Produsentprisindeksen

Navn: Produsentprisindeksen
Emne: Priser og prisindekser

Seksjon for prisstatistikk

Kun på nasjonalt nivå.

Månedlig. Fra og med indeksen for september 2024, som publiseres i oktober, endres publiseringstidspunktet for Produsentprisindeksen fra den 10. i påfølgende måned til den 9. i påfølgende måned. Når den 9. faller på en fridag skjer publiseringen påfølgende arbeidsdag.

Fra og med indeksen for januar 2024, publisert 2. februar 2024, er referanseåret til PPI endret til 2021 = 100. Fra januar 2019 til desember 2023 ble PPI publisert med referanseåret 2015=100.

Produsentprisindeksen rapporterer statistikk for hjemmemarked og eksportmarked til Eurostat og til International Monetary Fund (IMF).

Data om bedrift, produkter og priser er lagret i Oracle-databaser.

Produsentprisindeksen (PPI) måler den faktiske prisutviklingen i produsentleddet ved salg til norsk marked og eksport. PPI er en viktig del i et system for korttidsstatistikk utarbeidet for overvåking av norsk økonomi. Sammen med prisindeks for førstegangsomsetning innenlands (PIF) måler PPI prisutviklingen i produsent- og importleddet av økonomien. Disse statistikkene dekker sammen prisutviklingen på tre markeder: norsk marked, eksportmarked og importmarked. Prisene som brukes til å beregne disse to statistikkene samles inn i samme undersøkelse.

Produsentprisindeksen ble første gang publisert i 1977. For mer om endringer i metodologi og publisering, se Omlegging 2001 og Ny nomenklatur. Undersøkelsen finansieres i sin helhet over statsoppdraget.

Statistikken benyttes av offentlige bedrifter (departementene, Norges Bank mfl.) og finans- og analysemiljøene. Indeksen blir også benyttet som grunnlag ved regulering av ulike typer kontrakter. I SSB er Nasjonalregnskapet en sentral bruker.

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder før i Statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre likebehandling av brukerne.

Sammen med prisindeks for førstegangsomsetning innenlands (PIF) måler PPI prisutviklingen i produsent- og importleddet av økonomien. Disse statistikkene dekker sammen prisutviklingen på tre markeder: norsk marked, eksportmarked og importmarked.

Byggekostnadsindeksene benytter prisdata samlet inn i forbindelse med produsentprisundersøkelsene.

Lov om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå (statistikkloven) fra 2019-06-21;

§ 10, vedtak om opplysningsplikt og § 20, vedtak om tvangsmulkt

Rådsforordningen (EU) nr. 1165/98 av 19. mai 1998 om korttidsstatistikk. Kommisjonsforordningen 586/2001 Kommisjons- og rådsforordning 1158/2005 Kommisjons- og rådsforordning 1983/2005 Kommisjonsforordning 1503/2006 Kommisjonsforordning 656/2007 Kommisjonsforordning 472/2008

Populasjonen er alle varer og utvalgte tjenester som produseres innen olje- og gassutvinning (NACE 06 (se punkt 4.2 for forklaring)), bergverksdrift (05, 07 og 08), tjenester til bergverksdrift og utvinning (09), industri (10-33) og kraftforsyning (35). Fra og med 2012 omfatter kraftforsyning både produksjon og distribusjon av elektrisitet. Tjenester til bergverksdrift og utvinning (NACE 09) ble inkludert i beregningen av PPI fra og med januar 2012. Maskinreparasjon og -installasjon (NACE33) ble inkludert i beregningene av PPI fra og med januar 2013. Fra januar 2017 inngår også en serie for hovednæringen "vannforsyning" (NACE36). Næringen omfatter uttak fra kilde, rensing og distribusjon av vann.

Varer innen følgende næringer er unntatt: bryting av uran- og thoriummalm (07.21), produksjon av kjernebrensel (24.46), produksjon av våpen og ammunisjon (25.4), bygging av skip og båter (30.1), produksjon av fly og romskip (30.3) og produksjon av militære stridskjøretøyer (30.4). Klassifiseringen av næringene er gjort i henholdt til SN2007.

Informasjon om varer og priser hentes i all hovedsak fra bedrifter som tilhører disse næringene. Bedriftene er trukket fra Virksomhets- og foretaksregisteret (VoF) på grunnlag av informasjon fra Toll- og avgiftsdirektoratet (TAD). Undersøkelsen omfatter ikke bedrifter med 10 eller færre sysselsatte.

Statistikkene PPI og PIF dekkes alle av samme undersøkelse: Månedig prisundersøkelse ved salg til norsk marked, eksport og import, RA-2900. Den viktigste datakilden er elektroniske data fra virksomheter. I tillegg benyttes data fra salgsorganisasjoner, utenrikshandelsstatistikken, Nord Pool Spot (Nordens kraftmarked), og spotpriser fra internasjonale børser.

Utvalget omfatter om lag 630 varegrupper (CPA-produkter, se punkt 4.3), som igjen består av ulike representantvaregrupper (HS-varer, se 4.2). HS-varene er valgt ut fra data fra utenrikshandelen og PRODCOM-undersøkelsen, der de valgte HS-varene skal dekke de valgte CPA-produktene. Antallet HS-varer er vanligvis cirka 3500 totalt på hjemme-, eksport- og importmarkedet, og en HS-vare er med i utvalget fordi den har vekt på minst ett av de tre markedene. Det lages dermed ikke indekser for alle HS-varer på de tre markedene. Utvalget av CPA-produkter og HS-varer justeres ifølge endringer i nasjonalregnskapet og utenrikshandelen. Det gjøres ved at vareutvalget og bedriftsutvalget oppdateres kontinuerlig. For å hente inn månedlige priser på varene brukes det et utvalg av bedrifter. I samarbeid med disse bedriftene velges et sett med varer, representantvarer, som skal dekke de valgte HS-varene (og CPA-produktene). Utvalget av bedrifter omfatter om lag 1300 bedrifter som rapporterer priser på omtrent 5000 produkter. Utvalget suppleres fortløpende, ved konkurser e.l. trekkes nye bedrifter.

Tabellen under viser en opptelling av antall prisobservasjoner som inngår i hver næring, inklusive både hjemme- og eksportmarkedene. Antallet reelle observasjoner varier noe fra måned til måned som følge av frafall.

1 Standard for næringsgruppering (SN2007).

Statistikkene PPI og PIF dekkes av samme undersøkelse: Månedig prisundersøkelse ved salg til norsk marked, eksport og import, RA-2900. For å beregne PPI brukes prisobservasjoner for hjemme og eksportmarkedet. Data mottas gjennom elektronisk spørreskjema i Altinn på internett. Oppgavegivere som har registrert en e-postadresse i Altinn mottar informasjon per e-post når spørreskjema frigis for en ny periode, som er rundt den 10. hver måned. Frist for innsending er omkring den 17. Data fra utenrikshandelsstatistikken benyttes der disse vurderes som gode indikatorer på prisutviklingen, og elektrisitetspriser hentes fra Nord Pool (Nordens kraftmarked) . Priser og informasjon hentes også fra internasjonale kilder som Bureau of Labour Statistics , London Spot Markets og London Metal Exchange.

Flere kontroller gjennomføres automatisk i det elektroniske skjemaet, som for eksempel flagging av store prisendringer sammenliknet med forrige rapporterte pris. Skjemaene gjennomgår en manuell kontroll av administrative kjennetegn. Deretter gjennomføres maskinelle kontroller av punchefeil, dubletter, ekstremverdier og observasjoner med store prisendringer fra forrige måling. Det utføres kontroller på representantvaregrupper (HS-varer) og på varegrupper (CPA- produkter), og til slutt på publiseringsnivåer. Kontrollene foregår sortert på marked. Oppgavegiver kontaktes når det er store endringer som ikke kan forklares ved hjelp av informasjon fra rapporteringsskjema.

Frafall: Ved frafall av prisobservasjoner kontaktes oppgavegiver, og manglende data imputeres dersom oppgave uteblir. Kritiske enheter, dvs. bedrifter som rapporterer varer med stor innflytelse på aggregerte nivåer, prioriteres i oppfølgingsarbeidet. Frafall imputeres maskinelt med utviklingen i et høyere aggregat. En del CPA-produkter dekkes ikke av de utvalgte representantvarene. Disse imputeres ved å bruke endringsraten fra et høyere aggregat, f.eks. NACE 4. Hvilket aggregat som benyttes avhenger av hvor mange faktiske observasjoner som finnes innenfor gitte aggregat. På denne måten henter algoritmen utviklingen fra NACE 4-nivå, NACE 3-nivå osv. - den samme teknikken benyttes ved imputering av manglende prisobservasjoner.

På mikronivå (nivået under laveste vektnivå) benyttes Jevons formel som er geometrisk gjennomsnitt av prisendringer for varer innen samme representantvare (HS-vare se 4.2). En kjedet Young formel brukes i aggregeringen til høyere indeksnivåer. For PPI totalt veies indekser for hjemme- og eksportmarkedet sammen på HS-nivå. Videre aggregeres indekser som et veid snitt av mikroindekser på HS-nivå til sekssifret CPA-nivå, deretter til firesifret CPA-nivå og deretter i henhold til SN2007. Vektene oppdateres årlig og bygger på nasjonalregnskapets produksjons- og eksportverdier fra siste endelige regnskap. For å sikre et mest mulig aktuelt vektgrunnlag i forhold til hver indeksperiode (kalenderåret) vil produksjonsverdiene på mer aggregert nivå framskrives ved bruk av resultater fra kvartalsvis nasjonalregnskap. Dette sikrer at vektgrunnlaget alltid vil referere seg til året før hver indeksperiode. Referanseåret er 2015 (2015=100).

Ingen sesongjustering av data.

Innsamlede opplysninger er underlagt taushetsplikt (Statistikkloven, § 7) og blir oppbevart og eventuelt tilintetgjort på en forsvarlig måte. Bruk av data skjer i samsvar med de krav som stilles av Datatilsynet.

Produsentprisindeksen ble startet i 1977, og det finnes publiserte serier på 2-sifret ISIC-nivå fra 1977 og frem til og med desember 2000. Omleggingen i 2001 medfører et brudd i serien. Fra 2001 til 2008 ble indeksen beregnet og publisert etter SN2002. Fra og med januar 2009 publiseres indeksen etter SN2007. Det finnes tabeller over sammenhengen mellom de to nomenklaturene. Serier etter SN2007 finnes fra og med januar 2000 på 2-sifret NACE-nivå og for enkelte 3-sifrede nivåer, for hjemmemarkedet og totaler (hjemme- og eksportmarked samlet). Det publiserer også indekser etter varetype for å følge forordninger fra Eurostat. Indeksverdier fra serier beregnet etter ulike nomenklaturer er ikke sammenlignbare. Det er altså viktig å bruke indeksverdier fra samme serie når man ser på indeksutviklingen over tid.

Riktig utfylling av spørreskjemaet forutsetter at oppgavegiver har forstått definisjoner av kjennemerker og at det gis korrekte opplysninger. For å redusere effekter av mulige målefeil i innsamlingsfasen er spørreskjemaet utformet slik at hvert produkt rapporterer pris på over tid er spesifisert i tekst og med anbefalt mengdeenhet. Oppgavegiver er oppfordret til å føre opp bedriftens egen produktkode eller beskrivelse for det aktuelle produktet og pris som ble rapportert i forrige måned blir preprintet på skjemaet. I tillegg er det utarbeidet et informasjonshefte der viktige kjennetegn er definert. Dette opplegget bidrar til oversiktlighet for oppgavegiver, men det kan likevel ikke utelukkes at feil kan forekomme.

Det forekommer at oppgavegivere over lengre tid rapporterer uendret pris. I mange tilfelle er det også riktig at priser er fast over tid noe som kan skyldes kostnader ved å endre priser (menykostnader). I enkelte tilfeller kan dette reflektere feil som trolig kan knyttes til manglende motivasjon hos oppgavegiver. Ved ekstreme tilfelle av uendret pris blir oppgavegiver kontaktet.

Dersom oppgavegiver rapporterer pris på et annet produkt enn det som er spesifisert på skjema - grunnet utgått vare eller at en vare temporært ikke er på lager for en periode - skal dette markeres på skjema. Unnlater oppgavegiver å gjøre dette kan produktendringer bli registrert som en prisendring. Normalt vil slike feil identifiseres.

Frafall: Ved fristens utløp ligger svarprosenten på 85 - 90 prosent, mens den er om lag 97 prosent ved publisering. Ved totalfrafall, dvs. skjema mangler i sin helhet, kontaktes oppgavegiver og manglende data imputeres dersom oppgave uteblir. Her vil kritiske enheter prioriteres, dvs. bedrifter som rapporterer priser på varer med stor innflytelse på aggregerte indekser. Det er ikke beregnet noe mål på feil eller skjevheter på grunn av frafall.

I utvalget er det lagt stor vekt på å dekke de større bedriftene der disse er dominerende, for å sikre høy grad av relevans til lavest mulig kostnad.

Varians: Beregnes ikke

Skjevhet: Produktutvalget som følges i hver enkelte bedrift fastsettes i samarbeid mellom oppgavegiver og SSB. Oppgavegiver skal oppdatere dette fortløpende ved å erstatte produkter som utgår eller som av andre grunner blir mindre viktig for bedriftens omsetning eller ikke er representativ for prisutviklingen for denne varegruppen. For praktiske formål sier vi at prisutviklingen skal være representativ for bedriftens produkter. Dersom oppgavegiver unnlater eller glemmer å oppdatere produktutvalget kan dette representere en kilde til skjevhet. Det er ikke gjort beregninger på skjevheten men erfaringsmessig kan slike forhold trekke i begge retninger. Effekter av slike kilder til skjevhet søkes redusert ved kontakt med bedriftene. Videre er det kontroller på varegruppenivå ved de årlige vektskiftene. Her vil alle varegrupper (med vekt) kontrolleres mot utvalget. Dersom det er varegrupper som er dårlig dekket av vareutvalget, vil tiltak iverksettes for å øke dekningsgraden.

Utvalget av bedrifter rulleres fortløpende, ved å erstatte bedrifter som utgår. En kilde til skjevhet kan være at store enheter (bedrifter) er overrepresentert i utvalget. I næringer med mange små enheter der prisutviklingen er enn annen for de små enhetene enn for de største vil det kunne ligge en kilde til skjevhet.

Erfaringsvis er en avgrenset andel av varene i populasjonen feilplassert hva gjelder næringskode og varekode (HS). Dette har å gjøre med endringer i klassifisering over tid, eller mangelfull eller misvisende informasjon om varen på et bestemt tidspunkt. Det arbeides kontinuerlig med å bedre informasjonen om produktene i utvalget og populasjonen. Det er ikke gjort beregninger for å tallfeste omfang og betydning av slike feiltyper. Feilen anses imidlertid å være av mindre betydning.

Over tid vil kvaliteten på produkter i undersøkelsen endres. Dette kan føre til en overestimering eller underestimering av prisutviklingen. For produkter vi vet har en kvalitetsendring, justeres dette ved å benytte vanlige metoder for kvalitetsjustering. Som nevnt forekommer det at enkelte priser ligger fast over lengre perioder. I enkelte tilfeller kan det skyldes at bedriften oppgir listepriser i motsetning til reelle salgspriser. I situasjoner der for eksempel etterspørselen eller konkurranseforhold endres, og rabattnivåene påvirkes, kan dette medfører at indeksen over- eller undervurderer prisutviklingen.

En type ikke-utvalgsfeil er effekter fra endringer i relative priser. Prisforholdet mellom ulike produkter endres over tid, noe som kan skyldes f.eks. endrete etterspørselsforhold fra kjøperne. Dette kan i sin tur påvirke produsentenes priser og prisutvikling. For at slike substitusjonsforhold skal fanges opp av indeksen bør vektgrunnlaget og vareutvalget oppdateres jevnlig. Størrelsen på denne skjevheten er ikke estimert, men da både vareutvalg og vekter oppdateres anses denne feilkilden å være liten.

PPI blir ikke revidert.

Ingen sesongjustering av data.