Statistikk innhold

Statistikk om

Utenriksregnskap

Utenriksregnskapet beskriver utviklingen i Norges økonomiske stilling overfor utlandet. Statistikken består av et drifts-, kapital- og finansregnskap. Drifts- og kapitalregnskapet viser eksport og import, avkastning og andre overføringer til og fra Norge. Finansregnskapet viser Norges beholdninger, transaksjoner og andre endringer i fordringer og gjeld overfor utlandet.

Oppdatert: 4. juni 2025
Neste oppdatering: 3. september 2025

Utvalgte tall fra denne statistikken

  • Utenriksregnskap. Millioner kroner
    Utenriksregnskap. Millioner kroner
    1. kvartal 20242. kvartal 20243. kvartal 20244. kvartal 20241. kvartal 2025
    Driftsregnskapet overfor utlandet:
    Driftsbalansen257 678235 727219 235219 125301 661
    Vare- og tjenestebalansen183 655178 477147 027198 616240 185
    Rente- og stønadsbalansen74 02357 25072 20820 50961 476
    Kapitaloverføringer, patenter, lisenser etc, netto1 5321 9552 6155 8801 977
    Netto finansinvesteringer, driftstransaksjoner256 146233 772216 620213 245299 684
    MEMO: Inkl. reinvestert fortjeneste
    Driftsbalansen241 781218 749203 623203 710286 456
    Rente- og stønadsbalansen58 12640 27256 5965 09446 271
    Netto finansinvesteringer, driftstransaksjoner240 249216 794201 008197 830284 479
    Finansregnskapet overfor utlandet:
    Beholdning ved inngangen til kvartalet15 212 89317 313 06917 362 18018 621 58219 590 653
    Netto finansinvesteringer, finanstransaksjoner183 988253 680167 84933 356459 583
    Andre endringer1 916 188-204 5691 091 553935 715-1 685 167
    Beholdning ved utgangen av kvartalet17 313 06917 362 18018 621 58219 590 65318 365 069
    Statistisk avvik (mellom nettofinansinvesteringer i drifts- og finansregnskapet)-56 26136 886-33 159-164 474175 104
    Standardtegn i tabeller
  • Finansregnskap overfor utlandet, transaksjoner. Etter funksjon og finansielt objekt. Millioner kroner
    Finansregnskap overfor utlandet, transaksjoner. Etter funksjon og finansielt objekt. Millioner kroner1
    1. kvartal 20242. kvartal 20243. kvartal 20244. kvartal 20241. kvartal 2025
    Fordringer
    Direkteinvesteringer-14 7525 0681 39840 322-12 644
    Aksjer, andeler og annen egenkapital35 04837 2394 7777954 784
    Annen kapital-49 800-32 171-3 37939 527-17 428
    Porteføljeinvesteringer76 737365 562276 117364 941224 331
    Aksjer, andeler og annen egenkapital79 029162 17363 242144 99757 260
    Aksjer og annen egenkapital72 632139 263-16 48363 10647 884
    Verdipapirfondsandeler6 39722 91079 72581 8919 376
    Obligasjoner og sertifikater-2 292203 389212 875219 944167 071
    Finansielle derivater-13 55038 721-22 537-100 26082 491
    Andre finansinvesteringer197 005-166 594-17 749148 2301 461
    Annen egenkapital-2728000
    Kontanter og bankinnskudd219 921-75 456-79 003-396 245129 902
    Lån-186 539-54 261108 036588 182-275 758
    Varekreditter-18 33810 762-17 23414 2545 966
    Annen kapital180 370-46 239-29 623-57 292138 857
    Internasjonale reserver20 91910 02615 242-48 40069 274
    Fordring - Spesielle trekkrettigheter (SDR)-223-94533-31224
    Reserveposisjon i IMF-1 263261-190-231-453
    Andre internasjonale reserver22 4059 85914 899-47 85769 703
    Gjeld
    Direkteinvesteringer-22 81773 200-12 741101 198-78 680
    Aksjer, andeler og annen egenkapital23 09770 21010 56469 753-53 841
    Reinvestert fortjeneste5 3705 3705 3705 3705 370
    Annen kapital-45 9142 990-23 30531 445-24 839
    Porteføljeinvesteringer-24 8171 38593 79291 3379 803
    Aksjer, andeler og annen egenkapital-15 351-43 939-2 640-16 02814 683
    Aksjer og annen egenkapital-16 836-50 566-462-1 27511 322
    Verdipapirfondsandeler1 4856 627-2 178-14 7533 361
    Obligasjoner og sertifikater-9 46645 32496 432107 365-4 880
    Andre finansinvesteringer130 005-75 4823 571178 942-25 793
    Annen egenkapital00000
    Kontanter og bankinnskudd159 931-130 85436 348-300 495303 927
    Lån-214 51874 787-38 449618 015-458 210
    Varekreditter-15 84510 133-3 1788 336-6 229
    Annen kapital196 524-30 3308 351-147 090132 418
    Gjeld - Spesielle trekkrettigheter (SDR)00000
    NETTOFINANSINVESTERING, FINANSREGNSKAPET183 988253 680167 84933 356459 583
    1Transaksjoner i finansielle derivater inngår i annen kapital under andre finansinvesteringer i utenriksregnskapets finansregnskap. Det er betydelig usikkerhet i transaksjonstallene for 1.kv 2020 når fordrings- og gjeldssiden for dette objektet sees hver for seg. Dette skyldes usikkerhet knyttet til beregningsmetodene for derivater.
    Standardtegn i tabeller
  • Finansregnskap overfor utlandet, beholdninger. Etter funksjon og finansielt objekt. Millioner kroner
    Finansregnskap overfor utlandet, beholdninger. Etter funksjon og finansielt objekt. Millioner kroner
    1. kvartal 20242. kvartal 20243. kvartal 20244. kvartal 20241. kvartal 2025
    Fordringer
    Direkteinvesteringer3 021 2563 017 4703 023 2813 066 8543 010 169
    Aksjer, andeler og annen egenkapital2 094 2302 131 8382 135 9992 150 3882 135 519
    Annen kapital927 026885 632887 282916 466874 650
    Porteføljeinvesteringer21 332 68021 520 11122 806 18823 881 67522 494 892
    Aksjer, andeler og annen egenkapital14 974 91115 134 99115 948 00016 750 56915 513 722
    Aksjer og annen egenkapital14 296 62914 430 68815 141 55615 883 85014 675 009
    Verdipapirfondsandeler678 282704 303806 444866 719838 713
    Obligasjoner og sertifikater6 357 7696 385 1206 858 1887 131 1066 981 170
    Finansielle derivater240 976235 494237 520258 492225 473
    Andre finansinvesteringer3 092 0952 894 4692 897 1753 071 5622 989 994
    Annen egenkapital2 5212 5492 5492 5492 549
    Kontanter og bankinnskudd1 391 0741 298 1081 230 505844 017939 321
    Lån1 134 3391 070 1611 188 6141 785 4561 473 686
    Varekreditter146 893155 793138 807156 251155 189
    Annen kapital390 053342 075310 843258 102391 562
    Internasjonale reserver897 256890 068937 179922 513930 190
    Fordring - Spesielle trekkrettigheter (SDR)78 49676 79978 77881 28876 937
    Reserveposisjon i IMF14 01913 99214 07714 34813 136
    Andre internasjonale reserver804 741799 277844 324826 877840 117
    Gjeld
    Direkteinvesteringer2 614 7152 687 1902 659 5312 576 7002 470 140
    Aksjer, andeler og annen egenkapital1 801 4401 878 5941 867 9951 762 5271 701 535
    Annen kapital813 275808 596791 536814 173768 605
    Porteføljeinvesteringer4 640 4514 602 7904 703 6624 869 4314 817 475
    Aksjer, andeler og annen egenkapital1 332 2061 301 5411 253 4831 237 0461 312 897
    Aksjer og annen egenkapital1 127 2521 105 2681 095 9171 097 2371 182 303
    Verdipapirfondsandeler204 954196 273157 566139 809130 594
    Obligasjoner og sertifikater3 308 2453 301 2493 450 1793 632 3853 504 578
    Finansielle derivater284 755278 368274 137278 936251 309
    Andre finansinvesteringer3 731 2733 627 0843 642 4313 885 3763 746 725
    Annen egenkapital00000
    Kontanter og bankinnskudd2 033 5461 886 9891 931 3451 657 2621 907 373
    Lån1 129 0401 195 9791 158 3121 807 5801 308 013
    Varekreditter62 69571 89869 56177 62568 907
    Annen kapital383 431350 395359 537216 444337 855
    Gjeld - Spesielle trekkrettigheter (SDR)74 29572 77374 12876 74372 557
    NETTOFORDRINGER17 313 06917 362 18018 621 58219 590 65318 365 069
    Standardtegn i tabeller
  • Drifts- og kapitalregnskap overfor utlandet. Millioner kroner
    Drifts- og kapitalregnskap overfor utlandet. Millioner kroner
    Drifts- og kapitalregnskap
    1. kvartal 20242. kvartal 20243. kvartal 20244. kvartal 20241. kvartal 2025
    Eksport i alt573 068630 164602 355662 370666 141
    ¬ Eksport av varer (FOB)434 960475 620436 363503 467514 431
    ¬¬ Råolje og naturgass, eksport274 797304 747271 064318 705333 718
    ¬¬ Skip, eksport2 3201 8721 8952 2074 851
    ¬¬ Oljevirksomhet, diverse varer, eksport232174141196223
    ¬¬ Andre varer, eksport157 611168 827163 263182 359175 639
    ¬ Eksport av tjenester138 107154 543165 992158 903151 710
    ¬¬ Bruttofrakter, eksport39 95542 92041 55240 01139 105
    ¬¬ Oljevirksomhet, diverse tjenester, eksport8 3729 2818 2899 8898 995
    ¬¬ Rørtransport, eksport2 9322 8502 6542 7843 215
    ¬¬ Reisetrafikk, eksport14 82419 51534 02415 58517 800
    ¬¬ Samferdsel, eksport11 55013 15413 94514 87312 458
    ¬¬¬ Landtransport, eksport1 7691 7371 7451 8761 999
    ¬¬¬ Supply, eksport3 8184 2814 2693 6934 070
    ¬¬¬ Luftfart, eksport2 6063 3273 9695 0052 690
    ¬¬¬ Tjenster tilknyttet transport, eksport2 5952 9933 3143 4322 813
    ¬¬¬ Post og budtjenster, eksport762816648867886
    ¬¬ Finans- og forretningstjenester, eksport32 46435 07734 18040 36635 978
    ¬¬¬ Finans- og forsikringstjenester, eksport11 84212 73612 57713 34012 340
    ¬¬¬ Revisjon, juridiske og tekniske tjenester, eksport7 5288 1887 77210 1678 770
    ¬¬¬ Forskning og utvikling, eksport2 0051 5751 5281 9851 864
    ¬¬¬ Annen forretningsmessig tjenesteyting, eksport11 08912 57812 30314 87413 004
    ¬¬ Tjenester ellers, eksport27 37030 28629 04032 69331 421
    ¬¬¬ Bygg og anlegg, reparasjon og installasjon, eksport7 5998 9447 7438 2427 518
    ¬¬¬ Gjenvinning og søppelhåndtering, eksport2 2003 3882 8503 9003 489
    ¬¬¬ Varehandel, hotell og restaurant, eksport1 9181 7552 5552 4711 737
    ¬¬¬ Forlagsvirksomhet, film, musikk og kringkasting, eksport615396413600359
    ¬¬¬ Teletjenester, eksport2 7882 8893 3563 2783 061
    ¬¬¬ Informasjonstjenester, eksport10 43211 32410 51012 26413 366
    ¬¬¬ Offentlige og private tjenester ellers, eksport1 8181 5901 6131 9381 891
    MEMO: Eksport av tjenester ved import av varer FOB136 579152 771164 352157 218150 096
    Import i alt389 413451 687455 329463 754425 957
    ¬ Import av varer (CIF)241 735284 115278 935294 273268 798
    ¬¬ Skip, import2 0403 6335 9987 8452 454
    ¬¬ Oljevirksomhet, diverse varer, import1 6833 1763 7545 4201 683
    ¬¬ Andre varer, import238 012277 306269 183281 008264 661
    MEMO: Import av varer FOB232 638273 689268 753284 071258 229
    ¬ Import av tjenester147 678167 572176 394169 481157 159
    ¬¬ Driftsutgifter skipsfart, eksl. Bunkers, import14 11615 04015 04014 47314 473
    ¬¬ Oljevirksomhet, diverse tjenester, import7 4059 22910 9999 6619 286
    ¬¬ Reisetrafikk, import38 71652 73460 22844 26239 748
    ¬¬ Samferdsel, import8 7879 7749 6079 7799 344
    ¬¬¬ Landtransport, import00000
    ¬¬¬ Sjøfart, import200200200200200
    ¬¬¬ Luftfart, import2 3483 0042 8252 7402 356
    ¬¬¬ Tjenster tilknyttet transport, import5 9746 3566 2656 5246 575
    ¬¬¬ Post og budtjenster, import265214317315213
    ¬¬ Finans- og forretningstjenester, import30 08532 31931 91937 59231 076
    ¬¬¬ Finans- og forsikringstjenester, import6 3766 7786 8037 4836 628
    ¬¬¬ Revisjon, juridiske og tekniske tjenester, import5 9546 5385 9588 3856 426
    ¬¬¬ Forskning og utvikling, import1 6791 9111 9282 1381 958
    ¬¬¬ Annen forretningsmessig tjenesteyting, import16 07617 09217 23019 58616 064
    ¬¬ Tjenester ellers, import48 56948 47648 60153 71453 231
    ¬¬¬ Bygg og anlegg, reparasjon og installasjon, import9 67110 0339 8889 83811 427
    ¬¬¬ Gjenvinning og søppelhåndtering, import1 6602 3431 8552 2942 620
    ¬¬¬ Varehandel, hotell og restaurant, import654679641638623
    ¬¬¬ Forlagsvirksomhet, film, musikk og kringkasting, import7 1727 2647 6208 2638 031
    ¬¬¬ Teletjenester, import1 5581 5201 6431 5641 491
    ¬¬¬ Informasjonstjenester, import22 48221 85722 35625 25923 448
    ¬¬¬ Offentlige og private tjenester ellers, import5 3724 7804 5985 8585 591
    MEMO: Import av tjenester ved import av varer FOB155 247176 226184 936177 998166 114
    Vare- og tjenestebalansen183 655178 477147 027198 616240 185
    ¬ Varebalansen193 225191 505157 428209 194245 633
    ¬ Tjenestebalansen-9 571-13 029-10 402-10 579-5 449
    Inntekter fra utlandet227 851245 963224 041209 940205 044
    ¬ Lønnsinntekter1 6771 6371 6821 6781 753
    ¬ Renteinntekter98 11797 083103 493111 62799 930
    ¬¬Renteinntekter på direkteinvesteringer12 25310 00211 02411 37511 533
    ¬¬Renteinntekter på andre investeringer85 86487 08192 469100 25288 397
    ¬ Aksjeutbytte mv., inntekt112 683128 05397 94077 73885 918
    ¬¬Utbytteinntekter mv. på direkteinvesteringer42 24421 50026 78121 5978 409
    ¬¬Utbytteinntekter mv på porteføljeinvesteringer70 439106 55371 15956 14177 509
    ¬ Reinvestert fortjeneste, inntekt-9 125-9 125-9 125-9 125-9 125
    ¬ Løpende overføringer, inntekt24 49928 31530 05128 02226 568
    Utgifter til utlandet169 725205 691167 445204 846158 773
    ¬ Lønnsutgifter10 80213 12113 20412 71311 247
    ¬ Renteutgifter80 44975 82277 20781 71684 363
    ¬¬Renteutgifter på direkteinvesteringer8 6987 1878 26810 0348 529
    ¬¬Renteutgifter på andre investeringer71 75168 63568 93971 68275 834
    ¬ Aksjeutbytte mv., utgift26 61664 77126 71548 04717 619
    ¬¬Utbytteutgifter mv på direkteinvesteringer10 51333 18915 22224 2396 711
    ¬¬Utbytteutgifter mv på porteføljeinvesteringer16 10331 58211 49323 80810 908
    ¬ Reinvestert fortjeneste, utgift6 7727 8536 4876 2906 080
    ¬ Løpende offentlige overføringer, utgift20 42819 52714 87128 37013 602
    ¬ Andre løpende overføringer, utgift24 65824 59728 96127 71025 862
    Rente- og stønadsbalansen74 02357 25072 20820 50961 476
    ¬ Lønn og formuesinntekter (Primærinntekt), netto78 71356 08170 37733 15259 167
    ¬ Løpende overføringer (Sekundærinntekt), netto-20 587-15 809-13 781-28 058-12 896
    Driftsbalansen overfor utlandet257 678235 727219 235219 125301 661
    Kapitaloverføringer til utlandet, netto1 5641 9822 6605 9321 969
    Anskaffelse av patenter, lisenser mv. netto-32-27-45-528
    Netto finansinvestering256 146233 772216 620213 245299 684
    MEMO: Inkl. reinvestert fortjeneste
    Rente- og stønadsbalansen58 12640 27256 5965 09446 271
    Driftsbalansen overfor utlandet241 781218 749203 623203 710286 456
    Netto finansinvestering240 249216 794201 008197 830284 479
    Standardtegn i tabeller
  • Drifts- og kapitalregnskap overfor utlandet. Landfordelt. Løpende priser. Millioner kroner
    Drifts- og kapitalregnskap overfor utlandet. Landfordelt. Løpende priser. Millioner kroner
    VarebalansenTjenestebalansenDriftsbalansen
    202320242023202420232024
    Verden860 410801 260-71 754-79 089886 567890 267
    EU703 074619 994-95 661-104 435510 547424 886
    Andre europeiske land3 1282 930-726-2 9167 886-288
    Afrika6 2017 7647 9645 63013 50121 534
    Nord-Amerika-15 030-18 43222 42923 083164 338238 759
    Latin-Amerika og Karibia-22 981-19 1138 9049 7122 7027 928
    Asia, Oseania og polare områder-125 510-130 16610 62414 331-3 920-28 708
    Standardtegn i tabeller
  • Finansregnskap overfor utlandet, beholdninger. Etter funksjon og utvalgte land. Millioner kroner
    Finansregnskap overfor utlandet, beholdninger. Etter funksjon og utvalgte land. Millioner kroner
    I altDirekteinvesteringerPorteføljeinvesteringerFinansielle derivaterAndre finansinvesteringerInternasjonale reserver
    4. kvartal 20241. kvartal 20254. kvartal 20241. kvartal 20254. kvartal 20241. kvartal 20254. kvartal 20241. kvartal 20254. kvartal 20241. kvartal 20254. kvartal 20241. kvartal 2025
    Fordringer
    Alle land31 201 09629 650 7183 066 8543 010 16923 881 67522 494 892258 492225 4733 071 5622 989 994922 513930 190
    USA11 380 36211 896 973499 128453 1019 933 69910 228 16123 4889 443516 992794 032407 055412 236
    Storbritannia2 019 0571 820 642277 997281 9891 288 6341 113 355114 30396 723274 170263 45163 95365 124
    Japan1 652 5541 278 88519 39419 5691 562 4371 202 235..221:6 16253 70550 698
    Tyskland1 617 3421 475 186131 288127 5371 069 0921 050 59936 68534 162278 606168 634101 67194 254
    Sverige1 783 1251 766 275424 264429 669908 595761 27330 02533 525418 692540 6611 5491 147
    Sveits825 076644 85919 16416 144728 879564 57871795971 42259 4834 8943 695
    Kina220 418217 54914 88214 779188 520186 1590..5 002:12 01411 476
    Gjeld
    Alle land11 610 44311 285 6492 576 7002 470 1404 869 4314 817 475278 936251 3093 885 3763 746 72500
    Luxemburg1 490 9511 486 26457 10053 8011 346 8191 347 75083448386 19884 23000
    Storbritannia1 268 2901 318 24583 37379 441660 085645 42392 077110 362432 755483 01900
    USA1 976 8201 825 19756 41451 051969 048903 28631 75415 444919 604855 41600
    Sverige1 122 0511 246 534227 056215 224247 828270 77222 28116 987624 886743 55100
    Kina21 59719 52117 46415 4321 7061 844002 4272 24500
    Standardtegn i tabeller
  • Utenlandsgjeld. Millioner kroner
    Utenlandsgjeld. Millioner kroner1
    2. kvartal 20243. kvartal 20244. kvartal 20241. kvartal 2025
    Offentlig forvaltning1 482 7961 456 0162 007 2181 588 700
    Kort sikt
    Kontanter og bankinnskudd0000
    Obligasjoner og sertifikater17 07415 66914 09016 333
    Lån308 365248 568604 568407 317
    Varekreditter45117
    Annen kapital190 787188 89779 880172 916
    Lang sikt
    Kontanter og bankinnskudd0000
    Obligasjoner og sertifikater430 957457 278471 555444 782
    Lån535 609545 599837 114547 345
    Varekreditter0000
    Annen kapital0000
    Norges bank130 632142 135117 603134 378
    Kort sikt
    Kontanter og bankinnskudd33194847
    Obligasjoner og sertifikater0000
    Lån0000
    Varekreditter0000
    Annen kapital57 75667 98140 79161 760
    Lang sikt
    Gjeld - Spesielle trekkrettigheter (SDR)72 77374 12876 74372 557
    Kontanter og bankinnskudd0000
    Obligasjoner og sertifikater0000
    Lån7072114
    Varekreditter0000
    Annen kapital0000
    Banker og kredittforetak4 037 0414 197 9534 052 8414 200 510
    Kort sikt
    Kontanter og bankinnskudd1 713 3951 742 4921 450 3091 700 028
    Obligasjoner og sertifikater328 550402 272458 672331 502
    Lån....
    Varekreditter0000
    Annen kapital35 62934 17544 15140 775
    Lang sikt
    Kontanter og bankinnskudd173 561188 834206 905207 298
    Obligasjoner og sertifikater1 785 9061 830 1801 892 8041 920 907
    Lån....
    Varekreditter0000
    Annen kapital0000
    Andre sektorer1 277 8641 296 5061 340 0991 327 715
    Kort sikt
    Kontanter og bankinnskudd0000
    Obligasjoner og sertifikater26 12327 33921 18314 474
    Lån57 77669 49593 101106 093
    Varekreditter71 89469 55677 61468 900
    Annen kapital115 110117 596101 142114 273
    Lang sikt
    Kontanter og bankinnskudd0000
    Obligasjoner og sertifikater712 639717 441774 081776 580
    Lån294 159294 643272 776247 244
    Varekreditter0000
    Annen kapital163436202151
    Direkteinvesteringer808 596791 536814 173768 605
    SUM TOTAL7 736 9297 884 1468 331 9308 019 908
    1Utenlandsgjeld viser bruttogjelden de institusjonelle hovedsektorene har mot utlandet. Aksjer, andeler og annen egenkapital er ikke inkludert i statistikken.
    Standardtegn i tabeller

Om statistikken

Informasjonen under «Om statistikken» ble sist oppdatert 11. mars 2025.

Utenriksregnskapet viser Norges økonomiske forbindelser med utlandet inndelt i beholdninger på et gitt tidspunkt og endringer i løpet av et kvartal.

Utenriksregnskapet stilles opp etter internasjonale vedtatte retningslinjer. Disse er nedfelt i "The Balance of Payments and International Investment Position Manual, 6th edition" (BPM6), utgitt av det internasjonale pengefondet (IMF). De prinsipper og definisjoner som er fastlagt der, er i overensstemmelse med internasjonale regler for oppstilling av nasjonalregnskapet, gitt i manualen "System of National Accounts" (SNA), og som er utgitt av en rekke internasjonale organisasjoner i fellesskap, IMF, FN, OECD, Eurostat og Verdensbanken. Den europeiske unionen (EU) har utarbeidet en egen utgave av nasjonalregnskapsmanualen (ESA), som ivaretar spesielle forhold i medlemslandene. Denne er Norge forpliktet til å følge i henhold til EØS-avtalen. Rapportering av utenriksregnskap med gitte spesifikasjoner til Eurostat, EUs statistikkbyrå, har en lovmessig forankring i Rådsregulering nr. 184/2005 med flere.

Grunnleggende begreper

Utenriksregnskapet er i likhet med nasjonalregnskapet bygd opp omkring tre grunnleggende økonomisk relaterte begreper: aktører, verdier og hendelser. Kort fortalt kan en si at regnskapssystemene beskriver de hendelsene som objektene utsettes for gjennom aktørenes handlinger.

  • Aktørene er institusjonelle enheter som tar økonomiske beslutninger og som kan stille opp et fullstendig regnskap for sin virksomhet. Den institusjonelle enheten er i de fleste tilfeller sammenfallende med et foretak, f.eks. aksjeselskap. I tillegg utgjør husholdninger og enheter innenfor offentlig sektor viktige institusjonelle enheter.
  • Verdier vil være knyttet til enten realobjekter, dvs. varer og tjenester, eller finansobjekter og funksjoner som uttrykker ulike fordrings- og gjeldsforhold.
  • Hendelser omtales normalt som transaksjoner. Det grunnleggende kriteriet for at en transaksjon skal registreres i utenriksregnskapet er at den foretas mellom en innlending og en utlending. Som innlending regnes institusjonelle enheter som tar del i det økonomiske liv innenfor et lands territorium på varig basis, konvensjonelt satt til minst ett år.

Beholdning

En beholdning framkommer som verdien av et finansobjekt som for eksempel et foretak er i besittelse av på et bestemt tidspunkt. Finansobjekter kan for eksempel være aksjer, andre verdipapirer eller ulike typer lån. Beholdninger skal i prinsippet registreres til markedsverdi. Se beskrivelse av verdivurdering nedenfor.

Transaksjon

En transaksjon, i økonomisk sammenheng, er en overførsel fra en part til en annen part, for eksempel i forbindelse med kjøp og salg når en vare byttes mot penger. En transaksjon skal i utenriksregnskapet i prinsippet henføres til den perioden et objekt skifter eier fra/til Norge/utlandet. Konvensjonelt vil man ofte si at eierskifte har funnet sted når partene registrerer transaksjonene i sine regnskaper. For vareeksport og -import er det i praksis grensepassering, slik det registreres gjennom tolldeklarasjoner, som bestemmer periodiseringen. I utenriksregnskapets finansregnskap beregnes stort sett transaksjonene ved å ta beholdningsendringer og justere for verdiendringer på objektene (valuta- og andre prisomvurderinger) og andre volumendringer.

Alle transaksjoner skal i utgangspunktet vurderes til markedspriser, men dette er ikke alltid mulig. Se mer om dette under «Verdivurdering». Total eksport og total import skal føres til fob-priser (= free on board, dvs. verdi ved passering av eksporterende lands grense). Transaksjonstidspunktet, eller et gjennomsnitt over en periode, skal legges til grunn ved valutaomregning av transaksjoner fra utenlandsk til nasjonal valuta.

Andre endringer

Andre endringer er fortjeneste eller tap på et objekt kun fordi man er i besittelse av et objekt over tid. Det er ingen aktiv handling slik som i forbindelse med transaksjoner. Andre endringer kan deles inn i prisendringer og andre volumendringer. Prisendringer er valutakursendringer og markedsprisendringer. Volumendringer er av- og nedskrivinger, gevinster og tap samt sektorskifter.

Inntekter og utgifter

Inntekter og utgifter er med i driftsregnskapet, eksklusiv gevinst og tap, enten de er realiserte eller urealiserte. Gevinst- og tapsposter er imidlertid med på å forklare totale balanseendringer som finner sted i løpet av en periode og betraktes som andre endringer, se over.

Fordringer og gjeld

En fordring er finansielle verdier som en enhet har krav på fra en annen enhet, gjennom for eksempel eie av aksjer eller ytelse av lån. Tilsvarende er gjeld finansielle verdier som en enhet skylder en annen enhet. I utenriksregnskapet er fordringshaver norsk og skyldner utenlandsk eller motsatt. Langsiktige fordringer/gjeld defineres av at forfall/nedbetalingsfrist er lenger enn ett år, mens kortsiktige fordringer/gjeld forfaller/skal nedbetales innen ett år.

Dobbelt bokholderi

Føringen i utenriksregnskapet bygger på reglene for dobbelt bokholderi. Alle hendelser er i prinsippet representert med to posteringer, en kredit- og en debetpostering. For de fleste transaksjoner mottar den ene parten en økonomisk verdi som det gis motytelser for. Både ytelsen og motytelsen vil normalt bli registrert. F.eks. vil eksport av en vare bli notert i utenrikshandelsstatistikken og ført som en kreditpost i driftsregnskapet, mens den tilhørende fordringsøkningen overfor utlandet, f.eks. i form av økte bankinnskudd, posteres på debetsiden i finansregnskapet. Det er som oftest ulike kilder som gir oss informasjon om hhv. eksporten og den tilhørende fordringsøkningen, så en av utfordringene med utenriksregnskapet er å få lik informasjon om kredit- og debetsiden av regnskapet. I andre tilfeller forekommer det ingen motytelse, f.eks. i forbindelse med gaver, og man får kun én registrering i statistiske kilder. I disse tilfellene konstrueres en motpost. I dette eksemplet i form av en overføring i kapitalregnskapet, slik at kravet om to posteringer oppfylles.

Oppbygging

Utenriksregnskapet er en integrert del av nasjonalregnskapet og viser et speilbilde av nasjonalregnskapets oppstilling av sektoren utlandet. I utenriksregnskapet sees transaksjonene og beholdningene med norske øyne, mens de i nasjonalregnskapet vil være sett fra utlandets ståsted. Et overskudd på driftsbalansen for Norge i utenriksregnskapet, vil i nasjonalregnskapet fremstå som et underskudd for sektoren utlandet.

Tabellen nedenfor illustrerer oppstillingen av transaksjoner og beholdninger i utenriksregnskapets drifts- og kapitalregnskap og finansregnskap:

  1. Driftsbalansen
    i. Varer- og tjenestebalansen
    ii. Rente- og stønadsbalansen
  2. Saldo kapitalkonto
  3. Nettofinansinvesteringer, drifts- og kapitalregnskapet
  4. Finansregnskapet, fordringer og gjeld, fordelt på funksjoner (se forklaring nedenfor):
    i. Direkteinvesteringer
    ii. Porteføljeinvesteringer
    iii. Andre finansinvesteringer
    iv. Internasjonale reserver
  5. Nettofinansinvesteringer, finansregnskapet
  6. Statistisk avvik

    Finansregnskapet stilles videre opp som vist i følgende tabell, fordelt på funksjoner (direkteinvesteringer, porteføljeinvesteringer, andre finansinvesteringer og internasjonale reserver):

  7. Beholdninger ved inngangen til perioden
  8. Investeringer i finansielle eiendeler (fordringer)
  9. Opptak av gjeld
  10. Gevinster, tap og andre endringer, netto
  11. Beholdninger ved utgangen av perioden

Følgende definisjoner gjelder

Sammenhengen mellom drifts- og kapitalregnskapet, og transaksjoner i finansregnskapet:

1+ 2 = 3

4 (fordringer – gjeld) = 5

5 – 3 = 6

Konsistent utenriksregnskap fordrer at:

(3) = (5)

Sammenhengen mellom beholdninger og beholdningsendringer i finansregnskapet:

7 + 8 – 9 + 10 = 11

Forklaring av de ulike regnskapene

Den definisjonsmessige sammenhengen mellom driftsregnskapet og finansregnskapet, er at et overskudd på driftsregnskapet, korrigert for netto kapitaloverføring og netto anskaffelse av immateriell kapital (lisenser, konsesjoner etc.), øker netto fordringer overfor utlandet (eller reduserer netto gjeld), mens et underskudd på driftsregnskapet vil redusere netto fordringer (eller øke netto gjeld).

Driftsregnskapet omfatter eksport og import av varer og tjenester, med vare- og tjenestebalansen som saldo. I tillegg gis data for lønn, formuesinntekter og - utgifter, samt løpende overføringer og stønader til og fra utlandet. Denne delen har rente- og stønadsbalansen som saldopost. Ved å summere saldoene på de to delene kommer en frem til den totale driftsbalansen overfor utlandet.

Kapitalregnskapet omfatter kjøp og salg av immateriell kapital som lisenser og rettigheter, og kapitaloverføringer. Sistnevnte er verdien av finans- eller realkapitalformue som gis bort uten motytelse. Dette innebærer at saldoen på driftsregnskapet må korrigeres for netto kapitaloverføringer for å komme frem til netto finansinvesteringer.

Finansregnskapet omfatter beholdningene ved inngangen og utgangen av en periode, og endringer i fordringer og gjeld overfor utlandet i løpet av perioden. Resultatet av transaksjoner registrert i driftsregnskapet gjenspeiler seg normalt i endringer i fordringer og gjeld overfor utlandet. For eksempel vil inntekten av en vare som selges til utlandet bli registrert i driftsregnskapet. Denne inntekten kan for eksempel plasseres i en utenlandsk bank og derigjennom styrke Norges fordringsposisjon gjennom en økning i beholdningen av finansobjektet bankinnskudd i utlandet. Denne plasseringen i en utenlandsk bank vil registreres som en transaksjon i finansregnskapet. I finansregnskapet inngår det dessuten transaksjoner som ikke har sin motpost på driftsregnskapet, men som derimot er omplasseringer av eksisterende fordringer og gjeld. Et eksempel kan være en innlending som benytter seg av midler på en utenlandsk bankkonto til nedbetaling av et tidligere opptatt lån i utlandet. I presentasjonen av finansregnskapet er det en hovedinndeling i funksjonene direkteinvesteringer, porteføljeinvesteringer, andre finansinvesteringer og internasjonale reserver. Under hver av disse hovedkategoriene finnes en underoppdeling på type finansobjekt samt opplysninger om sektorer som er involvert i transaksjonene og beholdningene.

Nettofinansinvesteringer

Nettofinansinvesteringer beregnes i drifts- og kapitalregnskapet og i finansregnskapet, begge størrelsene presenteres i utenriksregnskapets hovedtabell.

  • Nettofinansinvestering definert i drifts- og kapitalregnskapet =
    Driftsbalansen + netto kapitaloverføringer - nettoinvesteringer i ikke-finansiell kapital
  • Nettofinansinvestering definert i finansregnskapet =
    Netto anskaffelse av finansielle fordringer - netto gjeldsstiftelse

I prinsippet skal sum nettofinansinvesteringer balanseres mellom drifts- og kapitalregnskapet og finansregnskapet. Statistisk avvik oppstår dersom nettofinansinvesteringer fra drifts- og kapitalregnskapet ikke er identisk med nettofinansinvesteringer fra finansregnskapet. (Posten har karakter av en statistikks residualstørrelse, som får det dobbelte bokholderi til å stemme.) Ubalanser mellom regnskapene er vanlig for denne statistikken. Det er ulike årsaker til at et statistisk avvik oppstår. Eksempler er periodiseringsproblem, ufullstendige og ulike datakilder, ulike utvalg og kvalitetsproblemer med innrapporterte data.

Nettofinansinvesteringer (fra finansregnskapet) justert for andre endringer gir en oversikt over endringer i Norges nettofordring/-gjeld overfor utlandet.

Institusjonell sektorgruppering er en statistisk standard. Institusjonelle enheter klassifiseres i sektorer etter samfunnsøkonomisk funksjon, organisasjonsform og eierskap. Økonomien er delt inn i følgende hovedsektorer ikke-finansielle, finansielle foretak, husholdninger, ideelle organisasjoner og offentlig sektor . Den institusjonelle sektorklassifikasjonen i statistikken er harmonisert med anbefalingene i BPM6, 2008 SNA og ESA 2010. For en nærmere beskrivelse av hver enkelt sektor, se sektorgruppering.

Produktdimensjonen i driftsregnskapet er basert på CPA (Categorization of Products by Activity) som er anbefalt i ESA og som er knyttet opp mot næringsnomenklaturen NACE som også benyttes i nasjonalregnskapet.

Landkodeinndelingen følger den internasjonale standarden ISO-3166 Standard for landkoder (alfa-2).

Funksjoner i finansregnskapet

Direkteinvesteringer:

Investeringer over landegrensene der investor har til hensikt å etablere en varig økonomisk forbindelse og utøve effektiv innflytelse på virksomheten i et investeringsobjekt. I praksis dreier det seg om en direkteinvestering når eierandel er på minst 20 prosent.

Direkteinvesteringenes lån og varekreditter kan blir presentert på to måter, enten etter retningsprinsippet eller etter fordrings - og gjeldsprinsippet. Retningsprinsippet viser direkteinvesteringene etter hvilken retning det er på direkteinvesteringsforholdet, mens fordrings- og gjeldsprinsippet viser direkteinvesteringer etter hvorvidt investeringen er relatert til en fordring eller gjeld. BPM5-manualen var basert på retningsprinsippet hvor investeringsobjektets fordringer på investor ble nettet mot eventuell gjeld. I BPM6 benytter en fordrings- og gjeldsprinsippet hvor lån og varekreditter bruttoføres, dvs. en fordring er en fordring og en gjeld er en gjeld uansett hvem som er investor/investeringsobjekt. SSB publiserer en egen statistikk som heter «Direkteinvesteringer» og her brukes retningsprinsippet fortsatt i henhold til internasjonale retningslinjer for denne statistikken. Se også ytterligere forklaringer under denne statistikkens «Om statistikken».

Porteføljeinvesteringer:

En finansiell investering som ikke har som formål å være en varig økonomisk forbindelse. Porteføljeinvesteringer har ofte en kortere investeringshorisont enn direkteinvesteringer, og eierandelen i selskapet det investeres i, er under 20 prosent.

Finansielle derivater:

Finansielle derivater er kontrakter knyttet til finansielle instrumenter eller varer. Slike kontrakter inngås ofte som en sikring mot valutarisiko eller prisrisiko. Beholdninger av finansielle derivater er delt inn i fordringer og gjeld overfor utlandet, mens transaksjoner er nettotall.

Andre finansinvesteringer:

Andre finansinvesteringer er en residualkategori som omfatter alle investeringer som ikke er med i direkteinvesteringer, porteføljeinvesteringer og internasjonale reserver. I hovedsak er det bankinnskudd, varekreditter, lån og annen fordring/gjeld.

Internasjonale reserver:

Sentralbankens beholdning av utenlandske verdipapirer og andre typer fordringer som følger av plikter ved deltakelse i Det internasjonale valutafondet IMF). Internasjonale reserver eksisterer per konvensjon bare som fordringer. Utenlandske sentralbankers eventuelle plasseringer av reserver i Norge (for eksempel i norske verdipapirer) skal ikke registreres som "reservegjeld", men som porteføljeinvesteringer og andre finansinvesteringer på gjeldssiden.

Finansobjekter:

Finansobjektene følger av en gruppering av finansielle instrumenter som i hovedsak innehar samme samfunnsøkonomiske funksjon. For eksempel er betalingsfunksjonen karakteristisk for kontanter og lønnskonti, mens kreditt formidles gjennom ulike typer lån. I tillegg er likviditetsgrad bestemmende for rekkefølgen av objektene.

Objektsklassifikasjonen i finansregnskapet bygger på anbefalingene i BPM6, 2008 SNA og ESA 2010. Hovedobjektene i finansregnskapet er beskrevet nedenfor:

Aksjer, andeler og annen egenkapital:

Objektet omfatter blant annet aksjer i aksjeselskaper, andeler i ansvarlige selskap med begrenset ansvar og andeler i verdipapirfond. Videre inkluderer objektet omsettelige norske egenkapitalbevis og stats- og kommuneforvaltningens kapitalinnskudd i offentlig eide foretak. I aksjer og andeler inngår også verdien av realkapital som innlendinger eier i utlandet og verdien av realkapital i Norge som er direkte eid av utlendinger (eks verdien av fast eiendom i utlandet eid av innenlandske husholdninger og verdien av fast eiendom i Norge eid av utenlandske husholdninger).

Obligasjoner og sertifikater:

Sertifikater omfatter omsettelige verdipapirer med opprinnelig løpetid/nedbetalingstid på mindre enn ett år, mens obligasjoner er definert som omsettelige standardiserte obligasjoner med løpetid/nedbetalingstid på over ett år.

Kontanter og bankinnskudd:

Objektet omfatter sedler og skillemynt og bankinnskudd

Lån:

Objektet omfatter andre låneformer enn omsettelig gjeldspapirer. Objektet er delt i kortsiktige og langsiktige lån hovedsakelig på basis av spesifikasjonene i bankstatistikken (ORBOF). Kortsiktige lån omfatter factoring, byggelån og kassekreditt mv. Langsiktige lån omfatter pantelån og finansiell leasing mv.

Forsikringstekniske reserver:

I objektet inngår opptjente reserver i individuelle livs-, rente- og pensjonsforsikringer, opptjente rettigheter i kollektive pensjonsordninger samt forskuddsbetalte premier i livsforsikringsselskaper, private og kommunale pensjonskasser. I tillegg inngår premiereserver og erstatningsreserver i skadeforsikringsselskapene. Reservene omfatter avsatte midler til dekning av forsikringsansvar som følger av polisene, men også andre akkumulerte fondsmidler som kan tilskrives forsikringstakerne.

Varekreditter:

En utsettelse av betalingen for varer sett i forhold til kontrakts- eller leveransedatoen.

Annen kapital:

Her inngår hovedsakelig kundefordringer, leverandørgjeld og finansielle derivater. Objektet omfatter også andre finansielle balanseposter som ikke hører naturlig inn under andre objekter nevnt ovenfor.

Trekkrettigheter (SDR) og Internasjonale reserver:

Objektet omfatter spesielle trekkrettigheter i IMF (SDR – Special Drawing Rights). Norges Bank forvalter Norges finansielle forpliktelser og rettigheter overfor IMF. Medlemslandene kan endre sin beholdning av SDR ved å bruke SDR i sine transaksjoner med IMF eller ved å kjøpe fra eller selge til medlemsland som har sagt seg villig til å være motpart i transaksjoner med SDR, og dette vises på fordringssiden under funksjonen «internasjonale reserver» i finansregnskapet. IMF har plassert sin beholdning av norske kroner som innskudd i Norges Bank. Dette kan kalles kronegjeld til IMF. Verdien av innskuddet blir imidlertid regulert slik at IMF ikke har risiko knyttet til endringer i valutakursen mellom norske kroner og SDR. Sett fra Norges Bank side kan innskuddet derfor betraktes som en gjeld i SDR, og tallet vises på gjeldssiden under funksjonen «andre finansinvesteringer» i finansregnskapet.

Reserveposisjon IMF:

IMF krever at medlemslandene skyter inn kapital i IMF. Størrelsen på innskutt kapital reflekterer medlemslandets relative størrelse i verdensøkonomien. Dette kapitalinnskuddet kalles også kvoten. Kvoten avgjør hvor stor andel av stemmene et land har i IMFs styre, hvor mye SDR medlemslandet får tildelt og har betydning for hvor mye landet eventuelt kan få låne av IMF. 75 prosent av innskutt kapital betales til IMF i landets egen valuta, mens resten betales i SDR eller i en mye brukt utenlandsk valuta. Norges Banks innskutte kapital i IMF (IMF kvote) fratrukket kroneinnskuddet IMF har plassert hos Norges Bank tilsier reserveposisjonen iht. definisjon fra IMF.

Verdivurdering

Markedsverdi:

Den faktiske verdi/pris et finansobjekt handles til og som det er oppnådd enighet om mellom partene.

Landfordelt utenriksregnskap

Det landfordelte utenriksregnskapet er først og fremst fokusert på landfordeling av handel med tjenester. I forbindelse med rapportering til Eurostat er det krav om landfordeling på et relativt aggregert nivå, men med mer detaljer om EU-landene. For handel med varer ligger informasjonen om landfordelingen i kildedata som publiseres separat med høyere aktualitet enn utenriksregnskapet. Publiseringen av landfordelt utenriksregnskap er knyttet opp mot rapporteringskravene om handel med tjenester. Det er også dette det vises størst interesse for fra brukermiljøene både nasjonalt og internasjonalt.

Landfordeling skjer på et detaljert nivå, og i hovedsak på to måter: 1) kilder inneholder landdimensjonen fra rapportør eller administrative data, og blir således automatisk tatt inn i beregningssystemet, eller 2) beregningen skjer i ettertid ved hjelp av relevant informasjon om landfordeling av transaksjonen.

Relatert innhold