Om statistikken

1. Administrative opplysninger

1.1. Navn

Befolkning i tettsteder

1.2. Emnegruppe

02.01.10

1.3. Hyppighet og aktualitet

Årlig

1.4. Regionalt nivå

Statistikken gir i tillegg til tall for det enkelte tettsted også tall for antall bosatte i tettbygd og spredtbygd strøk fordelt på grunnkrets og kommune

1.5. Ansvarlig seksjon

320 - Seksjon for befolkningsstatistikk

1.6. Lovhjemmel

Statistikkloven §§ 2-1, 2-2, 3-2

1.7. EU-rettsakt

Ikke relevant.

1.8. Internasjonal rapportering

Ikke relevant.

2. Bakgrunn og formål

2.1. Formål og historie

Tettsted er en regional avgrensning som kan være med på å beskrive urbaniseringen i Norge. Skillet mellom bosettingsformene tettbygd og spredtbygd strøk brukes i mange analyser som en viktig variabel for å forklare variasjoner i bl.a. sosiale, miljømessige og demografiske forhold. Tettsted er en viss erstatning for et manglende statistisk bybegrep. Begrepet tettsteder er brukt i SSB siden folketellingen i 1960. Med enkelte modifikasjoner er den definisjonen som da ble laget nyttet ved alle tellingene fra 1960. Fra 1960 til 1990 er det blitt utarbeidet befolkningsstatistikk for tettsteder i forbindelse med folke- og boligtelling hvert tiende år. Bosettingskart ble laget i samarbeid med Statens kartverk i 1960, 1970 og 1980. Fra og med 1990 er statistikken utarbeidet pr. 1. januar hvert år. På ssb.no er det publisert tettstedsstatistikk siden 1999, og digitale tettstedsgrenser ligger her tilgjengelig for fri nedlasting fra og med årgang 2003 Befolkning og areal i tettsteder

2.2. Brukere og anvendelsesområder

Statistikken brukes i mange analyser som en viktig variabel for å forklare variasjoner i sosiale, miljømessige og demografiske forhold. Eksterne brukere er derfor særlig planleggingsetater og forskningsmiljøer. Opplysninger om bosettingsformene tett og spredt benyttes i mange av SSB sine statistikker og undersøkelser.

3. Om produksjon av statistikken

3.1. Omfang

Populasjonen er personer registrert bosatt i Norge. Observasjonsenheten er person.

3.2. Datakilder

Datakildene er Det sentrale folkeregister og Statens kartverk sitt GAB-register. GAB-registeret inneholder opplysninger om grunneiendommer, adresser og bygninger.

3.3. Utvalg

Ikke relevant.

3.4. Datainnsamling

Ikke relevant.

3.5. Kontroll og revisjon

Ikke relevant.

3.6. Beregninger

Statistikken beregnes ved å telle opp antall personer med egenskapene tett og spredt.

3.7. Konfidensialitet

Dersom tre eller færre personer ligger til grunn for tall i en celle, og at dette kan føre til at en person blir identifisert i det publiserte materialet blir cellene avrundet eller prikket.

4. Begreper, kjennemerker og grupperinger

4.1. Definisjon av de viktigste begreper og variabler

SSBs tettstedsdefinisjon
En hussamling skal registreres som et tettsted dersom det bor minst 200 personer der og avstanden mellom husene skal normalt ikke overstige 50 meter. Det er tillatt med et skjønnsmessig avvik utover 50 meter mellom husene i områder som ikke skal eller kan bebygges. Dette kan f.eks. være parker, idrettsanlegg, industriområder eller naturlige hindringer som elver eller dyrkbare områder. Husklynger som naturlig hører med til tettstedet tas med inntil en avstand på 400 meter fra tettstedskjernen. De inngår i tettstedet som en satellitt til selve tettstedskjernen.

Tettsteder er geografiske områder som har en dynamisk avgrensing, og antall tettsteder og deres yttergrenser vil endre seg over tid avhengig av byggeaktivitet og befolkningsutvikling.

Tettstedene avgrenses uavhengig av de administrative grensene.

Personer fordeles etter bostedsstrøk, dvs. om de bor i tettbygd eller spredtbygd strøk. Tettbygde strøk er de områdene som omfattes av tettsteder, og spredtbygde strøk er alle områder utenfor.

4.2. Standard klassifikasjoner

Standard for tettstedsinndeling

Standard klassifisering av tettstedene etter innbyggertall: 200 - 1 999 bosatte 2 000 - 19 999 bosatte 20 000 - 99 999 bosatte 100 000 eller flere bosatte

I publisering på Befolkning og areal i tettsteder og fra 1. januar 2008 på situasjonsfilen brukes klassifiseringen 200-499 bosatte, 500-999 bosatte, 1 000-1 999 bosatte, 2 000-19 999 bosatte, 20 000-99 999 bosatte og 100 000 eller flere bosatte.

Regler for endring av tettstedsnummer og tettstedsnavn: Ved sammenslåing av 2 eller flere tettsteder får sammenslått tettsted alltid tettstedsnummeret til det største tettstedet. Ved sammenslåing av tettsteder under 8000 innbyggere beholder man alltid kun tettstedsnavnet til største tettsted. Dersom et sammenslått tettsted får et innbyggertall på over 8000 beholdes kun tettstedsnavnet til største tettsted dersom største tettsted har mer enn dobbel så stor befolkning som minste tettsted. Hvis største tettsted ikke har dobbelt så stor befolkning som minste tettsted gis det sammenslåtte tettstedet delt navn. Reglene gjelder fra og med tettstedsavgrensningen 2000, og har ikke tilbakevirkende kraft.

5. Feilkilder og usikkerhet

5.1. Måle- og bearbeidingsfeil

Ikke relevant.

5.2. Frafallsfeil

Ikke relevant.

5.3. Utvalgsfeil

Ikke relevant.

5.4. Andre feil

Feilkildene og usikkerheten i statistikken er først og fremst knyttet til registrene som brukes. Ved en kobling mellom Det sentrale folkeregister og GAB-registeret skal hver person få påført koordinat til bosted. Man er derfor avhengig av at koblingsnøkkelen (numeriske adresse) er lik i de to registrene. Selve utfyllingsgraden og kvaliteten på koordinatene i GAB-registeret er naturligvis også avgjørende.

For personer som etter koblingen mangler koordinat, søkes det i GAB-registeret etter andre kilder, som koordinat til bygning eller grunneiendom. Usikkerheten ved disse koordinatene er større enn der koordinatene blir påført direkte fra adresseregisteret.

6. Sammenliknbarhet og sammenheng

6.1. Sammenliknbarhet over tid og sted

Som nevnt i punkt 2.1. har det siden 1960 vært visse endringer i definisjonen av tettsteder. I perioden 1990 til 1998 har det blitt utarbeidet årlig tettstedsstatistikk som bygger på kommunenes egne registreringer i GAB-registeret. For hvert år siden 1999 (med unntak av 2001) har SSB foretatt en automatisk avgrensing av tettstedene. Selv om tettstedsdefinisjonen er den samme, vil den nye avgrensingsmetoden få konsekvenser for befolkningsstatistikk for tettsteder. Tall fra gammel og ny metode kan derfor ikke sammenlignes direkte.

6.2. Sammenheng med annen statistikk

De internasjonale anbefalingene og definisjonene harmonerer bra med den norske definisjonen. Den viktigste forskjellen er avstandskriteriet mellom hus som i de internasjonale anbefalinger er satt til 200 meter, mens den norske har 50 meter som normalkriterium. I den nordiske definisjonen tillates skjønnsmessige avvik fra 200 meter grensen (både større og mindre maksimalavstand). Den norske definisjonen åpner for å øke fra 50 meter grensen skjønnsmessig i enkelttilfeller (Rapporter 1999/29). I tillegg til befolkningsstatistikk for tettsteder, blir det også publisert arealstatistikk for tettstedene Arealbruk i tettsteder

7. Tilgjengelighet

7.1. Publikasjoner og andre lenker

Befolkning og areal i tettsteder

RAPP 1999/29: Tettstedsavgrensing og arealdekke innen tettsteder. Metode og resultater

Notater 2000/69. Tettstedsavgrensing. Teknisk dokumentasjon

Nos C513: Regionale inndelinger

Statistikkbanken

Statistisk årbok

Arealbruk i tettsteder

Rapporter 86/11: Statistikk for tettsteder

Tettsteder 2007 Ny versjon 2008 vil foreligge etter ny publisering i juni.

7.2. Lagring og anvendelser for grunnmaterialet

Tettstedsnummer, tettstedsnavn, kode for tett/spredt og kode for tettstedsstørrelse blir lagret på individfilen over bosatte i Norge per 1. januar hvert år.

En fil med påført tett/spredt-kode for alle adresser blir overført til Statens kartverk for innlasting i GAB.


2008 © Statistisk sentralbyrå