SSB har gjort endringer i produksjonen av statistikken og rettet en feil som ga for høye gjennomføringstall, særlig for noen yrkesfaglige løp. Rettelsen er gjennomført for kullet som startet i 2019. Tall for tidligere kull er foreløpig ikke korrigert og er derfor ikke direkte sammenlignbare med de nye tallene. Les mer i artikkel "Utvikling i gjennomføring i videregående opplæring".
Statistikk innhold
Statistikk om
Gjennomføring i videregående opplæring
Statistikken for gjennomføring i videregående opplæring gjelder elever som begynte i videregående opplæring for første gang en gitt høst og deres status for fullføring en viss tid etter skolestart. I hovedpopulasjonen av elever (ikke voksne eller lærlinger) opererer vi med to endelige tidshorisonter, vi følger over fem år, de som begynte på ett av de studieforberedende utdanningsprogrammer. Elever som begynte på ett av de yrkesfaglige utdanningsprogrammer følges over seks år etter første skolestart.
Utvalgte tall fra denne statistikken
- Elever som startet i Vg1 for første gang angitt høst, og andelen som har fullført med studie- eller yrkeskompetanse i løpet av fem/seks årLast ned tabell som ...Elever som startet i Vg1 for første gang angitt høst, og andelen som har fullført med studie- eller yrkeskompetanse i løpet av fem/seks år1
2019-2025 I alt Andel som har fullført videregående opplæring i løpet av fem/seks år 2006-2012 - 2019-2025 Alle utdanningsprogram 65 294 81,2 9,2 Menn 33 681 77,1 9,2 Kvinner 31 613 85,5 9,2 Studieforberedende utdanningsprogram 35 627 90,7 7,8 Menn 15 908 88,8 10,2 Kvinner 19 719 92,3 5,7 Yrkesfaglige utdanningsprogram 29 667 69,7 9,2 Menn 17 773 66,6 7,4 Kvinner 11 894 74,3 11,9 1Fem år etter start i Vg1 for elever som begynte på ett av de studieforberedende utdanningsprogrammene, og seks år etter start i Vg1 for elever som begynte på ett av de yrkesfaglige utdanningsprogrammene. Standardtegn i tabellerLast ned tabell som ... - Elever som startet i Vg1 for første gang angitt høst, etter status for oppnådd nivå i videregående opplæring etter fem/seks år, utdanningsprogram og kjønn. ProsentLast ned tabell som ...Elever som startet i Vg1 for første gang angitt høst, etter status for oppnådd nivå i videregående opplæring etter fem/seks år, utdanningsprogram og kjønn. Prosent1
2019-2025 I alt Fullført med studie- eller yrkeskompetanse Ikke oppnådd studie- eller yrkeskompetanse Fullført med studie- eller yrkeskompetanse på normert tid Fullført med studie- eller yrkeskompetanse på mer enn normert tid Fullført planlagt grunnkompetanse innen fem/seks år Fortsatt i videregående opplæring etter fem/seks år, uten å ha fullført Gjennomført vg3/gått opp til fag-/svenneprøve, ikke bestått Sluttet underveis I alt 65 294 71,2 10,0 2,6 3,0 3,0 10,2 Studieforberedende utdanningsprogram2 35 627 85,6 5,2 1,0 1,4 3,2 3,7 Menn 15 908 83,8 5,1 1,4 1,8 4,2 3,8 Kvinner 19 719 87,0 5,3 0,6 1,2 2,4 3,5 Studiespesialisering 26 090 86,4 5,1 0,9 1,3 3,1 3,2 Idrettsfag 4 262 88,2 5,3 0,2 1,4 2,6 2,3 Medier og kommunikasjon (Studieforberedende, Kunnskapsløftet fra 2016/2017) 2 072 76,2 6,0 1,8 3,0 5,4 7,5 Musikk, dans og drama 2 139 83,2 4,6 1,7 1,8 2,9 5,8 Kunst, design og arkitektur (Kunnskapsløftet fra 2016/2017) 1 042 78,8 7,0 0,6 2,0 4,3 7,3 Yrkesfaglige utdanningsprogram 29 667 53,9 15,8 4,6 4,9 2,8 18,0 Menn 17 773 49,9 16,6 4,9 5,2 2,8 20,5 Kvinner 11 894 59,7 14,6 4,0 4,5 2,8 14,4 Bygg- og anleggsteknikk 3 933 48,3 17,9 4,2 5,8 2,7 21,0 Design og håndverk 1 501 39,7 16,1 7,9 6,6 3,7 26,1 Elektro og datateknologi 4 261 57,5 16,2 0,7 5,4 2,8 17,4 Helse- og oppvekstfag 8 922 63,2 13,0 2,6 4,1 3,1 14,0 Naturbruk 1 770 60,5 14,5 8,7 2,7 2,4 11,3 Restaurant- og matfag 1 448 35,6 15,8 16,4 5,1 2,7 24,4 Service og samferdsel 2 624 44,2 15,5 7,7 5,9 3,9 22,7 Teknologi- og industrifag 5 208 50,7 19,3 4,1 5,0 1,7 19,2 1Fem år etter start i Vg1 for elever som begynte på ett av de studieforberedende utdanningsprogrammene, og seks år etter start i Vg1 for elever som begynte på ett av de yrkesfaglige utdanningsprogrammene. 2Elever i alternativ opplæring er inkludert. Standardtegn i tabellerLast ned tabell som ... - Elever som startet i Vg1 for første gang angitt høst, etter status for oppnådd nivå i videregående opplæring etter fem/seks år, kjønn og foreldrenes utdanningsnivå. ProsentLast ned tabell som ...Elever som startet i Vg1 for første gang angitt høst, etter status for oppnådd nivå i videregående opplæring etter fem/seks år, kjønn og foreldrenes utdanningsnivå. Prosent1
2019-2025 I alt Fullført med studie- eller yrkeskompetanse Ikke oppnådd studie- eller yrkeskompetanse Fullført med studie- eller yrkeskompetanse på normert tid Fullført med studie- eller yrkeskompetanse på mer enn normert tid Fullført planlagt grunnkompetanse innen fem/seks år Fortsatt i videregående opplæring etter fem/seks år, uten å ha fullført Gjennomført vg3/gått opp til fag-/svenneprøve, ikke bestått Sluttet underveis Begge kjønn 65 294 71,2 10,0 2,6 3,0 3,0 10,2 Grunnskoleutdanning 5 342 49,5 12,2 5,9 5,5 6,9 20,0 Videregående utdanning 20 283 66,4 11,7 3,5 3,7 3,3 11,4 Universitets- og høgskoleutdanning, lavere nivå 23 558 78,9 8,9 1,8 2,1 2,5 5,8 Universitets- og høgskoleutdanning, høyere nivå 11 417 85,7 6,7 1,4 1,4 1,6 3,2 Uoppgitt 4 694 42,0 14,0 2,0 5,5 3,6 33,0 Menn 33 681 65,9 11,2 3,3 3,6 3,5 12,6 Grunnskoleutdanning 2 734 41,7 13,7 7,7 6,7 7,0 23,3 Videregående utdanning 10 403 60,6 13,3 4,5 4,4 3,7 13,5 Universitets- og høgskoleutdanning, lavere nivå 11 922 74,3 10,6 2,3 2,7 3,1 7,1 Universitets- og høgskoleutdanning, høyere nivå 5 909 83,6 7,1 1,6 1,6 2,1 3,9 Uoppgitt 2 713 35,2 12,1 2,2 5,4 3,8 41,4 Kvinner 31 613 76,8 8,8 1,9 2,4 2,5 7,6 Grunnskoleutdanning 2 608 57,6 10,7 3,9 4,4 6,9 16,5 Videregående utdanning 9 880 72,6 10,0 2,5 2,9 2,8 9,2 Universitets- og høgskoleutdanning, lavere nivå 11 636 83,6 7,1 1,4 1,5 1,9 4,4 Universitets- og høgskoleutdanning, høyere nivå 5 508 88,0 6,2 1,1 1,2 1,1 2,5 Uoppgitt 1 981 51,2 16,8 1,7 5,7 3,2 21,5 1Fem år etter start i Vg1 for elever som begynte på ett av de studieforberedende utdanningsprogrammene, og seks år etter start i Vg1 for elever som begynte på ett av de yrkesfaglige utdanningsprogrammene. Standardtegn i tabellerLast ned tabell som ... - Elever som startet i Vg1 for første gang angitt høst, etter status for oppnådd nivå i videregående opplæring etter fem/seks år, skolefylke. ProsentLast ned tabell som ...Elever som startet i Vg1 for første gang angitt høst, etter status for oppnådd nivå i videregående opplæring etter fem/seks år, skolefylke. Prosent1
2019-2025 I alt Fullført med studie- eller yrkeskompetanse Ikke oppnådd studie- eller yrkeskompetanse Fullført på normert tid Fullført på mer enn normert tid Fullført planlagt grunnkompetanse innen fem/seks år Fortsatt i videregående opplæring etter fem/seks år, uten å ha fullført Gjennomført vg3/gått opp til fag-/svenneprøve, ikke bestått Sluttet underveis I alt 65 294 71,2 10,0 2,6 3,0 3,0 10,2 Østfold 3 617 70,7 9,6 4,5 2,7 3,6 9,0 Akershus 8 019 75,9 8,0 2,2 2,2 2,8 8,9 Oslo 7 000 78,0 6,9 2,0 1,8 3,8 7,6 Hedmark 2 324 71,0 9,6 2,7 3,4 2,6 10,7 Oppland 2 335 69,3 10,7 2,4 2,7 2,4 12,5 Buskerud 3 383 68,8 10,1 3,9 2,3 4,0 11,0 Vestfold 3 101 69,2 10,4 2,9 2,7 3,1 11,7 Telemark 2 256 66,8 12,5 3,1 4,4 4,1 9,2 Aust-Agder 1 550 68,6 11,0 3,5 3,8 2,3 10,8 Vest-Agder 2 558 71,6 9,8 2,6 3,0 2,9 10,1 Rogaland 6 305 72,3 10,1 3,1 3,8 2,4 8,3 Hordaland 6 332 69,9 10,3 2,7 3,5 3,1 10,6 Sogn og Fjordane 1 568 71,5 11,6 1,9 3,6 1,9 9,4 Møre og Romsdal 3 453 71,0 11,2 1,9 2,8 2,2 10,9 Trøndelag - Trööndelage 5 641 68,2 12,2 2,3 3,5 3,2 10,6 Nordland 2 966 64,4 12,2 1,9 4,1 2,7 14,5 Troms 1 957 68,7 10,0 1,4 2,8 3,5 13,7 Finnmark 896 59,4 12,7 1,3 5,7 2,7 18,2 Svalbard . . . . . . . Utlandet 33 72,7 9,1 0,0 9,1 0,0 9,1 1Fem år etter start i Vg1 for elever som begynte på ett av de studieforberedende utdanningsprogrammene, og seks år etter start i Vg1 for elever som begynte på ett av de yrkesfaglige utdanningsprogrammene. Standardtegn i tabellerLast ned tabell som ...
Om statistikken
Informasjonen under «Om statistikken» ble sist oppdatert 29. juni 2026.
Kunnskapsløftet: Innført fra og med skoleåret 2006. Innebærer lovfestet rett til videregående opplæring for alle. Det ble innført ny terminologi som følge av den nye skolestrukturen. Blant annet skiftet studieretning navn til utdanningsprogram. Disse store endringene er årsaken til at de fleste lange tidsseriene i denne statistikken starter fom. 2006. Fra og med 2016 kom det ny tilbudsstruktur som innebærer at noen utdanningsprogram og programområder ble avsluttet, og nye ble etablert.
Igangværende utdanning: Elever som er registrert ved en videregående skole per 1. oktober ett gitt år, som er godkjent etter opplæringsloven.
Utdanningsprogram: Fellesbetegnelse for beslektede fag i videregående opplæring. Et utdanningsprogram består av kurstrinnene Vg1, Vg2 og Vg3.
Studieforberedende: Studieforberedende inkluderer følgende utdanningsprogram: Idrettsfag, Musikk, dans og drama og Studiespesialisering og fra høsten 2016 også Medier og kommunikasjon og Kunst, design og arkitektur.
Studiekompetanse kan bl.a. også oppnås på yrkesfaglige utdanningsprogram ved fullført Vg3 påbygg til generell studiekompetanse.
Yrkesfag: Yrkesfag inkluderer følgende utdanningsprogram: Bygg- og anleggsteknikk, Design og håndverk, Elektrofag, Helse- og oppvekstfag, Medier og kommunikasjon, Naturbruk, Restaurant- og matfag, Service og samferdsel, Teknikk og industriell produksjon, Håndverk, design og produktutvikling, Frisør, blomster, interiør og eksponeringsdesign, Informasjonsteknologi og medieproduksjon og Salg, service og reiseliv.
Fra høsten 2016 ble medier og kommunikasjon et studieforberedende utdanningsprogram. Elever som begynte på Medier og kommunikasjon høsten 2015 eller tidligere, følger gammel ordning.
Alternativ opplæring: Elever som ikke følger nevnte studieprogrammer, men følger alternativ opplæringsplan.
Sluttkompetanse: Sluttkompetanse er rangert etter type kompetanse, slik at fagbrev blir prioritert først, deretter yrkeskompetanse via vitnemål og så studiekompetanse. Dobbelkompetanse (oppnådd studiekompetanse i tillegg til bestått yrkesfag) representeres i fire egne tabeller fom. publiseringsår 2026.
Grunnkompetanse er kompetanse på et lavere nivå enn full yrkes- eller studiekompetanse. Grunnkompetanse kan være planlagt eller ikke planlagt.
For elever som har vanskeligheter med å oppnå full yrkes- eller studiekompetanse, er skolen behjelpelig med å planlegge og tilrettelegge opplæringsløpet, i form av individuelle opplæringsplaner.
Grunnkompetanse kan settes som mål i både studieforberedende og yrkesfaglige utdanningsprogrammer. Grunnkompetanse gjennom opplæring i bedrift kan oppnås som lærekandidat eller gjennom praksisbrev-ordningen (fast ordning fra og med høsten 2016).
I statistikken for gjennomføring i videregående opplæring har vi med fullføring med planlagt grunnkompetanse som egen fullføringskategori i enkelte av tabellene, fra og med publiseringen i 2016 (kullet som begynte i videregående for første gang i 2010).
Elever telles i statistikken som "fullført planlagt grunnkompetanse" om de har
- vært i videregående opplæring i minst tre av de fem år som gjennomføringsstatistikken dekker (fra og med innføringen av praksisbrev som fast ordning vil to av fem år være tilstrekkelig for personer i praksisbrevordningen)
- hatt et utfall/vurdering som viser at eleven har fullført opplæringsplanen
Elever som går mot planlagt grunnkompetanse og som har vedtak om spesialundervisning i alle fag, trenger ikke vise progresjon. Elever som derimot ikke har vedtak som spesialundervisning i alle fag, må vise progresjon til Vg3 for å plasseres som fullført med grunnkompetanse.
Grunnskolepoeng: Grunnskolepoeng oppsummerer alle resultater i forskjellige fag til eleven fra ungdomsskolen, og er med på å danne grunnlaget for opptak til videregående skole. Grunnskolepoeng ble til og med skoleåret 2005/06 beregnet ved å legge sammen tallverdiene til 11 fagkarakter. Fra 2007 beregnes grunnskolepoeng slik: summen av alle karakterer dividert på antall karakterer, multiplisert med 10, med unntak av elever med mindre enn 8 karakterer, disse får ikke beregnet grunnskolepoeng og klassifiseres i kategorien manglende grunnskolepoeng.
Fullført og bestått med studie- og yrkeskompetanse: En person regnes som å ha fullført og bestått den videregående opplæringen med studie- eller yrkeskompetanse når eleven/lærlingen er registrert med bestått Vg3/fag- og svenneprøve, og/eller er registrert med vitnemål i Nasjonal Vitnemålsdatabase. Personer som er i gang med fag på universitet/høgskole, er i statistikken behandlet som at de har fullført og bestått videregående opplæring med studiekompetanse våren før de startet på høyere utdanning.
Normert tid: Med normert tid menes den tid et programområde i videregående opplæring skal gjennomføres på i henhold til læreplanen for en heltidselev. Normert tid tilsvarer normalt treårig opplæring for elever (inkludert yrkesfaglig kompetanse via vitnemål) og fireårig opplæring for lærlinger (to år i skole og to år i bedrift).
Enkelte programområder har en læretid på to og et halvt år og i noen tilfeller også tre år, kombinert med to år i skole. Noen kommer opp i 5 års normert tid, tre år i skole kombinert med 2 år i lære. Det siste gjelder særlig innenfor utdanningsprogrammet elektrofag, men også innenfor bygg- og anleggsteknikk og design og håndverk. For å ta hensyn til ulik lengde på de normerte løpene innen yrkesfaglige utdanningsprogrammer benyttes normert læretid lengre enn 4 år fra VIGOs kodeverksdatabase som vi knytter til programområdekoden i vår data.
Mer enn normert tid: Fullføring på mer enn normert tid er da eleven/lærlingen bruker lenger tid enn det som er normert for programområdet (se ovenfor), dog innenfor den tidshorisonten som gjennomføringstabellene publisert her viser. Tidshorisonten er 5 år for de som startet på et studieforberedende utdanningsprogram tid på 3 år, eller 6 år for de som startet på et yrkesfaglig utdanningsprogram.
Sluttet underveis: Elever som slutter i løpet av skoleåret eller etter endt skoleår. Eller som mangler data som tilsier en fullføring eller plassering inn i de andre fullføringskategoriene tilgjengelig i en gitt tabell. Sluttet-kategorien blir da også en type restpost, for de som ikke passer i de andre fullførings- / progresjons-kategoriene.
Skolefylke: Det fylket skolen tilhører. Gitt av kommuneadressen til skolens organisasjonsnummer. Fylket utledes fra kommunene, kommuner standardiseres til ett gitt år, om rapporterte kommune ikke stemmer med standardiseringsåret blir de "flyttet" via endringskorrespondanser i KLASS. Ved kommunekoder utenfor standardiseringsåret i dataene, og med kommune-sammenslåinger, eller -oppdelinger, kan dette bli noe forenklet, siden vi ikke har mer granulært geografisk plassering enn kommunene tilgjenglig.
Sosial bakgrunn: Mor eller fars utdanningsbakgrunn. Den av foreldrene som har høyest , firedelt utdanningsnivå definerer elevens sosiale bakgrunn.
Husholdningsinntekt (kvintilfordelt): Inntekt etter skatt pr. forbruksenhet (ekvivalentinntekt) er husholdningens inntekt etter skatt justert for ulikheter i husholdningsstørrelse og sammensetning. Når vi sammenligner den økonomiske velferden til husholdninger av ulik størrelse og sammensetning er det vanlig å justere husholdningsinntekten ved hjelp av såkalte ekvivalensskalaer eller forbruksvekter. Disse vektene skal både ta hensyn til at store husholdninger trenger høyere inntekt enn små for å ha tilsvarende levestandard, og det at store husholdninger vil ha stordriftsfordeler når det gjelder flere goder (f.eks. boutgifter, elektrisitetsutgifter, TV, vaskemaskin, avis etc.). Her benytter vi forbruksvekter etter EU-skalaen, der vi tilordner første voksne i husholdningen vekt=1, deretter de neste voksne vekt=0,5 og barn under 17 år vekt = 0,3. I følge denne skalaen må f.eks en husholdning med to voksne og to barn har en husholdningsinntekt som er 2,1 ganger så høy som inntekten til en enslig for å ha samme økonomiske velferd. Fom. kullet som startet på vgs. for første gang i 2018 er husholdningsinntekten målt som et gjennomsnitt over tre år, fra 2018-2020.
Husholdningsinntekten per forbruksenhet er i denne statistikken delt inn i fem like store kategorier - kvintiler. 1. kvintil tilsvarer den femtedelen av elevene som startet på videregående ett gitt år, som tilhører husholdningene med lavest inntekt. Mens 5. kvintil er den femtedelen av elevene med høyest husholdningsinntekt.
Vedvarende lavinntekt: Hvis eleven har tilhørt en husholdning som i snitt har tjent under 60 prosent av median inntekt per forbruksenhet i Norge de siste 3 årene - tilhører eleven "lavinntektsgruppen".
Antall yrkesaktive i husholdningen: En person regnes som yrkesaktiv når årlig lønn og/eller brutto næringsinntekt er større enn to ganger folketrygdens grunnbeløp (G).
Fødeland, statsborgerskap og landbakgrunn: Disse kjennemerkene er klassifisert etter SSB sine landkoder.
Innvandrere: Personer som er bosatt i Norge, men som er født i utlandet av to utenlandsfødte foreldre og har fire utenlandsfødte besteforeldre.
Norskfødte med innvandrerforeldre: Personer som er født i Norge, har to foreldre som er innvandrere, og fire besteforeldre født i utlandet.
Utdanningene er gruppert etter Norsk standard for utdanningsgruppering (NUS) som første gang ble opprettet av SSB i 1970 og hadde sin største store revisjon i 2000 (NUS2000). Nye koder legges til fortløpende når fag oppstår.
Gjennomføring i videregående opplæring
Emne: Utdanning
360 Seksjon for utdannings- og kulturstatistikk
Statistikken gir tall etter skolefylke samt nasjonalt nivå. Statistikk etter lavere geografisk nivå enn fylke, kan bestilles hos Statistisk sentralbyrå.
Årlig.
Tall blir rapportert til OECD, Eurostat og UNESCO
All utdanningsstatistikk i SSB er lagret på forsvarlige og standardiserte måter i samråd med blant annet Datatilsynet.
Det er et stort behov for en samlet offisiell utdanningsstatistikk, og formålet med statistikken er å dokumentere utdanningsaktiviteter for elever innenfor videregående opplæring. Statistikken er individbasert og bygger på data over den enkelte elev med utgangspunkt i avsluttet grunnskole og avsluttet videregående opplæring. Den delen av voksenopplæring som er individbasert inngår også.
De årlige filene med avsluttet utdanning brukes til å bygge opp registeret over utdanningsnivået for befolkningen 16 år og over. Tidligere ble opplysninger om utdanningsnivå innhentet kun ved folketellingene. Gjennom en større omlegging ble utdanningsstatistikken på begynnelsen av 1970-tallet individbasert, det vil si at det ble knyttet fødselsnummer til hver utdanningsaktivitet.
På grunnlag av eksisterende individdata innenfor utdanningsstatistikken - data om utdanningsnivå, igangværende utdanninger og fullførte utdanninger er Nasjonal utdanningsdatabase (NUDB) utviklet. I denne basen er det data om utdanningsnivå fra 1970 og data om igangværende utdanninger og fullførte utdanninger fra 1974. Basen danner grunnlaget for produksjon av mange ulike typer individstatistikk på utdanningsområdet. Ikke minst er den svært viktig når det foretas studier av gjennomføring i utdanningssystemet innenfor videregående og høyere utdanning.
Formålet med denne statistikken er å lage enkle analyser av gjennomføringen i videregående opplæring basert på dataene som er gjort tilgjengelig i NUDB, som vi beriker med påkoblet informasjon om individene fra andre kilder.
Viktige brukere av utdanningsstatistikken er offentlig forvaltning, spesielt fylkeskommunene, interesseorganisasjoner, media, forskere og næringsliv. Sentrale departementer er Kunnskapsdepartementet (KD), Kommunal- og distriktsdepartementet (KDD) og Finansdepartementet (FIN). Statistikken blir også benyttet av internasjonale organisasjoner som EU, OECD og UNESCO. Gjennomføringsanalyser er av spesielt stor betydning for all offentlig utdanningsplanlegging og for ulike typer utdanningsforskning.
Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder før i Statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre likebehandling av brukerne.
Forskningsinstitusjonen NIFU STEP har publisert gjennomføringsanalyser, blant annet med data fra SSB.
Utdanningsdirektoratet (Udir) publiserer årlig gjennomføringsstatistikk i videregående opplæring. Tallene til Utdanningsdirektoratet er levert av SSB.
Forskjellen mellom SSBs statistikk og Utdanningsdirektoratets statistikk er at elever registrert med skolefylke i utlandet er ekskludert fra Utdanningsdirektoratets statistikk. Elever på "alternativ opplæring" (skoleadministrativ programområdekode AOLOV1T) er inkludert i hovedtallet til Utdanningsdirektoratets statistikk. I SSBs statistikk finnes det egne tall for denne gruppen, samt at gruppen inngår i tall for studieforberedende utdanningsprogram. I Utdanningsdirektoratets statistikk er Svalbard inkludert i tall for Troms fylke.
Statistikken utvikles, utarbeides og formidles med hjemmel i lov av 21. juni 2019 nr. 32 om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå (statistikkloven, lovdata.no).
Data leveres i henhold til EU rettsakt 1925/99 3711/91
Statistikken omfatter elever i videregående opplæring under opplæringsloven (med registrert utdanningsprogram). Registeret over befolkningens høyeste utdanning omfatter alle personer 16 år og over, bosatt i Norge per 1. oktober. Elever som følger læreplanen for reform-94 er utelatt.
Statistikken over gjennomføring i videregående opplæring tar utgangspunkt i elever som startet i Vg1 første gang et bestemt år og beskriver status etter fem/seks år. Elever i alternativ opplæring er inkludert. Det finnes noen tabeller med egne populasjoner som avviker fra hovedpopulasjonen, bla. voksentabellen, lærlingtabellenog ti-årstabellen.
Innenfor videregående opplæring er fylkeskommunens skoleadministrative datasystem for inntak til videregående opplæring (VIGO) den viktigste kilden.
Statistisk sentralbyrå henter også inn vitnemålsdata fra Nasjonal vitnemålsdatabase (NVB) som administreres av Samordna opptak ved Universitetet i Oslo.
Innenfor helsesektoren anvendes autorisasjonsregisteret for helsepersonell (HPR) som supplerende kilde for å sikre omfanget av rapporterte enheter fra de andre kildene.
For å fremstille tabeller om husholdningsinntekt, vedvarende lavinntekt og antall yrkesaktive i husholdningen, hentes data på personnivå fra Inntekst- og formuestatistikken for husholdninger.
Datagrunnlaget for gjennomføringsstatistikk er registerdata, hentet fra fylkeskommunenes inntakssystem VIGO. Hovedfunksjonen til VIGO er å administrere inntak til de ulike kurstrinnene i videregående opplæring, og å administrere retten til videregående opplæring for innbyggerne i den enkelte fylkeskommune. Elever ved alle fylkeskommunale skoler er registrert og følges opp i VIGO. I tillegg integrerer VIGO-data om elever ved frittstående skoler og statlige skoler med virksomhet under opplæringsloven, gjennom egne innsamlingsprosedyrer.
For avsluttet Vg3 hentes data for fullført opplæring fra VIGOinntak for elever, og fra VIGOfag for avlagte fagprøver. For vitnemålselever er data siden 2001 supplert med opplysninger fra Nasjonal vitnemålsdatabase (NVB). I tillegg er autorisasjonsregisteret for helsepersonell (HPR) anvendt for å supplere omfanget av avsluttet opplæring innenfor helsesektorens utdanningskategorier.
Det gjennomføres maskinelle kontroller av utdanningsdata etter mottak i Statistisk sentralbyrå. Disse omfatter fjerning av identiske dubletter, sjekk av variasjoner mellom årets og fjorårets datamateriale, og tester av hvorvidt observasjoner har gyldige verdier på variablene i forhold til kravspesifikasjonen. Fødsels- og person-nummer kontrolleres for gyldighet, og ugyldige/manglende nummer kontrolleres mot folkeregisteret for å finne korrekte opplysninger.
Rapportering av fødselsnummer gjør at SSB også kan påføre andre kjennemerker fra andre registre som for eksempel bostedsopplysninger og innvandreropplysninger.
Statistikken er basert på opptellinger av tallet på fullførte utdanninger og antall registrerte elever og lærlinger.
Tallene er beskyttet for å hindre avsløringer om enkeltpersoner. Det vil si at tallene er støylagt, og dermed har en liten grad av usikkerhet i seg. Usikkerheten i andeler plassert i de ulike fullføringskategoriene øker dess mindre grupper en ser til.
Startåret for innhenting av individbasert utdanningsstatistikk er 1974. De fleste variablene er sammenliknbare over tid mens andre har endret seg. Alle utdanninger i Nasjonal utdanningsdatabase er kodet i tråd med Norsk standard for utdanningsgruppering (NUS2000). Dette gjelder uansett årgang. Derfor benyttes hovedsakelig utdanningskodene når man foretar studier og analyser av gjennomstrømningen i utdanningssystemet. Programområdekoder fra VIGO brukes fom. publiseringsår 2026 for å koble på normert tid over 4 år mer nøyaktig enn nus2000 tillater.
Statistikk for gjennomstrømning er basert på uttrekk fra Nasjonal utdanningsdatabase (NUDB). Statistikken ble første gang presentert 26.02.04. I NUDB var det tidligere et visst omfang av stryk innenfor det som ble definert som fullført opplæring. Bakgrunnen for dette var relatert til historiske målinger av fullført opplæring, uklarheter om definisjoner, og det faktum at videregående opplæring i en viss periode ga rom for utstedelse av vitnemål selv med stryk i enkeltfag.
Denne feilkilden er nå korrigert. Kategorien "bestått" er fremdeles avhengig av rutiner som angitt ovenfor, men for nyere data anses opplysningene, korrigert for NVB, å tilfredsstille nødvendige krav til kvalitet for å måle bestått Vg3 i videregående opplæring.
I 2007 ble statistikk for gjennomstrømning presentert på en ny måte. I tidligere publiseringer ble begrepet "avbrutt videregående opplæring" benyttet. "Avbrutt videregående opplæring" omfattet, i den sammenhengen, både elever og lærlinger som hadde sluttet i løpet av opplæringsløpet og de som hadde gjennomført alle årene, men strøket i, eller manglet ett eller flere fag. Fra og med 2007 har en valgt å skille mellom disse to gruppene. Statistikken viser i tillegg hvor stor andel av elevene som har oppnådd en studie- eller yrkeskompetanse i løpet av fem år.
I 2020 ble det gjort endringer i gjennomføringsstatistikken som førte til at alle tabellene ble satt til avsluttet og nye tabeller ble publisert. Elever som begynte i et av de yrkesfaglige utdanningsprogrammene ble fulgt ett år ekstra, det ble innført en presisering av normert tid for yrkesfag, fullført planlagt grunnkompetanse ble inkludert i flere av tabellene og det ble innført et bytte av regional dimensjon fra elevens bosted til elevens skolested. Les mer under Nøyaktighet og pålitelighet – Revisjon.
Når datagrunnlaget er uttak av data fra administrative registre (registerdata) forekommer ikke måle- og bearbeidingsfeil, frafallsfeil og uttaksfeil i samme forstand som ved skjemainnhenting av opplysninger (spørreundersøkelse). Den sentrale kilde til usikkerhet og feil ved slike uttak er hvorvidt data i registrene er av den karakter som er forutsatt gjennom spesifikasjonen for uttaket. Dersom det er uoverensstemmelser eller manglende forståelse av definisjonene av de opplysninger som ligger i kildesystemet, vil skjevheter som skyldes definisjoner forplante seg i datagrunnlaget for statistikken.
For den sentrale delen av datagrunnlaget er det grunn til å anta en relativt god overensstemmelse mellom kravspesifikasjonene for uttrekk, og karakteristika ved data som ligger i registrene. Person-, kurs- og skoleopplysningene har god kvalitet i avgiversystemene. Likevel kan det være mangler på utvalgte områder i registrene, og i slike tilfeller videreføres feil i statistikkgrunnlaget dersom rutinene for kontroll og korrigering ikke er tilstrekkelig presise. Slike mangler er hovedsakelig relatert til utilstrekkelig registrering og/eller ajourhold i avgiverregister, eller til ikke-standardisert anvendelse av kodeverk som ikke blir korrigert gjennom SSBs revisjonsrutiner.
Måling av resultater er avgjørende for gjennomføringsstatistikken. Nasjonal vitnemålsdatabase (NVB) og data for fagprøver fra fylkeskommunens skoleadministrative datasystem for inntak til videregående opplæring (VIGO) har god kvalitet og det er grunn til å feste lit til resultatmålingene. I den grad VIGO fremdeles er grunnlagskilde for beståtte kurs og avbrudd ligger det muligheter for målefeil i den forstand at registrering og kontroll av resultater fra kurs til en viss grad er avhengig av manuelle rutiner og kontroller. Dette søkes korrigert gjennom sterkt fokus på rutiner og kontroller av disse opplysningene både i avgiversystemer og i forbindelse med mottak og revisjon av data.
Til publiseringen i juni i 2020 ble det gjennomført en større revisjon av gjennomføringsstatistikken.
- Ettersom de aller fleste yrkesfaglige utdanningsprogrammer har en normert tid på fire år, i hovedsak med to år i skole og to år i lære, ble elever som begynte på ett av de yrkesfaglige programmer fulgt ett år ekstra, det vil si seks år etter skolestart. Elever som begynte på ett av de studieforberedende programmer følges fortsatt over fem år etter skolestart.
- Tidligere ble 3 år brukt som normert tid for studieforberedende utdanningsprogrammer og 4 år for yrkesfag, men unntak av utdanningsløp med normert løp på tre år i skole og to år i bedrift. Sistnevnte ble behandlet som normert tid på fem år. Det er imidlertid også et fåtall andre yrkesfaglige programområder hvor læretiden etter to år i skole har en normert varighet på mer enn to år. Tidligere har disse blitt behandlet som normert tid på fire år, mens vi etter 2020 har tatt hensyn til faktisk normert tid (5 år) for disse basert på nye koblinger mot Vigo kodeverkbase.
- Elever med spesielle behov og som gjennom individuelle opplæringsplaner går mot planlagt grunnkompetanse, er spesifisert i flere av tabellene.
- I tabeller med regional fordeling, er skolefylke nyttet som regional enhet mot tidligere elevens bostedsfylke ved 16 års alder.
Til publiseringen i 2023, entrer ett nytt fag som valg på første året på videregående utdanning: "Kunst, design og arkitektur" (studiespesialiserende), i tillegg ble Medier og Kommunikasjon lagt om fra å gjelde som ett yrkesfaglig utdanningsprogram, til å bli studiespesialiserende. Dette har konsekvenser for hvilke fag som opptrer i tabeller (medier og kommunikasjon representeres som to ulike programområder før, og fra og med, startkullet 2016).
Før publisering 2026 ble produksjonen flyttet fullstendig opp til nytt system i sky og skrevet om fra programmeringsspråket SAS til Python. Datagrunnlaget er også basert på uttrekk fra nye NUDB i sky, via python-pakken ssb-nudb-use. I den anledning ble mye avdekket som potensielle faglig forbedringer som også kan føre til forskjeller og tidsbrudd, bla. vurderer vi nå mer enn én avslutta-opplysning per person, per år. Vi kobler normert tid over 4 år på programområdekode fra VIGO som nå ble tilgjengelig i ny NUDB, som gir oss en mye mer presis kobling. Praksisbrevordningen ble representert i koden som mulighet for å fullføre grunnkompetanse på 2 år. Koding av YRK/TAF tildeler både studiekompetanse og fagbrev, og dobbeltkompetanse ble representert som sluttkompetanse i fire nye tabelller (fagbrev prioriteres som sluttkompetanse der dobbeltkompetanse ikke inngår som kategori). Dette kommer i tillegg til andre mindre feil og mangler som ble korrigert i omskrivingen.



