, særlig par med barn, har oftere hage og er i mindre grad plaget av støy, forurensning og kriminalitet, sammenlignet med aleneboende, som vises i figur 3. Enslige forsørgere har generelt dårligere bomiljø sammenlignet med par med barn, men de har i like stor grad tilgang til nærturområder som par med barn. Par uten barn er de som bor mest romslig, mens par med små barn under 7 år er de som bor minst romslig. Ser vi på økonomisk status, finner vi at arbeidsledige har dårligere bomiljø enn yrkesaktive. 8 prosent av arbeidsledige oppgir at de har søvnproblemer på grunn av støy, mot 2 prosent av heltidsarbeidende. Arbeidsledige bor også i mindre boliger sammenlignet med yrkesaktive.

Hvor du bor ser også ut til å påvirke bomiljøet. Personer som bor mer spredtbygd har oftere hage og lettere tilgang til nærturområde, sammenlignet med personer som bor på tettsted. De som bor mer spredtbygd er også i mindre grad plaget av støy, forurensning og kriminalitet sammenlignet med de som bor på tettsted. Det er likevel ingen forskjell i hvor spredtbygd man bor og hvor fornøyd man er med boligen totalt sett.

Økt bruk vannbåren varme og varmepumpe

Mange har ulike oppvarmingskilder i boligen, men når vi spør om hvilken kilde som er den viktigste, svarer nesten halvparten, eller 46 prosent, at den viktigste er elektrisitet. Dette er på samme nivå som i 2012. Det ser likevel ut til at flere har gått fra vedfyring til vannbåren varme eller varmepumpe som viktigste oppvarmingskilde i perioden 2012-2015. I 2012 svarte 21 prosent at ved, pellets eller åpen peis var den viktigste oppvarmingskilden, mens 30 prosent oppga vannbåren varme eller varmepumpe. I 2015 er andelene henholdsvis 15 og 39 prosent.

LevekårsundersøkelsenÅpne og lesLukk

Levekårsundersøkelsen er en intervjuundersøkelse blant et representativt utvalg av den norske befolkningen. Undersøkelsen gjennomføres som telefonintervju, og i 2015 ble det trukket et utvalg bestående av i alt 11 760 personer i alderen 16 år og over. I alt 6 393 personer svarte på undersøkelsen, noe som tilsvarer en svarprosent på 56. Til svarene kobles det en rekke opplysninger fra register, men alle utgifter til blant annet renter, avdrag og husleie, samt hvor store boliglån husholdningene har, er basert på hva svarpersonene oppgir under intervju.

Se også ”Om statistikken” for definisjoner.