Bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi i staten
10.03 - Teknologiske indikatorer, inkl. IKT
Hyppighet: Årlig.
Aktualitet: Referanseperioden er 2. kvartal for det enkelte statistikkår og tallene publiseres normalt i slutten 4. kvartal samme år, men ble for denne årgangen forsinket og publisert først i mai 2009. Økonomitall gjelder foregående regnskapsår, dvs undersøkelsesår -1.
Nasjonalt.
440 - Seksjon for transport, reiseliv og IKT
Statistikklovens § 2-2.
Ikke relevant.
Ikke relevant.
Formålet er å kartlegge bruken av informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) i staten. Undersøkelsen ble startet opp i 2004.
Statlige foretak, myndighetene, bransjeorganisasjoner og media.
Staten er ikke et entydig begrep og det kan være ulike meninger om hvilke enheter/virksomheter som inngår i en slik "sekkepost". I denne undersøkelsen er sektorene stats- og trygdeforvaltningen, Norges bank, statlige låneinstitusjoner, statens forretningsdrift og statsforetak definert som staten. Statens forretningsdrift omfatter foretak hvor staten eier mer enn 50% og har ubegrenset økonomisk ansvar. Statsforetak er kun eid av staten. Totalt var 609 foretak i bedrifts- og foretaksregisteret omfattet av denne definisjonen i 2008.
Undersøkelsen " Bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi i staten".
Utvalget omfatter alle foretak som er definert som en del av staten.
Foretakene kan velge mellom papirbasert og webbasert spørreskjema i undersøkelsen. Datainnsamlingen ble gjennomført i november 2008 til mars 2009. Referanseperioden var 2. kvartal 2008.
Webskjemaet inneholder kontroller som skal veilede foretakene til å oppgi konsistente svar. Dataene fra papirskjemaene kontrolleres og revideres ved hjelp av maskinelle og visuelle kontroller i revisjonssystemet ISEE.
Undersøkelsen er en fulltelling av alle foretak som er definert som en del av staten. Det forutsettes at den høye svarprosenten sikrer representativitet for hele populasjonen. Det er tatt hensyn til det partielle frafallet for hvert spørsmål/delspørsmål ved beregning av prosentandeler for de ulike svaralternativene.
Det blir ikke publisert tall dersom færre enn tre foretak ligger til grunn for resultatet.
Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) omfatter pc-er, terminaler og arbeidsstasjoner, samt utstyr og programmer som anvendes på maskinene. IKT omfatter også utstyr og løsninger for kommunikasjon med eksterne nettverk (f.eks. internett).
Utgifter til datautstyr, programvare og tilhørende utstyr Følgende produkter og tjenester inngår i samlebetegnelsen datautstyr, programvare og tilhørende konsulenttjenester.
Datautstyr
Datautstyr består av følgende varegrupper samt tilhørende konsulenttjenester (f.eks installasjon og vedlikehold). Inkluderer også programvare når maskinvare og programvare er kjøpt i en pakke og programvaren ikke kan separeres fra maskinvaren.
1. Datamaskiner og relatert utstyr
2. Telekommunikasjonsutstyr
3. Audio og videoutstyr
4. Annet datautstyr
Programvare og tilhørende konsulenttjenester
Innkjøpt programvare består av standard programvare og kundetilpasset programvare (inkludert lisensavgifter). Tilhørende konsulenttjenester omfatter f.eks utvikling, implementering og testing:
1. Standard programvare Programvare som krever ingen eller kun små justeringer. Eksempler:
2. Kundetilpasset programvare Programvare som tilpasses foretakets behov og budsjett
Ikke relevant.
Oppgavegiverne kan misforstå enkelte spørsmål og på den måten oppgi feil svar. Kvaliteten på svarene kan også avhenge av kompetansen til den/de som fyller ut skjemaet. Papirskjemaene leses optisk og dette kan gi rom for feil registrering av enkeltbesvarelser.
Enhetsfrafall: Av de i overkant av 609 foretakene i bruttoutvalget som mottok spørreskjemaet fikk noen fritak fordi de blir representert av et statlig overordnet foretak. Dette for å unngå dobbel telling. Noen foretak påberopte seg retten til å ikke svare, mens andre igjen hadde opphørt i perioden, og var ikke aktuelle for innsending. Skjemaet ble for 2008 besvart av 410 foretak.
Det vil være ett stort spenn i graden av selvstyre blant disse foretakene. Et departement eller ett statsforetak med eget styre og over 500 ansatte, har andre forutsetninger for å svare på undersøkelsen enn en lokal enhet som inngår i en større statlig etat. Disse blir ofte sentralstyrt på de områdene som kartlegges i denne undersøkelsen. For å avgrense undersøkelsen til de foretak som har selvstendig beslutningsmyndighet, er det tatt med et innledende spørsmål om beslutningsansvar til temaene i spørreskjemaet.
Ikke relevant.
Ikke relevant.
På bakgrunn av egne erfaringer og tilbakemeldinger fra respondentene blir spørreskjemaet forsøkt forbedret fra år til år. Som et resultat av dette vil ikke alle variable være sammenlignbare over tid. Det er derfor ikke gjengitt tidsserier for de variablene dette gjelder.
Danmarks statistikk har gjennomført tilsvarende undersøkelser siden 2001 men har benyttet en annen metode for å avgrense populasjonen. Utformingen av spørreskjemaet er heller ikke likt. Resultatene i denne undersøkelsen er derfor ikke direkte sammenlignbare med resultatene i den danske undersøkelsen. Resultatene fra den danske undersøkelsen er tilgjengelig på Danmarks Statistics hjemmeside.
Statistikken oppdateres og lagres på undersøkelsens hjemmeside og i statistikkbanken (se venstre marg til angitte webside). Data fra undersøkelsen inngår også i Nøkkeltall om informasjonssamfunnet.
Ikke relevant.
2009 © Statistisk sentralbyrå