296810
/teknologi-og-innovasjon/statistikker/ikthus/aar
296810
statistikk
2017-09-12T08:00:00.000Z
Teknologi og innovasjon
no
ikthus, Bruk av IKT i husholdningene, internettilgang, internettabonnement, bredbånd, mobilt bredbånd, ADSL, fiberkabel, internettbruk, netthandel, PC-brukInformasjons- og kommunikasjonsteknologi - IKT, Teknologi og innovasjon
true

Bruk av IKT i husholdningene

Oppdatert

Neste oppdatering

Foreløpig ikke fastsatt

Nøkkeltall

44 %

av befolkningen 16 - 79 år har handlet klær eller sportsartikler på nett det siste året

IKT-bruk i befolkningen
2011201320152017
Andel av befolkningen 16-79 år - bruk av PC og internett
Bruk av PC siste 3 mnd91949494
Bruk av internett siste 3 mnd91949696
Bruk av internett til e-post..879091
Bruk av internett til å lese/laste ned aviser/magasiner77868989
Bruk av internett til banktjenester83868991
Bruk av internett til å selge varer/tjenester23272932
Kjøpt/bestillt film/musikk30283142
Kjøpt/bestilt klær/sportsartikler31363844
Kjøpt/bestilt reiser/innkvartering50515254

Om statistikken

Statistikken gir informasjon om tilgang til internett i norske husholdninger og befolkningens bruk av internett. Statistikken er basert på en spørreundersøkelse om blant annet netthandel, digitale ferdigheter, bruk av offentlige myndigheter sine nettsteder, samt nettaktiviteter som bruk av nettbank, sosiale medier, nettaviser og lignende.

Definisjoner

Definisjoner av viktige begrep og variabler

Statistikken dekker mange sider ved privatpersoners bruk av IKT; tilgang til IKT, bruk av IKT og omfanget av elektronisk handel. Også tema som kunnskap og aktiviteter på Internett blir berørt.

Temaene i undersøkelsen skifter over tid.

Begrepet IKT dekker teknologi knyttet til behandling, presentasjon og oppbevaring av informasjon, i tillegg til teknologi for kommunikasjon og utveksling av informasjon. Eksempler på teknologi som her innbefattes i IKT-begrepet er ulike tilknytningsformer til Internett og IP-telefoni.

Mobiltelefon kan også gi Internett-tilgang. Mobiltelefoner med WAP og GPRS gir bare smalbånd tilgang. Slike abonnement regnes med i kategorien for oppringt samband. Mobiltelefoner med UMTS gir bredbåndstilknytning og regnes med i kategorien for bredbånd.

PC = stasjonær eller bærbar PC eller datamaskin.

Håndholdt PC = batteridrevet PC i lommebokstørrelse som kan holdes i en hånd.

Bredbåndstelefoni (også kalt IP-telefoni) er en teletjeneste levert over bredbåndstilknytningen til Internett. Man bruker telefonen på vanlig måte, men samtalen går via bredbåndet istedenfor det tradisjonelle telefonnettet.

Standard klassifikasjoner

Alder: 16 - 24 år, 25 - 34 år, 35 - 44 år, 45 - 54 år, 55 - 64 år, 65 - 74 år, 75 - 79 år.

Utdanning: Utdanningsnivå er beregnet på grunnlag av opplysninger om samlet allmennutdanning og yrkesutdanning. Grupperingen bygger på Standard for utdanningsgruppering i offentlig norsk statistikk, men Universitet/ høyskole I og Universitet/ høyskole II er slått sammen til en gruppe. Følgende inndeling er brukt:

Ungdomsskole = utdanning med samlet varighet på 7-9 år.

Videregående skole = utdanning med samlet varighet 10-12 år.

Universitet/høyskole + = Utdanning av minst 13 års varighet. Inkl. forskerutdanninger

Definisjonene av de tre utdanningsnivåene er endret og den nye definisjonen er tatt i bruk i denne undersøkelsen fra og med 2007. Endringen fører til en vesentlig høyere andel personer i gruppen med utdanning på Ungdomsskolenivå. Dette innebærer at det blir brudd i alle tidsserier som bruker denne variabelen. For 2007 finnes det data også for gammel definisjon slik at effekten av omleggingen kan dokumenteres.

Arbeidssituasjon:

student = går på skole eller studerer minst 10 timer pr. uke.

ansatt = har et hovedyrke som selvstendig, ansatt eller familiemedlem uten fast avtalt lønn

pensjonist = mottar AFP eller annen førtidspensjon, mottar vanlig alderspensjon eller mottar uførepensjon

selvstendig næringsdrivende = selvstendig næringsdrivende samt familiemedlem som arbeider i familiebedriften uten fast avtalt lønn

arbeidsledig = arbeidsledig de siste 3 måneder

Familietype: opplysning om respondentens familietype hentes fra BEBAS. I statistikken brukes kun en hovedgruppering i familier med barn og uten barn. Som barn regnes personer under 18 år ved forrige årsskifte.

Husholdning: til husholdningen regnes alle personer som er fast bosatt i boligen, og som har felles matbudsjett. Personer som er fast bosatt i boligen, men som er borte fra hjemmet, f.eks. på grunn av arbeid skal også regnes med.

Husholdningsinntekt: husholdningens samlede nettoinntekt i foregående år, rundet av til nærmeste 1.000 kr. Før 2015 ble husholdningenes samlede bruttoinntekt benyttet, og med en annen inndeling i inntektsgruppene. Endringen innebærer brudd i tallene fra 2015, men tall med nettoinntekt tilbake til 2013 er lagt inn i de nye statistikkbanktabellene. Inntektsgruppene blir jevnere fordelt i størrelse, med flere i de laveste inntektsgruppene og færre i den høyeste og i uoppgitt inntektsgruppe.

Administrative opplysninger

Navn og emne

Navn: Bruk av IKT i husholdningene
Emne: Teknologi og innovasjon

Ansvarlig seksjon

Seksjon for transport-, reiselivs- og IKT-statistikk

Regionalt nivå

Nasjonalt.

Hyppighet og aktualitet

Årlig.

Statistikken publiseres i løpet av 2. halvår.

Internasjonal rapportering

Statistikken rapporteres til Eurostat og OECD.

Lagring og anvendelse av grunnlagsmaterialet

Rådatafilene blir lagret i 2 år.

Bakgrunn

Formål og historie

Undersøkelsen ble første gang gjennomført våren 2003. Statistikken ble første gang publisert høsten 2003.

Brukere og bruksområder

Eurostat har støttet undersøkelsen økonomisk, og er en viktig bruker av statistikken. Myndighetene, næringslivet, forskingsinstitusjoner og media er også viktige brukere.

Likebehandling av brukere

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 8.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder før i Statistikkalenderen.

Prinsipper for likebehandling finnes her.

Sammenheng med annen statistikk

Opplegget for undersøkelsen er utarbeidet gjennom et felles europeisk prosjekt i regi av Eurostat/OECD. Statistikken kan derfor i hovedtrekk sammenlignes med tilsvarende statistikk i de andre europeiske landene.

Deler av undersøkelsen blir også brukt i EUs "Digital Agenda Scoreboard" for sammenligning av aktuelle indikatorer.

Lovhjemmel

Statistikkloven § 2-1 (frivillig undersøkelse).

EØS-referanse

Kommisjonsforordning nr. 808/2004 for statistikk om informasjonssamfunnet.

Produksjon

Omfang

Statistikken omfatter et utvalg av den norske befolkningen fra og med 16 år til og med 79 år og deres bruk av og tilgang til informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT). Den enkelte person er statistisk enhet. For spørsmål som gjelder husholdningen, f.eks. typer IKT som respondenten har hjemme, er også husholdningen statistisk enhet. Til husholdningen regnes alle personer som er fast bosatt i boligen, og som har felles matbudsjett. Personer som er fast bosatt i boligen, men som er borte fra hjemmet, f.eks. på grunn av arbeid skal også regnes med.

Datakilder og utvalg

Utvalget er trukket på grunnlag av befolkningsregisteret (BeReg) i Statistisk sentralbyrå. Også en del av bakgrunnsvariablene er hentet fra registeret. Dataene ellers er fra intervjuer gjort i forbindelse med SSB Omnibus-undersøkelse.

Til utvalget blir det trukket 2 000 personer i alderen 16-79 år pr. 31.12.20XX fra BeReg.

Datainnsamling, editering og beregninger

Datainnsamlingen foregår hovedsakelig ved telefonintervju. Intervjuene blir foretatt i perioden april/ mai hvert år. Det er frivillig å delta i undersøkelsen. Det var den uttrukne personen som ble intervjuet, og som svarte på vegne av husholdningen for en del av spørsmålene.

Det benyttes PC under intervjuet. Intervjueren leser spørsmålene fra skjermen og registrerer svarene direkte. Slik reduseres blant annet mulighetene for å stille feil spørsmål til intervjuobjektet. Svarene lar seg dessuten lettere kontrollere i form av ferdig programmerte grenser for gyldige svar.

Tallene skal representere bruken av IKT både på individnivå og i husholdningene, fordelt på de ulike aldersgrupperingene, familie- og inntektssituasjonene, kjønn, utdanningsnivå og arbeidssituasjon. Datamaterialet blir derfor blåst opp (vektet). Målet med vektingen er å blåse opp enhetene i utvalget slik at egenskapene til utvalget etter frafall samsvarer mest mulig med populasjonen.

Sesongjustering

Ikke relevant

Konfidensialitet

Intervjuere og alle som arbeider i Statistisk sentralbyrå har taushetsplikt. SSB har utnevnt eget personvernombud, godkjent av Datatilsynet, som gjennomfører løpende kontroll med at personopplysningslovens regler følges. SSB vil aldri offentliggjøre eller videreformidle opplysninger om hva den enkelte har svart. Innen ett år vil opplysningene bli anonymisert, slik at den enkelte ikke kan identifiseres.

Sammenlignbarhet over tid og sted

Undersøkelsen ble gjennomført for første gang i 2003, og de fleste variablene er sammenlignbare over tid. Noen av kjennemerkene, som tilgang til PC og Internett, er også undersøkt i mediebruksundersøkelsen til Statistisk sentralbyrå (Mediebarometeret: http://www.ssb.no/emner/07/02/30/medie/ ).

Nøyaktighet og pålitelighet

Feilkilder og usikkerhet

Denne undersøkelsen ble gjennomført ved hjelp av PC-assistert telefonintervju. Det var likevel tillatt å gjennomføre intervjuet ved å besøke respondenten dersom det var nødvendig for å unngå frafall. Det ble vurdert som nødvendig i svært få tilfeller. Det hender at respondentene misforstår et eller flere av spørsmålene på skjemaet. Som et resultat av at denne undersøkelsen ble gjennomført som PC assistert telefonintervju, kan måle- og bearbeidingsfeil holdes på et relativt lavt nivå.

Varians:

Resultater som bygger på opplysninger om et utvalg av den befolkningen som den enkelte undersøkelse dekker, vil alltid ha en viss usikkerhet knyttet til seg. Denne usikkerheten kalles utvalgsvarians. I denne undersøkelsen ligger SSBs generelle utvalgsplan til grunn for trekking av utvalget og det er delvis trukket i to trinn. Det betyr at usikkerheten til tallene blir noe høyere enn ved enkelt tilfeldig utvalg.

Dersom analyseenheten er person kan utvalget sees på som et selvveiende utvalg. Det betyr at vi ikke behøver å ta hensyn til trekkesannsynligheten når vekter eller oppblåsningsfaktorer skal beregnes.

Dersom det er husholdningene som skal analyseres tas det hensyn til trekkesannsynlighetene siden store husholdninger har større sjanse for å bli trukket ut. Vektingen justeres derfor etter husholdningens størrelse.

Et hyppig brukt mål på usikkerheten i resultatet for et kjennemerke, er standardavviket til den observerte verdien av dette kjennemerket. Størrelsen på dette standardavviket avhenger av tallet på observasjoner i utvalget, måten utvalget er trukket på og av fordelingen til det aktuelle kjennemerket i befolkningen. Fordelingen i befolkningen kjenner vi ikke, men det er mulig å anslå standardavviket i utvalgsfordelingen ved hjelp av observasjonene i utvalget.

Det er ikke foretatt egne beregninger av slike anslag for denne undersøkelsen. Tabell 5 viser likevel størrelsen på standardavviket for observerte prosentandeler ved ulike utvalgsstørrelser for et utvalg som er trukket etter SSBs utvalgsplan. Av tabellen går det fram at usikkerheten øker når antall observasjoner minker og når prosenttallet nærmer seg 50.

Tabell 5: Forventet standardavvik for observerte prosentandeler ved ulike utvalgsstørrelser.

Antall observasjoner

5/95

10/90

15/85

20/80

25/75

30/70

35/65

40/60

50/50

25

5,4

7,5

8,9

10,0

10,8

11,5

11,9

12,2

12,5

50

3,8

5,2

6,2

7,0

7,6

8,0

8,3

8,6

8,7

100

2,7

3,7

4,4

4,9

5,3

5,6

5,9

6,0

6,2

200

1,9

2,6

3,1

3,5

3,8

4,0

4,1

4,3

4,3

300

1,5

2,1

2,5

2,8

3,1

3,2

3,4

3,5

3,5

500

1,2

1,6

2,0

2,2

2,4

2,5

2,6

2,7

2,7

1000

0,9

1,2

1,4

1,6

1,7

1,8

1,9

2,0

2,0

1200

0,8

1,2

1,4

1,5

1,7

1,8

1,8

1,9

1,9

1400

0,8

1,1

1,3

1,4

1,5

1,6

1,7

1,7

1,8

Skjevhet:

I utvalgsundersøkelser er det alltid en risiko for at de personene i en befolkningsgruppe som faktisk har deltatt (nettoutvalget), skiller seg systematisk fra de personene som ikke har deltatt (frafallet). Hvis temaet en studerer (den avhengige variabelen) har en særlig sterk sammenheng med kjennetegn som er skjevt fordelt i utvalget, kan en vurdere å vekte datamaterialet for å minske effekten av skjevhetene. For denne undersøkelsen antas det at det ikke er en slik sammenheng.

Revisjon

Ikke relevant

Kontakt

Fant du det du lette etter?

Du har slått av Javascript. Du kan sende oss en tilbakemelding på informasjon@ssb.no.

Send e-post til SSB