Offentlig forvaltnings inntekter og utgifter

Navn: Offentlig forvaltnings inntekter og utgifter
Emne: Offentlig sektor

Seksjon for offentlige finanser

Kun nasjonalt nivå.

Årlige og kvartalsvise tall.

Årlige tall i tabellene 14668, 14670 og 14671 i statistikkbanken publiseres første gang i mars året etter måleperioden. Oppdaterte tall publiseres i juni og desember året etter måleperioden.

Årlige tall i tabellene 14669 og 14672 publiseres første gang i juni året etter måleperioden. Oppdaterte tall publiseres deretter i desember året etter måleperioden.

Kvartalsvise tall publiseres cirka 75-80 dager etter måleperioden.

EUs statistikkontor (Eurostat)

OECD

IMF

SSB lagrer innsamlede og reviderte data på en sikker måte, i tråd med gjeldende lovverk for databehandling. SSB kan gi tilgang til datagrunnlaget (avidentifiserte eller anonymiserte mikrodata) som statistikken bygger på til forskere og til offentlige myndigheter for utarbeiding av statistiske resultater og analyser. Tilgang kan gis etter søknad og på vilkår. Se mer om dette på Tilgang til data fra SSB.

Formålet med statistikken er å gi sammenlignbare tidsserier over en lengre periode for offentlig forvaltnings inntekter og utgifter basert på de internasjonale retningslinjene for nasjonalregnskap og statistikk om offentlige finanser. I tillegg er Norge, gjennom EØS-avtalen, forpliktet til å utarbeide og rapportere slik statistikk til EUs statistikkontor (Eurostat).

Det finnes sammenlignbare tall tilbake til 1978.

Offentlig forvaltnings inntekter og utgifter er en del av nasjonalregnskapssystemet som i mange år har vært et viktig informasjonsgrunnlag for analyse av den økonomiske utviklingen. Blant annet bygger SSBs makroøkonomiske modeller i stor grad på nasjonalregnskapsstatistikk. Andre brukere er Norges Bank, Finansdepartementet, forsknings- og utredningsinstitutter, massemedia mv.

Statistikken kan bl.a. bidra til å belyse offentlig forvaltnings totale størrelse og sammensetning og dens innvirkning på samlet etterspørsel og tilbud, investeringer og skattetrykk. I tillegg kan den brukes til å sammenligne offentlig forvaltning i Norge og andre land.

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert kl. 08.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder før i statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre lik behandling av brukerne.

Tallene i statistikken inngår i prinsippet uendret i nasjonalregnskapets inntekts- og kapitalregnskap. Der finnes de i tabellene for stats- og kommuneforvaltningen.

Statsregnskapets inntekter og utgifter publiseres årlig og kvartalsvis etter statsregnskapets egne definisjoner, og den avviker betydelig fra denne statistikken og fra nasjonalregnskapet.

I tillegg publiseres egne årlige regnskapsstatistikker på enhetsnivå for kommuner og fylkeskommuner, etter kommunelovens egne definisjoner, som avviker noe fra definisjonene i denne statistikken og i nasjonalregnskapet.

I statistikkbanken publiseres utvalgte tall som gjelder Statens pensjonsfond utland. Norges Bank rapporterer regnskapsopplysninger om fondet til Statistisk sentralbyrå gjennom ORBOF-undersøkelsen. Fra denne rapporteringen formidles regnskapstallene videre til en rekke statistikker, blant annet offentlig forvaltnings inntekter og utgifter – der fondets tall innarbeides i statsforvaltningen. I statistikkene klassifiseres de økonomiske transaksjonene litt annerledes enn i fondets egne regnskapsoppstillinger. Det gjør at tallene som inngår i de statistikkene ikke kan gjenfinnes direkte i fondets årsrapporter. I statistikkene bruttoføres transaksjonene så langt det lar seg gjøre. For eksempel føres fondets renteinntekter og renteutgifter hver for seg. Transaksjonskostnader føres som kjøp av tjenester, ikke som fradrag på gevinster. Det er videre slik at netto inntekter knyttet til derivater og rentebytteavtaler ikke regnes som en inntekt i statistikken – slike inntekter føres isteden direkte i den finansielle balansen og bidrar ikke til nettofinansinvesteringer i statsforvaltningen.

Statistikken utvikles, utarbeides og formidles med hjemmel i lov av 21. juni 2019 nr. 32 om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå (statistikkloven, lovdata.no).

Statistikken inngår i nasjonalt program for offisiell statistikk 2024-2027, hovedområde Offentlige finanser.

Regulation (EU) No 549/2013 (ESA 2010) of The European Parliament and of the council of 21 May 2013 on the European system of national and regional accounts in the European Union (text with EEA relevance).

Populasjonen omfatter alle statlige, kommunale og fylkeskommunale forvaltningsorganer avgrenset i henhold til nasjonalregnskapets regelverk for den institusjonelle sektoren offentlig forvaltning. Offentlig forretningsdrift og offentlig eide foretak er ikke med.

For bruttobudsjetterende forvaltningsorganer i staten (departementer, direktorater, tilsyn, folketrygden, m.fl.) benyttes grunnlagsdata fra statsregnskapet (Stortingsmelding nr. 3). SSB får disse fra Finansdepartementet ved Direktoratet for økonomistyring, etter egen avtale. Data fra statsregnskapet kan også lastes ned statsregnskapet.no.

Statlige helseforetak rapporterer uttrekk fra sine regnskaper til SSB gjennom en egen rapporteringsportal. Det samme gjelder Statens pensjonsfond utland, som rapporteres fra Norges Bank.

Regnskap for øvrige nettobudsjetterende forvaltningsorganer (universiteter og høyskoler, forskningsinstitutter, pensjonskasser, m.fl.) hentes fra statsregnskapet.no.

Statlige kulturinstitusjoner (Den Norske Opera og Ballett, Nationaltheatret, m.fl.) og mindre statlige fond innhentes elektronisk enkeltvis fra enhetenes nettside eller etter særskilt avtale.

Kommunene, fylkeskommunene, de kommunale og fylkeskommunale foretakene, de interkommunale samarbeidene og kirkelige fellesrådene rapporterer uttrekk fra sine regnskaper direkte til SSB gjennom KOSTRAs rapporteringsportal.

Tallene for skatteinntektene i offentlig forvaltning er basert på skattestatistikk for personer og selskaper.

Utgifter til forskning og utvikling i staten er beregnet ved hjelp av statistikk om FoU i universitets- og høgskolesektoren og FoU i instituttsektoren.

I prinsippet er statistikken en totaltelling, men i praksis kan det forekomme at vi ikke henter inn enkelte mindre regnskaper.

De innsamlede regnskapsdataene inneholder først og fremst en fordeling av inntekter og utgifter etter art – også kalt type. For eksempel om en utgift er lønnsutgift, varekjøp, overføring eller renteutgift.

I tillegg har de fleste av regnskapene en funksjons- eller kapittelinndeling som gjør det mulig å si noe om hva formålet er med den enkelte transaksjon (helse, utdanning, kultur, etc.).

Det gjøres en rekke kontroller av de innsamlede dataene. Blant annet sjekker vi at regnskapene balanserer, dvs. at utgifter er lik inntekter inkl. finansieringsbehov. Kontroll av statsregnskapet foregår hovedsakelig på makronivå og på grunnlag av de påførte kjennemerkene. Kommunenes, fylkeskommunenes og helseforetakenes regnskaper gjennomgår en rekke automatiske kontroller ved innrapportering til SSB. I tillegg er det en rekke rimelighetskontroller både ved innsamlingen av data og underveis i produksjonsprosessen.

Ved publisering av kvartalsvise tall og foreløpige årstall i mars året etter måleperioden vil en del datakilder ikke være tilgjengelig.

For statsforvaltningen vil publiseringene da være basert på en foreløpig og upublisert versjon av statsregnskapet, samt delårsrapporter for helseforetak og nettobudsjetterende virksomheter.

For kommuneforvaltningen, vil publiseringen være basert på et stort utvalg av kvartalsrapporter.

Påløpte skatteinntekter vil være basert på SSBs mikrosimuleringsmodell for skatter og på anslag i Nasjonalbudsjettet.

Ved publisering av endelige tall, vil normalt alle regnskaper for både stats- og kommuneforvaltningen være tilgjengelig.

Statistikken sesongjusteres ikke.

Ansatte i SSB har taushetsplikt.

SSB offentliggjør ikke tall dersom det er fare for at oppgavegivers bidrag kan avsløres. Dette medfører at tall som hovedregel ikke blir publisert dersom færre enn tre enheter ligger til grunn for en celle i tabellen, eller hvis en eller to oppgavegiveres bidrag utgjør en svært stor del av celletotalen.

SSB kan gjøre unntak fra hovedregelen dersom det følger av krav til statistikk i EØS-avtalen, oppgavegiver er offentlig myndighet, oppgavegiver har samtykket eller når opplysningene som avsløres er åpent tilgjengelig i samfunnet.

Mer informasjon finner du i avsnittet ‘Konfidensialitet’ på SSBs side om metoder i offisiell statistikk.

Det finnes sammenlignbare tall tilbake til 1978.

Sammenliknbarhet over tid sikres ved at vi bruker samme datakilder, metoder og vurderinger hvert år når vi lager statistikken. Endringer som innebærer justeringer i klassifiseringer mv. blir innarbeidet i forbindelse med tilbakegående revisjoner. Det sikrer at tallene over tid blir mest mulig sammenlignbare.

Det forekommer imidlertid mindre brudd i tidsserien som følge av endringer som gjøres i datakildene. Spesielt gjelder dette tallene som er basert på statsregnskapets kapittel- og postinndeling, som justeres løpende ved vedtak i Stortinget. Brudd i tidsseriene forekommer relativt sjelden for kommuneregnskapene, siden kontoplanen er lovfestet i kommuneloven.

Publiseringene av kvartalsvise tall og foreløpige årstall i mars året etter regnskapsåret er i vesentlig grad basert på foreløpige regnskaper eller rene beregninger. Disse tallene må derfor tolkes med forsiktighet.

Frafallsfeil: Frafallet er lite. De enhetene vi ikke har tall for ved publisering er som oftest ganske ubetydelige.

Andre feil: For enkelte inntekts- og utgiftsposter er det for dårlige spesifikasjoner i regnskapene til å tilfredsstille kravene til detaljeringsnivå fullt ut. I tillegg er det et problem at kontoplanene ikke alltid følges godt nok. For eksempel er det vanskelig å få overføringene mellom stats- og kommuneregnskapene til å stemme overens. Det samme gjelder overføringene internt i statsforvaltningen og internt i kommuneforvaltningen.

Når det gjelder de særskilt innhentede regnskapstallene kan det være en fare for at oppgavegiver misforstår hva SSB spør om, eller at vi gjør feil under bearbeidingen.

Når SSB publiserer endelige tall, vil vi normalt ha alle regnskapene for både stats- og kommuneforvaltningen. Disse vil da erstatte de foreløpige tallene. For enkelte størrelser vil det derfor kunne være avvik mellom foreløpige og endelige tall. Skatter fra petroleumssektoren og investeringer i realkapital er blant størrelsene som kan endre seg mest seg fra foreløpig til endelig publisering.