Statistikk innhold
Statistikk om
Utenriksregnskap
Utenriksregnskapet beskriver utviklingen i Norges økonomiske stilling overfor utlandet. Statistikken består av et drifts-, kapital- og finansregnskap. Drifts- og kapitalregnskapet viser eksport og import, avkastning og andre overføringer til og fra Norge. Finansregnskapet viser Norges beholdninger, transaksjoner og andre endringer i fordringer og gjeld overfor utlandet.
Utvalgte tall fra denne statistikken
- Utenriksregnskap. Millioner kronerLast ned tabell som ...Utenriksregnskap. Millioner kroner
1. kvartal 2024 2. kvartal 2024 3. kvartal 2024 4. kvartal 2024 1. kvartal 2025 Driftsregnskapet overfor utlandet: Driftsbalansen 257 678 235 727 219 235 219 125 301 661 Vare- og tjenestebalansen 183 655 178 477 147 027 198 616 240 185 Rente- og stønadsbalansen 74 023 57 250 72 208 20 509 61 476 Kapitaloverføringer, patenter, lisenser etc, netto 1 532 1 955 2 615 5 880 1 977 Netto finansinvesteringer, driftstransaksjoner 256 146 233 772 216 620 213 245 299 684 MEMO: Inkl. reinvestert fortjeneste Driftsbalansen 241 781 218 749 203 623 203 710 286 456 Rente- og stønadsbalansen 58 126 40 272 56 596 5 094 46 271 Netto finansinvesteringer, driftstransaksjoner 240 249 216 794 201 008 197 830 284 479 Finansregnskapet overfor utlandet: Beholdning ved inngangen til kvartalet 15 212 893 17 313 069 17 362 180 18 621 582 19 590 653 Netto finansinvesteringer, finanstransaksjoner 183 988 253 680 167 849 33 356 459 583 Andre endringer 1 916 188 -204 569 1 091 553 935 715 -1 685 167 Beholdning ved utgangen av kvartalet 17 313 069 17 362 180 18 621 582 19 590 653 18 365 069 Statistisk avvik (mellom nettofinansinvesteringer i drifts- og finansregnskapet) -56 261 36 886 -33 159 -164 474 175 104 Standardtegn i tabellerLast ned tabell som ... - Finansregnskap overfor utlandet, transaksjoner. Etter funksjon og finansielt objekt. Millioner kronerLast ned tabell som ...Finansregnskap overfor utlandet, transaksjoner. Etter funksjon og finansielt objekt. Millioner kroner1
1. kvartal 2024 2. kvartal 2024 3. kvartal 2024 4. kvartal 2024 1. kvartal 2025 Fordringer Direkteinvesteringer -14 752 5 068 1 398 40 322 -12 644 Aksjer, andeler og annen egenkapital 35 048 37 239 4 777 795 4 784 Annen kapital -49 800 -32 171 -3 379 39 527 -17 428 Porteføljeinvesteringer 76 737 365 562 276 117 364 941 224 331 Aksjer, andeler og annen egenkapital 79 029 162 173 63 242 144 997 57 260 Aksjer og annen egenkapital 72 632 139 263 -16 483 63 106 47 884 Verdipapirfondsandeler 6 397 22 910 79 725 81 891 9 376 Obligasjoner og sertifikater -2 292 203 389 212 875 219 944 167 071 Finansielle derivater -13 550 38 721 -22 537 -100 260 82 491 Andre finansinvesteringer 197 005 -166 594 -17 749 148 230 1 461 Annen egenkapital -27 28 0 0 0 Kontanter og bankinnskudd 219 921 -75 456 -79 003 -396 245 129 902 Lån -186 539 -54 261 108 036 588 182 -275 758 Varekreditter -18 338 10 762 -17 234 14 254 5 966 Annen kapital 180 370 -46 239 -29 623 -57 292 138 857 Internasjonale reserver 20 919 10 026 15 242 -48 400 69 274 Fordring - Spesielle trekkrettigheter (SDR) -223 -94 533 -312 24 Reserveposisjon i IMF -1 263 261 -190 -231 -453 Andre internasjonale reserver 22 405 9 859 14 899 -47 857 69 703 Gjeld Direkteinvesteringer -22 817 73 200 -12 741 101 198 -78 680 Aksjer, andeler og annen egenkapital 23 097 70 210 10 564 69 753 -53 841 Reinvestert fortjeneste 5 370 5 370 5 370 5 370 5 370 Annen kapital -45 914 2 990 -23 305 31 445 -24 839 Porteføljeinvesteringer -24 817 1 385 93 792 91 337 9 803 Aksjer, andeler og annen egenkapital -15 351 -43 939 -2 640 -16 028 14 683 Aksjer og annen egenkapital -16 836 -50 566 -462 -1 275 11 322 Verdipapirfondsandeler 1 485 6 627 -2 178 -14 753 3 361 Obligasjoner og sertifikater -9 466 45 324 96 432 107 365 -4 880 Andre finansinvesteringer 130 005 -75 482 3 571 178 942 -25 793 Annen egenkapital 0 0 0 0 0 Kontanter og bankinnskudd 159 931 -130 854 36 348 -300 495 303 927 Lån -214 518 74 787 -38 449 618 015 -458 210 Varekreditter -15 845 10 133 -3 178 8 336 -6 229 Annen kapital 196 524 -30 330 8 351 -147 090 132 418 Gjeld - Spesielle trekkrettigheter (SDR) 0 0 0 0 0 NETTOFINANSINVESTERING, FINANSREGNSKAPET 183 988 253 680 167 849 33 356 459 583 1Transaksjoner i finansielle derivater inngår i annen kapital under andre finansinvesteringer i utenriksregnskapets finansregnskap. Det er betydelig usikkerhet i transaksjonstallene for 1.kv 2020 når fordrings- og gjeldssiden for dette objektet sees hver for seg. Dette skyldes usikkerhet knyttet til beregningsmetodene for derivater. Standardtegn i tabellerLast ned tabell som ... - Finansregnskap overfor utlandet, beholdninger. Etter funksjon og finansielt objekt. Millioner kronerLast ned tabell som ...Finansregnskap overfor utlandet, beholdninger. Etter funksjon og finansielt objekt. Millioner kroner
1. kvartal 2024 2. kvartal 2024 3. kvartal 2024 4. kvartal 2024 1. kvartal 2025 Fordringer Direkteinvesteringer 3 021 256 3 017 470 3 023 281 3 066 854 3 010 169 Aksjer, andeler og annen egenkapital 2 094 230 2 131 838 2 135 999 2 150 388 2 135 519 Annen kapital 927 026 885 632 887 282 916 466 874 650 Porteføljeinvesteringer 21 332 680 21 520 111 22 806 188 23 881 675 22 494 892 Aksjer, andeler og annen egenkapital 14 974 911 15 134 991 15 948 000 16 750 569 15 513 722 Aksjer og annen egenkapital 14 296 629 14 430 688 15 141 556 15 883 850 14 675 009 Verdipapirfondsandeler 678 282 704 303 806 444 866 719 838 713 Obligasjoner og sertifikater 6 357 769 6 385 120 6 858 188 7 131 106 6 981 170 Finansielle derivater 240 976 235 494 237 520 258 492 225 473 Andre finansinvesteringer 3 092 095 2 894 469 2 897 175 3 071 562 2 989 994 Annen egenkapital 2 521 2 549 2 549 2 549 2 549 Kontanter og bankinnskudd 1 391 074 1 298 108 1 230 505 844 017 939 321 Lån 1 134 339 1 070 161 1 188 614 1 785 456 1 473 686 Varekreditter 146 893 155 793 138 807 156 251 155 189 Annen kapital 390 053 342 075 310 843 258 102 391 562 Internasjonale reserver 897 256 890 068 937 179 922 513 930 190 Fordring - Spesielle trekkrettigheter (SDR) 78 496 76 799 78 778 81 288 76 937 Reserveposisjon i IMF 14 019 13 992 14 077 14 348 13 136 Andre internasjonale reserver 804 741 799 277 844 324 826 877 840 117 Gjeld Direkteinvesteringer 2 614 715 2 687 190 2 659 531 2 576 700 2 470 140 Aksjer, andeler og annen egenkapital 1 801 440 1 878 594 1 867 995 1 762 527 1 701 535 Annen kapital 813 275 808 596 791 536 814 173 768 605 Porteføljeinvesteringer 4 640 451 4 602 790 4 703 662 4 869 431 4 817 475 Aksjer, andeler og annen egenkapital 1 332 206 1 301 541 1 253 483 1 237 046 1 312 897 Aksjer og annen egenkapital 1 127 252 1 105 268 1 095 917 1 097 237 1 182 303 Verdipapirfondsandeler 204 954 196 273 157 566 139 809 130 594 Obligasjoner og sertifikater 3 308 245 3 301 249 3 450 179 3 632 385 3 504 578 Finansielle derivater 284 755 278 368 274 137 278 936 251 309 Andre finansinvesteringer 3 731 273 3 627 084 3 642 431 3 885 376 3 746 725 Annen egenkapital 0 0 0 0 0 Kontanter og bankinnskudd 2 033 546 1 886 989 1 931 345 1 657 262 1 907 373 Lån 1 129 040 1 195 979 1 158 312 1 807 580 1 308 013 Varekreditter 62 695 71 898 69 561 77 625 68 907 Annen kapital 383 431 350 395 359 537 216 444 337 855 Gjeld - Spesielle trekkrettigheter (SDR) 74 295 72 773 74 128 76 743 72 557 NETTOFORDRINGER 17 313 069 17 362 180 18 621 582 19 590 653 18 365 069 Standardtegn i tabellerLast ned tabell som ... - Drifts- og kapitalregnskap overfor utlandet. Millioner kronerLast ned tabell som ...Drifts- og kapitalregnskap overfor utlandet. Millioner kroner
Drifts- og kapitalregnskap 1. kvartal 2024 2. kvartal 2024 3. kvartal 2024 4. kvartal 2024 1. kvartal 2025 Eksport i alt 573 068 630 164 602 355 662 370 666 141 ¬ Eksport av varer (FOB) 434 960 475 620 436 363 503 467 514 431 ¬¬ Råolje og naturgass, eksport 274 797 304 747 271 064 318 705 333 718 ¬¬ Skip, eksport 2 320 1 872 1 895 2 207 4 851 ¬¬ Oljevirksomhet, diverse varer, eksport 232 174 141 196 223 ¬¬ Andre varer, eksport 157 611 168 827 163 263 182 359 175 639 ¬ Eksport av tjenester 138 107 154 543 165 992 158 903 151 710 ¬¬ Bruttofrakter, eksport 39 955 42 920 41 552 40 011 39 105 ¬¬ Oljevirksomhet, diverse tjenester, eksport 8 372 9 281 8 289 9 889 8 995 ¬¬ Rørtransport, eksport 2 932 2 850 2 654 2 784 3 215 ¬¬ Reisetrafikk, eksport 14 824 19 515 34 024 15 585 17 800 ¬¬ Samferdsel, eksport 11 550 13 154 13 945 14 873 12 458 ¬¬¬ Landtransport, eksport 1 769 1 737 1 745 1 876 1 999 ¬¬¬ Supply, eksport 3 818 4 281 4 269 3 693 4 070 ¬¬¬ Luftfart, eksport 2 606 3 327 3 969 5 005 2 690 ¬¬¬ Tjenster tilknyttet transport, eksport 2 595 2 993 3 314 3 432 2 813 ¬¬¬ Post og budtjenster, eksport 762 816 648 867 886 ¬¬ Finans- og forretningstjenester, eksport 32 464 35 077 34 180 40 366 35 978 ¬¬¬ Finans- og forsikringstjenester, eksport 11 842 12 736 12 577 13 340 12 340 ¬¬¬ Revisjon, juridiske og tekniske tjenester, eksport 7 528 8 188 7 772 10 167 8 770 ¬¬¬ Forskning og utvikling, eksport 2 005 1 575 1 528 1 985 1 864 ¬¬¬ Annen forretningsmessig tjenesteyting, eksport 11 089 12 578 12 303 14 874 13 004 ¬¬ Tjenester ellers, eksport 27 370 30 286 29 040 32 693 31 421 ¬¬¬ Bygg og anlegg, reparasjon og installasjon, eksport 7 599 8 944 7 743 8 242 7 518 ¬¬¬ Gjenvinning og søppelhåndtering, eksport 2 200 3 388 2 850 3 900 3 489 ¬¬¬ Varehandel, hotell og restaurant, eksport 1 918 1 755 2 555 2 471 1 737 ¬¬¬ Forlagsvirksomhet, film, musikk og kringkasting, eksport 615 396 413 600 359 ¬¬¬ Teletjenester, eksport 2 788 2 889 3 356 3 278 3 061 ¬¬¬ Informasjonstjenester, eksport 10 432 11 324 10 510 12 264 13 366 ¬¬¬ Offentlige og private tjenester ellers, eksport 1 818 1 590 1 613 1 938 1 891 MEMO: Eksport av tjenester ved import av varer FOB 136 579 152 771 164 352 157 218 150 096 Import i alt 389 413 451 687 455 329 463 754 425 957 ¬ Import av varer (CIF) 241 735 284 115 278 935 294 273 268 798 ¬¬ Skip, import 2 040 3 633 5 998 7 845 2 454 ¬¬ Oljevirksomhet, diverse varer, import 1 683 3 176 3 754 5 420 1 683 ¬¬ Andre varer, import 238 012 277 306 269 183 281 008 264 661 MEMO: Import av varer FOB 232 638 273 689 268 753 284 071 258 229 ¬ Import av tjenester 147 678 167 572 176 394 169 481 157 159 ¬¬ Driftsutgifter skipsfart, eksl. Bunkers, import 14 116 15 040 15 040 14 473 14 473 ¬¬ Oljevirksomhet, diverse tjenester, import 7 405 9 229 10 999 9 661 9 286 ¬¬ Reisetrafikk, import 38 716 52 734 60 228 44 262 39 748 ¬¬ Samferdsel, import 8 787 9 774 9 607 9 779 9 344 ¬¬¬ Landtransport, import 0 0 0 0 0 ¬¬¬ Sjøfart, import 200 200 200 200 200 ¬¬¬ Luftfart, import 2 348 3 004 2 825 2 740 2 356 ¬¬¬ Tjenster tilknyttet transport, import 5 974 6 356 6 265 6 524 6 575 ¬¬¬ Post og budtjenster, import 265 214 317 315 213 ¬¬ Finans- og forretningstjenester, import 30 085 32 319 31 919 37 592 31 076 ¬¬¬ Finans- og forsikringstjenester, import 6 376 6 778 6 803 7 483 6 628 ¬¬¬ Revisjon, juridiske og tekniske tjenester, import 5 954 6 538 5 958 8 385 6 426 ¬¬¬ Forskning og utvikling, import 1 679 1 911 1 928 2 138 1 958 ¬¬¬ Annen forretningsmessig tjenesteyting, import 16 076 17 092 17 230 19 586 16 064 ¬¬ Tjenester ellers, import 48 569 48 476 48 601 53 714 53 231 ¬¬¬ Bygg og anlegg, reparasjon og installasjon, import 9 671 10 033 9 888 9 838 11 427 ¬¬¬ Gjenvinning og søppelhåndtering, import 1 660 2 343 1 855 2 294 2 620 ¬¬¬ Varehandel, hotell og restaurant, import 654 679 641 638 623 ¬¬¬ Forlagsvirksomhet, film, musikk og kringkasting, import 7 172 7 264 7 620 8 263 8 031 ¬¬¬ Teletjenester, import 1 558 1 520 1 643 1 564 1 491 ¬¬¬ Informasjonstjenester, import 22 482 21 857 22 356 25 259 23 448 ¬¬¬ Offentlige og private tjenester ellers, import 5 372 4 780 4 598 5 858 5 591 MEMO: Import av tjenester ved import av varer FOB 155 247 176 226 184 936 177 998 166 114 Vare- og tjenestebalansen 183 655 178 477 147 027 198 616 240 185 ¬ Varebalansen 193 225 191 505 157 428 209 194 245 633 ¬ Tjenestebalansen -9 571 -13 029 -10 402 -10 579 -5 449 Inntekter fra utlandet 227 851 245 963 224 041 209 940 205 044 ¬ Lønnsinntekter 1 677 1 637 1 682 1 678 1 753 ¬ Renteinntekter 98 117 97 083 103 493 111 627 99 930 ¬¬Renteinntekter på direkteinvesteringer 12 253 10 002 11 024 11 375 11 533 ¬¬Renteinntekter på andre investeringer 85 864 87 081 92 469 100 252 88 397 ¬ Aksjeutbytte mv., inntekt 112 683 128 053 97 940 77 738 85 918 ¬¬Utbytteinntekter mv. på direkteinvesteringer 42 244 21 500 26 781 21 597 8 409 ¬¬Utbytteinntekter mv på porteføljeinvesteringer 70 439 106 553 71 159 56 141 77 509 ¬ Reinvestert fortjeneste, inntekt -9 125 -9 125 -9 125 -9 125 -9 125 ¬ Løpende overføringer, inntekt 24 499 28 315 30 051 28 022 26 568 Utgifter til utlandet 169 725 205 691 167 445 204 846 158 773 ¬ Lønnsutgifter 10 802 13 121 13 204 12 713 11 247 ¬ Renteutgifter 80 449 75 822 77 207 81 716 84 363 ¬¬Renteutgifter på direkteinvesteringer 8 698 7 187 8 268 10 034 8 529 ¬¬Renteutgifter på andre investeringer 71 751 68 635 68 939 71 682 75 834 ¬ Aksjeutbytte mv., utgift 26 616 64 771 26 715 48 047 17 619 ¬¬Utbytteutgifter mv på direkteinvesteringer 10 513 33 189 15 222 24 239 6 711 ¬¬Utbytteutgifter mv på porteføljeinvesteringer 16 103 31 582 11 493 23 808 10 908 ¬ Reinvestert fortjeneste, utgift 6 772 7 853 6 487 6 290 6 080 ¬ Løpende offentlige overføringer, utgift 20 428 19 527 14 871 28 370 13 602 ¬ Andre løpende overføringer, utgift 24 658 24 597 28 961 27 710 25 862 Rente- og stønadsbalansen 74 023 57 250 72 208 20 509 61 476 ¬ Lønn og formuesinntekter (Primærinntekt), netto 78 713 56 081 70 377 33 152 59 167 ¬ Løpende overføringer (Sekundærinntekt), netto -20 587 -15 809 -13 781 -28 058 -12 896 Driftsbalansen overfor utlandet 257 678 235 727 219 235 219 125 301 661 Kapitaloverføringer til utlandet, netto 1 564 1 982 2 660 5 932 1 969 Anskaffelse av patenter, lisenser mv. netto -32 -27 -45 -52 8 Netto finansinvestering 256 146 233 772 216 620 213 245 299 684 MEMO: Inkl. reinvestert fortjeneste Rente- og stønadsbalansen 58 126 40 272 56 596 5 094 46 271 Driftsbalansen overfor utlandet 241 781 218 749 203 623 203 710 286 456 Netto finansinvestering 240 249 216 794 201 008 197 830 284 479 Standardtegn i tabellerLast ned tabell som ... - Drifts- og kapitalregnskap overfor utlandet. Landfordelt. Løpende priser. Millioner kronerLast ned tabell som ...Drifts- og kapitalregnskap overfor utlandet. Landfordelt. Løpende priser. Millioner kroner
Varebalansen Tjenestebalansen Driftsbalansen 2023 2024 2023 2024 2023 2024 Verden 860 410 801 260 -71 754 -79 089 886 567 890 267 EU 703 074 619 994 -95 661 -104 435 510 547 424 886 Andre europeiske land 3 128 2 930 -726 -2 916 7 886 -288 Afrika 6 201 7 764 7 964 5 630 13 501 21 534 Nord-Amerika -15 030 -18 432 22 429 23 083 164 338 238 759 Latin-Amerika og Karibia -22 981 -19 113 8 904 9 712 2 702 7 928 Asia, Oseania og polare områder -125 510 -130 166 10 624 14 331 -3 920 -28 708 Standardtegn i tabellerLast ned tabell som ... - Finansregnskap overfor utlandet, beholdninger. Etter funksjon og utvalgte land. Millioner kronerLast ned tabell som ...Finansregnskap overfor utlandet, beholdninger. Etter funksjon og utvalgte land. Millioner kroner
I alt Direkteinvesteringer Porteføljeinvesteringer Finansielle derivater Andre finansinvesteringer Internasjonale reserver 4. kvartal 2024 1. kvartal 2025 4. kvartal 2024 1. kvartal 2025 4. kvartal 2024 1. kvartal 2025 4. kvartal 2024 1. kvartal 2025 4. kvartal 2024 1. kvartal 2025 4. kvartal 2024 1. kvartal 2025 Fordringer Alle land 31 201 096 29 650 718 3 066 854 3 010 169 23 881 675 22 494 892 258 492 225 473 3 071 562 2 989 994 922 513 930 190 USA 11 380 362 11 896 973 499 128 453 101 9 933 699 10 228 161 23 488 9 443 516 992 794 032 407 055 412 236 Storbritannia 2 019 057 1 820 642 277 997 281 989 1 288 634 1 113 355 114 303 96 723 274 170 263 451 63 953 65 124 Japan 1 652 554 1 278 885 19 394 19 569 1 562 437 1 202 235 .. 221 : 6 162 53 705 50 698 Tyskland 1 617 342 1 475 186 131 288 127 537 1 069 092 1 050 599 36 685 34 162 278 606 168 634 101 671 94 254 Sverige 1 783 125 1 766 275 424 264 429 669 908 595 761 273 30 025 33 525 418 692 540 661 1 549 1 147 Sveits 825 076 644 859 19 164 16 144 728 879 564 578 717 959 71 422 59 483 4 894 3 695 Kina 220 418 217 549 14 882 14 779 188 520 186 159 0 .. 5 002 : 12 014 11 476 Gjeld Alle land 11 610 443 11 285 649 2 576 700 2 470 140 4 869 431 4 817 475 278 936 251 309 3 885 376 3 746 725 0 0 Luxemburg 1 490 951 1 486 264 57 100 53 801 1 346 819 1 347 750 834 483 86 198 84 230 0 0 Storbritannia 1 268 290 1 318 245 83 373 79 441 660 085 645 423 92 077 110 362 432 755 483 019 0 0 USA 1 976 820 1 825 197 56 414 51 051 969 048 903 286 31 754 15 444 919 604 855 416 0 0 Sverige 1 122 051 1 246 534 227 056 215 224 247 828 270 772 22 281 16 987 624 886 743 551 0 0 Kina 21 597 19 521 17 464 15 432 1 706 1 844 0 0 2 427 2 245 0 0 Standardtegn i tabellerLast ned tabell som ... - Utenlandsgjeld. Millioner kronerLast ned tabell som ...Utenlandsgjeld. Millioner kroner1
2. kvartal 2024 3. kvartal 2024 4. kvartal 2024 1. kvartal 2025 Offentlig forvaltning 1 482 796 1 456 016 2 007 218 1 588 700 Kort sikt Kontanter og bankinnskudd 0 0 0 0 Obligasjoner og sertifikater 17 074 15 669 14 090 16 333 Lån 308 365 248 568 604 568 407 317 Varekreditter 4 5 11 7 Annen kapital 190 787 188 897 79 880 172 916 Lang sikt Kontanter og bankinnskudd 0 0 0 0 Obligasjoner og sertifikater 430 957 457 278 471 555 444 782 Lån 535 609 545 599 837 114 547 345 Varekreditter 0 0 0 0 Annen kapital 0 0 0 0 Norges bank 130 632 142 135 117 603 134 378 Kort sikt Kontanter og bankinnskudd 33 19 48 47 Obligasjoner og sertifikater 0 0 0 0 Lån 0 0 0 0 Varekreditter 0 0 0 0 Annen kapital 57 756 67 981 40 791 61 760 Lang sikt Gjeld - Spesielle trekkrettigheter (SDR) 72 773 74 128 76 743 72 557 Kontanter og bankinnskudd 0 0 0 0 Obligasjoner og sertifikater 0 0 0 0 Lån 70 7 21 14 Varekreditter 0 0 0 0 Annen kapital 0 0 0 0 Banker og kredittforetak 4 037 041 4 197 953 4 052 841 4 200 510 Kort sikt Kontanter og bankinnskudd 1 713 395 1 742 492 1 450 309 1 700 028 Obligasjoner og sertifikater 328 550 402 272 458 672 331 502 Lån . . . . Varekreditter 0 0 0 0 Annen kapital 35 629 34 175 44 151 40 775 Lang sikt Kontanter og bankinnskudd 173 561 188 834 206 905 207 298 Obligasjoner og sertifikater 1 785 906 1 830 180 1 892 804 1 920 907 Lån . . . . Varekreditter 0 0 0 0 Annen kapital 0 0 0 0 Andre sektorer 1 277 864 1 296 506 1 340 099 1 327 715 Kort sikt Kontanter og bankinnskudd 0 0 0 0 Obligasjoner og sertifikater 26 123 27 339 21 183 14 474 Lån 57 776 69 495 93 101 106 093 Varekreditter 71 894 69 556 77 614 68 900 Annen kapital 115 110 117 596 101 142 114 273 Lang sikt Kontanter og bankinnskudd 0 0 0 0 Obligasjoner og sertifikater 712 639 717 441 774 081 776 580 Lån 294 159 294 643 272 776 247 244 Varekreditter 0 0 0 0 Annen kapital 163 436 202 151 Direkteinvesteringer 808 596 791 536 814 173 768 605 SUM TOTAL 7 736 929 7 884 146 8 331 930 8 019 908 1Utenlandsgjeld viser bruttogjelden de institusjonelle hovedsektorene har mot utlandet. Aksjer, andeler og annen egenkapital er ikke inkludert i statistikken. Standardtegn i tabellerLast ned tabell som ...
Om statistikken
Informasjonen under «Om statistikken» ble sist oppdatert 11. mars 2025.
Utenriksregnskapet viser Norges økonomiske forbindelser med utlandet inndelt i beholdninger på et gitt tidspunkt og endringer i løpet av et kvartal.
Utenriksregnskapet stilles opp etter internasjonale vedtatte retningslinjer. Disse er nedfelt i "The Balance of Payments and International Investment Position Manual, 6th edition" (BPM6), utgitt av det internasjonale pengefondet (IMF). De prinsipper og definisjoner som er fastlagt der, er i overensstemmelse med internasjonale regler for oppstilling av nasjonalregnskapet, gitt i manualen "System of National Accounts" (SNA), og som er utgitt av en rekke internasjonale organisasjoner i fellesskap, IMF, FN, OECD, Eurostat og Verdensbanken. Den europeiske unionen (EU) har utarbeidet en egen utgave av nasjonalregnskapsmanualen (ESA), som ivaretar spesielle forhold i medlemslandene. Denne er Norge forpliktet til å følge i henhold til EØS-avtalen. Rapportering av utenriksregnskap med gitte spesifikasjoner til Eurostat, EUs statistikkbyrå, har en lovmessig forankring i Rådsregulering nr. 184/2005 med flere.
Grunnleggende begreper
Utenriksregnskapet er i likhet med nasjonalregnskapet bygd opp omkring tre grunnleggende økonomisk relaterte begreper: aktører, verdier og hendelser. Kort fortalt kan en si at regnskapssystemene beskriver de hendelsene som objektene utsettes for gjennom aktørenes handlinger.
- Aktørene er institusjonelle enheter som tar økonomiske beslutninger og som kan stille opp et fullstendig regnskap for sin virksomhet. Den institusjonelle enheten er i de fleste tilfeller sammenfallende med et foretak, f.eks. aksjeselskap. I tillegg utgjør husholdninger og enheter innenfor offentlig sektor viktige institusjonelle enheter.
- Verdier vil være knyttet til enten realobjekter, dvs. varer og tjenester, eller finansobjekter og funksjoner som uttrykker ulike fordrings- og gjeldsforhold.
- Hendelser omtales normalt som transaksjoner. Det grunnleggende kriteriet for at en transaksjon skal registreres i utenriksregnskapet er at den foretas mellom en innlending og en utlending. Som innlending regnes institusjonelle enheter som tar del i det økonomiske liv innenfor et lands territorium på varig basis, konvensjonelt satt til minst ett år.
Beholdning
En beholdning framkommer som verdien av et finansobjekt som for eksempel et foretak er i besittelse av på et bestemt tidspunkt. Finansobjekter kan for eksempel være aksjer, andre verdipapirer eller ulike typer lån. Beholdninger skal i prinsippet registreres til markedsverdi. Se beskrivelse av verdivurdering nedenfor.
Transaksjon
En transaksjon, i økonomisk sammenheng, er en overførsel fra en part til en annen part, for eksempel i forbindelse med kjøp og salg når en vare byttes mot penger. En transaksjon skal i utenriksregnskapet i prinsippet henføres til den perioden et objekt skifter eier fra/til Norge/utlandet. Konvensjonelt vil man ofte si at eierskifte har funnet sted når partene registrerer transaksjonene i sine regnskaper. For vareeksport og -import er det i praksis grensepassering, slik det registreres gjennom tolldeklarasjoner, som bestemmer periodiseringen. I utenriksregnskapets finansregnskap beregnes stort sett transaksjonene ved å ta beholdningsendringer og justere for verdiendringer på objektene (valuta- og andre prisomvurderinger) og andre volumendringer.
Alle transaksjoner skal i utgangspunktet vurderes til markedspriser, men dette er ikke alltid mulig. Se mer om dette under «Verdivurdering». Total eksport og total import skal føres til fob-priser (= free on board, dvs. verdi ved passering av eksporterende lands grense). Transaksjonstidspunktet, eller et gjennomsnitt over en periode, skal legges til grunn ved valutaomregning av transaksjoner fra utenlandsk til nasjonal valuta.
Andre endringer
Andre endringer er fortjeneste eller tap på et objekt kun fordi man er i besittelse av et objekt over tid. Det er ingen aktiv handling slik som i forbindelse med transaksjoner. Andre endringer kan deles inn i prisendringer og andre volumendringer. Prisendringer er valutakursendringer og markedsprisendringer. Volumendringer er av- og nedskrivinger, gevinster og tap samt sektorskifter.
Inntekter og utgifter
Inntekter og utgifter er med i driftsregnskapet, eksklusiv gevinst og tap, enten de er realiserte eller urealiserte. Gevinst- og tapsposter er imidlertid med på å forklare totale balanseendringer som finner sted i løpet av en periode og betraktes som andre endringer, se over.
Fordringer og gjeld
En fordring er finansielle verdier som en enhet har krav på fra en annen enhet, gjennom for eksempel eie av aksjer eller ytelse av lån. Tilsvarende er gjeld finansielle verdier som en enhet skylder en annen enhet. I utenriksregnskapet er fordringshaver norsk og skyldner utenlandsk eller motsatt. Langsiktige fordringer/gjeld defineres av at forfall/nedbetalingsfrist er lenger enn ett år, mens kortsiktige fordringer/gjeld forfaller/skal nedbetales innen ett år.
Dobbelt bokholderi
Føringen i utenriksregnskapet bygger på reglene for dobbelt bokholderi. Alle hendelser er i prinsippet representert med to posteringer, en kredit- og en debetpostering. For de fleste transaksjoner mottar den ene parten en økonomisk verdi som det gis motytelser for. Både ytelsen og motytelsen vil normalt bli registrert. F.eks. vil eksport av en vare bli notert i utenrikshandelsstatistikken og ført som en kreditpost i driftsregnskapet, mens den tilhørende fordringsøkningen overfor utlandet, f.eks. i form av økte bankinnskudd, posteres på debetsiden i finansregnskapet. Det er som oftest ulike kilder som gir oss informasjon om hhv. eksporten og den tilhørende fordringsøkningen, så en av utfordringene med utenriksregnskapet er å få lik informasjon om kredit- og debetsiden av regnskapet. I andre tilfeller forekommer det ingen motytelse, f.eks. i forbindelse med gaver, og man får kun én registrering i statistiske kilder. I disse tilfellene konstrueres en motpost. I dette eksemplet i form av en overføring i kapitalregnskapet, slik at kravet om to posteringer oppfylles.
Oppbygging
Utenriksregnskapet er en integrert del av nasjonalregnskapet og viser et speilbilde av nasjonalregnskapets oppstilling av sektoren utlandet. I utenriksregnskapet sees transaksjonene og beholdningene med norske øyne, mens de i nasjonalregnskapet vil være sett fra utlandets ståsted. Et overskudd på driftsbalansen for Norge i utenriksregnskapet, vil i nasjonalregnskapet fremstå som et underskudd for sektoren utlandet.
Tabellen nedenfor illustrerer oppstillingen av transaksjoner og beholdninger i utenriksregnskapets drifts- og kapitalregnskap og finansregnskap:
- Driftsbalansen
i. Varer- og tjenestebalansen
ii. Rente- og stønadsbalansen - Saldo kapitalkonto
- Nettofinansinvesteringer, drifts- og kapitalregnskapet
- Finansregnskapet, fordringer og gjeld, fordelt på funksjoner (se forklaring nedenfor):
i. Direkteinvesteringer
ii. Porteføljeinvesteringer
iii. Andre finansinvesteringer
iv. Internasjonale reserver - Nettofinansinvesteringer, finansregnskapet
- Statistisk avvik
Finansregnskapet stilles videre opp som vist i følgende tabell, fordelt på funksjoner (direkteinvesteringer, porteføljeinvesteringer, andre finansinvesteringer og internasjonale reserver):
- Beholdninger ved inngangen til perioden
- Investeringer i finansielle eiendeler (fordringer)
- Opptak av gjeld
- Gevinster, tap og andre endringer, netto
- Beholdninger ved utgangen av perioden
Følgende definisjoner gjelder
Sammenhengen mellom drifts- og kapitalregnskapet, og transaksjoner i finansregnskapet:
1+ 2 = 3
4 (fordringer – gjeld) = 5
5 – 3 = 6
Konsistent utenriksregnskap fordrer at:
(3) = (5)
Sammenhengen mellom beholdninger og beholdningsendringer i finansregnskapet:
7 + 8 – 9 + 10 = 11
Forklaring av de ulike regnskapene
Den definisjonsmessige sammenhengen mellom driftsregnskapet og finansregnskapet, er at et overskudd på driftsregnskapet, korrigert for netto kapitaloverføring og netto anskaffelse av immateriell kapital (lisenser, konsesjoner etc.), øker netto fordringer overfor utlandet (eller reduserer netto gjeld), mens et underskudd på driftsregnskapet vil redusere netto fordringer (eller øke netto gjeld).
Driftsregnskapet omfatter eksport og import av varer og tjenester, med vare- og tjenestebalansen som saldo. I tillegg gis data for lønn, formuesinntekter og - utgifter, samt løpende overføringer og stønader til og fra utlandet. Denne delen har rente- og stønadsbalansen som saldopost. Ved å summere saldoene på de to delene kommer en frem til den totale driftsbalansen overfor utlandet.
Kapitalregnskapet omfatter kjøp og salg av immateriell kapital som lisenser og rettigheter, og kapitaloverføringer. Sistnevnte er verdien av finans- eller realkapitalformue som gis bort uten motytelse. Dette innebærer at saldoen på driftsregnskapet må korrigeres for netto kapitaloverføringer for å komme frem til netto finansinvesteringer.
Finansregnskapet omfatter beholdningene ved inngangen og utgangen av en periode, og endringer i fordringer og gjeld overfor utlandet i løpet av perioden. Resultatet av transaksjoner registrert i driftsregnskapet gjenspeiler seg normalt i endringer i fordringer og gjeld overfor utlandet. For eksempel vil inntekten av en vare som selges til utlandet bli registrert i driftsregnskapet. Denne inntekten kan for eksempel plasseres i en utenlandsk bank og derigjennom styrke Norges fordringsposisjon gjennom en økning i beholdningen av finansobjektet bankinnskudd i utlandet. Denne plasseringen i en utenlandsk bank vil registreres som en transaksjon i finansregnskapet. I finansregnskapet inngår det dessuten transaksjoner som ikke har sin motpost på driftsregnskapet, men som derimot er omplasseringer av eksisterende fordringer og gjeld. Et eksempel kan være en innlending som benytter seg av midler på en utenlandsk bankkonto til nedbetaling av et tidligere opptatt lån i utlandet. I presentasjonen av finansregnskapet er det en hovedinndeling i funksjonene direkteinvesteringer, porteføljeinvesteringer, andre finansinvesteringer og internasjonale reserver. Under hver av disse hovedkategoriene finnes en underoppdeling på type finansobjekt samt opplysninger om sektorer som er involvert i transaksjonene og beholdningene.
Nettofinansinvesteringer
Nettofinansinvesteringer beregnes i drifts- og kapitalregnskapet og i finansregnskapet, begge størrelsene presenteres i utenriksregnskapets hovedtabell.
- Nettofinansinvestering definert i drifts- og kapitalregnskapet =
Driftsbalansen + netto kapitaloverføringer - nettoinvesteringer i ikke-finansiell kapital - Nettofinansinvestering definert i finansregnskapet =
Netto anskaffelse av finansielle fordringer - netto gjeldsstiftelse
I prinsippet skal sum nettofinansinvesteringer balanseres mellom drifts- og kapitalregnskapet og finansregnskapet. Statistisk avvik oppstår dersom nettofinansinvesteringer fra drifts- og kapitalregnskapet ikke er identisk med nettofinansinvesteringer fra finansregnskapet. (Posten har karakter av en statistikks residualstørrelse, som får det dobbelte bokholderi til å stemme.) Ubalanser mellom regnskapene er vanlig for denne statistikken. Det er ulike årsaker til at et statistisk avvik oppstår. Eksempler er periodiseringsproblem, ufullstendige og ulike datakilder, ulike utvalg og kvalitetsproblemer med innrapporterte data.
Nettofinansinvesteringer (fra finansregnskapet) justert for andre endringer gir en oversikt over endringer i Norges nettofordring/-gjeld overfor utlandet.
Institusjonell sektorgruppering er en statistisk standard. Institusjonelle enheter klassifiseres i sektorer etter samfunnsøkonomisk funksjon, organisasjonsform og eierskap. Økonomien er delt inn i følgende hovedsektorer ikke-finansielle, finansielle foretak, husholdninger, ideelle organisasjoner og offentlig sektor . Den institusjonelle sektorklassifikasjonen i statistikken er harmonisert med anbefalingene i BPM6, 2008 SNA og ESA 2010. For en nærmere beskrivelse av hver enkelt sektor, se sektorgruppering.
Produktdimensjonen i driftsregnskapet er basert på CPA (Categorization of Products by Activity) som er anbefalt i ESA og som er knyttet opp mot næringsnomenklaturen NACE som også benyttes i nasjonalregnskapet.
Landkodeinndelingen følger den internasjonale standarden ISO-3166 Standard for landkoder (alfa-2).
Funksjoner i finansregnskapet
Direkteinvesteringer:
Investeringer over landegrensene der investor har til hensikt å etablere en varig økonomisk forbindelse og utøve effektiv innflytelse på virksomheten i et investeringsobjekt. I praksis dreier det seg om en direkteinvestering når eierandel er på minst 20 prosent.
Direkteinvesteringenes lån og varekreditter kan blir presentert på to måter, enten etter retningsprinsippet eller etter fordrings - og gjeldsprinsippet. Retningsprinsippet viser direkteinvesteringene etter hvilken retning det er på direkteinvesteringsforholdet, mens fordrings- og gjeldsprinsippet viser direkteinvesteringer etter hvorvidt investeringen er relatert til en fordring eller gjeld. BPM5-manualen var basert på retningsprinsippet hvor investeringsobjektets fordringer på investor ble nettet mot eventuell gjeld. I BPM6 benytter en fordrings- og gjeldsprinsippet hvor lån og varekreditter bruttoføres, dvs. en fordring er en fordring og en gjeld er en gjeld uansett hvem som er investor/investeringsobjekt. SSB publiserer en egen statistikk som heter «Direkteinvesteringer» og her brukes retningsprinsippet fortsatt i henhold til internasjonale retningslinjer for denne statistikken. Se også ytterligere forklaringer under denne statistikkens «Om statistikken».
Porteføljeinvesteringer:
En finansiell investering som ikke har som formål å være en varig økonomisk forbindelse. Porteføljeinvesteringer har ofte en kortere investeringshorisont enn direkteinvesteringer, og eierandelen i selskapet det investeres i, er under 20 prosent.
Finansielle derivater:
Finansielle derivater er kontrakter knyttet til finansielle instrumenter eller varer. Slike kontrakter inngås ofte som en sikring mot valutarisiko eller prisrisiko. Beholdninger av finansielle derivater er delt inn i fordringer og gjeld overfor utlandet, mens transaksjoner er nettotall.
Andre finansinvesteringer:
Andre finansinvesteringer er en residualkategori som omfatter alle investeringer som ikke er med i direkteinvesteringer, porteføljeinvesteringer og internasjonale reserver. I hovedsak er det bankinnskudd, varekreditter, lån og annen fordring/gjeld.
Internasjonale reserver:
Sentralbankens beholdning av utenlandske verdipapirer og andre typer fordringer som følger av plikter ved deltakelse i Det internasjonale valutafondet IMF). Internasjonale reserver eksisterer per konvensjon bare som fordringer. Utenlandske sentralbankers eventuelle plasseringer av reserver i Norge (for eksempel i norske verdipapirer) skal ikke registreres som "reservegjeld", men som porteføljeinvesteringer og andre finansinvesteringer på gjeldssiden.
Finansobjekter:
Finansobjektene følger av en gruppering av finansielle instrumenter som i hovedsak innehar samme samfunnsøkonomiske funksjon. For eksempel er betalingsfunksjonen karakteristisk for kontanter og lønnskonti, mens kreditt formidles gjennom ulike typer lån. I tillegg er likviditetsgrad bestemmende for rekkefølgen av objektene.
Objektsklassifikasjonen i finansregnskapet bygger på anbefalingene i BPM6, 2008 SNA og ESA 2010. Hovedobjektene i finansregnskapet er beskrevet nedenfor:
Aksjer, andeler og annen egenkapital:
Objektet omfatter blant annet aksjer i aksjeselskaper, andeler i ansvarlige selskap med begrenset ansvar og andeler i verdipapirfond. Videre inkluderer objektet omsettelige norske egenkapitalbevis og stats- og kommuneforvaltningens kapitalinnskudd i offentlig eide foretak. I aksjer og andeler inngår også verdien av realkapital som innlendinger eier i utlandet og verdien av realkapital i Norge som er direkte eid av utlendinger (eks verdien av fast eiendom i utlandet eid av innenlandske husholdninger og verdien av fast eiendom i Norge eid av utenlandske husholdninger).
Obligasjoner og sertifikater:
Sertifikater omfatter omsettelige verdipapirer med opprinnelig løpetid/nedbetalingstid på mindre enn ett år, mens obligasjoner er definert som omsettelige standardiserte obligasjoner med løpetid/nedbetalingstid på over ett år.
Kontanter og bankinnskudd:
Objektet omfatter sedler og skillemynt og bankinnskudd
Lån:
Objektet omfatter andre låneformer enn omsettelig gjeldspapirer. Objektet er delt i kortsiktige og langsiktige lån hovedsakelig på basis av spesifikasjonene i bankstatistikken (ORBOF). Kortsiktige lån omfatter factoring, byggelån og kassekreditt mv. Langsiktige lån omfatter pantelån og finansiell leasing mv.
Forsikringstekniske reserver:
I objektet inngår opptjente reserver i individuelle livs-, rente- og pensjonsforsikringer, opptjente rettigheter i kollektive pensjonsordninger samt forskuddsbetalte premier i livsforsikringsselskaper, private og kommunale pensjonskasser. I tillegg inngår premiereserver og erstatningsreserver i skadeforsikringsselskapene. Reservene omfatter avsatte midler til dekning av forsikringsansvar som følger av polisene, men også andre akkumulerte fondsmidler som kan tilskrives forsikringstakerne.
Varekreditter:
En utsettelse av betalingen for varer sett i forhold til kontrakts- eller leveransedatoen.
Annen kapital:
Her inngår hovedsakelig kundefordringer, leverandørgjeld og finansielle derivater. Objektet omfatter også andre finansielle balanseposter som ikke hører naturlig inn under andre objekter nevnt ovenfor.
Trekkrettigheter (SDR) og Internasjonale reserver:
Objektet omfatter spesielle trekkrettigheter i IMF (SDR – Special Drawing Rights). Norges Bank forvalter Norges finansielle forpliktelser og rettigheter overfor IMF. Medlemslandene kan endre sin beholdning av SDR ved å bruke SDR i sine transaksjoner med IMF eller ved å kjøpe fra eller selge til medlemsland som har sagt seg villig til å være motpart i transaksjoner med SDR, og dette vises på fordringssiden under funksjonen «internasjonale reserver» i finansregnskapet. IMF har plassert sin beholdning av norske kroner som innskudd i Norges Bank. Dette kan kalles kronegjeld til IMF. Verdien av innskuddet blir imidlertid regulert slik at IMF ikke har risiko knyttet til endringer i valutakursen mellom norske kroner og SDR. Sett fra Norges Bank side kan innskuddet derfor betraktes som en gjeld i SDR, og tallet vises på gjeldssiden under funksjonen «andre finansinvesteringer» i finansregnskapet.
Reserveposisjon IMF:
IMF krever at medlemslandene skyter inn kapital i IMF. Størrelsen på innskutt kapital reflekterer medlemslandets relative størrelse i verdensøkonomien. Dette kapitalinnskuddet kalles også kvoten. Kvoten avgjør hvor stor andel av stemmene et land har i IMFs styre, hvor mye SDR medlemslandet får tildelt og har betydning for hvor mye landet eventuelt kan få låne av IMF. 75 prosent av innskutt kapital betales til IMF i landets egen valuta, mens resten betales i SDR eller i en mye brukt utenlandsk valuta. Norges Banks innskutte kapital i IMF (IMF kvote) fratrukket kroneinnskuddet IMF har plassert hos Norges Bank tilsier reserveposisjonen iht. definisjon fra IMF.
Verdivurdering
Markedsverdi:
Den faktiske verdi/pris et finansobjekt handles til og som det er oppnådd enighet om mellom partene.
Landfordelt utenriksregnskap
Det landfordelte utenriksregnskapet er først og fremst fokusert på landfordeling av handel med tjenester. I forbindelse med rapportering til Eurostat er det krav om landfordeling på et relativt aggregert nivå, men med mer detaljer om EU-landene. For handel med varer ligger informasjonen om landfordelingen i kildedata som publiseres separat med høyere aktualitet enn utenriksregnskapet. Publiseringen av landfordelt utenriksregnskap er knyttet opp mot rapporteringskravene om handel med tjenester. Det er også dette det vises størst interesse for fra brukermiljøene både nasjonalt og internasjonalt.
Landfordeling skjer på et detaljert nivå, og i hovedsak på to måter: 1) kilder inneholder landdimensjonen fra rapportør eller administrative data, og blir således automatisk tatt inn i beregningssystemet, eller 2) beregningen skjer i ettertid ved hjelp av relevant informasjon om landfordeling av transaksjonen.
Navn: Utenriksregnskap
Emne: Utenriksøkonomi
Seksjon for nasjonalregnskap
Nasjonalt
Kvartalsvis publisering 60 - 70 dager etter kvartalets utgang. Det tilsvarer publisering i mars, juni, september og desember. Nærmere informasjon om publiseringsdato finnes i publiseringskalenderen på SSB.no.
Rapportering av utenriksregnskapsdata til Eurostat (EUs statistikkbyrå) har en lovmessig forankring i form av Rådsregulering nr. 184/2005 med flere. Dessuten rapporteres data til Det internasjonale pengefondet (IMF), Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD), Verdensbanken og Den internasjonale oppgjørsbanken (BIS).
Utenriksregnskapet inngår også i IMFs program for dataspredning (SDDS) som Norge har forpliktet seg til å følge.
Ikke relevant
Formålet med utenriksregnskapet er å gi informasjon om utviklingen i Norges økonomiske forbindelser med utlandet. Utenriksregnskapet viser Norges drifts- og finanstransaksjoner i løpet av et kvartal, og beholdninger av fordringer og gjeld overfor utlandet. Statistikken er en del av nasjonalregnskapet med sammenfallende prinsipper og definisjoner. Utenriksregnskapet lages bl.a. for å innfri forpliktelser overfor internasjonale organisasjoner som bruker tallene til internasjonale sammenligninger og for å ha kontroll med den økonomiske situasjonen til de enkelte landene. Statistikken følger definerte retningslinjer gitt i IMFs Balance of Payments and International Investment Position Manual (BPM). De internasjonale retningslinjene har vært revidert en rekke ganger i løpet av utenriksregnskapets historie. I desember 2014 gikk statistikken over til å bruke utgave nr. 6 (BPM6). Innføringen av denne manualen ga en del endringer i definisjoner, finansobjekter og sektorinformasjon (se Definisjoner) som skaper brudd i tidsseriene for utenriksregnskapet. Tidsserier basert på BPM6 vil for drifts- og kapitalregnskapet gå tilbake til 1981, mens for transaksjoner i finansregnskapet vil seriene gå tilbake til 2005. Det foreligger sammenlignbare tidsserier for deler av utenriksregnskapet tilbake til 1970. For fullstendig fordringer og gjeld overfor utlandet foreligger det sammenlignbare serier tilbake til 1. kvartal 2012. Grunnet ulike metoder, prinsipper og definisjoner er det brudd i tidsseriene mellom 2012 og eldre data. Målet på lengre sikt er å få lengre sammenlignbare tidsserier i statistikkbanken.
Allerede på 1800-tallet ble det laget statistikk over Norges utenrikshandel med varer. Likeledes statistikk over skipsfartens fraktinntekter. I 1919 lagde Statistisk sentralbyrå en oversikt over Norges fordringer og gjeld overfor utlandet. Denne ble ganske raskt utarbeidet årlig. Etter 2. verdenskrig inngikk SSB en avtale med Norges Bank om utnyttelse av datamaterialet som forelå i forbindelse med valutakontrollen (valutastatistikk) og SSB startet publisering av Betalingsbalansen basert på nevnte kilder. Fra og med midten av 1950-årene ble statistikken publisert under betegnelsen Utenriksregnskap.
Hovedbrukere er internasjonale organisasjoner, dvs. IMF, Eurostat, OECD og BIS. Utenriksregnskapet brukes ellers blant annet av aktører i finans- og næringsliv, offentlige myndigheter og media. Utenriksregnskapet inngår i nasjonalregnskapet som sektoren utlandet. Statistikkene er et viktig informasjonsgrunnlag for analyse av den økonomiske utviklingen.
Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder før i Statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre likebehandling av brukerne.
Utenriksregnskapets tall for import og eksport samt inntekter og overføringer til og fra utlandet er konsistent med tilsvarende tall i nasjonalregnskapet. Utenriksregnskapets finansregnskap inngår som sektoren utland i nasjonalregnskapets finansregnskap.
Når det gjelder eksport og import av varer har utenriksregnskapet et noe videre omfang enn utenrikshandel med varer. Forskjellen ligger i at utenriksregnskapet inkluderer eksport av varer direkte fra norsk sokkel, import av bunkers for norske skip og fly i utenlandske havner og flyplasser, direkte import av varer til oljevirksomheten på norsk sokkel, samt at utenriksregnskapet omdefinerer visse varekategorier i utenrikshandelen til tjenesteposter.
En egen tabell for utenlandsgjeld finnes under «tabeller». Denne statistikken baserer seg på retningslinjene i Balance of Payments and International Investment Position Manual, 6. utgave (BPM6) og External Debt Statistics: Guide for Compilers and Users. Utenlandsgjeld er lik gjeld i finansregnskapet, eksklusive aksjer, andeler, annen egenkapital og verdipapirfondsandeler. Utenlandsgjelden har tre aggregeringsnivåer. Første nivå er institusjonell sektor, andre nivå er løpetid og tredje nivå er type gjeldsinstrument.
SSB lager i tillegg en egen statistikk for direkteinvesteringer i Norge og i utlandet. Direkteinvesteringsstatistikken skiller seg metodemessig fra funksjonen direkteinvesteringer som inngår i utenriksregnskapet samt fordringer og gjeld overfor utlandet, og tallene er derfor ikke direkte sammenlignbare. Direkteinvesteringsstatistikken er en årsstatistikk. Se mer om metoden som brukes i utenriksregnskapet under avsnittet «Definisjoner av viktige begrep og variabler».
Statistikken porteføljeinvesteringer i utlandet er en årsstatistikk med beholdningstall, og sammenlignbare tall fins under funksjonen Porteføljeinvesteringer i finansregnskapet.
Statistikken inngår i nasjonalt program for offisiell statistikk, hovedområde Utenriksøkonomi, delområde Utenriksregnskap.
Statistikken utvikles, utarbeides og formidles med hjemmel i lov av 21. juni 2019 nr. 32 om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå (statistikkloven, lovdata.no).
Kildedata som inngår i utenriksregnskapet samles inn med henvisning til ulike hjemler. De viktigste er statistikkloven og finanstilsynsloven.
De viktigste EU-reguleringene er:
- Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 184/2005 av 12. januar 2005 om Felleskapets statistikk over utenriksregnskap, internasjonal tjenestehandel og utenlandske direkteinvesteringer
- Kommisjonsforordning (EF) nr. 228/2014 av 10. mars 2014 som gjennomfører Europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 184/2005 om Felleskapets statistikk for betalingsbalanse, internasjonal handel med tjenester og direkte investeringer i/fra utlandet, med hensyn til formatet og prosedyrene for dataoverføring
I prinsippet skal alle økonomiske forhold som innlendinger har mot utlendinger dekkes. Men i praksis blir ikke dette gjort fullt ut, dels som følge av utvalgstellinger og dels som følge av at en del økonomiske forhold med utlandet unnslipper registrering og dermed faller utenfor kjent populasjon. For husholdningene har vi ikke direkte datainnsamling, og tall beregnes basert på ulike kilder.
Utenriksregnskapet bygger på andre statistikker innsamlet av flere seksjoner i Statistisk sentralbyrå.
De viktigste kildene til driftsregnskapet er:
- Statistikk over utenrikshandel med varer
- Petroleumsstatistikk
- Utvalgsundersøkelsene for ikke-finansielle foretak
- Strukturstatistikk for sjøfart
- Offentlig forvaltnings regnskapsstatistikk
- Rapportering fra finansinstitusjoner (ORBOF, FORT, PORT)
- Reiseundersøkelsene
De viktigste kildene til finansregnskapet er:
- Data for banker, kredittforetak, finansieringsselskaper, Norges Bank og Statens pensjonsfond utland samles inn av SSB gjennom ORBOF-rapporteringen. Regnskapsstørrelsene for beholdninger innrapporteres på måneds- og/eller årsbasis. I tillegg rapporteres det inn visse valutakurs- og markedskursomvurderinger i kvartalsresultatregnskapet. Resultatregnskapsvariable rapporteres på kvartal og år, og tall for renter og utbytte brukes i driftsregnskapet. Finansregnskapet leser inn rapporterte beholdninger og omvurderinger per kvartal og år, transaksjoner rest-beregnes.
- Data for forsikringsselskaper samles inn av SSB gjennom FORT-rapporteringen. Beholdningene blir rapportert på kvartals- og årsbasis. I tillegg rapporteres det inn visse valutakurs- og markedskursomvurderinger i kvartalsresultatregnskapet. Resultatregnskapet rapporteres på kvartal og år, og tall for renter og utbytte brukes i driftsregnskapet. Finansregnskapet leser inn rapporterte beholdninger og omvurderinger per kvartal og år, transaksjoner rest-beregnes.
- Data for ikke-finansielle foretak og enkelte finansielle foretak (ikke inkludert i ORBOF/FORT/PORT) hentes inn av SSB via rapportering om utenriksøkonomi (UT). Beholdninger og omvurderinger blir rapportert på kvartals- eller årsbasis. Dataene er foreløpige inntil årsregnskap foreligger. Transaksjoner blir beregnet ved å trekke omvurderinger fra beholdningsendring. For objekter som ikke har innrapportert omvurderinger blir transaksjoner satt lik beholdningsendring. Deler av statistikkgrunnlaget (ikke-finansielle foretak) er basert på et mindre utvalg i kvartalene enn for hele året. Beholdningene på kvartal er derfor vektet opp til årstall nivå. For å kunne forklare endringen mellom beholdningene er oppvektingen plassert under «andre volumendringer».
Data for pensjonskasser samles inn av SSB gjennom PORT-rapporteringen. Beholdningene blir rapportert på årsbasis. For å lage kvartalsvise transaksjonstall til finansregnskapet gjøres en del beregninger basert på innrapporterte data fra norske verdipapirdepot. - Innrapporterte data for offentlig forvaltning (stats- og kommuneforvaltningen) omfatter beholdninger og enkelte valutakurs- og markedsprisomvurderinger. Transaksjonstall beregnes på bakgrunn av innrapporterte beholdninger og omvurderinger. (Tall for Statens pensjonsfond utland hentes fra ORBOF-rapporteringen).
- En del av dataene som gjelder verdipapirer er hentet fra norske verdipapirdepot og Verdipapirsentralen (VPS). Depotene rapporterer beholdningstall til SSB. VPS-dataene er en totaltelling av verdipapirer registrert i VPS hvor transaksjoner og beholdninger hentes inn til SSB.
To av kildene benytter utvalgsundersøkelser. Det gjelder innsamling av data for ikke-finansielle foretak og enkelte finansielle foretak, samt innsamlingen fra norske verdipapirdepoter. Begge undersøkelsene bruker «cut off»-utvalg og dekker de største enhetene som gjør vesentlig utslag i statistikken. For å beregne tall for husholdninger og ideelle organisasjoner) brukes informasjon fra administrative kilder.
Datainnsamling
Utenriksregnskapet har ingen egen datainnsamling, men bygger på kildene som er omtalt under «Datakilder og utvalg». Data kontrolleres i flere ledd, dvs. når data kommer fra rapportør, når data sammenstilles og ved endelig publisering. Det blir foretatt både manuelle og automatiske kontroller.
Revisjon
Tallene i utenriksregnskapet kontrolleres og vurderes ved hver publisering, der integreringen med nasjonalregnskapet er et viktig instrument. Utenriksregnskapet følger nasjonalregnskapets revisjonssyklus, med første publisering av kvartalstall etter om lag 70 dager og endelige årstall etter om lag 23 måneder. Data revideres hvert kvartal, med en større revisjon en gang i året i forbindelse med at årsregnskaper og næringsoppgaver blir tilgjengelige.
I 2014 hadde vi en større revisjon av utenriksregnskapet. Dette fordi det var kommet nye utgaver av to internasjonale manualer, Balance of Payments and International Investment Position Manual (BPM6) og European system of national Accounts (ESA 2010). I finansregnskapet ble det gjort tallrevisjoner i datagrunnlaget for tidsperioden 2005-2014, og da spesielt for ikke-finansielle foretak.
Beregninger
For noen av postene i utenriksregnskapet hentes tallene direkte fra grunnlagskilden. For andre poster underlegges grunnlagskilden en beregning før publiserte tall fremkommer. Her omtales kort noen av de viktigste beregningene:
Driftsregnskapet
For tjenester foretas enkelte definisjonsmessige justeringer av kildedataene. For andre inntekter og utgifter foretas en beregning der utviklingen i utvalgsbasert statistikk kombineres med nivåtall fra sist kjente årstall.
Reinvestert fortjeneste:
Reinvestert fortjeneste inngår både i drifts- og finansregnskapet. Reinvestert fortjeneste blir beregnet. Dette er den delen av overskuddene, i helt eller delvis eide foretak, som ikke utbetales som utbytte, men som forblir i foretakene. Reinvestert fortjeneste beregnes på ulike måter avhengig om eierkapitalen/egenkapitalen rapporteres til historisk kostverdi eller til egenkapitalverdi. Uansett inngår den med samme verdi i driftsregnskapet og i finansregnskapet, og påvirker følgelig ikke nettofinansinvesteringene.
Finansregnskapet
Alle objekter som inngår i utenriksregnskapet skal i utgangspunktet være vurdert til markedsverdi eller tilsvarende verdivurdering. Dette er spesielt viktig for egenkapitalen. Når markedsverdien ikke er oppgitt, beregnes en tilnærmet markedsverdi når vi har informasjon om det, hvis ikke brukes den verdien vi har tilgjengelig.
Finanstransaksjoner:
Finanstransaksjoner beregnes ved å benytte innrapporterte beholdninger, omvurderinger og andre volumendringer. Omvurderinger er endringer i pris- og valutakurs. Ligningen som benyttes er:
Inngående balanse + transaksjon + omvurderinger + andre volumendringer = Utgående balanse.
I denne ligningen er altså transaksjonen den ukjente faktoren som beregnes. Enkelte kilder rapporterer inn kun beholdninger for en del av finansobjektene, dvs. vi I enkelte tilfeller mottar vi ikke informasjon om hverken transaksjoner eller omvurderinger, settes beholdningsendringen lik transaksjon.
Omvurderinger:
Omvurderinger blir beregnet som følge av valutakurssvingninger eller markedskursendringer. Disse beregningene er spesielt omfattende for sektoren ikke-finansielle foretak:
For å beregne kvartalsvise valutakursomvurderinger på lån bruker vi valutasort innrapportert til undersøkelsen om utenriksøkonomi (UT) og sammenstiller dataene med kvartalsvise valutakurser fra Norges Bank.
For å beregne kvartalsvise markedskursomvurderinger på norske aksjer som er eid av utlendinger (gjeldssiden), brukes utenlandsk andel etter pålydende verdi fra rapportør (UT) og sammenstiller de med markedskurser og reelle transaksjoner etter salgs-/kjøpsverdi fra Oslo Børs. Omvurderingene blir da beholdningsendringer minus transaksjoner. Dette gjelder kun børsnoterte foretak.
Andre type beregninger:
Data for husholdningenes feriehus i utlandet blir beregnet. Det er flere kilder som ligger bak, hvor det viktigste grunnlaget er tall fra selvangivelsen. Prisutvikling blir beregnet ut i fra informasjon om boligpriser/indekser og valutakurser i de enkelte landene. Transaksjoner blir dermed beregnet på bakgrunn av endring i tallgrunnlag fra selvangivelsen, mens omvurderinger beregnes fra informasjonen om prisutvikling på den eksisterende beholdningen.
Oppvekting av ikke-finansielle foretak:
Hovedkilden for sektoren ikke-finansielle foretak er den kvartalsvise UT-rapporteringen. Denne dekker de største foretakene i populasjonen og har en utvalgsstørrelse på 500-600 foretak. Årsundersøkelsen har et utvalg på i underkant av 3000 foretak. Kvartalstallene vektes opp til å tilsvare antall foretak som årsutvalget har. Denne massen utgjør rundt ti prosent ikke-finansielle foretaks totale fordringer og gjeld overfor utlandet.
Eksport og import som del av driftsregnskapet blir sesongjustert gjennom Kvartalsvis nasjonalregnskap, der dette inngår og er avstemt mot Utenriksregnskapet. Resten av utenriksregnskapet sesongjusteres ikke per i dag.
SSBs standard regler for konfidensialitet følges.
Det foreligger årlige og kvartalsvise tall for utenriksregnskapets drifts- og kapitalregnskap tilbake til 1970.
- 22 Nasjonalregnskap – her er det tall for drifts- og kapitalregnskapet
- 24.20 og 24.21 - her er det balansetall for fordringer og gjeld overfor utlandet
I statistikkbanken ligger det tall for finanstransaksjoner tilbake til 1. kvartal 2005. Disse tallene er basert på manualen “Balance of Payments and International Investment Position Manual (BPM6)”. Det er brudd med tidligere tall grunnet at finansregnskapet har hatt en større definisjonsmessig omlegging med den nye internasjonale manualen (BPM6) for funksjonen direkteinvesteringer og behandling av IMF-forpliktelser. Den foregående manualen BPM5-manualen var basert på retningsprinsippet for direkteinvesteringer mens BPM6 benytter fordrings- og gjeldsprinsippet. Se forklaring på de ulike prinsippene under avsnittet «definisjoner av viktige begrep og variabler». Finansregnskapet har tidsserier i statistikkbanken basert på Balance of Payments Manual (BPM5) tilbake til 1994.
I statistikkbanken ligger det sammenlignbare tall for beholdninger tilbake til 1. kvartal 2012. Før 2012 har vi kun årstall. Data for beholdninger fra og med 1998 og frem til 2012 er basert på andre prinsipper, dvs. med nettoføring av direkteinvesteringer i henhold til IMFs Balance of Payments Manual (BPM5). Data er derfor ikke sammenlignbare med fordrings- og gjeldstallene overfor utlandet fra og med 2012.
I og med at internasjonale retningslinjer for oppstilling av utenriksregnskapet følges, er statistikken sammenlignbar med andre lands tilsvarende statistikker.
Utenriksregnskapet bygger på flere kilder og vil avspeile den usikkerheten som ligger i det statistiske kildematerialet. For informasjon om måle- og bearbeidingsfeil i disse henvises det til hver enkelt kildestatistikk. I forbindelse med sammenstillingen av utenriksregnskapet finnes det rutiner for hvordan avstemming og konsistenskontroll av data skal gjøres. Utenriksregnskapet skal tilnærmet dekke alle transaksjoner mot utlandet, noe som krever beregning av tall for poster der grunnlagsstatistikken er mangelfull. På slike områder er usikkerheten til tallene større. Ved første gangs publisering er tallene foreløpige og vil være mer usikre enn endelige tall, som publiseres i påfølgende kvartal eller i forbindelse med senere revisjoner av tidligere årganger.
Dersom vi mangler tall fra en kildestatistikk kan det forekomme at enkelte data må imputeres.
Det kan forekomme utvalgsfeil i kildene, bl.a. for rapportering om utenriksøkonomi (UT) hvor populasjonen er i stadig endring grunnet oppkjøp/salg av foretak.
Det kan forekomme måle- og bearbeidingsfeil i regnskapsdataene. Disse uoverensstemmelsene kan ha flere årsaker, blant annet feil ved overføring av data fra foretakenes primærregnskap
Ulikt bokføringstidspunkt for beholdninger registrert i finansregnskapet og tilhørende inntekter/kostnader i driftsregnskapet kan gi statistisk avvik mellom beregnede transaksjoner i finansregnskapet og tilsvarende beregnede transaksjoner i driftsregnskapet
Mangelfylte oppgaver, ikke innrapporterte oppgaver og/eller feilrapportering fra rapportørene. I tilfeller der det er manglende innrapportering, så brukes statistiske metoder for å korrigere for dette.
For å sikre høy grad av dekning til lavest mulig kostnad, legges det stor vekt på å samle inn data fra de største foretakene/enhetene. Utvalgstrekking forutsetter i utgangspunktet at selve populasjonen omfatter det aller vesentlige av de enheter som har økonomiske mellomværende med utlandet. Det fins imidlertid ingen samlet oversikt over foretak som har slike mellomværender, men bruk av mange kilder og jevnlig oppfølging av potensiell populasjon tilsier at de største enhetene skal være dekket. Utenriksregnskapet viser en post som heter statistisk avvik. I prinsippet skal drifts- og finansregnskapet balansere, men dette er ikke mulig i praksis. Dvs. netto finansinvesteringer som fremkommer i driftsregnskapet skal være lik netto finansinvesteringer som fremkommer i finansregnskapet. Det skyldes blant annet ulike kilder, ulikt utvalg, periodisering, verdivurdering mv.
Andre feil og mangler kan oppstå.
Regnskapstall for et enkelt kvartal, eller for et enkelt år, er gjenstand for en løpende revisjons- og publiseringssyklus. Utenriksregnskapet følger nasjonalregnskapets revisjonssyklus, med første publisering av kvartalstall etter +60 dager. Data revideres hvert kvartal, med en større revisjon en gang i året, i forbindelse med at årsregnskaper og næringsoppgaver blir tilgjengelige. Kvartalstallene for et enkelt år får status som endelige kvartalstall 21 måneder etter utløpet av det aktuelle regnskapsåret (tidligere + 23 måneder). Periodiske hovedrevisjoner vil gi nye års- og kvartalstall ut over dette.
Landfordelte årlige driftsregnskapstall publiserer foreløpige tall 9 måneder etter årets utløp samtidig som foreløpige tall for den foregående årgangen skiftes ut med endelige tall (altså 21 måneder etter årets utløp).