Utenrikshandel med varer, volum- og prisindekser
Statistikk for 1. kvartal frigis den 15. mai eller nærmest påfølgende virkedag. Statistikk for 2., 3. og 4. kvartal frigis den 15. eller nærmeste påfølgende virkedag i måneden etter utløpet av kvartalet. I april/mai frigis og publiseres endelige tall for alle kvartaler i foregående år.
Volum- og prisindekser for import av varer til/eksport av varer fra Norge.
270 - Seksjon for utenrikshandel
Statistikkloven §§ 2-2 og 2-3 og 3-2.
Ingen rettsakter under EØS-avtalen.
Ikke relevant.
Formålet med statistikken er å dekomponere verdiutviklingen for utenrikshandelen med varer i en pris- og en volumkomponent. Fra og med 1880 ble årsindekser for importvolum, i alt, beregnet. Fra 1919 ble det beregnet kvartalsindekser etter varegrupper for pris og volum for import og eksport.
Statistikken nyttes ved utarbeiding av kvartalsvis og årlig nasjonalregnskap. I tillegg er den en viktig del av grunnlaget for prognose- og analysearbeid utført av organisasjoner, offentlige myndigheter, forskningsinstitusjoner og internasjonale organisasjoner som det internasjonale pengefondet International Monetary Fond (IMF).
Volum- og prisindekser for varebevegelser mellom norsk statistikkområde og utlandet (unntatt varepartier med statistisk verdi mindre enn 1 000 kroner og unntatt visse typer av varebevegelser, som varer til reparasjon). Norsk statistikkområde omfatter norsk tollområde, norsk del av kontinentalsokkelen, Svalbard, Bjørnøya og Jan Mayen.
Indeksene omfatter tolldeklarerte vareforsendelser og eksport av råolje og naturgass. Statistikken omfatter ikke indekser for import og eksport av skip og oljeplattformer.
Detaljdatabasen som inneholder grunnlagsdata for alle enkelttransaksjoner som inngår i statistikken over utenrikshandel med varer.
For varekoder med svært høy verdi og hvor produktet er det samme over tid beregnes indeks på varenivå ved bruk av varens egen enhetsprisutvikling. Det gjelder varer som eksport av råolje, naturgass, jern og stål, ferrolegeringer, aluminium og import og eksport av elektrisk kraft og en del sesongvarer.
På mange områder innenfor eksport og import er data i den norske utenrikshandelen for oppsplittet til å kunne gi relevant prisinformasjon. Med revidert opplegg fra 2005 ble bruken av erstatningspriser utvidet. Et hovedprinsipp er at dersom det dannes gode nok prisrelativer basert på norske data, så foretrekkes disse framfor internasjonale erstatningspriser.
Det er tre hovedtyper erstatningspriser:
For disse varene har det spesielt vært lagt vekt på to forhold:
- Varene omsettes i internasjonale markeder.
- Varene antas å ha en kvalitetsendring over tid som er korrigert.
For slike varer i importen har det spesielt vært lagt vekt på å finne prisindikatorer som kan sies å være gode indikatorer for prisutviklingen i internasjonale markeder. Prisindekser for import til USA fra Bureau of Labor Statistics (BLS) ble vurdert som best egnet og benyttes som indikator for prisutviklingen på norske eksportvarer i enkelte tilfelle (f.eks. datautstyr). For gruppen av kapitalvarer, der kvalitetsendringer antas å påvirke utviklingen i pris, kan internasjonale indikatorer bidra til å begrense skjevheter i norske volumestimater.
En anvendelse av slike serier på norske data forutsetter en kursjustering. Analyser av norsk import viser at denne type varer har så vel europeiske som asiatiske opprinnelsesland. Det korrigeres for å ta hensyn til at oppgjørsvaluta varierer, og kan omfatte både USD og EURO.
Utenrikshandelens system for beregning av pris- og volumindekser tar utgangspunkt i data fra Tollvesenets informasjonssystem med Næringslivet (TVINN) supplert med direkte innhentede data for råolje og naturgass og elektrisk kraft, i tillegg til eksternt hentede/ eksterne erstatningspriser nevnt under 3.2.. Dersom total eksport/import for varen i basisåret er mindre enn 10 millioner, utgår varen, dette gjelder også om totaleksporten/importen i tellingsåret øker mye.
For å kunne identifisere varekoder der datamaterialet kan utnyttes for prisstatistiske formål, er det i revidert opplegg valgt en tostegsmetode: Stratifisering og ekstremkontroll. Se Omlegging av utenrikshandelens pris- og volumindekser.
Intensjonen med stratifisering er dels å bedre produkthomogeniteten innenfor varenivået og samtidig redusere samlet variasjon på varenivå. I første steg stratifiseres basisårets varelinjer. Tre stratifiseringsvariable brukes for å finne varenumrene som gir best prisinformasjon: Bedrift (organisasjonsnummer for norsk importør/eksportør), land (landkoder) og mengdegrupper (kvanta). Valg av mengde som grupperingsvariabel må ses i sammenheng med at prisnivå og også variasjonen i pris ofte er knyttet til mengdevariabelen.1
Gjennomsnittspris for 12 måneder (januar-desember), samt variasjonskoeffisient for månedsprisene basert på alle varelinjene som inngår i aggregatene beregnes. Tre datasett gir dermed oversikt over hvilke varenumre som gir best prisinformasjon, samt dimensjonen som varekoden velges ut fra: varekoder som er kandidater stratifisert etter organisasjonsnummer på deklarerende enhet, stratifisert etter land eller etter en tredelt stratifisering etter kvanta.
I annet steg før estimering gjennomføres en feilkontroll på data. Alle varekoder som i utgangspunktet ble ansett som bærere av brukbar prisinformasjon med stor verdi og/eller mange varelinjer vil testes igjen. Ekstremer som identifiseres blir forkastet, og benyttes ikke videre i beregningene.
Valg blir gjort ut fra en analyse av basisårets varelinjer. I løpet av tellingsåret kan data selvsagt endre oppførsel, dette kan føre til at valget fra basisåret oppheves. Prisserien blir da ikke prisbærer i tellingsåret.
Enkelte økonomisk viktige varer blir underkastet spesielle analyser for å identifisere deres prisutvikling.
Se Om statistikken: Utenrikshandelen med varer http://www.ssb.no/muh/, Produsentprisindeksen se http://www.ssb.no/ppi/ og Vareprisindeksen http://www.ssb.no/vppi/.
Generell revisjon: Se Om statistikken: Utenrikshandelen med varer http://www.ssb.no/muh/.
Offisielle indekser vil som tidligere revideres gjennom året ved publisering av nye kvartaler, og eventuelt ved publisering av endelige indekser for året. Revisjonen av datagrunnlaget for foregående kalenderår avsluttes normalt i april.
Ikke relevant.
Sesongjustering av volumindeksserier for hovedtall med metoden X12-ARIMA; korrigering direkte på total; multiplikativ modell; løpende korrigeringsfaktorer.
Prisindeksene er Paasche-indekser.
Volumindeksene er Laspeyres-indekser.
Basisår: foregående år.
Nåværende referanseår: 2000.
Prisindekser beregnes for alle SITC-varegrupper på tresifret nivå (SITC- rev.4) basert på prisrelativer for alle representantvarer for denne varegruppa. En erstatningsverdi for en slik vare forsøkes først hentet innen samme SITC-gruppe (tresiffernivå) som varen. Dersom dette ikke viser seg mulig går systemet et nivå opp og forsøker å finne et erstatningsrelativ på et høyere aggregeringsnivå i SITC-strukturen.
Forholdet mellom prisindeks for eksport og prisindeks for import.
Den norske vareinndelingen for tolldeklarering og statistikkformål følger den internasjonale toll- og statistikknomenklaturen (Harmonised System, HS).
Import: opprinnelsesland (variansanalysen omfatter variasjon mellom land).
Eksport: bestemmelsesland.
Nettovekt i kilo og for visse varer kvantum i annen mengdeenhet iht. den norske tolltariffnomenklaturen. For varer hvor begge mål for mengde er definert, gjøres variansanalysen på pris per annen mengdeenhet.
Tolltariffens varegruppering etter HS er hovedsaklig bestemt ut fra materialets art og tollmessige hensyn. Nomenklaturen publiseres ved hvert årsskifte i NOS Statistisk varefortegnelse, papirutgave og internett: http://www.ssb.no/emner/09/05/nos_varefortegn/.
FNs standard for varegruppering (SITC) etter bearbeidingsnivå, Internasjonal standard for varegruppering i statistikken over utenrikshandelen (SITC-Rev. 4). Standarden finnes som papirpublikasjon i SSBs serie Standarder for norsk statistikk. Publikasjonen NOS Statistisk varefortegnelse inneholder oversikt over koblinger mellom åttesifrede HS-varer og SITC-varegrupper.2
Produktgrupperingen (NR)CPA inndeler varer etter næring. (NR)CPA er basert på EU's sentrale produktklassifikasjon CPA (Statistical Classifications of productivity by Activity in the European Community).
Statistisk landliste følger den internasjonale standarden ISO-3166.
Innsamlingsfeil i statistikkgrunnlaget oppstår ved at det ved tolldeklareringen kan oppgis feil opplysninger på grunn av misforståelse e.l., så fremt det ikke fanges opp av TVINN-kontrollene.
Skipninger av råolje kan være gjenstand for handelstransaksjoner etter avgang fra norsk sokkel eller terminal og for videreskipning til tredjeland etter første lossing i utlandet. For naturgasseksporten fastsettes endelige kontraktsoppgjør på et senere tidspunkt enn beregningen av endelige tall i utenrikshandelen med varer.
Ikke relevant.
Ikke relevant.
For tolldeklarerte vareforsendelser kan ikke-utvalgsfeil oppstå ved bruk av feil varekode, opplysninger om mengde framkommet ved beregninger istedenfor direkte måling, forveksling av landkoder og måling av verdi ved varer som føres inn og ut ved bearbeiding.
Den åttesifrede vareinndelingen etter HS er gjenstand for revisjoner over tid på grunn av endringer i varespektrene i verdenshandelen. Dessuten er det hvert år enkelte nasjonale endringer. Detaljerte opplysninger finnes i den årlige NOS Statistisk varefortegnelse for utenrikshandelen. De siste større HS-revisjonene har funnet sted ved årsskiftene 1995/1996, 2001/2002 og 2006/2007. Videre er det hvert år enkelte nasjonale endringer. Vareinndelingen etter HS ble tatt i bruk fra 1988 og innebar en omfattende omlegging av inndelingen på detaljert nivå i forhold til den tidligere nomenklaturen.
FNs retningslinjer i Strategies for Price and Quantity Measurement in External Trade. Statistical Papers Series M No. 69. United Nations.
Statistikken brukes til deflatering av eksport og import av varer i kvartalsvis og årlig nasjonalregnskap. Prinsippene for beregning av prisindekser på nasjonalregnskapsvarer er fullt ut samordnet med prinsippene for beregning av prisindekser på SITC-varegrupper. Beregningene av prisindekser for nasjonalregnskapsvarer er således basert på prisrelativene for alle representantvarer basert på tolltariffen innen nasjonalregnskapsvaren. Prisindeksene for eksport og import av nasjonalregnskapsvarer blir også beregnet som Paasche-indekser med basis lik foregående år. Under sammenstillingen av nasjonalregnskapet blir prisindeksene for nasjonalregnskapsvarer fra Utenrikshandelsstatistikken vurdert opp mot annen prisstatistikk. Dette kan føre til at enkelte av prisindeksene for eksport og import blir korrigert før bruk i nasjonalregnskapet. Dette gjelder særlig nasjonalregnskapsvarer innen maskiner og transportmidler som kan være svakt dekket av representantvarer.
Se http://www.ssb.no/muh/ , velg Tabeller. Følgende tabellsett er lagt ut:
Der foreligger også endelige årshefter som inneholder tabeller med noe mindre omfang for årene 1994 -2000.
Tidligere papirpublikasjon, nå elektronisk, se emnet Nasjonalregnskap og utenrikshandel på web-adresse http://www.ssb.no/maanedshefte/ med inngang til tabeller og nedlastbare sdv-serier.
Papir- og elektronisk publikasjon, emnet Nasjonalregnskap og utenrikshandel: http://www.ssb.no/aarbok/emne09.html.
Papir- og elektronisk publikasjon. Siste utgave Historisk statistikk 1994: http://www.ssb.no/emner/historisk_statistikk/.
Brenna, Svein (1973): Revisjon av indeksene for utenrikshandelen. Artikler 57. Statistisk sentralbyrå.
Eurostat (2001) Handbook on price and volume measures in national accounts. Methods and Nomenclatures THEME 2 General Statistics European Commission, Eurostat 2001
United Nations (1983) Price and quantity measurement in external trade: Two studies of national practice. Statistical papers series M 76: sidetall xx-xx.
UN/EC (1994) Statistical Data Editing, volume No. 1 Macroediting - The Hidirioglou-Berthelot Method (Statistical Edit), UN/ECE 1994.
International Monetary Fund (2004). Producer Price Index Manual. Theory and Practice. s370-398.
Abrahamsen, Anne Sofie (2005) Analyse av revisjon - Feilkoder og endringer i utenrikshandelsstatistikken. Notater (2005/10). Statistisk sentralbyrå.
Price and Quantity Measurement in External Trade. Two studies of national practice. Statistical Papers Series M No. 76. United Nations. (Se "Part Two: The Unit Value Approach as applied in Norway").
Dahle, A.B (1996): Sesongjustering og publisering av utenrikshandelstall, http://www.ssb.no/muh/sesong2.shtml.
Dahle, A.B (1996): Sesongjustering og publisering av utenrikshandelstall, Økonomiske analyser 3/96, 32-37, Statistisk sentralbyrå.
Serier som ligger på elektronisk medium eller er publisert:
Fra 1880 volumindekser for total import, årsindekser, Historisk statistikk.
Fra 1919 indekser for pris og volum for total import og eksport og etter varegrupper, Historisk statistikk.
Fra 1957 kvartalsindekser, Månedsstatistikk over utenrikshandelen og Statististik månedshefte.
Perioden 1943 - 1958: Månedsindekser for volum i Statistisk månedshefte og Månedsstatistikk over utenrikshandelen.
Perioden 1947 - 1958: Månedsindekser for pris i Statistisk månedshefte og i Månedsstatistikk over utenrikshandelen 1948 - 1958.
Elektronisk nedlastbare tidsserier er tilgjengelige fra en elektronisk referansedatabase. Basen omfatter kvartalsserier for verdi for import og eksport i alt utenom skip og oljeplattformer og etter varegrupper på en- og tosifret SITC-nivå. Serier med sesongmønster finnes også sesongjustert.
Spesialuttak av statistikk på tresifret SITC-nivå kan bestilles ved Opplysnings- og kundetjenesten for utenrikshandel, e-postadresse Utenrikshandel@ssb.no.
1 For en del varer bidrar stratifisering etter mengde til å konsentrere ekstreme transaksjoner til strata med liten vekt. Dette har sammenheng med at slike ekstremer ofte opptrer i deklarasjoner der oppgitt vekt er lav eller lik 1. Generelt stabiliseres variasjonen i gjennomsnittlig vekt per varelinje. Stabil variasjon over tid kan i mange tilfelle tolkes som underliggende produkthomogenitet.
2 Publikasjonen har engelsk tekst.
2010 © Statistisk sentralbyrå