292394
/teknologi-og-innovasjon/statistikker/iktbruks/aar
292394
statistikk
2017-05-09T08:00:00.000Z
Teknologi og innovasjon;Offentlig sektor
no
iktbruks, Bruk av IKT i staten, informasjons- og kommunikasjonsteknologi, elektronisk kommunikasjon, elektronisk saksbehandling, elektroniske tjenester, elektroniske skjemaer, internettbruk, IT-systemer, IT-strategi, sikkerhetsløsningerOffentlig forvaltning , Informasjons- og kommunikasjonsteknologi - IKT, Teknologi og innovasjon, Offentlig sektor
true

Bruk av IKT i staten

Oppdatert

Neste oppdatering

Foreløpig ikke fastsatt

Nøkkeltall

7 %

av statlige virksomheter har redusert bemanningen etter IKT-investeringer

Andel som har opplevd stor grad av endringer etter IKT-prosjekter12
Prosent av statlige virksomheterProsent av statlige virksomheter
20162017
1Stor grad: andel som har rapportert "ganske stor grad" og "svært stor grad" er summert
2IKT-prosjekter de siste to årene.
Økt kvalitet på virksomhetens tjenester6366
Etablert nye tjenester5553
Raskere saksgang/kortere svartid4547
Økt bruk av nettbaserte selvbetjeningsløsninger4846
Bedre samhandling med andre virksomheter4646
Mer robust og sikker infrastruktur6668
Bedre beslutningsgrunnlag3342
Reduserte kostnader til innkjøp av varer og tjenester2629
Omlegginger og forenklinger av arbeidsrutiner5353
Redusert bemanning57

Se flere tabeller om emnet

Tabell 1 
Forhold mellom planlagt endring etter IKT-prosjekter, og faktisk endring to år etter

Forhold mellom planlagt endring etter IKT-prosjekter, og faktisk endring to år etter
Prosentandel som planlegger endringerProsentandel som opplever endringer
20152017
Økt kvalitet på virksomhetens tjenester9166
Etablert nye tjenester7053
Raskere saksgang/kortere svartid8547
Økt bruk av nettbaserte selvbetjeningsløsninger7446
Bedre samhandling med andre virksomheter8046
Mer robust og sikker infrastruktur9068
Bedre beslutningsgrunnlag7942
Reduserte kostnader til innkjøp av varer og tjenester6229
Omlegginger og forenklinger av arbeidsrutiner8853
Redusert bemanning257
Annet84

Om statistikken

Statistikken viser statlige virksomheters bruk av IKT, som IKT-strategi, gevinstrealisering
fra IKT-investeringer, digitale tjenester, nettskytjenester, sosiale medier,
IKT-rekruttering og IKT-sikkerhet.

Definisjoner

Definisjoner av viktige begrep og variabler

Statlig virksomhet: Noen oppgavegivere i undersøkelsen rapporterer på vegne av et helt direktorat, inkludert underenheter. Det skyldes at beslutningsmyndighet ligger på høyere nivå i organisasjonsstrukturen. Hele direktoratet anses som én statlig virksomhet i undersøkelsen.

Sysselsettingsgrupper: Antall ansatte i statlige virksomheter som besvarer på vegne av hele direktorat, er inkludert ansatte fra underenhetene. Det innebærer at virksomheten er plassert i sysselsettingsgruppe tilsvarende det totale antallet i direktoratet.

IKT-strategi: en offisiell, skriftlig plan som inneholder målsetninger og retningslinjer for virksomhetens anskaffelse eller bruk av IKT

Outsourcing: IKT-funksjoner som ivaretas helt eller delvis av eksterne leverandører

Nettskyen: alt fra dataprosessering og datalagring til programvare på servere som står i eksterne serverparker tilknyttet Internett

Sosiale medier: medier som ved hjelp av Internett eller webbasert teknologi åpner for interaksjon mellom to eller flere mennesker

IKT-utgifter (til og med år 2012): Omfatter kjøp av IKT-utstyr, leie av datamaskiner med tilhørende utstyr, kjøp og leie av programvare og kjøp av eksterne tjenester. Lønnskostnader til virksomhetenes egne IKT-ansatte er ikke inkludert i undersøkelsen.

Standard klassifikasjoner

Standard for næringsgruppering (SN 2007)

Administrative opplysninger

Navn og emne

Navn: Bruk av IKT i staten
Emne: Teknologi og innovasjon

Ansvarlig seksjon

Seksjon for transport-, reiselivs- og IKT-statistikk

Regionalt nivå

Nasjonalt

Hyppighet og aktualitet

Undersøkelsen gjennomføres årlig fra og med 2012.

Referansetidspunkt: 2. kvartal til og med 2014, 1. kvartal fra og med 2015.

Internasjonal rapportering

Ikke relevant

Lagring og anvendelse av grunnlagsmaterialet

Mikrodata og informasjon om utvalg og populasjon blir langtidslagret som tekstfiler. I 2012 ble mikrodata om IKT-utgifter og IKT-kompetanse levert til Direktoratet for forvaltning og IKT. Oppgavegiverne ble informert om det før innrapportering.

Bakgrunn

Formål og historie

Formålet med undersøkelsen er å kartlegge statens bruk av IKT. IKT-bruk effektiviserer arbeidsprosesser, og er med på å forbedre tilbudet til brukerne av statlige tjenester.

Undersøkelsen ble startet opp i 2004, og var en årlig undersøkelse til og med 2008. Neste publisering var for statistikkåret 2012. Fra 2012 ble undersøkelsen gjennomført årlig igjen.

Brukere og bruksområder

Myndighetene, statlige virksomheter, bransjeorganisasjoner og media.

Likebehandling av brukere

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder før i Statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre likebehandling av brukerne.

Sammenheng med annen statistikk

I undersøkelsene Bruk av IKT i husholdningene og Bruk av IKT i næringslivet  finnes blant annet statistikk om privatpersoners og næringslivets bruk av offentlige myndigheters nettsider og digitale tjenester.

Statistisk sentralbyrå publiserte tall i KOSTRA om bruk av IKT i kommuner og fylkeskommuner til og med årgangen 2013.

Lovhjemmel

Statistikkloven § 2-2

EØS-referanse

Ikke relevant

Produksjon

Omfang

For statistikkårene 2004-2008 var populasjonen alle statlige enheter registrert i VoF som staten (STAT), organisasjonsledd (ORGL), foretak iflg særskilt lov (SÆR) og statsforetak (SF). De statlige enhetene er organisert i ulike i nivåer organisasjonsstruktur, og alle nivåer var med i populasjonen. I 2008 var populasjonen ca 600 enheter.

Fra og med 2012 er populasjonen endret til å kun å gjelde statlige virksomheter på høyere nivå i organisasjonsstrukturen. Noen rapporteringsenheter på høyere nivå i et direktorat rapporterer på vegne av alle underenheter direktoratet. Det skyldes manglende beslutningsmyndighet på lavere nivå i organisasjonsstrukturen.

Statsforetak (SF) er ikke inkludert i populasjonen. Fra og med 2013 er heller ikke andre foretak i følge særskilt lov inkludert, med unntak av helseforetakene (HF). Virksomheter med færre enn 10 ansatte er ikke inkludert fra og med 2013. Fra og med 2017 er kirke adskilt fra staten, og dermed ikke med i undersøkelsen.

Datakilder og utvalg

Datakilden er elektronisk spørreskjema som rapporteres via Altinn til undersøkelsen "Bruk av IKT i staten".

Utvalget er fulltellig for statlige virksomheter i populasjonen med minst 10 ansatte. I 2017 besto utvalget av omtrent 220 rapporteringsenheter, som rapporterer på vegne av seg selv og eventuelle underenheter.

Datainnsamling, editering og beregninger

Enhetene rapporterer på elektronisk spørreskjema via Altinn. Brev med informasjon om undersøkelsen sendes digitalt via Altinn i februar med svarfrist omtrent tre uker etter. Hvis ikke opplysninger om kontaktperson er tilgjengelig i Altinn, sendes papirbrev til virksomhetens postmottak.

Med editering menes kontroll, gransking og endring av data. Data kontrolleres manuelt og maskinelt, og editering utføres manuelt. Ved behov kontaktes oppgavegiver.

Det beregnes prosentandeler av statlige virksomheter som har rapportert til undersøkelsen, på de ulike IKT-områdene definert i spørreskjemaet.

Til og med år 2012: Oppgavegivernes IKT-utgifter summeres og publiseres som totale IKT-utgifter. I tillegg lages det estimat på IKT-utgifter for enhetene i utvalget som ikke har rapportert. Estimatene er basert på informasjon om rapporterte IKT-utgifter, enten for hele utvalget, eller for tilhørende enheter i grupper (næringer).

Sesongjustering

Ikke relevant

Konfidensialitet

Det er ikke mulig å identifisere oppgavegiver gjennom publiserte tall.

Sammenlignbarhet over tid og sted

Det er brudd i tidsserien mellom 2008 og 2012.

Selv om utvalget er endret etter 2008, vil nyere årganger fra og med 2012 være sammenlignbare med 2008 og årene før. Det skyldes at man før 2012 hadde filterspørsmål i skjemaet som ekskluderte enheter uten myndighet på flere områder.

 

Nøyaktighet og pålitelighet

Feilkilder og usikkerhet

Måle- og bearbeidingsfeil

Med målefeil forstås feil i data som skyldes måleinstrumentet. Eksempler er uklar spørsmålsformulering, misforståelse hos oppgavegiver eller feil i data hos oppgavegiver. Kvaliteten på svarene kan også avhenge av kompetansen til den/de som fyller ut skjemaet.

Med bearbeidingsfeil forstås feil i data som påføres gjennom databehandlingen i SSB. I og med at situasjonen om bruk av IKT kan endre seg fra år til år, gjennomføres det ikke mange kontroller av enkeltbesvarelser mot tidligere år. På noen få spørsmål gjennomføres det kontroller mot besvarelsen som oppgavegivere leverte året før. I den forbindelse kan feil vurdering forekomme, for eksempel at korrekt besvarelse i år blir feilaktig rettet. Som regel editeres ikke data uten at oppgavegiver kontaktes.

Frafallsfeil

Med frafallsfeil er feil som enten skyldes enhetsfrafall, dvs. at en statlig virksomhet har unnlatt å svare, eller partielt frafall, dvs. at enheten har unnlatt å svare på minst ett av spørsmålene i undersøkelsen.

Det er 93-95 prosent av utvalget som svarer på undersøkelsen hvert år. Frafallet er tilfeldig fordelt på næring og størrelser. Det gjennomføres ikke imputering på manglende rapporter eller enkeltspørsmål. Det forekommer få manglende svar på enkeltspørsmål, men noen enkeltspørsmål besvares med "vet ikke".

Mange statlige virksomheter kjøper eksterne IKT-tjenester. I spørreskjemaet er oppgavegiverne oppfordret til å innhente nødvendig informasjon fra eksterne leverandører på disse områdene. Noen oppgavegivere velger likevel å svare "vet ikke" på noen områder. Tall for besvarelse "vet ikke"/"ikke relevant" publiseres i flere av tabellene i Statistikkbanken.

Undersøkelsene i 2011 og 2012: For å anslå totale IKT-utgifter i staten er det beregnet estimater for enheter i utvalget som ikke har rapportert utgiftene.

Utvalgsfeil

Med utvalgsfeil menes usikkerheten som forårsakes av at tallene er produsert på grunnlag av et utvalg enheter og ikke hele populasjonen. Denne undersøkelsen har totaltelling. Enhetsfrafallet i undersøkelsen er ikke stor, men bidrar likevel til noe utvalgsfeil.

Revisjon

Revisjon er planlagt endring av tall som alt er publisert (for eksempel ved publisering av endelige tall der det tidligere har vært publisert foreløpige tall). Se SSBs prinsipper for revisjon. Publiserte tall i undersøkelsen er endelige, og revisjon forekommer sjeldent.

Kontakt

Fant du det du lette etter?

Du har slått av Javascript. Du kan sende oss en tilbakemelding på informasjon@ssb.no.

Send e-post til SSB