266870
266870
Nærmere 148 000 frivillige årsverk
statistikk
2016-10-20T08:00:00.000Z
Nasjonalregnskap og konjunkturer;Kultur og fritid
no
orgsat, Satellittregnskap for ideelle og frivillige organisasjoner, frivillig arbeid, dugnadsinnsats, verdiskaping.Nasjonalregnskap, Organisasjoner og medlemskap, Nasjonalregnskap og konjunkturer, Kultur og fritid
true

Satellittregnskap for ideelle og frivillige organisasjoner2014

Innhold

Publisert:

Nærmere 148 000 frivillige årsverk

Verdien av den ulønna innsatsen er beregnet til 71,9 milliarder kroner i 2014.

Hovedtall - Ideelle og frivillige organisasjoner
201220132014
Produksjon ekskl. ulønnet arbeid (mill. kr)90 51097 122103 001
Bruttoprodukt ekskl. ulønnet arbeid (mill. kr)47 67450 88153 616
Årsverk (lønnstakere)83 27884 31386 141
Andel av BNP
Bruttoprodukt ekskl. ulønnet arbeid som andel av BNP. Prosent1,61,71,7
Bruttoprodukt ekskl. ulønnet arbeid som andel av BNP Fastlands-Norge. Prosent2,12,12,1
Årsverk (lønnstakere) som andel av årsverk i alt for Norge. Prosent3,53,53,6
Inntektskilder for ideelle og frivillige organisasjoner
Stat. Andel av total finansiering. Prosent26,426,7
Kommuner og fylkeskommuner. Andel av total finansiering. Prosent16,416,3
Husholdninger. Andel av total finansiering. Prosent43,643,3
Andre finansieringskilder. Andel av total finansiering. Prosent13,613,7
Figur 1. Satellittregnskap for ideelle og frivillige organisasjoner, 2014. Klikk på bildet for større versjon.

Beregningene viser at de ideelle og frivillige organisasjonene, uten å ta hensyn til ulønnet innsats, bidro med verdier på over 53 milliarder i 2014, noe som utgjorde 1,7 prosent av BNP. Inkludert ulønna arbeid var organisasjonenes samlede bruttoprodukt omtrent 125,5 milliarder kroner, eller omtrent 3,9 prosent av BNP.

Den lønnede sysselsettingen i organisasjonene tilsvarte i overkant av 86 100 årsverk, en økning på 2,2 prosent fra året før. Ulønnet innsats er beregnet til nesten 147 800 årsverk. En undersøkelse av frivillig arbeid fra Institutt for samfunnsforskning indikerer at det stod i overkant av 1,7 frivillige årsverk bak hvert lønnede årsverk. I tillegg til den frivillige innsatsen dekket husholdningenes bidrag over 43 prosent av organisasjonenes driftskostnader i 2014.

Helse, omsorg og utdanning dominerer

Aktivitetene i de ideelle og frivillige organisasjonene spenner over mange områder og organisasjonene bidrar til å utføre viktige oppgaver i velferdssamfunnet gjennom sin tjenesteproduksjon. Som for tidligere år er det helse og sosiale tjenester, samt utdanning og forskning som stod for de største bidragene. Aktivitetene innenfor disse områdene utgjorde nærmere 58 prosent av bruttoproduktet i sektoren dersom vi ser bort fra den frivillige innsatsen. Organisasjonene innenfor kultur og fritid bidro med omtrent 13 prosent, mens organisasjonene i de øvrige aktivitetskategoriene hadde et samlet bidrag på i overkant av 29 prosent av sektorens bruttoprodukt. Denne sammensetningen har endret seg lite de siste årene.

Frivilligheten størst innen kultur og fritid

Omfanget av den frivillige innsatsen varierer kraftig mellom organisasjonene i de ulike kategoriene. Området med desidert mest dugnadsinnsats er kultur og fritid inkl. idrett, med nær halvparten av de frivillige årsverkene. Organisasjonene innenfor denne kategorien øker sitt bidrag til sektorens totale bruttoprodukt til nesten 34 prosent dersom vi inkluderer verdien av det frivillige arbeidet. Idrett alene hadde i overkant av 34 300 frivillige årsverk, eller om lag 23 prosent av alle de frivillige årsverkene. Det frivillige arbeidet verdsettes med et anslag på hva det ville ha kostet å erstatte de ulønna timeverkene med lønnet arbeidskraft.

Inntekter fra husholdningene dekker vel 43 prosent av organisasjonenes driftsinntekter

Organisasjonene finansierer sin virksomhet gjennom flere kanaler. Både gjennom salg av tjenester til offentlige og private aktører, offentlige tilskudd, medlemskontingenter, sponsorinntekter, loddsalg, gaver og innsamlinger med mer. Beregningene i satellittregnskapet viser hvordan organisasjonene finansierer den løpende driften. Midler til investeringer og virksomhet i utlandet er holdt utenfor.

Beregninger av organisasjonenes inntektskilder viser at husholdningene, i tillegg til den betydelige frivillige innsatsen, bidrar til å dekke omtrent 43 prosent av organisasjonenes driftsinntekter. Stat og kommune bidro med henholdsvis 27 og 16 prosent av driftsinntektene gjennom overføringer og kjøp av tjenester, mens de resterende 14 prosentene kom fra næringslivet.

Av midlene fra stat og kommune gikk omtrent 73 prosent til virksomheter som tilbyr velferdstjenester som helse og sosiale tjenester, samt utdanning og forskning. De statlige midlene retter seg hovedsakelig mot helse og utdanning, mens kommunenes bidrag i stor grad retter seg mot omsorgstjenester. Rundt 11 prosent av de offentlige midlene går til kultur- og fritidsaktiviteter. Kultur- og fritidsaktivitetene får imidlertid det meste av sin støtte, i overkant av 62 prosent, fra husholdningene. Av de samlede overføringene fra husholdninger gikk nær 11 milliarder kroner, eller 24 prosent, til kultur- og fritidsformål. Midlene fra næringslivet gikk hovedsakelig til yrkes-, bransje- og fagforeninger, samt utdanning og forskning.