Liten registrert nedgang i antall foretak og virksomheter

Publisert:

5. juni 2020

Det ble om lag 3 000 færre foretak og virksomheter i juni, men det er for tidlig å si om dette er starten på en trend. På grunn av etterslep i statistikkgrunnlaget vil eventuelle effekter av koronakrisen på økonomien bli tydelige i statistikken først utover sommeren.

Forfatter: Håkon Frøysa Skullerud

Tallene er hentet fra
Virksomheter
Føretak

Artikkelen er en del av serien
Virksomheter (arkiv)

Antall registrerte foretak og virksomheter avtok med om lag 3 000 i juni, ifølge ny månedlig statistikk fra SSB i forbindelse med koronakrisen. Mens antallet fram til mai i 2020 lå i snitt 6 000 høyere enn tilsvarende måneder i 2019, er denne forskjellen halvert i juni. Koronakrisen kan dermed ha begynt å vise seg i statistikken over foretak og virksomheter, men det er for tidlig å fastslå dette med sikkerhet.

Figur 1. Antall foretak i 2020 og 2019, januar-juni. 1 000

	2020	2019
Januar	464.6	458.4
Februar	464.1	457.4
Mars	464.3	456.5
April	460.8	454.8
Mai	460.5	454.3
Juni	456.8	453.6

Figur 2. Antall virksomheter i 2020 og 2019, januar-juni. 1 000

	2020	2019
Januar	512.4	507.7
Februar	512.2	507.1
Mars	512.0	505.1
April	509.7	504.9
Mai	508.5	503.5
Juni	506.3	503.3

Koronakrisen er ventet å ramme næringslivet bredt, men det vil være forskjell på hvilke næringer som rammes hardest. Noen næringer kan til og med vokse under koronakrisen, fordi det oppstår nye behov. For eksempel har behovet for digital samhandling økt. Koronakrisen er derfor ventet å føre til ulik utvikling innenfor ulike næringsområder. Foreløpig har nedgangen vært størst innenfor primærnæringene, men også helse- og sosialtjenester og kulturell virksomhet, underholdning og fritidsaktiviteter viser svak nedgang. Ingen næringer har fått vesentlig flere foretak og virksomheter.

Det kan også tenkes at næringslivet rammes ulikt rundt om i landet, og at effekten av koronakrisen henger sammen med hvordan foretakene er organisert. Videre kan store og små foretak og virksomheter rammes ulikt, både med tanke på om de overlever og om de må redusere antall ansatte. Foreløpig er nedgangen i antall foretak og virksomheter jevnt fordelt utover landet, og det er enkeltmannsforetak uten ansatte som er sterkest berørt.

Det er ventet at effektene av koronakrisen og andre påvirkninger på økonomien begynner å vises i statistikken først en til tre måneder etter at de inntreffer. Etterslepet skyldes tiden det tar fra effektene inntreffer i samfunnet til de blir rapportert, registrert og bearbeidet til ferdig statistikk. Når koronakrisen ikke vises med sikkerhet i statistikken ennå, er dette etterslepet en av grunnene. At nedgangen i antall foretak og virksomheter hittil er relativt liten og av kort varighet, er en annen grunn.

De fulle effektene av krisen ser vi først når de årlige foretaksstatistikkene kommer, om lag halvannet år etter statistikkårets utløp.

Mer om produksjonen av månedlig statistikk over foretak og virksomheter

For å imøtekomme behovet for aktuell informasjon i forbindelse med koronakrisen og ringvirkningene på økonomien, publiserer SSB for tiden månedlig statistikk over foretak og virksomheter. Første publisering var i april 2020.

Krisen i norsk og internasjonal økonomi fryktes å medføre mange nedleggelser i tiden framover. Samtidig vil tiltak fra myndighetene kunne redde mange selskaper. Videre vil smitteverntiltakene kunne påvirke rapporteringen, samtidig som det er et visst ordinært etterslep i statistikkgrunnlaget. Statistikken må tolkes i lys av dette.

Andre forhold i økonomien, som den særdeles lave oljeprisen, spiller også inn. Koronaeffektene kan derfor ikke leses direkte ut av statistikken, men må avdekkes gjennom vurderinger og analyser.

Den månedlige statistikken er å anse som eksperimentell. Statistikken er ikke bearbeidet i samme grad som de ordinære årlige statistikkene over foretak og virksomheter, og avgrensningen er forskjellig fra den årlige foretaksstatistikken ved at alle næringer er inkludert. Den månedlige statistikken gir dermed ikke nødvendigvis eksakt samme tall som de årlige statistikkene.

Tallene omfatter aktive foretak og virksomheter innenfor alle typer næringsvirksomhet og offentlig administrasjon, registrert i Statistisk sentralbyrås virksomhets- og foretaksregister. Statistikken er basert på månedlige situasjonsuttak fra registeret, som lages i begynnelsen av hver måned.

Virksomhets- og foretaksregisteret mottar daglige overføringer fra Brønnøysundregistrene. Tallene for ansatte kommer månedlig fra A-ordningen. Det gjøres også manuelle endringer. Mens virksomhets- og foretaksregisteret er et dynamisk register med fortløpende endringer, er situasjonsuttakene statiske.

Opplysningene i virksomhets- og foretaksregisteret kontrolleres rutinemessig mot tilgjengelige kilder, for å avgjøre om foretakene og virksomhetene er aktive. De månedlige situasjonsuttakene er deretter koblet mot data for inntekt og omsetning, blant annet fra mva-registeret, som en ekstra kontroll på om foretakene og virksomhetene er aktive.

Etterslep i rapporteringen fra foretakene til Brønnøysundregistrene må forventes. Dette gjelder både opplysninger om nyetableringer og nedleggelser, samt kjennemerker som for eksempel næringskode. Kontrollkildene har etterslep som varierer fra to måneder til over et år. Tallene for ansatte har to og en halv måneds etterslep. Det antas derfor at endringene i næringslivet begynner å vises i statistikken først en til tre måneder etter at de faktisk skjedde.

Tallene for juni bygger på situasjonsuttak fra 3. juni, med tall for ansatte fra 16. mars.