Allmennlegetjenesten

Navn: Allmennlegetjenesten
Emne: Helse

Seksjon for helse-, omsorg- og sosialstatistikk

Tabeller publiseres på både fylkesnivå og nasjonalt nivå for andel konsultasjoner hos fastlegen. Mens diagnosegrupper og -kapitler og legevakt publiseres på nasjonalt nivå.

Årlig publisering i mai-juni. Dato for frigivelse av tallene legges ut minst tre måneder i forveien.

Variabelen «Doctor consultations (in all settings) – average number of consultations/visits with a physician per person per year» konstrueres på bakgrunn av legedata fra KUHR-registeret (Kontroll og utbetaling av helserefusjoner) og andre datakilder (NPR). Variabelen rapporteres i spørreskjemaet «Joint Questionnaire» som er en felles rapportering til OECD, Eurostat, WHO-Europe.

For nærmere definisjon av konsultasjonene som publiseres i Allmennlegestatistikken, se under "Definisjoner".

Mikrodata, informasjon om utvalg og populasjon langtidslagres som tekstfiler.

Statistikk over konsultasjoner hos fastlege og legevakt skal gi oversikt over befolkningens bruk av allmennlegetjenester. Statistikken skal erstatte sporadiske undersøkelser og statistikkpubliseringer som ikke har gitt et godt nok bilde av bruk av disse tjenestene.

Ved å ta i bruk data fra KUHR-databasen (Kontroll og utbetaling av helserefusjoner) og koble på kjennetegn ved pasientene hentet fra SSBs statistiske registre, blir befolkningens bruk av allmennlegetjenesten belyst. Statistikken viser hvor ofte bosatte konsulterer fastleger eller legevakt, om kvinner og menn bruker tjenestene ulikt, om det er ulik bruk i ulike aldersgrupper, om det er ulik bruk i ulike innvandringskategorier, om det er ulik bruk blant innvandrere med ulik landbakgrunn og hvordan bruk av lege varierer med pasientens utdanningsnivå.

En tabell over vanlige diagnoser hos fastlegen var nytt høsten 2013, mens legevakts-diagnoser ble publisert for første gang i 2015. Å stille en diagnose er en av legenes viktigste oppgaver, dette gjøres basert på ulike symptomer og/eller tegn hos pasienten. Det finnes mange tusen ulike sykdommer, noen opptrer hyppig og andre mer sjeldent. Ved å sortere diagnosene satt under en konsultasjon til grupper eller kapitler (basert på ICPC-2-kodeverket) kan vi lære mer om de vanligste årsakene til at en pasient oppsøker legen sin. I tabellene er diagnosene fordelt etter kjønn og alder.

Allmennheten, helsemyndigheter, øvrige offentlige instanser, interesse-/yrkesorganisasjoner og forskere. Data fra legenes oppgjørsdatabase kombinert med SSBs statistiske registre, gir ny informasjon om legebruk, og viser variasjoner mellom ulike grupper i befolkningen.

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert kl. 08.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder før i Statistikkalenderen.

Helseøkonomiforvaltningen (HELFO) analyserte 2009-data, i rapporten "Analyserapport. Fastleger, legevakt og avtalespesialister. Aktivitetsstatistikk 2009". Dette er en videreføring og oppdatering av analyse som NAV gjennomførte i 2007 av KUHR-data for 2006 "Hva foregår på legekontorene? Konsultasjonsstatistikk for 2006" (se NAV-rapport 4/2007). I analysene fra HELFO og NAV inkluderes pasientenes kjønn og alder, mens SSBs statistikk inkluderer flere kjennetegn ved pasientene, som utdanningsnivå, innvandringskategori og landbakgrunn.

Flere tabeller som gjelder fastleger publiseres årlig som del av publiseringen av statistikkene Helse- og sosialpersonell (ssb.no) og Kommunehelsetjenesten (ssb.no). Statistikkene omfatter kjennetegn ved fastlegene (fastlegenes kjønn, alder, praksisfylke, innvandringskategori og fødeland), kjennetegn ved praksiskommunen (sentralitet, kommunestørrelse) og kjennetegn ved pasientlister (åpen vs. lukket pasientliste). Data om fastleger inngår dessuten i en rekke indikatorer som publiseres som del av KOSTRA-statistikkene for området Kommunehelsetjenesten.

Med utgangspunkt i kilden Norsk pasientregister (NPR) publiseres statistikk for Pasienter på sykehus (ssb.no). Statistikken publiseres årlig av SSB. I likhet med KUHR-databasen er statistikken basert på personentydig register.

Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin skal bidra til forskning og fagutvikling innen kommunal legevaktmedisin. Hjemmesidene deres har lenker til ulike artikler på området og har også oversikt over legevaktbruk i befolkningen og tabeller med diagnoseopplysninger i sin årsrapport. Se mer: Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin (nklm.norceresearch.no).

Se artikler om allmennlegetjenesten fra SSB nederst på denne siden, under Analyser, artikler og publikasjoner.

Statistikklovens § 3.2 (Administrative registre)

Ikke relevant

Statistikken omfatter alle personer som er bosatt i Norge. Personer med midlertidig opphold i Norge er ikke med i tallgrunnlaget.

Datakilden for alle pasientdata er KUHR-databasen (Kontroll og utbetaling av helserefusjoner), som er et administrativt register med formål å kontrollere og utbetale helserefusjoner. Databasen eies av Helsedirektoratet og driftes av Helseøkonomiforvaltningen (HELFO). KUHR-databasen inneholder alle typer pasientkontakter som har utløst en takst. I allmennlegestatistikken inkluderes alle elektroniske refusjonskrav med konsultasjonstakster fra enten fastlege eller legevaktstjenesten (tjenestene presenteres i separate tabeller). En spesifisering av takstene ligger under Definisjoner.

Elektroniske refusjonskrav fra KUHR-databasen er supplert med demografiske kjennetegn ved pasientene hentet fra Det sentrale folkeregister. Statistisk sentralbyrå mottar daglig elektroniske meldinger fra folkeregisteret i Skattedirektoratet om alle endringer i befolkningen. Meldingene oppdaterer en egen befolkningsdatabase til statistikkformål i Statistisk sentralbyrå, og denne er grunnlaget for statistikken over befolkningens sammensetning. Se nærmere informasjon på: Befolkning (ssb.no).

Opplysninger om pasientenes utdanningsnivå er hentet fra Statistisk sentralbyrås nasjonale utdanningsdatabase (NUDB). NUDB inneholder informasjon om alle utdanninger en person har gjennomført. Se nærmere informasjon på: Utdanning (ssb.no).

Totaltelling. Alle personer bosatt i Norge omfattes av statistikken.

KUHR-databasen (Kontroll og utbetaling av helserefusjoner) er basert på elektronisk innsendte refusjonskrav fra leger til Helseøkonomiforvaltningen (HELFO). Refusjonskrav innsendt på papir inngår ikke, men utgjør en svært liten og synkende andel. Leger mottar refusjon for pasientbehandling i medhold av folketrygdloven § 5-4. De fleste fastleger leverer refusjonskrav elektronisk. Refusjonskravene gir i tillegg oversikt over pasienters betaling av egenandeler og danner slik utgangspunkt for tildeling av frikort. Etter avtale med Helsedirektoratet (registereier) leveres data fra HELFO (datahandleransvarlig) til SSB årlig.

Data har vært gjennom kontroll og intern editering hos HELFO med henblikk på refusjon til leger og oppfølging av pasienters egenbetalinger. SSB kontrollerer datamaterialet ytterligere ved kobling mot befolkningsdatabasen og NUDB (SSBs utdanningsregister). Registrerte konsultasjoner hvor pasientene ikke er entydig identifisert forkastes, dvs. regninger med ufullstendig eller feil identifikasjonsnummer. I tillegg forkastes konsultasjoner for entydig identifiserte, men ikke bosatte, personer (i henhold til SSBs befolkningsdatabase). Dette inkluderer personer som har en økonomisk tilknytning til landet og som kan identifiseres med entydig D-nr. Ikke-bosatte inkluderer også personer som har utvandret. Til sammen forkastes om lag to-tre prosent av registrerte konsultasjoner.

Alle regningskortene som fastlegen sender inn til HELFO må inneholde en diagnosekode for å bli godkjent. Kun gyldige diagnosekoder basert på kodeverket (ICPC-2) er med i statistikken, men ev. feilføringer av gyldige koder er vanskelige å oppdage i ettertid, med unntak av opplagte feil som f.eks. kvinner med sykdom i det mannlige kjønnsorgan. Ettersom feilføringer er vanskelige for SSB å kontrollere, publiseres diagnosetallene fra og med 2025-årgangen slik vi mottar dem fra KUHR-registeret.

Det beregnes gjennomsnittsrater for ulike grupper av befolkningen.

Ikke relevant.

Tall kan ikke offentliggjøres dersom det medfører at enkeltpersoner kan identifiseres. Statistikken følger SSBs generelle regler for konfidensialitet.

For statistikken om allmennlegetjenesten er konfidensialitetsmetodene relevante for tabellene som inneholder diagnosetall. De resterende tabellene oppgir kun andeler, ikke absolutte tall.

Endring i konfidensialitetsmetoder fra og med 2025-årgang

Til og med 2024-årgangen av statistikk om allmennlegetjenesten har vi benyttet en undertrykkingsmetode som innebærer at vi skjuler enkelte små tall. Tall offentliggjøres ikke dersom tre eller færre observasjoner forekommer i en celle

Fra og med 2025-årgangen av statistikk om allmennlegetjenesten bruker vi en avrundingsmetode for å hindre identifisering av enkeltpersoner. Metoden innebærer at små tall (0, 1 og 2) blir rundet av til 0 eller 3. Vi endrer også andre tall for å sørge for konsistens mellom avrundede tall og totalene som de avrundede tallene inngår i. Fordelen med denne metoden er at ingen tall blir skjult, samtidig som vi ikke i vesentlig grad endrer størrelsen på tallene.

Statistikken ble publisert for første gang i 2012 for statistikkåret 2010. 2011-tall ble publisert høsten 2012, mens 2012-tall ble publisert høsten 2013. I januar 2014 ble statistikken supplert med legevakts-konsultasjoner. Data for allmennlegetjenesten publiseres samlet en gang i året.

Kun bosatte personer som er registrert med gyldig fødselsnummer er inkludert i statistikken. I den grad pasienten ikke husker sitt fødselsnummer ved konsultasjon, eller feil fødselsnummer blir registrert, blir ikke konsultasjonen tatt med i statistikken.

Tidligere måtte pasienten selv holde regning med betalte egenandeler i helsevesenet, mens fra 2010 ble registrering av egenandeler og utstedelse av frikort gjort elektronisk. Det er grunn til å tro at denne endringen har bidratt til å redusere feil og mangler i registrering av fødselsnummer. I 2010-årgangen oppgis fødselsnummer med færre enn 11 siffer for én prosent av fastlegekonsultasjonene registrert i KUHR. Dette tallet er mye høyere for første årgang av legevaktskonsultasjonene, her manglet fødselsnummer for 11 prosent av konsultasjonene i 2012. Vi har fortsatt opplysninger om alder og kjønn for de uten fødselsnummer, men vi mangler opplysninger om utdanning og innvandringsbakgrunn. Det betyr blant annet at det er en viss usikkerhet knyttet til fordelingen av innvandringskjennetegn for legevaktsdelen. I 2013 var det bare 3 prosent av konsultasjonene som mangler gyldig fødselsnummer, noe som bidrar til økt datakvalitet.

Både for fastleger og legevakt er tabeller og figurer utarbeidet på bakgrunn av elektroniske refusjonskrav til Helseøkonomiforvaltningen (HELFO). Det vil si at papirkrav ikke er med i statistikken. I 2010 årgangen utgjorde papirkrav under en prosent av kravene, og andelen er synkende.

Ikke relevant