283757
/transport-og-reiseliv/statistikker/vtu/maaned
283757
statistikk
2017-11-17T08:00:00.000Z
Transport og reiseliv
no
vtu, Veitrafikkulykker med personskade, trafikkulykker, drepte, skadde, dødsulykker, ulykkestyper (for eksempel møteulykker, utforkjøringer, påkjørsler bakfra), vogntogulykker, trafikantgrupper (for eksempel bilførere, syklister, fotgjengere), kjøretøytyper (for eksempel personbiler, busser, motorsykler), dekktyperLandtransport, Transport og reiseliv
true

Veitrafikkulykker med personskade

Oppdatert

Neste oppdatering

Nøkkeltall

10

personer omkom på veiene i oktober

Personer drept eller skadd i veitrafikkulykker
Oktober 2017Snitt gjeldende måned siste 5 år
DreptSkadde i altDreptSkadde i alt
Begge kjønn1083113588
Menn65009351
Kvinner43313237
Trafikantgruppe
Bilførere54465295
Bilpassasjerer02152114
Førere og passasjerer på motorsykkel og moped371270
Myke trafikanter1842101
Andre trafikanter11517
Alder
0-15 år159038
16-24 år02203177
25-44 år32683179
45-64 år41863133
65 år og over296358
Uoppgitt alder0203

Se flere tabeller om emnet

Tabell 1 
Personer drept eller skadd i veitrafikkulykker, etter fylke.

Personer drept eller skadd i veitrafikkulykker, etter fylke.
UlykkerSkadde i altDrepte
Oktober 2016Oktober 2017Oktober 2016Oktober 2017Oktober 2016Oktober 2017
I alt3954684988311110
Østfold3127385220
Akershus4640756322
Oslo4255497501
Hedmark1714172410
Oppland1129165100
Buskerud1818223401
Vestfold2015262000
Telemark1425194300
Aust-Agder1115122000
Vest-Agder1916172930
Rogaland3240357611
Hordaland37614313612
Sogn og Fjordane6210300
Møre og Romsdal2135235601
Sør-Trøndelag3433446310
Nord-Trøndelag911141600
Nordland1521225301
Troms - Romsa5771000
Finnmark - Finnmárku749701

Tabell 2 
Personer drept eller skadd i veitrafikkulykker, etter kjønn og alder.

Personer drept eller skadd i veitrafikkulykker, etter kjønn og alder.
Oktober 2017
DrepteSkadde i alt
Begge kjønnMennKvinnerBegge kjønnMennKvinner
I alt1064831500331
0-5 år0001367
6-15 år110462620
16-17 år000553223
18-19 år000704921
20-24 år000956134
25-34 år1011518467
35-44 år2201177047
45-54 år3211066541
55-64 år110804634
65-74 år101573621
75-84 år101352114
85 år eller eldre000422
Uoppgitt alder000220

Tabell 3 
Personer drept eller skadd i veitrafikkulykker, etter kjønn og trafikantgruppe.

Personer drept eller skadd i veitrafikkulykker, etter kjønn og trafikantgruppe.
Oktober 2017
DrepteSkadde i alt
Begge kjønnMennKvinnerBegge kjønnMennKvinner
I alt1064831500331
Bilførere523446302144
Bilpassasjerer00021590125
Førere og passasjerer på lett motorsykkel00020173
Førere og passasjerer på annen motorsykkel32114131
Førere og passasjerer på moped000371918
Førere og passasjerer på sykkel110362412
Fotgjengere000472324
Akende o.l.000101
Andre trafikanter11015123

Tabell 4 
Personer drept eller skadd i veitrafikkulykker, etter kjønn og ulykkesgruppe.

Personer drept eller skadd i veitrafikkulykker, etter kjønn og ulykkesgruppe.
Oktober 2017
UlykkerDrepteSkadde i alt
Alle ulykkerDødsulykkerBegge kjønnMennKvinnerBegge kjønnMennKvinner
Alle ulykkesgrupper468101064831500331
 A. Påkjøring bakfra6900001629171
 B. Andre ulykker med samme kjøreretning190000332112
 C. Møting ved forbikjøring10000211
 D. Andre møteulykker5055321026537
 E. Samme og motsatt kjøreretning med avsvinging290000493415
 F. Kryssende kjøreretning440000894742
 G. Fotgjenger krysset kjørebanen310000563026
 H. Fotgjenger gikk langs eller oppholdt seg i kjørebanen12000019109
 I. Akende o.l.10000211
 J. Enslig kjøretøy utfor veien152221121814474
 K. Enslig kjøretøy veltet i kjørebanen. Påkjøring av dyr, parkerte biler mv.210000311912
 L. Andre ulykker393321683731

Om statistikken

Statistikken omfatter dødsulykker og andre ulykker med personskade som er meldt til politiet. Trafikkulykkene som inngår i statistikken har skjedd på offentlig eller privat vei, gate eller plass som er åpen for alminnelig trafikk.

Definisjoner

Definisjoner av viktige begrep og variabler

Personer: Personer innblandet i ulykker med personskade.

Annen enhet: Kjøretøy innblandet i ulykker med personskade.

Skadegrad: Omfatter gruppene drept, meget alvorlig skadd, alvorlig skadd og lettere skadd.

Drept: En person som dør med en gang eller innen 30 dager som et resultat av en veitrafikkulykke.

Meget alvorlig skadd: Alle skader som en tid truer pasientens liv eller som fører til varig mén.

  • Hode:

Åpne hodeskader med blottet hjernemasse.

Blødninger, knusninger eller sønderrivninger i eller ved hjernen.

Brudd på hodeskallen med betennelse.

Skade på hjernenerver.

  • Rygg:

Brudd med permanent eller langvarig lammelse.

  • Bryst:

Alvorlig lungeskade som trenger operasjon eller behandling med respirator (maskin for kunstig åndedrett).

Skader av hjertet eller store blodårer.

Brystveggskader som trenger behandling med respirator eller operasjon.

  • Mage:

Åpne sår inn til bukhulen.

Innvendig blødning som fører til operasjon.

Store nyre- eller urinveisskader som fører til varig mén.

  • Armer og bein:

Større knusningsskader med tap av vesentlige deler av arm/bein.

Skader med meget stor blødning.

  • Andre skader:

Andre skader som i seg selv eller på grunn av komplikasjoner gjør respiratorbehandling nødvendig.

Alvorlig skadd:

  • Hode:

Kraftig hjernerystelse som fører til permanente eller langvarige følgesymptomer.

Kraniebrudd (med eller uten blødninger gjennom øre, nese eller munn).

  • Ansiktsbrudd:

Større bløtdelsskader i ansiktet med følger av kosmetisk art.

  • Ryggrad:

Brudd uten lammelser, men så betydelige at de krever lengre tids behandling i sykehus.

  • Bryst:

Lungeskader med luft- eller blodlekkasje til brysthulen og som kan behandles med drenasje uten ytterligere kirurgisk inngrep.

  • Mage:

Mindre blødninger.

Mindre skader av nyrer.

Mindre skader av tarm eller blære.

  • Armer eller bein:

Større brudd som må settes på plass og gipses eller må behandles med strekk eller operasjon.

Skader av større ledd (ikke fingre eller tær).

Lettere skadd:

  • Hode:

Lettere hjernerystelse.

Mindre sårskader som ikke antas å få vesentlige kosmetiske følger.

  • Ryggrad:

Små brudd som ikke trenger innleggelse i sykehus.

Rygg og bryst for øvrig:

Mindre muskelblødninger og overrivninger.

Mindre hudsår som behandles uten innleggelse i sykehus.

Enkle ribbeinsbrudd med stabil brystvegg.

  • Armer eller bein:

Brudd som kan behandles uten innleggelse i sykehus.

Mindre leddbånds- og leddkapselskade som ikke trenger operasjon.

Huds-, underhuds- og mindre muskelsår som ikke trenger innleggelse i sykehus.

Mindre sene- og muskelskader.

Skadegradering av forbrenninger:

  • Meget alvorlig skadd: Tredjegradsforbrenning av betydelig omfang som truer pasientens liv.
  • Alvorlig skadd: Andre- og tredjegradsforbrenning som ikke truer pasientens liv, men som kan kreve langvarig behandling.
  • Lettere skadd: Første- og andregradsforbrenning som ikke får kosmetiske følger av betydning.
  • Hardt skadd: En fellesbetegnelse på meget alvorlig- og alvorlig skadde.

Standard klassifikasjoner

Standard for regionale inndelinger og Rettledning til utfylling av anmeldelse av veitrafikkuhell.

Administrative opplysninger

Navn og emne

Navn: Veitrafikkulykker med personskade
Emne: Transport og reiseliv

Neste publisering

Ansvarlig seksjon

Seksjon for transport-, reiselivs- og IKT-statistikk

Regionalt nivå

Politidistrikt, fylke og nasjonalt nivå.

Hyppighet og aktualitet

Hyppighet: Månedlig.

Aktualitet: Ca. 2 uker etter utgangen av referansemåneden, foreløpige tall.

Internasjonal rapportering

Data blir rapportert til UNECE, Eurostat og International Transport Forum (tidligere ECMT). Grunndata leveres også til EUs ulykkesdatabase CARE. Fra og med 2010 leverer noen land, blant dem Norge, data til CADaS (Common Accident Data Set).

Lagring og anvendelse av grunnlagsmaterialet

Mikrodata er lagret i Oracle-databaser og som filer i SAS- og ASCII-format, produksjonsdata og historisk data på LINUX.

Bakgrunn

Formål og historie

Formålet er å gi informasjon om ulykkesutviklingen på norske veier.

Statistikken over veitrafikkulykker med personskade og andre ulykker med større materielle skader ble etablert i 1939. Meldeplikten til politiet for ulykker som ikke hadde ført til personskade ble stort sett opphevet i 1957. Fra 1964 ble bare ulykker med personskade tatt med i statistikken.

Det ble gjort store endringer i politirapporteringsskjemaet i 1954 og 1964. Fra 1977 ble skjemaet fullstendig revidert og ble gjort felles for politiet, Statistisk sentralbyrå og veimyndighetene.

En fyldig oversikt over utviklingen i arbeidet med veitrafikkulykkesstatistikken i årene 1930 - 1977 er gitt i publikasjonen NOS Veitrafikkulykker 1977. Frem til mai 2001 var statistikken basert på manuelle rapporter Statistisk sentralbyrå hver måned mottok fra Politiet med hovedtall over ulykkene. Siden da har statistikken blitt produsert med utgangspunkt i et månedlig maskinelt uttak fra Politiets database over ulykker.

De faglige endringene som er foretatt i statistikken opp gjennom årene er nærmere omtalt i punkt 6.1 Sammenlikninger over tid og sted.

Brukere og bruksområder

Statistikken anvendes i trafikksikkerhetsarbeidet og benyttes blant annet av forsknings- og utredningsinstitutter, internasjonale organisasjoner, media, forsikringsselskaper, høgskoler og universitet, kommuner og andre offentlige etater.

Likebehandling av brukere

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl.  8.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder før i Statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre likebehandling av brukerne.

Sammenheng med annen statistikk

For blant annet å kunne si noe om risiko kan statistikken ses i forhold til bestanden av motorkjøretøyer, kjørte kilometer og folkemengde. Det er også mulig å kople ulykkesstatistikken sammen med andre registre, for eksempel Vegdirektoratets registre over motorkjøretøyer og førerkort, og data om rusmiddelbruk fra Folkehelseinstituttet.

Lovhjemmel

Statistikklovens §§ 2-2 og 3-2.

EØS-referanse

Rådsvedtak (EF) nr. 93//704/EC, Council Decision of 30 November 1993 on the creation of a Community database on road accidents.

Produksjon

Omfang

Statistikken gir informasjon om omkomne og skadde personer, dødsulykker og ulykker med meget alvorlig eller lettere personskade, innblandede trafikkenheter i politirapporterte ulykker med dødelig utgang og meget alvorlig eller lettere personskade.

Statistikken omfatter bare ulykker som er meldt til politiet. Mindre alvorlige ulykker og lettere skader er underrepresentert i skadetallene fordi de ofte ikke blir rapportert. Statistikken er begrenset til ulykker som har skjedd på offentlig eller privat vei, gate eller plass som er åpen for alminnelig trafikk.

I en ulykke må minst ett kjøretøy ha vært innblandet. Som kjøretøy er regnet sivile og militære motorkjøretøyer, skinnegående kjøretøyer og ikke-motordrevne kjøretøyer.

I statistikken over veitrafikkulykker blir bare dødsfall som inntreffer inntil 30 dager etter ulykkesdato tatt med. Selvmordsaker og ulykker som skyldes illebefinnende blir tatt ut av statistikken.

Datakilder og utvalg

Politiets database over ulykker med personskade. Tallene for drepte for Danmark, Finland og Sverige er hentet fra de statistiske sentralbyråene i de respektive landene.

 

Datainnsamling, editering og beregninger

Politiet registrerer data om veitrafikkulykker med personskade i eget registreringssystem for intern bruk i Politiet. Dataene tas ut første virkedag etter månedens utløp og sendes elektronisk til SSB.

Det er etablert et sett maskinelle kontroller for å avdekke unøyaktigheter og feil i dataene SSB mottar fra Politiet. Deretter gjennomføres manuell editering av utvalgte administrative kjennetegn.

Det foretas ingen beregninger i datamaterialet.

Indekser blir ofte brukt for å presentere utviklingen over år for flere typer observasjoner/tallserier som ellers ikke hadde fått «plass i» samme figur. Jf. at det er flere 1 000 lettere skadde hvert år mens det heldigvis er langt færre drepte. Skulle man hatt én figur for å presentere/synliggjøre utviklingen i tallet på drepte og lettere skadde, hadde den blitt uleselig. 
En relaterer således hvert år etter oppstartsåret med oppstartsåret/ f.eks. 2003. Dvs. tallet for 2004 (osv.) divideres med tallet for 2003. Produktet multipliseres med hundre for å få indekstallet for det enkelte år. 

Sesongjustering

Ikke relevant

Konfidensialitet

Ikke relevant

Sammenlignbarhet over tid og sted

Statistikken over veitrafikkulykker gir sammenlignbare tidsserier fra 1977 til 2001. Hovedtrekkene i ulykkesutviklingen kan følges tilbake til 1939. I 2002 ble personer med uoppgitt skadegrad skilt ut som egen gruppe i tabellene, mens de tidligere var fordelt på skadegrad, i hovedsak lettere skadd. Dette gjør at tallene for skadegrad fra 2002 og fremover ikke er helt sammenliknbare med tallene for 2001 og eldre årganger.

Alle tall for drepte og skadde er foreløpige inntil endelige tall blir publisert, normalt i slutten av mai i året etter statistikkåret. Det er normalt få endringer mellom foreløpige og endelige tall for de drepte. Tallet på de lettere skadde endrer seg mest, som følge av etterslep i registreringene. Størst endringer er det i tallene for en til to måneder bakover i tid i forhold til en ny månedspublisering. Ved sammenlikning av tallene for drepte og skadde mellom årganger bør det derfor tas hensyn til at de foreløpige tallene kan bli justert fram mot publisering av endelige tall. Tallene i Statistikkbanken oppdateres fortløpende bakover ved hver ny publisering. De foreløpige tallene som publiseres som tabeller hver måned, er tilgjengelige i statistikkens arkiv og under lenken Tidligere publisert.

I november 2012 tok Politiet i bruk en ny registreringsrutine. Det har ført til en økning i andelen med uoppgitt skadegrad, fra vanligvis drøyt 30 prosent til om lag 70 prosent. Sammenlikning av tallet på skadde etter november 2012 mot tidligere perioder må derfor gjøres med varsomhet. Det er ventet at rapporteringsgradenfor skadegrad gradvis vil bedre seg, etter hvert som den nye registreringsrutinen blir godt innarbeidet.

Ved sammenlikning og vurdering av tall for veitrafikkulykker fra forskjellige land, må det tas hensyn til blant annet befolkningsstørrelse, kjøretøybestand, veilengde, veitype og lovverk. Forskjeller i definisjoner og i registreringsmetoder påvirker også sammenliknbarheten. De nordiske landene, som de fleste andre europeiske land, følger imidlertid de samme definisjonene av drepte (30-dagers regelen).

Som i Norge er underrapportering et problem i de fleste landene, dvs. at særlig de mindre alvorlige ulykkene med lettere personskade ikke blir meldt til Politiet. Det kan derfor være vanskelig å sammenlikne antall lettere skadde. Kvaliteten på opplysningene om omkomne og hardt skadde vil vanligvis være meget god. 

Nøyaktighet og pålitelighet

Feilkilder og usikkerhet

En del skjemaer er ufullstendig utfylte og mangler opplysninger for enkelte kjennemerker. Dette blir i stor grad rettet opp under manuell editering ved direkte henvendelse til oppgavegiver. I de fleste tabellene har det likevel vært nødvendig å ta inn kolonner og linjer med "uoppgitt´´.

Særskilte undersøkelser har vist at de offisielle skadetallene ikke på langt nær omfatter alle personskadeulykkene. Dekningsgraden varierer blant annet med trafikkanttype og skadegrad. Det er særlig de mindre alvorlige ulykkene som er underrepresentert i statistikken. Singelulykker med sykkel resulterer ofte i lettere skade, og slike ulykker blir som regel ikke rapportert til politiet. Underrapportering av skadde bilister kan skyldes at trafikanten av ulike årsaker ikke ønsker å melde fra til politiet. Dette vil igjen bare gjelde for ulykker med relativt lindrig skadeomfang.

En del personer blir registrert med ukjent skadegrad i politirapportene. Disse er medregnet i det totale tallet på skadde personer. Noen av disse personene kan i ettertid vise seg å være uskadde.

 

Revisjon

Ikke relevant

Kontakt

Fant du det du lette etter?

Du har slått av Javascript. Du kan sende oss en tilbakemelding på informasjon@ssb.no.

Send e-post til SSB