Utdanningsstatistikk, grunnskular
Data om grunnskolen blir samla inn med teljingsdato 1. oktober kvart år. Endelege tal blir publisert rundt årsskiftet.
Kommune, fylke og nasjonalt nivå.
360 - Seksjon for utdanningsstatistikk
Data blir henta inn med totrinnsheimel i §§2-2 og 3-2 i Statistikkloven, og § 14-1 i Opplæringsloven.
Ingen
Ikkje relevant.
Føremålet med grunnskolestatistikken er å gi samfunnsnyttig informasjon om tilstanden i grunnskolen. Statistikken dekkjer informasjonsbehovet både hos utdanningsmyndigheiter og andre interesserte.
Frå og med 1992 har SSB teke i bruk data frå grunnskolens informasjonssystem (GSI) som grunnlag til utarbeiding av offisiell statistikk over elevar i grunnskolen.
Tal frå grunnskolestatistikken blir brukt av utdanningsmyndigheitene, fylkesmannen og kommunane, mellom anna til planlegging, evaluering og til søknader om statsstøtte. Også forskarar, media, studentar m.fl. er blant brukarane av grunnskolestatistikken
GSI er også kjelde til KOSTRA-indikatorar for grunnskole, vaksenopplæring på grunnskolen sitt område og kulturskolar.
Den offisielle grunnskolestatistikken i SSB inneheld informasjon om grunnskoleopplæring som går føre seg etter opplæringsloven. Den inneheld data frå alle ordinære grunnskolar. Alle eigarhøve er medrekna; kommunale, interkommunale, fylkeskommunale og statlege skolar, private skolar som er godkjende av Utdanningsdirektoratet (Udir) etter privatskoleloven og private skolar uten tilskot. Norske skolar i utlandet og elevar ved desse er ikkje medrekna.
I GSI blir det samla inn data mellom anna om elevtal, årstimar, årsverk, spesialundervisning etter einskildvedtak, opplæring av språklege minoritetar, målform, tilvalsfag, skolefritidsordninga og IKT-bruk.
Den årlege innsamlinga av data skjer gjennom Grunnskolens informasjonssystem (GSI).
Fulltelling
Statistikken er laga på grunnlag av summariske oppgåver om den enkelte skole. Kvar haust samlar ein inn data med teljetidspunkt 1. oktober for det skoleåret ein er inne i. I GSI nyttast tre skjema; eit for grunnskoleopplæring etter opplæringsloven, eit for vaksenopplæring på grunnskolen sitt område og eit for musikk- og kulturskolar. Data blir samla inn på Internett, via Waade Information System si heimeside. Kommunane har ansvaret for å samle data for sine einingar. Fylkesmannen har ansvaret for dei private einingane, og at kommunane har meldt ferdig.
Kvar institusjon som fyller ut skjema brukar i gjennomsnitt 2 dagsverk. Om lag 3000 einingar fyller ut skjema for grunnskolen, noko som gir i alt 7000 dagsverk kvar innsamlingsperiode. I tillegg kjem innsatsen i kommunane.
Etter datainnsamlinga er SSB, Utdanningsdirektoratet og regional statsforvalting (fylkesmannen) involvert i revisjonsarbeidet.
Det er lagt inn automatiske kontrollar i innrapporteringsprogrammet i form av feil og varsel. Desse må sjekkast før ein kan gi frå seg data til eit høgare nivå. I tillegg kjem kontrollar frå SSB og Utdanningsdirektoratet som blir følgde opp av fylkesmannen.
Ikkje relevant.
Definisjonar av omgrep som nyttast i statistikken gis i Notater 99/48 (Henning Hartvedt (red.): Definisjonskatalog for grunnskoleopplæring for barn og voksne)
Opplæringsloven. Den nye opplæringsloven er ein felles lov for grunnskole og vidaregåande opplæring, og for opplæring av vaksne på området for grunnskolen og området for den vidaregåande skolen. Loven omfattar opplæring på desse områda. Opplæringsloven gjeld frå skoleåret 1999/00.
Grunnskoleopplæring. Barn og unge har plikt til grunnskoleopplæring, og rett til offentleg grunnskoleopplæring. Etter § 13-1 i opplæringsloven er kommunen ansvarleg for at barn og ungdom opp til 16 år i kommunen får grunnskoleopplæring. For barn i fylkeskommunale sosiale og medisinske institusjonar er fylkeskommunen ansvarleg for opplæringa. Staten og fylkeskommunen kan ta over ansvaret til kommunen. Grunnskoleopplæringa skal vanlegvis ta til det kalenderåret barnet fyller 6 år og avsluttast etter at eleven har fullført det tiande skoleåret. Grunnskoleopplæring omfattar også opplæring på området for grunnskolen av personar over grunnskolealder. Kommunane har ansvar for grunnskoleopplæring for vaksne.
Skoleåret. Den årlege undervisningstida (minstetimetalet) skal fordelast på minst 38 veker à 5 dagar (eller færre for småskolesteget) innanfor ei ramme på 45 samanhengande veker, jf. § 2-2 i opplæringsloven. Denne ramma kallast skoleåret og startar vanlegvis 1. august kvart år.
Elev i grunnskole. Barn og unge som etter § 2-1 i opplæringsloven har rett og plikt til grunnskoleopplæring og som får denne ved ein grunnskole. Det gjeld for det meste barn og unge i alderen 6 til 15 år. Vidare gjeld det også personar - over grunnskolealder - som får undervisning på området for grunnskolen.
Årstrinn. Årstrinna i grunnskolen er frå 1 - 10. (1. - 10. årstrinn.). Alle elevar flyttast opp eit årstrinn kvart år. Læreplanen blir endra for kvart årstrinn.
Barnesteg/ungdomssteg. Barnesteget omfattar 1.-7. årstrinn og ungdomssteget 8.-10. årstrinn.
Grunnskolar. Grunnskolar er kommunale, fylkeskommunale eller statlege skolar for grunnskoleopplæring etter § 13-1 i opplæringsloven eller private grunnskolar godkjende etter § 2-12 i opplæringsloven eller etter privatskoleloven.
Barneskolar. Skolar som normalt har lågaste/høgaste årssteg mellom 1. og 7.
Ungdomsskolar. Skolar som normalt har har lågaste/høgaste årssteg mellom 8. og 10.
Kombinerte skolar. Skolar som normalt har lågaste årssteg mellom 1. til 7., og høgaste årssteg mellom 8. til 10.
Målform. Den opplæringsmålforma (bokmål, nynorsk eller samisk) som kommunen har vedteke for skolen.
Språklege minoritetar. Personar som har andre morsmål (førstespråk) enn norsk og samisk. (Definisjonen omfattar òg skandinavar og andre vesteuropearar.) Med morsmål meiner ein her språk som nyttast i dagleg tale i heimen til personen. (Totaltal over språklege minoritetar blir ikkje samla inn etter 2001)
Morsmålsopplæring. Morsmålsopplæring er opplæring i morsmålet til elevar frå språklege minoritetar. Opplæringsloven gir i § 2-8 heimel til å gi forskrifter om plikt for kommunane til å gi særskild opplæring i morsmål for elevar frå språklege minoritetar, jf. kapittel 24 i forskrift til opplæringsloven. Vaksne frå språklege minoritetar som tek opplæring på grunnskolen sitt område, er ikkje med i ordninga med morsmålsopplæring.
Særskild norskopplæring (for språklege minoritetar). Særskild norskopplæring for språklege minoritetar er anten ei tilleggsopplæring i norsk eller opplæring i faget norsk for elevar frå språklege minoritetar (norsk 2) som er eit eige fag i læreplanverket, eller ein kombinasjon av desse.
Feil i ein totalstatistikk som denne, vil for det første vere feil som heng saman med at populasjonen ein granskar, ikkje er helt ut identisk med populasjonen ein ønskjer at statistikken skal omfatte. Andre punkt vil vere at oppgåvegivarane gir mangelfulle eller feilaktige opplysningar. For det tredje kan feil oppstå gjennom arbeidet med revisjon og koding av oppgåvene.
Utvalet dekkjer heile populasjonen.
Ikkje relevant.
Ikkje relevant.
Samanlikningar med tidlegare årgangar av statistikken: Frå og med 1992 er grunnskoledata henta frå GSI. Tabellar over elevar og klasser som i 1979 og tidlegare hadde nemninga Grunnskoleutdanning kan frå 1980 samanliknast med tilsvarande tabellar under nemninga Grunnskolar. Frå og med 2003 samlast det ikkje inn opplysningar om klasser i grunnskolen. Det heng saman med endringar i opplæringsloven som blei gjorde i 2003. Frå og med skoleåret 2011/2012, blir ikkje spesialskolar og elevar ved spesialskolar rekna for seg sjølve, men er medrekna i talet på ordinære grunnskolar. Talet på skolar og elevar er difor ikkje direkte samanliknbart med tidlegare år.
Data frå GSI er også kjelde for grunnskolestatistikk i KOSTRA og skoleporten.
Statistikken blir gjord offentleg elektronisk (tabellar og figurar) via Dagens statistikk på SSB si heimeside på Internett. Data blir også lasta inn i statistikkbanken. Nokre resultat blir òg formidla i Statistisk Årbok.
Elevar i grunnskolen
KOSTRA
Grunnskolens informasjonssystem, (GSI)
Skoleporten
All grunnskolestatistikk i SSB er lagra på forsvarleg og standardisert måte i samråd med mellom anna Datatilsynet.
2011 © Statistisk sentralbyrå