Korrigerte tall for gjennomføring 2018

SSB har gjort endringer i produksjonen av statistikken og rettet en feil som ga for høye gjennomføringstall, særlig for noen yrkesfaglige løp. Rettelsen er gjennomført for kullet som startet i 2019. Tall for tidligere kull er foreløpig ikke korrigert og er derfor ikke direkte sammenlignbare med de nye tallene. Les mer i artikkel "Utvikling i gjennomføring i videregående opplæring".

Statistikk innhold

Statistikk om

Gjennomføring i videregående opplæring

Statistikken for gjennomføring i videregående opplæring gjelder elever som begynte i videregående opplæring for første gang en gitt høst og deres status for fullføring en viss tid etter skolestart. I hovedpopulasjonen av elever (ikke voksne eller lærlinger) opererer vi med to endelige tidshorisonter, vi følger over fem år, de som begynte på ett av de studieforberedende utdanningsprogrammer. Elever som begynte på ett av de yrkesfaglige utdanningsprogrammer følges over seks år etter første skolestart.

Oppdatert: 29. juni 2026
Neste oppdatering: Foreløpig ikke fastsatt

Utvalgte tall fra denne statistikken

  • Elever som startet i Vg1 for første gang angitt høst, og andelen som har fullført med studie- eller yrkeskompetanse i løpet av fem/seks år
    Elever som startet i Vg1 for første gang angitt høst, og andelen som har fullført med studie- eller yrkeskompetanse i løpet av fem/seks år1
    2019-2025
    I altAndel som har fullført videregående opplæring i løpet av fem/seks år2006-2012 - 2019-2025
    Alle utdanningsprogram65 29481,29,2
    Menn33 68177,19,2
    Kvinner31 61385,59,2
    Studieforberedende utdanningsprogram35 62790,77,8
    Menn15 90888,810,2
    Kvinner19 71992,35,7
    Yrkesfaglige utdanningsprogram29 66769,79,2
    Menn17 77366,67,4
    Kvinner11 89474,311,9
    1Fem år etter start i Vg1 for elever som begynte på ett av de studieforberedende utdanningsprogrammene, og seks år etter start i Vg1 for elever som begynte på ett av de yrkesfaglige utdanningsprogrammene.
    Standardtegn i tabeller
  • Andel elever/lærlinger som fullførte med studie- eller yrkeskompetanse i løpet av 5/6 år, etter todelt utdanningsprogram og år
  • Andel elever/lærlinger som fullførte med studie- eller yrkeskompetanse i løpet av 5/6 år, etter innvandringskategori og todelt utdanningsprogram. Prosent
  • Elever som startet i Vg1 for første gang angitt høst, etter status for oppnådd nivå i videregående opplæring etter fem/seks år, utdanningsprogram og kjønn. Prosent
    Elever som startet i Vg1 for første gang angitt høst, etter status for oppnådd nivå i videregående opplæring etter fem/seks år, utdanningsprogram og kjønn. Prosent1
    2019-2025
    I altFullført med studie- eller yrkeskompetanseIkke oppnådd studie- eller yrkeskompetanse
    Fullført med studie- eller yrkeskompetanse på normert tidFullført med studie- eller yrkeskompetanse på mer enn normert tidFullført planlagt grunnkompetanse innen fem/seks årFortsatt i videregående opplæring etter fem/seks år, uten å ha fullførtGjennomført vg3/gått opp til fag-/svenneprøve, ikke beståttSluttet underveis
    I alt65 29471,210,02,63,03,010,2
    Studieforberedende utdanningsprogram2 35 62785,65,21,01,43,23,7
    Menn15 90883,85,11,41,84,23,8
    Kvinner19 71987,05,30,61,22,43,5
    Studiespesialisering26 09086,45,10,91,33,13,2
    Idrettsfag4 26288,25,30,21,42,62,3
    Medier og kommunikasjon (Studieforberedende, Kunnskapsløftet fra 2016/2017)2 07276,26,01,83,05,47,5
    Musikk, dans og drama2 13983,24,61,71,82,95,8
    Kunst, design og arkitektur (Kunnskapsløftet fra 2016/2017)1 04278,87,00,62,04,37,3
    Yrkesfaglige utdanningsprogram29 66753,915,84,64,92,818,0
    Menn17 77349,916,64,95,22,820,5
    Kvinner11 89459,714,64,04,52,814,4
    Bygg- og anleggsteknikk3 93348,317,94,25,82,721,0
    Design og håndverk1 50139,716,17,96,63,726,1
    Elektro og datateknologi4 26157,516,20,75,42,817,4
    Helse- og oppvekstfag8 92263,213,02,64,13,114,0
    Naturbruk1 77060,514,58,72,72,411,3
    Restaurant- og matfag1 44835,615,816,45,12,724,4
    Service og samferdsel2 62444,215,57,75,93,922,7
    Teknologi- og industrifag5 20850,719,34,15,01,719,2
    1Fem år etter start i Vg1 for elever som begynte på ett av de studieforberedende utdanningsprogrammene, og seks år etter start i Vg1 for elever som begynte på ett av de yrkesfaglige utdanningsprogrammene.
    2Elever i alternativ opplæring er inkludert.
    Standardtegn i tabeller
  • Elever som startet i Vg1 for første gang angitt høst, etter status for oppnådd nivå i videregående opplæring etter fem/seks år, kjønn og foreldrenes utdanningsnivå. Prosent
    Elever som startet i Vg1 for første gang angitt høst, etter status for oppnådd nivå i videregående opplæring etter fem/seks år, kjønn og foreldrenes utdanningsnivå. Prosent1
    2019-2025
    I altFullført med studie- eller yrkeskompetanseIkke oppnådd studie- eller yrkeskompetanse
    Fullført med studie- eller yrkeskompetanse på normert tidFullført med studie- eller yrkeskompetanse på mer enn normert tidFullført planlagt grunnkompetanse innen fem/seks årFortsatt i videregående opplæring etter fem/seks år, uten å ha fullførtGjennomført vg3/gått opp til fag-/svenneprøve, ikke beståttSluttet underveis
    Begge kjønn65 29471,210,02,63,03,010,2
    Grunnskoleutdanning5 34249,512,25,95,56,920,0
    Videregående utdanning20 28366,411,73,53,73,311,4
    Universitets- og høgskoleutdanning, lavere nivå23 55878,98,91,82,12,55,8
    Universitets- og høgskoleutdanning, høyere nivå11 41785,76,71,41,41,63,2
    Uoppgitt4 69442,014,02,05,53,633,0
    Menn33 68165,911,23,33,63,512,6
    Grunnskoleutdanning2 73441,713,77,76,77,023,3
    Videregående utdanning10 40360,613,34,54,43,713,5
    Universitets- og høgskoleutdanning, lavere nivå11 92274,310,62,32,73,17,1
    Universitets- og høgskoleutdanning, høyere nivå5 90983,67,11,61,62,13,9
    Uoppgitt2 71335,212,12,25,43,841,4
    Kvinner31 61376,88,81,92,42,57,6
    Grunnskoleutdanning2 60857,610,73,94,46,916,5
    Videregående utdanning9 88072,610,02,52,92,89,2
    Universitets- og høgskoleutdanning, lavere nivå11 63683,67,11,41,51,94,4
    Universitets- og høgskoleutdanning, høyere nivå5 50888,06,21,11,21,12,5
    Uoppgitt1 98151,216,81,75,73,221,5
    1Fem år etter start i Vg1 for elever som begynte på ett av de studieforberedende utdanningsprogrammene, og seks år etter start i Vg1 for elever som begynte på ett av de yrkesfaglige utdanningsprogrammene.
    Standardtegn i tabeller
  • Elever som startet i Vg1 for første gang angitt høst, etter status for oppnådd nivå i videregående opplæring etter fem/seks år, skolefylke. Prosent
    Elever som startet i Vg1 for første gang angitt høst, etter status for oppnådd nivå i videregående opplæring etter fem/seks år, skolefylke. Prosent1
    2019-2025
    I altFullført med studie- eller yrkeskompetanseIkke oppnådd studie- eller yrkeskompetanse
    Fullført på normert tidFullført på mer enn normert tidFullført planlagt grunnkompetanse innen fem/seks årFortsatt i videregående opplæring etter fem/seks år, uten å ha fullførtGjennomført vg3/gått opp til fag-/svenneprøve, ikke beståttSluttet underveis
    I alt65 29471,210,02,63,03,010,2
    Østfold3 61770,79,64,52,73,69,0
    Akershus8 01975,98,02,22,22,88,9
    Oslo7 00078,06,92,01,83,87,6
    Hedmark2 32471,09,62,73,42,610,7
    Oppland2 33569,310,72,42,72,412,5
    Buskerud3 38368,810,13,92,34,011,0
    Vestfold3 10169,210,42,92,73,111,7
    Telemark2 25666,812,53,14,44,19,2
    Aust-Agder1 55068,611,03,53,82,310,8
    Vest-Agder2 55871,69,82,63,02,910,1
    Rogaland6 30572,310,13,13,82,48,3
    Hordaland6 33269,910,32,73,53,110,6
    Sogn og Fjordane1 56871,511,61,93,61,99,4
    Møre og Romsdal3 45371,011,21,92,82,210,9
    Trøndelag - Trööndelage5 64168,212,22,33,53,210,6
    Nordland2 96664,412,21,94,12,714,5
    Troms1 95768,710,01,42,83,513,7
    Finnmark89659,412,71,35,72,718,2
    Svalbard.......
    Utlandet3372,79,10,09,10,09,1
    1Fem år etter start i Vg1 for elever som begynte på ett av de studieforberedende utdanningsprogrammene, og seks år etter start i Vg1 for elever som begynte på ett av de yrkesfaglige utdanningsprogrammene.
    Standardtegn i tabeller

Om statistikken

Informasjonen under «Om statistikken» ble sist oppdatert 29. juni 2026.

Kunnskapsløftet: Innført fra og med skoleåret 2006. Innebærer lovfestet rett til videregående opplæring for alle. Det ble innført ny terminologi som følge av den nye skolestrukturen. Blant annet skiftet studieretning navn til utdanningsprogram. Disse store endringene er årsaken til at de fleste lange tidsseriene i denne statistikken starter fom. 2006. Fra og med 2016 kom det ny tilbudsstruktur som innebærer at noen utdanningsprogram og programområder ble avsluttet, og nye ble etablert.

Igangværende utdanning: Elever som er registrert ved en videregående skole per 1. oktober ett gitt år, som er godkjent etter opplæringsloven.

Utdanningsprogram: Fellesbetegnelse for beslektede fag i videregående opplæring. Et utdanningsprogram består av kurstrinnene Vg1, Vg2 og Vg3.

Studieforberedende: Studieforberedende inkluderer følgende utdanningsprogram: Idrettsfag, Musikk, dans og drama og Studiespesialisering og fra høsten 2016 også Medier og kommunikasjon og Kunst, design og arkitektur.

Studiekompetanse kan bl.a. også oppnås på yrkesfaglige utdanningsprogram ved fullført Vg3 påbygg til generell studiekompetanse.

Yrkesfag: Yrkesfag inkluderer følgende utdanningsprogram: Bygg- og anleggsteknikk, Design og håndverk, Elektrofag, Helse- og oppvekstfag, Medier og kommunikasjon, Naturbruk, Restaurant- og matfag, Service og samferdsel, Teknikk og industriell produksjon, Håndverk, design og produktutvikling, Frisør, blomster, interiør og eksponeringsdesign, Informasjonsteknologi og medieproduksjon og Salg, service og reiseliv.

Fra høsten 2016 ble medier og kommunikasjon et studieforberedende utdanningsprogram. Elever som begynte på Medier og kommunikasjon høsten 2015 eller tidligere, følger gammel ordning.

Alternativ opplæring: Elever som ikke følger nevnte studieprogrammer, men følger alternativ opplæringsplan.

Sluttkompetanse: Sluttkompetanse er rangert etter type kompetanse, slik at fagbrev blir prioritert først, deretter yrkeskompetanse via vitnemål og så studiekompetanse. Dobbelkompetanse (oppnådd studiekompetanse i tillegg til bestått yrkesfag) representeres i fire egne tabeller fom. publiseringsår 2026.

Grunnkompetanse er kompetanse på et lavere nivå enn full yrkes- eller studiekompetanse. Grunnkompetanse kan være planlagt eller ikke planlagt.

For elever som har vanskeligheter med å oppnå full yrkes- eller studiekompetanse, er skolen behjelpelig med å planlegge og tilrettelegge opplæringsløpet, i form av individuelle opplæringsplaner.

Grunnkompetanse kan settes som mål i både studieforberedende og yrkesfaglige utdanningsprogrammer. Grunnkompetanse gjennom opplæring i bedrift kan oppnås som lærekandidat eller gjennom praksisbrev-ordningen (fast ordning fra og med høsten 2016).

I statistikken for gjennomføring i videregående opplæring har vi med fullføring med planlagt grunnkompetanse som egen fullføringskategori i enkelte av tabellene, fra og med publiseringen i 2016 (kullet som begynte i videregående for første gang i 2010).

Elever telles i statistikken som "fullført planlagt grunnkompetanse" om de har

  1. vært i videregående opplæring i minst tre av de fem år som gjennomføringsstatistikken dekker (fra og med innføringen av praksisbrev som fast ordning vil to av fem år være tilstrekkelig for personer i praksisbrevordningen)
  2. hatt et utfall/vurdering som viser at eleven har fullført opplæringsplanen

Elever som går mot planlagt grunnkompetanse og som har vedtak om spesialundervisning i alle fag, trenger ikke vise progresjon. Elever som derimot ikke har vedtak som spesialundervisning i alle fag, må vise progresjon til Vg3 for å plasseres som fullført med grunnkompetanse.

Grunnskolepoeng: Grunnskolepoeng oppsummerer alle resultater i forskjellige fag til eleven fra ungdomsskolen, og er med på å danne grunnlaget for opptak til videregående skole. Grunnskolepoeng ble til og med skoleåret 2005/06 beregnet ved å legge sammen tallverdiene til 11 fagkarakter. Fra 2007 beregnes grunnskolepoeng slik: summen av alle karakterer dividert på antall karakterer, multiplisert med 10, med unntak av elever med mindre enn 8 karakterer, disse får ikke beregnet grunnskolepoeng og klassifiseres i kategorien manglende grunnskolepoeng.

Fullført og bestått med studie- og yrkeskompetanse: En person regnes som å ha fullført og bestått den videregående opplæringen med studie- eller yrkeskompetanse når eleven/lærlingen er registrert med bestått Vg3/fag- og svenneprøve, og/eller er registrert med vitnemål i Nasjonal Vitnemålsdatabase. Personer som er i gang med fag på universitet/høgskole, er i statistikken behandlet som at de har fullført og bestått videregående opplæring med studiekompetanse våren før de startet på høyere utdanning.

Normert tid: Med normert tid menes den tid et programområde i videregående opplæring skal gjennomføres på i henhold til læreplanen for en heltidselev. Normert tid tilsvarer normalt treårig opplæring for elever (inkludert yrkesfaglig kompetanse via vitnemål) og fireårig opplæring for lærlinger (to år i skole og to år i bedrift).

Enkelte programområder har en læretid på to og et halvt år og i noen tilfeller også tre år, kombinert med to år i skole. Noen kommer opp i 5 års normert tid, tre år i skole kombinert med 2 år i lære. Det siste gjelder særlig innenfor utdanningsprogrammet elektrofag, men også innenfor bygg- og anleggsteknikk og design og håndverk. For å ta hensyn til ulik lengde på de normerte løpene innen yrkesfaglige utdanningsprogrammer benyttes normert læretid lengre enn 4 år fra VIGOs kodeverksdatabase som vi knytter til programområdekoden i vår data.

Mer enn normert tid: Fullføring på mer enn normert tid er da eleven/lærlingen bruker lenger tid enn det som er normert for programområdet (se ovenfor), dog innenfor den tidshorisonten som gjennomføringstabellene publisert her viser. Tidshorisonten er 5 år for de som startet på et studieforberedende utdanningsprogram tid på 3 år, eller 6 år for de som startet på et yrkesfaglig utdanningsprogram.

Sluttet underveis: Elever som slutter i løpet av skoleåret eller etter endt skoleår. Eller som mangler data som tilsier en fullføring eller plassering inn i de andre fullføringskategoriene tilgjengelig i en gitt tabell. Sluttet-kategorien blir da også en type restpost, for de som ikke passer i de andre fullførings- / progresjons-kategoriene.

Skolefylke: Det fylket skolen tilhører. Gitt av kommuneadressen til skolens organisasjonsnummer. Fylket utledes fra kommunene, kommuner standardiseres til ett gitt år, om rapporterte kommune ikke stemmer med standardiseringsåret blir de "flyttet" via endringskorrespondanser i KLASS. Ved kommunekoder utenfor standardiseringsåret i dataene, og med kommune-sammenslåinger, eller -oppdelinger, kan dette bli noe forenklet, siden vi ikke har mer granulært geografisk plassering enn kommunene tilgjenglig.

Sosial bakgrunn: Mor eller fars utdanningsbakgrunn. Den av foreldrene som har høyest , firedelt utdanningsnivå definerer elevens sosiale bakgrunn.

Husholdningsinntekt (kvintilfordelt): Inntekt etter skatt pr. forbruksenhet (ekvivalentinntekt) er husholdningens inntekt etter skatt justert for ulikheter i husholdningsstørrelse og sammensetning. Når vi sammenligner den økonomiske velferden til husholdninger av ulik størrelse og sammensetning er det vanlig å justere husholdningsinntekten ved hjelp av såkalte ekvivalensskalaer eller forbruksvekter. Disse vektene skal både ta hensyn til at store husholdninger trenger høyere inntekt enn små for å ha tilsvarende levestandard, og det at store husholdninger vil ha stordriftsfordeler når det gjelder flere goder (f.eks. boutgifter, elektrisitetsutgifter, TV, vaskemaskin, avis etc.). Her benytter vi forbruksvekter etter EU-skalaen, der vi tilordner første voksne i husholdningen vekt=1, deretter de neste voksne vekt=0,5 og barn under 17 år vekt = 0,3. I følge denne skalaen må f.eks en husholdning med to voksne og to barn har en husholdningsinntekt som er 2,1 ganger så høy som inntekten til en enslig for å ha samme økonomiske velferd. Fom. kullet som startet på vgs. for første gang i 2018 er husholdningsinntekten målt som et gjennomsnitt over tre år, fra 2018-2020.

Husholdningsinntekten per forbruksenhet er i denne statistikken delt inn i fem like store kategorier - kvintiler. 1. kvintil tilsvarer den femtedelen av elevene som startet på videregående ett gitt år, som tilhører husholdningene med lavest inntekt. Mens 5. kvintil er den femtedelen av elevene med høyest husholdningsinntekt.

Vedvarende lavinntekt: Hvis eleven har tilhørt en husholdning som i snitt har tjent under 60 prosent av median inntekt per forbruksenhet i Norge de siste 3 årene - tilhører eleven "lavinntektsgruppen".

Antall yrkesaktive i husholdningen: En person regnes som yrkesaktiv når årlig lønn og/eller brutto næringsinntekt er større enn to ganger folketrygdens grunnbeløp (G).

Fødeland, statsborgerskap og landbakgrunn: Disse kjennemerkene er klassifisert etter SSB sine landkoder.

Innvandrere: Personer som er bosatt i Norge, men som er født i utlandet av to utenlandsfødte foreldre og har fire utenlandsfødte besteforeldre.

Norskfødte med innvandrerforeldre: Personer som er født i Norge, har to foreldre som er innvandrere, og fire besteforeldre født i utlandet.

Utdanningene er gruppert etter Norsk standard for utdanningsgruppering (NUS) som første gang ble opprettet av SSB i 1970 og hadde sin største store revisjon i 2000 (NUS2000). Nye koder legges til fortløpende når fag oppstår.

Relatert innhold