10.09 - Bygge- og anleggsvirksomhet
Årlig.
Kommune, fylke og nasjonalt nivå.
460 - Seksjon for bygg- og tjenestestatistikk
Statistikkloven § 3-2 (Administrative datasystemer).
Det vil foreligge en EU-forordning til neste Folke- og boligtelling i 2011.
Ingen internasjonal rapportering foreløpig, men statistikken vil i fremtiden bli rapportert til FN og Eurostat.
Formålet med statistikken er å gi en løpende oversikt over antall boliger i Norge.
Før Boligadresseprosjektet ble gjennomført i forkant av folke- og boligtellingen i 2001, inneholdt ikke Grunneiendoms-, Adresse- og Bygningsregisteret (GAB) informasjon om hvor mange boliger det var i hver bygning, bortsett fra for eneboliger og rekkehus. Målet med boligadresseprosjektet var å gjøre GAB-registeret så oppdatert som mulig ved at alle boliger ble registrert med en egen adresse. Dette er oppnådd ved at også boliger i flerbolighus er registrert i GAB. Statistisk sentralbyrå kan nå utarbeide en løpende statistikk over antall boliger i Norge. Per i dag fordeles antall boliger etter bygningstype, byggeår, intervall for bruksareal, antall rom, antall vannklosett, antall bad og andel boliger som befinner seg i tettbygde områder. For boligblokker finnes det i tillegg oversikt over antall boliger per bygning.
Det er et mål at statistikken i fremtiden skal skille mellom bebodde og ubebodde boliger, i tillegg til at den skal utvides med å gi ytterligere informasjon om bostandarden i Norge (botetthet, antall bosatte per bolig, eierform, oppvarmingskilder mv.). Et hovedmål er også at en fra og med 2011 kan gjennomføre registerbaserte boligtellinger, som erstatning for de tidligere skjemabaserte tellingene.
Statistikken ble publisert for første gang i 2006.
Brukere av statistikken er blant annet ulike forsknings- og utredningsinstitusjoner, media, kommunene, bygge- og anleggsbransjen og SSBs seksjon for nasjonalregnskap.
Populasjonen er alle eksisterende boliger i Norge. Det skilles foreløpig ikke mellom bebodde og ubebodde boliger i statistikken.
En bolig er en boenhet som består av ett eller flere rom, er bygd eller ombygd som helårs privatbolig for en eller flere personer, og har egen atkomst uten at man må gå gjennom en annen bolig. Boliger kan være både hybler og leiligheter. Leilighet er en bolig med minst ett rom og kjøkken. En hybel er et rom med egen inngang beregnet som bolig for en eller flere personer, som har adgang til vann og toalett uten at det er nødvendig å gå gjennom en annen bolig.
Under følger eksempler fra GAB sin registreringsinstruks for hva som skal regnes som selvstendig bolig og hvor bolig skal registreres i GAB:
For følgende eksempler skal det ikke registreres bolig:
Boligstatistikken bygger på informasjon fra SSB sin statistiske versjon av Grunneiendoms-, Adresse- og Bygningsregisteret, SSB-GAB. For 1,54 millioner boliger er SSB-GAB supplert med opplysninger som ble samlet inn for hver enkelt bolig under Folke- og boligtellingen i 2001.
Grunneiendoms-, Adresse-, og Bygningsregisteret (GAB-registeret) er et elektronisk register som inneholder opplysninger om grunneiendommer og adresser i Norge. Det inneholder også opplysninger om alle bygninger som var under arbeid 31. desember 1982 og alle bygninger som er bygget eller endret etter 1. januar 1983. Registeret inneholder i tillegg alle bygninger som er større enn 15 m2 i Norge etter at MABYGG-prosjektet var gjennomført i 1995. For bygninger som ble registrert i forbindelse med MABYGG-prosjektet har vi i de fleste tilfellene kun informasjon om bygningstype og koordinater. Etter gjennomføringen av boligadresseprosjektet inneholder også GAB-registeret alle boliger i Norge. Oppgavene til GAB-registeret blir hentet inn med hjemmel i delingsloven og forskriftene til denne loven.
Fra og med 5. november 2007 blir kommunene overført puljevis fra Grunneiendoms-, Adresse- og Bygningsregisteret (GAB) til det nye offisielle eiendomsregisteret, Matrikkelen. Etter planen skal alle kommuner være overført i løpet av februar 2009.
Eier av registeret er Miljøverndepartementet. Det faglige ansvaret for registeret er ivaretatt av Statens kartverk. Fylkeskartkontorene administrerer systemet ute i distriktene, og har sammen med de enkelte kommunene ansvaret for det praktiske arbeidet med å overføre data til registeret.
"Norsk Eiendomsinformasjon AS" står for den EDB-tekniske driften, mens kommunene gir de nødvendige meldingene til B-delen av GAB-registeret basert på oppgaver fra tiltakshaver/ansvarlig søker.
For informasjon om byggeår, bruksareal, antall bad og antall vannklosett benyttes en kombinasjon av ulike kilder. Data fra GAB-registeret er prioritert. Deretter benyttes data om den enkelte bolig samlet inn i Folke- og boligtellingen i 2001. For utvalgte bygningstyper er det etablert enkle imputeringsrutiner der opplysninger mangler. For enkelte boliger har SSB ikke opplysninger om tilhørende kjennemerke, og disse er presentert som uoppgitt.
For byggeår brukes primært dato for når bygningen er tatt i bruk i henhold til GAB-registeret. Som hovedregel skal denne datoen tilsvare når dato for ferdigattest eller midlertidig brukstillatelse er utstedt av kommunen. Dersom denne datoen ikke er oppgitt for en bygning, benyttes dato for byggeår som ble hentet inn fra Folke- og boligtellingen i 2001. Om vi ikke har informasjon om byggeår fra noen av de to ovennevnte kildene benyttes henholdsvis dato for igangsatt bygging og dato for godkjenning av byggestart fra GAB-registeret.
Informasjon om boligens bruksareal er primært hentet fra GAB-registeret. For boliger som ikke har opplysninger om bruksareal i GAB-registeret er data fra Folke- og boligtellingen i 2001 benyttet. I tilfeller der det kun er en bolig per grunneiendom er arealopplysninger fra omsatte boliger som inngår i SSB sin boligprisindeks benyttet. Dette datagrunnlaget omfatter omsatte boliger gjennom Finn.no og Notar AS.
Imputering
For boliger som mangler opplysninger om tilhørende kjennemerker (bruksareal, antall rom, antall bad og antall WC) er det etablert enkle imputeringsrutiner. Det er laget ulike rutiner for ulike bygningstyper. Et eksempel er at det antallet rom/bad/wc som har høyest frekvens i en boligblokk benyttes for boliger i bygningen som mangler disse opplysningene.
For kvalitetssikring av populasjonen benyttes blant annet informasjon om antall bosatte i boligen fra Det Sentrale Folkeregisteret (DSF).
Ikke relevant. Statistikken er en fulltelling.
Elektroniske data fra SSB sin egen statistiske versjon av GAB-registeret, SSB-GAB. I tillegg benyttes det opplysninger fra SSB sin statistiske versjon av DSF, BeReg.
Det blir gjort enkelte maskinelle kontroller av datamaterialet. For eksempel skal det ikke registreres boliger på fritidsbygninger i GAB-registeret. For å avgjøre om disse likevel skal inkluderes kontrolleres det om det er registrert bosatte på disse boligene i folkeregisteret. Videre blir boliger i bygninger som ikke er fullført ifølge GAB-registeret inkludert i statistikken om det er registrert bosatte i disse bygningene. Eneboliger uten registrerte boliger blir inkludert som enheter i statistikken. Andre boligbygninger uten registrerte boliger, og hvor bygningstypen tilsier at de skal ha mer en bolig, blir ikke inkludert i boligstatistikken.
Nivåtall beregnet ved summering.
Ikke relevant.
Avsnitt 3.1 viser eksempler på når det skal registreres bolig og når det ikke skal registreres bolig i GAB-registeret.
Tettsteder er geografiske områder som har en dynamisk avgrensing, og antall tettsteder og deres yttergrenser vil endre seg over tid avhengig av byggeaktivitet og befolkningsutvikling.
Tettstedene avgrenses uavhengig av de administrative grensene.
Antall boliger fordeles etter bostedsstrøk, dvs. om de er i tettbygd eller spredtbygd strøk. Tettbygde strøk er de områdene som omfattes av tettsteder, og spredtbygde strøk er alle områder utenfor.
Oppdatert tettstedsavgrensningen per 01.01 legges først inn i GAB-registeret i 2. eller 3. kvartal i året, og boligstatistikken baserer seg derfor på fjorårets tettstedsavgrensning.
Kommunene kan gjøre feil ved innregistrering av data til GAB-registeret. De kommunene som ikke legger byggesaker "online" i GAB-registeret, fyller ut et skjema som sendes til fylkeskartkontoret. Skjemaet kan i enkelte tilfeller være feil utfylt. Det er dessuten noen kommuner som av ulike årsaker ikke alltid følger gjeldende regler for registrering til GAB-registeret.
Ikke relevant. Boligstatistikken er en fulltelling.
Boligstatistikken er en fulltelling. Tallene i statistikken har dermed ingen utvalgsvarians eller utvalgsskjevhet.
Kommunene er ansvarlig for å registrere inn byggesakene til GAB-registeret, og det kan være flere kilder til feil i datamaterialet. Eksempler på dette er:
Særskilt vedrørende oppdatering av arealopplysninger
Tiltak som gjelder utvidelse av bolig i form av påbygg eller tilbygg er henholdsvis søknads- og meldepliktig etter Plan- og bygningsloven (PBL) § 93 jf. Forskrift om saksbehandling og kontroll i byggesaker (SAK) § 9 bokstav a. Sammenslåing/oppdeling av boenheter er søknadspliktig etter PBL § 93 bokstav f. Det forventes derfor at opplysninger som har betydning for boligens bruksareal blir tilført GAB-registeret.
Særskilt vedrørende oppdatering av antall rom
Vesentlig endring eller reparasjon av tiltak er søknadspliktig etter PBL § 93 bokstav b. Under vesentlighetsbegrepet inngår hovedombygging og fornyelse av enkelte deler av byggverk. Likeså omfattes inngrep i/endringer av bærende eller andre konstruksjoner av vesentlig betydning for sikkerhet eller andre viktige forhold. Utskifting av et bærende element av samme dimensjon og kvalitet anses som vedlikehold og faller utenfor plan- og bygningslovgivningen. Mindre tiltak i eksisterende bygning, herunder oppføring, riving, fjerning og endring av ikke-bærende vegg innenfor en branncelle, er unntatt fra byggesaksbehandling, jf. SAK § 5 nr. 2 bokstav b. Dette forutsetter at tiltaket ikke strider mot vesentlige krav til planløsning i henhold til PBL § 74 nr. 1. Flytting, fjerning eller oppsetting av lettvegger gjøres i stor grad og kan skje uten byggesaksbehandling så lenge det ikke fører til endringer av vesentlige forutsetninger i den planløsning som er godkjent/lovlig etablert tidligere. Det er derfor knyttet usikkerhet til oppdatering av opplysning om antall rom i GAB, ettersom opplysninger om dette ikke kreves meldt til kommunene i alle tilfeller.
Særskilt vedrørende oppdatering av antall bad
Mindre tiltak i eksisterende bygning, herunder installering, endring og reparasjon av enkle installasjoner i eksisterende bygning innenfor en bruksenhet eller branncelle, er unntatt fra byggesaksbehandling, jf. SAK § 5 nr. 2 bokstav c. Det er derfor knyttet usikkerhet til oppdatering av opplysning om antall bad i GAB, ettersom opplysninger om dette ikke kreves meldt til kommunene i alle tilfeller.
Erfaringsmessig foretar flere kommuner stadig opprydding i sine registre. En del bygninger som året før var feilklassifiserte kan ha fått tildelt sin riktige bygningstypekode året etter. Antallet registrerte boliger i kommunene kan også endre seg fra år til år på grunn av dette oppryddingsarbeidet.
Svalbard er inkludert i statistikken fra og med 2008. Tallene omfatter kun boligmassen i Longyearbyen, mens andre deler av Svalbard ikke er inkludert i statistikken. Dette skyldes at det kun blir registrert data for Longyearbyen i GAB-registeret.
Den månedlige, kvartalsvise og årlige byggearealstatistikken gir en oversikt over antall godkjente, igangsatte og fullførte boliger i nye bygninger. Den omfatter imidlertid ikke avgangen av boliger som følge av riving, brann o.l., samt endringen av antall boliger som følge av ombygging og bruksendring (f.eks. nye boliger som kommer til ved at næringsareal blir gjort om til boligareal). Endring i boligbestanden fra en periode til en annen kan i prinsippet forklares som følger:
Endring i antall boliger = antall boliger i nye bygg (byggearealstatistikken)
+ / - endring i antall boliger som følge av ombygging og bruksendring
- avgang i antall boliger som følge av riving, brann o.l.
Boligstatistikken presenteres etter tilsvarende bygningstypeklassifisering som byggearealstatistikken.
Statistikken over eksisterende bygningsmasse gir en oversikt over antall bygninger fordelt på bygningstyper, og er også basert på opplysninger fra GAB-registeret. Det skilles mellom rene boligbygninger og andre bygninger. En bygning vil ofte bestå av flere boliger.
Statistikken er ikke direkte sammenlignbar med Folke- og boligtellingen i 2001 (FoB 2001) og Familie og husholdningsstatistikken. Disse omfatter antall bebodde boliger/husholdninger på tellingstidspunktet basert på formell adresse i Det sentrale folkeregisteret. Boliger/husholdninger der det bor personer med ulik formell og faktisk adresse (ugifte studenter, ukependlere o.l.), samt ubebodde boliger, er ikke inkludert i disse statistikkene. Boligstatistikken inneholder bebodde og ubebodde boliger.
Statistikken offentliggjøres årlig i Dagens statistikk på Internett: http://www.ssb.no/boligstat/ og er i tillegg tilgjengelig i Statistikkbanken.
Dokumentasjon:
Boliger på individnivå langtidslagres som tekstfil for hver statistikkårgang på Unix.
2008 © Statistisk sentralbyrå