Om statistikken

1. Administrative opplysingar

1.1. Namn

Arealbruk i sentrumsområde

1.2. Emnegruppe

01.01.20 - Arealbruk

1.3. Kor ofte og aktualitet

Årleg

1.4. Regionalt nivå

Fylke, kommunar, tettstader og sentrum

1.5. Ansvarleg seksjon

220 - Seksjon for miljøstatistikk

1.6. Lovheimel

Bruker registeropplysningar Statistikklova §3.2

1.7. EU-rettsakt

Ingen

1.8. Internasjonal rapportering

Ingen

2. Bakgrunn og føremål

2.1. Føremål og historie

Føremålet med statistikken er å fylgje endringar i utbreiing og arealbruk i sentra samt å kunne knytte dette til demografisk og økonomisk statistikk for sentra. Sentra er modellert med statistikk som føremål, og må ikkje verte forveksla med omgrepet sentrum i andre samanhengar. Bakgrunnen for arbeidet er i hovudsak "Rikspolitisk bestemmelse om midlertidig etableringsstopp for kjøpesentre utenfor sentrale deler av byer og tettsteder" som vart vedteken ved kongeleg resolusjon 8. januar 1999. "Kjøpesenterstoppen" har ført med seg eit behov for ein operativ definisjon av sentrumsomgrepet for å sikre einsarta praktisering. Ein automatisk og registerbasert metode kan sikre styresmaktene eit standardisert samanlikningsgrunnlag, samstundes som regionale og lokale planstyresmakter får tilgang til eit statistisk analysegrunnlag.

2.2. Brukarar og bruksområde

Statistikken er tilpassa informasjonsbehov i offentleg forvaltning og forsking.

3. Om produksjon av statistikken

3.1. Omfang

Statistikken omfattar alle sentra i Noreg etter Statistisk sentralbyrå sin definisjon slik dei blir avgrensa ut frå stadfesta bedrifter. Alle sentra med minst 50 tilsette er med.

3.2. Datakjelder

Dei viktigaste datakjeldene er GAB-registeret og Bedrifts- og føretaksregisteret (BoF).

3.3. Utval

Fullteljing

3.4. Datainnsamling

Registerbasert

3.5. Kontroll og revisjon

Kontrollrutinar hos registereigarane. Statens kartverk og SSB - Seksjon for bedriftsregister.

3.6. Berekningar

Det blir gjort ei modellering av sentrumssoner ut fra plasseringa til bedriftene. Der tettleiken og diversiteten av bedrifter med sentrumsfunksjon er stor nok jamfør definisjonen, blir det avgrensa ei sentrumssone.

3.7. Konfidensialitet

Ingen

4. Omgrep, variablar og grupperingar

4.1. Definisjon av dei viktigaste omgrepa og variablane

SSB sin sentrumsdefinisjon:

1. Eit sentrum er eit område sett saman av ein eller fleire sentrumskjernar og ei sone på 100 meter i kring.

2. Ein sentrumskjerne er eit område med meir enn 3 ulike hovudnæringsgrupper med sentrumsfunksjonar. I tillegg til detaljvarehandel, må offentleg administrasjon eller helse og sosiale tenester eller annan sosial og personleg service vere representert. Avstanden mellom bedriftene skal ikkje vere meir enn 50 meter.

Det må vere minst 50 tilsette i sentrumssona.

Areal av sentra. Talet på sentra.

Tilknytt statistikk er talet på bedrifter, busette og tilsette innan sentra.

Desse næringane er rekna å ha sentrumsfunksjonar (SN 2007):

F

Bygge og anleggsvirksomhet

41.1

Utvikling av byggeprosjekter

G

Varehandel, reparasjon av motorvogner

47.1

Butikkhandel med bredt vareutvalg

47.2

Butikkhandel med nærings- og nytelsesmidler i spesialforretninger

47.4

Butikkhandel med IKT-utstyr i spesialforretninger

47.5

Butikkhandel med andre husholdningsvarer i spesialforretninger

47.6

Butikkhandel med bøker, musikkartikler og andre fritidsartikler i spesialforretning

47.7

Annen butikk i spesialforretninger

47.8

Torghandel

H

Transport og lagring

49.1

Passasjertransport med jernbane

49.2

Godstransport med jernbane

49.3

Annen landtransport med passasjerer

52.212

Drift av parkeringsplasser og parkeringshus

52.214

Drift av taxisentraler og annen formidling av persontransport

52.219

Tjenester tilknyttet landtransport ellers

I

Overnattings- og serveringsvirksomhet

55.1

Hotellvirksomhet

56

Serveringsvirksomhet

J

Informasjon og kommunikasjon

58.2

Utgivelse av programvare

59.140

Filmframvisning

59.2

Produksjon og utgivelse av musikk- og lydopptak

62

Tjenester tilknyttet informasjonsteknologi

63

Informasjonstjenester

K

Finansierings- og forsikringsvirksomhet

64

Finansieringsvirksomhet

65

Forsikringsvirksomhet og pensjonskasser, unntatt trygdeordninger underlagt offentlig forvaltning

66

Tjenester tilknyttet finansiserings- og forsikringsvirksomhet

L

Omsetning og drift av fast eiendom

68

Omsetning og drift av fast eiendom

M

Faglig, vitenskaplig og teknisk tjenesteyting

69

Juridisk og regnskapsmessig tjenesteyting

70

Hovedkontortjenester, administrativ rådgiving

71

Arkitektvirksomhet og teknisk konsulentvirksomhet, og teknisk prøving og analyse

72

Forskning og utviklingsarbeid

73

Annonse- og reklamevirksomhet og markedsundersøkelser

74

Annen faglig, vitenskapelig og teknisk virksomhet

N

Forretningsmessig tjenesteyting

77

Utleie- og leasingvirksomhet

78

Arbeidskrafttjenester

79.901

Turistkontorvirksomhet og destinasjonsselskaper

79.903

Opplevelses-, arrangements- og aktivitetsarrangørvirksomhet

80

Vakttjeneste og etterforskning

81.1

Kombinerte tjenester tilknyttet eiendomsdrift

81.2

Rengjøringsvirksomhet

82

Annen forretningsmessig tjenesteyting

O

Offentlig administrasjon og forsvar, og trygdeordninger underlagt offentlig forvaltning

84

Offentlig administrasjon og forsvar, og trygdeordninger underlagt offentlig forvaltning

P

Undervisning

85.609

Andre tjenester tilknyttet undervisning

Q

Helse- og sosialtjenester

86.211

Allmenn legetjeneste

86.230

Tannhelsetjenester

86.902

Fysioterapitjeneste

86.904

Annen forebyggende helsetjeneste

86.909

Andre helsetjenester

88.999

Andre sosialtjenester uten botilbud

R

Kulturell virksomhet, underholdning og fritidsaktiviteter

90.011

Utøvende kunstnere og underholdningsvirksomhet innen musikk

90.012

Utøvende kunstnere og underholdningsvirksomhet innen scenekunst

90.019

Utøvende kunstnere og underholdningsvirksomhet ikke nevnt annet sted

90.020

Tjenester tilknyttet underholdningsvirksomhet

90.040

Drift av lokaler tilknyttet kunstnerisk virksomhet

91

Drift av biblioteker, arkiver, museer og annen kulturvirksomhet

93.210

Drift av fornøyelses- og temaparker

S

Annen tjenesteyting

95.110

Reparasjon av datamaskiner og tilleggsutstyr

95.120

Reparasjon av kommunikasjonsutstyr

95.210

Reparasjon av elektronikk til husholdningsbruk

95.220

Reparasjon av husholdningsvarer og hageredskaper

95.230

Reparasjon av skotøy og lærvarer

95.250

Reparasjon av ur, gull- og sølvvarer

95.290

Reparasjon av andre husholdningsvarer og varer til personlig bruk

96.010

Vaskeri- og renserivirksomhet

96.020

Frisering og annen skjønnhetspleie

96.090

Personlig tjenesteyting ikke nevnt annet sted

 

4.2. Standard klassifikasjonar

Ingen

5. Feilkjelder og uvisse

5.1. Måle- og handsamingsfeil

Feil i registreringar i bedriftsregister og GAB.

5.2. Fråfallsfeil

Ingen

5.3. Utvalsfeil

Ingen

5.4. Andre feil

Avgrensinga er gjort ut frå bedrifter med sentrumsfunksjon. Ikkje alle bedrifter er stadfesta med koordinat, noko som fører til at det i nokre kommunar kan vere sentrumssoner etter definisjonen, sjølv om dei ikkje er avgrensa. Del av bedriftene som er stadfesta er gitt i vedleggstabell for kvart år (frå og med 2006). Frå og med 2010 er dette gitt i eigen tabell i Statistikkbanken.

6. Samanlikningar og samanheng

6.1. Samanlikningar over tid og stad

Sentra vert automatisk avgrensa og det vert utført arealberekning frå og med 2000. I 2010 er kriteria justerte ved at berre verksemder med tilsette er med i grunnlaget. Det er også sett krav om at sentrumssonene skal ha minst 50 tilsette. Alle årgangar er avgrensa om att og ny statistikk er lagd. Den nye standard grupperinga av næringar (SN 2007) er nytta frå og med 2009.

6.2. Samanheng med annan statistikk

00.00.20 Regionale oversikter

7. Kvar finn ein statistikken?

7.1 Publikasjonar og andre lenkjer

Statistikken vert offentliggjort elektronisk (tekst, tabellar og figurar) via Dagens statistikk på SSB si heimeside på internett. Resultatet vert også formidla i publikasjonen Naturressurser og miljø

Anna dokumentasjon: Dahlslett, Hans Petter og Erik Engelien 1999: Sentrumsstatistikk for Oslo og Akershus. Et pilotprosjekt. Notat 1999/76. Statistisk sentralbyrå.

Schøning, Per 2002: Statistikk for 16 tettsteder og deres sentrumsarealer. Et innspill til programmet for utvikling av miljøvennlige og attraktive tettsteder i distriktene. Notat 2002/1. Statistisk sentralbyrå.

 

7.2. Lagring og bruk av grunnmaterialet

Statistikken er lagd med grunnlag i statistiske registre. Dei ferdig avgrensa sentrumssonene er lagra på windows server og lagt ut for nedlasting på www.ssb.no.


2010 © Statistisk sentralbyrå