280155
/priser-og-prisindekser/statistikker/lmu/aar
280155
Oslo har de høyeste leieprisene
statistikk
2016-12-12T08:00:00.000Z
Priser og prisindekser;Bygg, bolig og eiendom
no
lmu, Leiemarkedsundersøkelsen, utleie, husleie, kvadratmeterpriser, boligtyper, utleierkategorier (for eksempel slekt, kommune, arbeidsgiver), boligstørrelseBoligpriser og boligprisindekser , Bolig og boforhold, Bygg, bolig og eiendom, Priser og prisindekser
true
Leiemarkedsundersøkelsen (LMU) skal si noe om hvordan leiemarkedet er sammensatt og i tillegg gi informasjon om leieprisnivået etter visse inndelinger av leiemarkedet.

Leiemarkedsundersøkelsen

Oppdatert

Neste oppdatering

Nøkkeltall

32 %

høyere årlig leie per kvm for en toroms utleiebolig i Oslo og Bærum enn landsgjennomsnittet i 2016

Gjennomsnittlig månedlig leie og årlig leie per kvm (kr), for toroms utleiebolig. Utvalgte byer og hele landet.
2016
Gjennomsnittlig månedlig leieGjennomsnittlig årlig leie per kvm
Hele landet8 1302 050
Oslo og Bærum kommune10 2002 700
Bergen kommune8 4602 260
Trondheim kommune8 6702 380
Stavanger kommune8 4401 860

Se flere tabeller om emnet

Tabell 1 
Gjennomsnittlig månedlig leie og årlig leie per kvadratmeter, etter prissone og antall rom. Kroner

Gjennomsnittlig månedlig leie og årlig leie per kvadratmeter, etter prissone og antall rom. Kroner
2016
Gjennomsnittlig månedlig leieGjennomsnittlig årlig leie per kvm
1Ekskl. Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger og Akershus fylke.
2Ekskludert Akershus
Hele landet
1 rom6 8302 870
2 rom8 1302 050
3 rom9 6101 750
4 rom10 4801 530
5 rom eller flere11 4701 270
 
Oslo og Bærum kommune
1 rom7 7403 360
2 rom10 2002 700
3 rom12 8802 410
4 rom15 1502 270
5 rom eller flere18 2602 140
 
Akershus fylke utenom Bærum kommune
1 rom6 920:
2 rom8 1302 050
3 rom9 3501 640
4 rom10 5901 510
5 rom eller flere11 640:
 
Bergen kommune
1 rom6 3602 750
2 rom8 4602 260
3 rom9 9601 890
4 rom12 0901 870
5 rom eller flere15 010:
 
Trondheim kommune
1 rom6 3702 820
2 rom8 6702 380
3 rom10 4201 950
4 rom12 7302 010
5 rom eller flere16 4701 910
 
Stavanger kommune
1 rom::
2 rom8 4401 860
3 rom9 5601 720
4 rom11 9601 660
5 rom eller flere:1 400
 
Tettsteder med 20 000 innbyggere eller flere1
1 rom5 9702 710
2 rom7 0201 680
3 rom8 1801 470
4 rom9 0101 310
5 rom eller flere9 6401 160
 
Tettsteder med 2 000-19 999 innbyggere2
1 rom4 980:
2 rom6 1301 410
3 rom7 2001 270
4 rom7 9301 070
5 rom eller flere8 940940
 
Tettsteder med 200-1 999 innbyggere og bosatte i spredtbygde strøk2
1 rom::
2 rom5 4001 200
3 rom6 0701 000
4 rom6 130830
5 rom eller flere6 750640

Tabell 2 
Gjennomsnittlig månedlig leie og årlig leie per kvm (kr), etter antall rom. Hele landet

Gjennomsnittlig månedlig leie og årlig leie per kvm (kr), etter antall rom. Hele landet
2016
Gjennomsnittlig månedlig leieGjennomsnittlig årlig leie per kvm
1 rom6 8302 870
2 rom8 1302 050
3 rom9 6101 750
4 rom10 4801 530
5 rom eller flere11 4701 270

Om statistikken

SSBs Leiemarkedsundersøkelse (LMU) er en årlig undersøkelse om husleienivåer. Statistikken sier noe om hvordan leiemarkedet er sammensatt og gir informasjon om leieprisnivået etter visse inndelinger av leiemarkedet. Undersøkelsen gir et øyeblikksbilde av det norske leiemarkedet.

Definisjoner

Definisjoner av viktige begrep og variabler

Leie - Den faktiske leien på leieboligen dvs bostøtte og eventuelt andre støtteordninger til leietaker er holdt utenfor leien. Det spørres etter månedlig leie. I de tilfeller strøm og oppvarming er inkludert i leien er det ikke foretatt justeringer for dette med unntak for i de predikerte leiene (tabell 09897) der påslaget for strøm og oppvarming er ekskludert.

Bostøtte - Statlig økonomisk støtteordning som administreres av Husbanken og kommunene som kan ytes til hel eller delvis dekning av leien.

SSB-Matrikkelen - SSBs register over grunneiendommer, adresser og bygninger i Norge.

VOF - SSBs register over virksomheter og foretak i Norge.

FOB2011- Folke- og boligtelling 2011 . Benyttes som vektgrunnlag i undersøkelsen. Landsomfattende telling for å beskrive hvordan folk bor i Norge og gir informasjon om befolkningssammensetning og levekår i det norske samfunnet. I FoB2011 blir opplysningene for første gang hentet utelukkende fra ulike administrative og statistiske registre. Folke- og boligtellinger gjennomføres hvert tiende år.

Bruksareal - Det arealet av boligen som ligger innenfor ytterveggene. Kjeller og loftsarealer er en del av bruksarealet.

Antall rom - De rom som er benyttet i beregningene er antall sove- og oppholdsrom hvor kjøkken, bad og eventuelt boder er holdt utenfor. Antall rom over 8 er holdt utenfor beregningene.

Predikert leie - Sum av "pris" på de ulike kvalitetsegenskapene/karakteristika i regresjonsmodellen gitt en antagelse om at restleddet er lik 0.

Regresjonsmodell - En statistisk metode som anvendes for å analysere hvordan en avhengig variabel er forklart av et sett av forklaringsvariabler. Ved hjelp av en regresjonsmodell kartlegges og prises de ulike kvalitetsegenskapene og forbindelser mellom variable forklares og predikeres. Med en regresjonsmodell kan vi se hvordan en variabel endres (den avhengige variabelen – her husleien) når en eller flere andre variable endres, her for eksempel egenskaper ved utleieobjektet (forklaringsvariable). Med grunnlag i observerte målinger fra Leiemarkedsundersøkelsen kan man lage en matematisk funksjon som gir en sammenheng mellom husleien og dens karakteristika.

Standard klassifikasjoner

En variant av standard klassifisering av tettsteder benyttes.

Administrative opplysninger

Navn og emne

Navn: Leiemarkedsundersøkelsen
Emne: Priser og prisindekser

Neste publisering

Ansvarlig seksjon

Seksjon for prisstatistikk

Regionalt nivå

Publisering på regionsnivå

Hyppighet og aktualitet

Hyppighet: Årlig nivåtallsundersøkelse. Aktualitet: Den årlige statistikken publiseres ca. 1 måned etter tellingsperioden.

Internasjonal rapportering

Ingen

Lagring og anvendelse av grunnlagsmaterialet

Anonymiserte mikrodata er lagret i SAS datasett på Unix.

Bakgrunn

Formål og historie

Formålet med husleiestatistikken er å kartlegge leienivået på leide boliger i Norge stratifisert på ulike segmenter av leiemarkedet. Leiemarkedsundersøkelsen har sin bakgrunn i et eksternt oppdrag og behovet for bedre og mer detaljert leiestatistikk på leiemarkedet (Stortingsmelding nr. 23, 2003-2004). Leiemarkedsundersøkelsen ble gjennomført for første gang i 2005, se Rapporter 2005/32 og videre etablert som offisiell statistikk i 2006. Leiemarkedsundersøkelsen er fra og med 2012 utvidet med publisering av mer detaljerte husleietall. 

Brukere og bruksområder

Brukere av statistikken kan være utleieaktører, leietakere og ulike interesseorganisasjoner, men også til en viss grad offentlig virksomhet (departementene m.fl.) og andre med interesse for leiemarkedet. Internt i SSB er Konsumprisindeksen , Forbruksundersøkelsen og Nasjonalregnskapet sentrale brukere. Rådatamaterialet brukes også innen analyse- og forskning i SSB.

Likebehandling av brukere

Ikke relevant

Sammenheng med annen statistikk

Leiemarkedsundersøkelsen benyttes i en rekke statistikker i SSB. Rådata og resultater (ikke registerdata) benyttes i Nasjonalregnskapet , Konsumprisindeksen og i Forbruksundersøkelsen . Utvalget i KPIs månedlige husleieundersøkelse utgjør et delutvalg av utvalget i LMU.

Lovhjemmel

Ingen

EØS-referanse

Ingen

Produksjon

Omfang

Populasjonen er alle utleieboliger bosatte av private husholdninger i Norge. Kårboliger, tjenesteboliger mv. der det ikke betales leie, regnes ikke som utleieboliger. Institusjonsbolig (for eksempel aldershjem, sykehjem) regnes heller ikke som utleiebolig. Omsorgsboliger der det betales leie, skal imidlertid regnes som utleiebolig.

Datakilder og utvalg

Data fra webskjemaer fra husholdninger utgjør grunnlaget for beregningene.Mangel på komplette registre for å identifisere leietakere eller leide/utleide boliger i Norge, gjør at det etableres en trekkpopulasjonen med størst mulig andel leietakere gjennom å koble sammen flere tilgjengelige registre. "Det Sentrale Personregisteret" kobles opp mot eieropplysninger i SSB-Matrikkelen, register over grunneiendommer, adresser og bygninger, for å luke ut selveiere. For å luke ut andelseiere og enkelte institusjoner kobles det også til opplysninger om organisasjonsformer i SSBs Virksomhets- og foretaksregister. Utvalget etableres gjennom å trekke tilfeldig på personer/adresser fra denne populasjonen av potensielle leietakere.

Bruttoutvalgsstørrelse i måleperioden 4 kvartal 2016 (personer/adresser trukket ut i utvalget - avganger) er på 35 286 der de største kommunene overrepresenteres med ca. 6 700 personer/adresser. Nettoutvalget er på om lag 9 727. Påminning ble gjennomført ved hjelp av SMS og e-post. Det vil årlig trekkes et nytt utvalg som ikke overlapper med tidligere utvalg.

Utvalget er avgrenset til leier fra 1000 til 40 000 kroner, boenheter fra 10 til 300 kvadratmeter og antall rom under 9.

 

Datainnsamling, editering og beregninger

For LMU 2016 (målt per 4 kvartal) strakk feltperioden seg fra 28. september 2016 til 21. oktober 2016, med digitale utsendinger fra mandag 3. oktober 2016

Det er et stort frafall i undersøkelsen, både totalt og partielt. Skjemaer med manglede verdier for leie samt inkonsistente svar (eksempelvis mellom kvm og antall rom) blir slettet. Deretter gjennomføres kontroller mot avvik fra gjennomsnittsnivåer stratifisert etter ulike segmenter av leiemarkedet. Oppgavegiverne vil ikke bli kontaktet i forbindelse med revisjon.

Det utarbeides gjennomsnittlige månedlige leienivåer og gjennomsnittlige årlige leier per kvadratmeter stratifisert på geografiske prissoner, utleiekategorier, størrelse i form av antall rom og etter leieforholdets lengde. Aggregering opp til nasjonalt leienivå skjer med vekting etter geografiske prissoner, utleiekategorier og til viss grad antall rom.

Det utarbeides også detaljerte predikerte månedlige leienivåer etter detaljerte geografiske prissoner og boligstørrelse målt som antall rom og bruksareal basert på en regresjonsmodell.

 

Sesongjustering

Ikke relevant

Konfidensialitet

Bruk av innsamlede data fra husholdninger skjer i samsvar med krav stilt av Datatilsynet. Opplysningene blir oppbevart og eventuelt tilintetgjort på en forsvarlig måte.

Sammenlignbarhet over tid og sted

Leiemarkedsundersøkelsen er en nivåtallsundersøkelse. Gjennomsnittstallene er ikke direkte sammenlignbare mellom årgangene, fordi hver årgang bygger på uavhengige utvalg og utleieobjektene kan derfor være ulike med hensyn på variabler som er viktige for fastsettelse av leie. I motsetning til tidligere årganger innhentes det ikke (fra og med 2014) registerdata fra de største kommunene og studentsamskipnadene. Fra 2012 er det predikert detaljerte månedlige leier basert på hedonisk regresjon og det er innført en mer detaljert stratifisering. De predikerte leiene avrundes til nærmeste hundre fra 2013.

Nøyaktighet og pålitelighet

Feilkilder og usikkerhet

I enhver undersøkelse, både i totaltellinger og utvalgsundersøkelser, vil det forekomme svar som er feil. Feilene kan oppstå både i forbindelse med innsamlingen og under bearbeidingen.

Datainnsamlingen i denne undersøkelsen foregår ved hjelp av web selvutfyllingsskjemaer. Målefeil kan forekomme ved at intervjupersonene avgir feil svar som kan skyldes vansker med å anslå verdiene man spør om. I denne undersøkelsen er det blant annet spørsmål om boligens bruksareal som erfaringsmessig er et komplisert spørsmål. På dette spørsmålet må man regne med at enkelte har hatt problemer med å svare nøyaktig og at man har fått en del unøyaktige svar.

Ved selvutfyllingsskjema har man liten kontroll med selve utfyllingen. Vi vet ikke hvem som krysser av, hvem som er til stede, og hvilke vurderinger som blir tatt.

Frafall: Data ble i 2016 innhentet gjennom webskjemaer. Det er et stort frafall i undersøkelsen. Frafallet i undersøkelsen skyldes først og fremst problemer med å komme i kontakt med referansepersonen. "Nekter å være med" er ikke noe stort problem i denne undersøkelsen. På grunn av omlegging av datafangsten i 2013 er andelen eldre i utvalget, som er en relativt liten gruppe på leiemarkedet, noe lavere sammenlignet med tidligere år.

Totalt og partielt frafall imputeres ikke.

Skjevhet: Det eksisterer ikke noe fullstendig register over utleieboliger eller leietakere i Norge. Med andre ord finnes det ikke et fullstendig register over populasjonen, som utvalget kan trekkes direkte fra. Dette reduserer også muligheten for å kontrollere at det utvalget som trekkes er representativt i forhold til populasjonen.

Man vet at leieandelen er høy blant unge. Et kriterium for å være inkludert i trekkegrunnlaget er at faktisk bosted er sammenfallende med registrert bosted. For en betydelig del i aldersgruppen 20-29 år, særlig studenter, er det imidlertid vanlig at man unnlater å melde flytting slik at faktisk bosted dermed avviker fra registrert bosted. Dette resulterer i at en viktig gruppe leietakere faller bort fra trekkegrunnlaget. I LMU 2005 ble det ikke gjennomført spesielle trekkerutiner for denne aldersgruppen og gruppen ble noe underrepresentert i utvalget. Ettersom leieandelen er høy blant de unge og svarsannsynligheten blant unge også viser seg å være lavere enn blant eldre, ble det i 2006 og 2007 valgt å trekke et ekstrautvalg blant unge for å øke sjansen for å nå denne gruppen. FOB2001 gir opplysninger om aldersfordelingen for leietakere og justert med tall for studenter gir dette en andel leietakere i aldersgruppen 20-29 år i populasjonen på 38,7 prosent.

SSB har valgt å overrepresentere de største kommunene ettersom dette muliggjør publisering av mer detaljerte leieestimater. Utvalgsskjevheter på geografiske områder blir korrigert vha populasjonsandeler på FOB2011 .

Undersøkelsen viser stor variasjon i leienivåene og gjennomsnittsleiene kan være preget av til dels store standardavvik som gjør at gjennomsnittsleiene må tolkes med viss varsomhet. Flere estimerte gjennomsnittsleier er ikke offentliggjort på grunn av for høy usikkerhet i estimatene. De estimerte månedlige gjennomsnittsleiene og de gjennomsnittlige årlige leiene pr kvm er publisert ut fra en forutsetning at man med 95 prosent sikkerhet kan påstå at den faktiske gjennomsnittlige leien ligger innenfor 10 prosent fra den publiserte gjennomsnittsverdien.

Å predikere leier i et svært heterogent leiemarked basert på en regresjonsmodell vil bety usikkerhet i leieestimatene og resultatene av en statistisk modell vil alltid være noe usikre. En modell klarer ikke å fange opp alle faktorer som er med å påvirke leienivået. Regresjonsmodellen bak de predikerte månedlige leienivåene forklarer om lag 63 prosent, målt i form av justert R 2 , av variasjonen i leiene. Dette må anses som et robust resultat gitt heterogeniteten i leiemarkedet. Forklaringsvariablene i modellen opptrer med forventede fortegn og størrelser.

Det etterspørres faktisk månedlig leie på leiebolig. På grunn av ulike bostøtteordninger kan den faktiske leien på boligen og hva man faktisk betaler som leieboer avvike (Brutto- vs. nettoleie). I hvilken grad leietaker oppgir den faktiske leien på boligen er usikkert. Det antas likevel at bostøtteordninger er mest vanlig blant kommunale utleieboliger og i disse tilfellene er dette til dels blitt kontrollert for. I hvilken grad det er avvik for andre leieboligtyper er ukjent.

For å unngå å innføre eventuelle nye skjevheter i utvalget, er ingen justeringer gjort for leier som inneholder strøm og/eller oppvarming. Ca 80 % av hovedutvalget har ikke strøm inkludert i leien mens om lag 70 % av hovedutvalget har ikke oppvarming inkludert.

Revisjon

Ikke relevant

Kontakt

Fant du det du lette etter?

Du har slått av Javascript. Du kan sende oss en tilbakemelding på informasjon@ssb.no.

Send e-post til SSB