Statistikk innhold
Statistikk om
Elevar i grunnskolen
Føremålet med grunnskolestatistikken er å gi samfunnsnyttig informasjon om tilstanden i grunnskolen. Statistikken skal dekkje informasjonsbehovet både hos utdanningsmyndigheiter og andre interesserte.
Utvalde tal frå denne statistikken
- Grunnskolar og elevar etter eigeforhold. Absolutte tal og endring i prosentLast ned tabell som ...Grunnskolar og elevar etter eigeforhold. Absolutte tal og endring i prosent
2025 Endring i prosent 2015 - 2025 2024 - 2025 Grunnskolar i alt 2 663 -7,1 -1,1 Private skolar 279 24,6 0,7 Offentlege skolar 2 384 -10,1 -1,1 Elevar i alt 621 961 -0,3 -1,5 Elevar i private skolar 32 508 50,2 2,7 Elevar i offentlege skolar 589 453 -2,1 -1,7 Standardteikn i tabellarLast ned tabell som ... - Grunnskolar, etter skoleslag. Elevar i grunnskolenLast ned tabell som ...Grunnskolar, etter skoleslag. Elevar i grunnskolen
Skoleår Skolar i alt Skoleslag Elevar Barneskolar Kombinerte skolar Ungdomsskolar Elevar i alt Barnesteg Ungdomssteg 2015 2 867 1 636 738 493 623 755 438 387 185 368 2016 2 858 1 615 746 497 629 275 444 638 184 637 2017 2 848 1 601 746 501 633 029 447 355 185 674 2018 2 830 1 585 741 504 636 350 448 655 187 695 2019 2 799 1 548 749 502 636 250 446 218 190 032 2020 2 776 1 539 744 493 635 497 443 967 191 530 2021 2 761 1 527 741 493 634 674 439 644 195 030 2022 2 740 1 506 741 493 636 934 437 855 199 079 2023 2 711 1 477 743 491 637 051 434 422 202 629 2024 2 692 1 461 738 493 631 369 429 723 201 646 2025 2 663 1 439 729 495 621 961 423 163 198 798 Standardteikn i tabellarLast ned tabell som ... - Elevar med spesialundervisning/individuelt tilrettelagd opplæring, tal og delLast ned tabell som ...Elevar med spesialundervisning/individuelt tilrettelagd opplæring, tal og del
Skoleår Elevar i alt Elevar med spesialundervisning/individuelt tilrettelagd opplæring Andel elevar som får spesialundervisning/individuelt tilrettelagd opplæring 2020 635 497 48 684 7,7 2021 634 674 49 246 7,8 2022 636 934 49 814 7,8 2023 637 051 51 285 8,1 2024 631 369 50 547 8,0 2025 621 961 47 423 7,6 Standardteikn i tabellarLast ned tabell som ... - Elevar i grunnskolen og grunnskolar, etter eigarformLast ned tabell som ...Elevar i grunnskolen og grunnskolar, etter eigarform
Skolar i alt Private grunnskolar Elevar i alt Elevar i private grunnskolar 2015 2 867 224 623 755 21 648 2016 2 858 238 629 275 22 676 2017 2 848 235 633 029 21 703 2018 2 830 244 636 350 23 380 2019 2 799 261 636 250 27 027 2020 2 776 267 635 497 28 100 2021 2 761 270 634 674 29 037 2022 2 740 278 636 934 30 045 2023 2 711 278 637 051 30 986 2024 2 692 277 631 369 31 660 2025 2 663 279 621 961 32 508 Standardteikn i tabellarLast ned tabell som ... - Skolar og elevar etter skolestorleik. ProsentLast ned tabell som ...Skolar og elevar etter skolestorleik. Prosent
Grunnskolar Elevar 0-99 elevar 100-299 elevar 300 elevar eller meir 0-99 elevar 100-299 elevar 300 elevar eller meir 2018 28,7 40,1 31,2 6,2 34,6 59,2 2019 28,3 39,7 32,0 6,1 33,8 60,2 2020 28,0 39,9 32,2 6,1 33,8 60,1 2021 27,8 40,1 32,1 6,1 34,1 59,9 2022 27,7 39,5 32,8 6,1 33,3 60,6 2023 26,8 40,3 32,9 5,8 33,7 60,5 2024 26,8 40,3 32,9 5,9 33,8 60,3 2025 26,8 40,5 32,6 6,0 34,4 59,6 Standardteikn i tabellarLast ned tabell som ... - Elevar med morsmålsopplæring, tospråkleg fagopplæring, tilrettelagd opplæring og forsterka opplæring i norsk, etter fylke. Per 1. oktoberLast ned tabell som ...Elevar med morsmålsopplæring, tospråkleg fagopplæring, tilrettelagd opplæring og forsterka opplæring i norsk, etter fylke. Per 1. oktober
2025 Elevar i alt Elevar med bare morsmålsopplæring Elevar med både morsmåls- og tospråkleg fagopplæring Elevar med bare tospråkleg opplæring Elevar med tilrettelagd opplæring Elevar med forsterka opplæring i norsk Hele landet 621 961 1 380 1 025 7 683 1 210 46 356 Østfold 35 193 : 11 906 19 2 475 Akershus 92 211 12 47 681 10 4 095 Oslo 69 196 : : 15 : 14 071 Innlandet 39 017 22 74 346 319 2 640 Buskerud 30 000 : 12 168 : 1 299 Vestfold 28 913 13 20 557 16 1 133 Telemark 19 478 16 7 565 6 1 092 Agder 38 967 6 10 431 43 1 957 Rogaland 64 800 76 393 1 501 82 4 122 Vestland 76 118 587 126 700 149 4 583 Møre og Romsdal 31 374 15 4 354 176 2 258 Trøndelag - Trööndelage 54 438 516 203 792 251 3 545 Nordland - Nordlánnda 26 064 41 23 432 101 1 583 Troms - Romsa - Tromssa 17 597 76 92 200 11 985 Finnmark - Finnmárku - Finmarkku 7 784 : : 35 25 516 Svalbard 219 0 0 0 0 2 Standardteikn i tabellarLast ned tabell som ... - Elevar med morsmålsopplæring og forsterka opplæring i norskLast ned tabell som ...Elevar med morsmålsopplæring og forsterka opplæring i norsk
Skoleår Elevar i alt Elevar med morsmåls- og/eller tospråkleg fagopplæring Elevar med forsterka opplæring i norsk 2021 634 674 10 374 39 725 2022 636 934 11 372 43 949 2023 637 051 13 200 48 046 2024 631 369 13 301 49 055 2025 621 961 11 298 46 356 Standardteikn i tabellarLast ned tabell som ... - Elevar, etter elevens målform og fylke. 1. oktoberLast ned tabell som ...Elevar, etter elevens målform og fylke. 1. oktober
2025 2025 2025 2025 Elevar Bokmål Nynorsk Samisk I alt 621 961 544 960 : : Østfold 34 585 33 819 : : Akershus 91 498 90 235 : : Oslo 68 688 67 436 : : Innlandet 38 297 35 402 2 710 : Buskerud 29 646 29 032 402 : Vestfold 28 579 28 164 : : Telemark 19 036 17 227 1 610 : Agder 38 101 36 365 1 308 : Rogaland 63 911 49 360 13 240 : Vestland 74 819 39 331 35 278 : Møre og Romsdal 30 775 16 351 14 288 : Trøndelag - Trööndelage 53 602 52 934 3 21 Nordland - Nordlánnda 25 449 25 391 : 33 Troms - Romsa - Tromssa 17 198 16 893 : 103 Finnmark - Finnmárku - Finmarkku 7 583 6 826 : 750 Svalbard 194 194 : : Standardteikn i tabellarLast ned tabell som ...
Om statistikken
Informasjonen under «Om statistikken» blei sist oppdatert 15. desember 2025.
Meir informasjon finner du i Grunnskolens informasjonssystem (GSI).
Opplæringslova
Opplæringslova er ein felles lov for grunnskoleopplæringa og den vidaregåande opplæringa. Lova omfattar også førebuande opplæring og vidaregåande opplæring for vaksne. Ny opplæringslov trådde i kraft 1. august 2024.
Grunnskoleopplæring
Barn og unge har rett til offentleg grunnskoleopplæring og plikt til grunnskoleopplæring.
Etter § 28-1 i opplæringslova er kommunen ansvarleg for at barn og ungdom opp til 16 år i kommunen får grunnskoleopplæring. For barn i fylkeskommunale, sosiale og medisinske institusjonar er fylkeskommunen ansvarleg for opplæringa. Staten og fylkeskommunen kan ta over ansvaret til kommunen. Grunnskoleopplæringa skal vanlegvis begynne det kalenderåret barnet fyller 6 år og avsluttast etter at eleven har fullført det tiande skoleåret. Grunnskoleopplæring omfattar også opplæring på området for grunnskolen av personar over grunnskolealder. Kommunane har ansvar for førebuande opplæring for vaksne (tidlegare kalt grunnskoleopplæring for vaksne).
Skoleåret
Den årlege undervisningstida (minstetimetalet) skal fordelast på minst 38 veker innanfor ei ramme på 45 samanhengande veker, jf. § 14-1 i opplæringslova. Denne ramma kallast skoleåret og startar vanlegvis 1. august kvart år.
Elev i grunnskole
Barn og unge som etter § 2-1 og § 2-2 i opplæringslova har rett og plikt til grunnskoleopplæring. Det gjeld for det meste barn og unge i alderen 6 til 15 år. Vidare gjeld det også personar over grunnskolealder som får undervisning på området for grunnskolen.
Årstrinn
Årstrinna i grunnskolen er frå 1 til 10 (1.-10. årstrinn). Alle elevar flyttast opp eit årstrinn kvart år.
Barnesteg/ungdomssteg
Barnesteget omfattar 1.-7. årstrinn og ungdomssteget 8.-10. årstrinn.
Grunnskolar
Grunnskolar er kommunale, fylkeskommunale eller statlege skolar for grunnskoleopplæring eller private grunnskolar godkjende etter § 22-1 i opplæringslova eller etter privatskolelova.
Barneskolar
Skolar som normalt har 1. til 7. årstrinn.
Ungdomsskolar
Skolar som normalt har 8. til 10. årstrinn.
Kombinerte skolar
Skolar som normalt har 1. til 10. årstrinn.
Målform
Den opplæringsmålforma (bokmål eller nynorsk) som kommunen har vedteke for skolen.
Språklege minoritetar
Personar som har andre morsmål (førstespråk) enn norsk og samisk. Med morsmål meiner ein her språk som nyttast i dagleg tale i heimen til personen.
Særskild språklopplæring
Opplæringslova § 3-6 gir elevar med andre morsmål enn norsk og samisk rett til særskild språklopplæring til dei kan norsk godt nok til å følgje den vanlege opplæringa. Særskild språkopplæring skal omfatte forsterka opplæring i norsk, og om nødvendig, morsmålsopplæring og/eller tospråkleg opplæring.
Individuelt tilrettelagd opplæring/Spesialundervisning
Viser til § 11-6 i opplæringslova om "Elevar har rett til individuelt tilrettelagd opplæring dersom dei treng det for å få tilfredsstillande utbytte av opplæringa."
Omgrepet spesialundervisning frå tidlegare opplæringslov er no delt i tre: individuelt tilrettelagd opplæring, personleg assistanse og fysisk tilrettelegging.
Namn: Elevar i grunnskolen
Emne: Utdanning
Seksjon for utdannings- og kulturstatistikk
Kommune, fylke og nasjonalt nivå.
Data om grunnskolen blir samla inn med teljingsdato 1. oktober kvart år. Endelege tal blir publisert medio desember.
SSB rapporterer statistikken til følgende internasjonale organisasjoner:
- OECD
- UNESCO
- Eurostat
SSB lagrar innsamla og reviderte data på ein sikker måte, i tråd med gjeldande lovverk for databehandling.
SSB kan gje tilgang til datagrunnlaget (avidentifiserte eller anonymiserte mikrodata) som statistikken byggjer på, til forskarar og til offentlege myndigheiter som skal utarbeide statistiske resultat og analysar. Tilgang kan bli gjeven etter søknad og på vilkår. Sjå meir om dette på Tilgang til data fra SSB.
Føremålet med grunnskolestatistikken er å gi samfunnsnyttig informasjon om tilstanden i grunnskolen. Statistikken dekkjer informasjonsbehovet både hos utdanningsmyndigheiter og andre interesserte.
Frå og med 1992 har SSB teke i bruk data frå Grunnskolens informasjonssystem (GSI) som grunnlag til utarbeiding av offisiell statistikk over elevar i grunnskolen.
Før 2011 blei det offentligjort foreløpige og endelege tal. Frå og med 2011 blir det berre offentligjort endelege tal.
Tal frå grunnskolestatistikken blir brukt av utdanningsmyndigheitene, statsforvaltaren og kommunane, mellom anna til planlegging, evaluering og til søknader om statsstøtte. Også forskarar, media, studentar med fleire er blant brukarane av grunnskolestatistikken.
GSI er også kjelde til KOSTRA-indikatorar for grunnskole, førebuande opplæring for vaksne og kulturskolar.
Ingen eksterne brukarar har tilgang til statistikk før statistikken er publisert kl. 08.00 på ssb.no etter varsling minst tre månader før i statistikkalenderen. Dette er eit av dei viktigaste prinsippa i SSB for å sikre lik behandling av brukarane.
Data frå GSI er også kjelde for grunnskolestatistikk i KOSTRA og statistikk frå Utdanningsdirektoratet (Udir).
Statistikken blir utvikla, utarbeidd og formidla med heimel i lov av 21. juni 2019 nr. 32 om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå (statistikkloven, lovdata.no).
Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 0452/2008 om utarbeiding og utvikling av statistikk over utdanning og livslang læring. Kommisjonsforordning (EF) nr. 88/2011 om gjennomføring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) 0452/2008 med hensyn til statistikk over utdanning og opplæringssystemer.
Den offisielle grunnskolestatistikken i SSB inneheld informasjon om grunnskoleopplæring som går føre seg etter opplæringslova. Den inneheld data frå alle grunnskolar. Alle eigarhøve er medrekna; kommunale, interkommunale, fylkeskommunale og statlege skolar, private skolar som er godkjende av Utdanningsdirektoratet (Udir) etter privatskoleloven og private skolar uten tilskot. Norske skolar i utlandet og elevar ved desse er ikkje medrekna. Skolar utan elevar blir ikkje telt med.
I GSI blir det samla inn data mellom anna om elevtal, årstimar, årsverk, individuelt tilrettelagd opplæring, opplæring av språklege minoritetar, målform, tilvalsfag, skolefritidsordninga og leksehjelp.
Den årlege innsamlinga av data skjer gjennom Grunnskolens informasjonssystem (GSI).
Statistikken er laga på grunnlag av summariske oppgåver om den einskilde skole. Kvar haust samlar ein inn data med teljetidspunkt 1. oktober for det skoleåret ein er inne i. Den einskilde skolen og kommunen har saman ansvaret for å samle inn data fra sitt område. Statsforvaltaren har ansvaret for dei private, fylkeskommunale og statlige einingane, og at kommunane har meldt ferdig. Det er lagt inn automatiske kontrollar i innrapporteringsløysninga i form av feil og varslar. Desse må sjekkast før ein kan gi frå seg data til eit høgare nivå.
Etter at statsforvaltaren har kontrollert og meldt sine data ferdige, overtek Udir og SSB dataene og gjennomfører eigen kontroll av data som eventuelt blir følgt opp av statsforvaltaren.
Tilsette i SSB har teieplikt.
SSB offentleggjer ikkje tal dersom det er fare for at bidrag frå oppgåvegivar kan bli avslørte. Dette fører til at tal som hovudregel ikkje blir publiserte dersom færre enn tre einingar ligg til grunn for ei celle i tabellen, eller dersom bidrag frå ein eller to oppgåvegivarar utgjer ein svært stor del av celletotalen.
SSB kan gjere unntak frå hovudregelen dersom det følgjer av krav til statistikk i EØS-avtalen, oppgåvegivar er offentleg myndigheit, oppgåvegivar har samtykt, eller når opplysningane som blir avslørte er ope tilgjengeleg i samfunnet.
Meir informasjon finn du i avsnittet ‘Konfidensialitet’ på SSBs side om metodar i offisiell statistikk.
For variablane morsmålsopplæring, særskild norskopplæring og spesialundervisning vil celler med færre enn 3 observasjoner bli prikket.
Samanlikningar med tidlegare årgangar av statistikken: Frå og med 1992 er grunnskoledata henta frå GSI. Tabellar over elevar og klasser som i 1979 og tidlegare hadde nemninga Grunnskoleutdanning kan frå 1980 samanliknast med tilsvarande tabellar under nemninga Grunnskolar. Frå og med 2003 samlast det ikkje inn opplysningar om klasser i grunnskolen. Det heng saman med endringar i opplæringsloven som blei gjorde i 2003. Frå og med skoleåret 2011/2012, er spesialskolar og ordinære skolar slått saman i GSI. For å få samanliknbare tal, har vi ved offentleggjeringa i 2012 slått saman spesialskolar og ordinære skolar bakover i tid. Av denne årsaka vil tal som er publiserte før 2012 avvike frå tala som blei publisert i 2012.
Oppgåvegivarane kan gi mangelfulle eller feilaktige opplysningar. Mange av desse feila blir fanga opp av kontrollane i skjemaet eller blir oppdaga på eit nivå høgare. Feil kan også oppstå gjennom arbeidet med editering og behandling av oppgåvene.
Utvalet dekkjer heile populasjonen.






