Statistikk innhold

Statistikk om

Sammenlikning av prisnivå i Europa

Statistikken belyser det relative prisnivået mellom land ved bruk av kjøpekraftspariteter (PPP). PPP forteller oss hvor mange valutaenheter en gitt mengde varer og tjenester koster i forskjellige land. PPP brukes for å omregne landenes BNP til sammenlignbare tall, til analyser av utgiftsnivået, samt til å lage prisnivåindekser.

Oppdatert: 20. juni 2025
Neste oppdatering: Foreløpig ikke fastsatt

Utvalgte tall fra denne statistikken

  • Prisnivåindeks for konsum i husholdningene. Utvalgte land. EU27=100.
    Prisnivåindeks for konsum i husholdningene. Utvalgte land. EU27=100.1 2 3 4
    2024
    Sveits174
    Island162
    Norge124
    Danmark143
    Irland138
    Sverige115
    Finland124
    Tyskland109
    Spania91
    Hellas86
    Polen72
    Bulgaria60
    Tyrkia53
    1Kilde: Eurostat
    2En prisnivåindeks sammenligner prisnivå mellom land, ved at gjennomsnittet for EU (EU27) settes lik 100.
    3Konsum i husholdningene inkluderer varer og tjenester som betales og forbrukes av husholdningene.
    4Tall som publiseres i juni er foreløpige tall. Endelige tall publiseres i desember.
    Standardtegn i tabeller
  • Prisnivåindeks for noen vare- og tjenestegrupper. EU27=100.
    Prisnivåindeks for noen vare- og tjenestegrupper. EU27=100.1 2 3
    2024
    Prisnivåindekser (EU27=100)
    Matvarer og alkoholfrie drikkevarerAlkoholholdige drikkevarer og tobakkKlær og skotøyBolig, lys og brenselTransportKultur og fritid
    Norge131205118100118139
    Island144219143164136154
    Sverige106122121112111118
    Danmark120122133186125137
    Finland110175121129112124
    Albania1008191528569
    Belgia10512498131108106
    Bosnia-Hercegovina836495319176
    Bulgaria896979387268
    Estland1061051179796102
    Frankrike11013798123109106
    Hellas1069790719086
    Irland115205100187109113
    Italia10288107939694
    Kroatia1048996448586
    Kypros1059198928888
    Latvia105103102558392
    Litauen10197107608282
    Luxembourg1259410917896117
    Nord-Makedonia735980386763
    Malta11299102808395
    Montenegro (2007-)847096407975
    Nederland9912793130113112
    Polen8783103498069
    Portugal1029494808986
    Romania768787527967
    Serbia (2007-)967292398375
    Slovakia838397818882
    Slovenia1008998788895
    Spania958691978794
    Storbritannia......
    Sveits159140139214127161
    Tsjekkia8990961038384
    Tyrkia776072247654
    Tyskland103100101113110107
    Ungarn958687618172
    Østerrike11190106113109118
    1En prisnivåindeks sammenligner prisnivå i land, ved at EU27 settes lik 100.
    2Kilde: Eurostat
    3Tall som publiseres i juni er foreløpige tall. Endelige tall publiseres i desember.
    Standardtegn i tabeller
  • Prisnivåjustert bruttonasjonalprodukt (BNP) og personlig konsum per innbygger. Relativt prisnivå for personlig konsum. EU27=100.
    Prisnivåjustert bruttonasjonalprodukt (BNP) og personlig konsum per innbygger. Relativt prisnivå for personlig konsum. EU27=100.1 2 3
    2024
    BruttonasjonalproduktPersonlig konsum
    Volumindekser for prisnivåjustert utgift per innbygger (EU27=100)Volumindekser for prisnivåjustert utgift per innbygger (EU27=100)Prisnivåindekser (EU27=100)
    Norge163124134
    Island132116173
    Sverige113105123
    Danmark128108143
    Finland103104127
    Albania374163
    Belgia116112119
    Bosnia-Hercegovina354160
    Bulgaria667457
    Estland797497
    Frankrike99106108
    Hellas708183
    Irland21199141
    Italia989898
    Kroatia777873
    Kypros959695
    Latvia717677
    Litauen888978
    Luxembourg242141151
    Nord-Makedonia424950
    Malta1099293
    Montenegro (2007-)546858
    Nederland136120121
    Polen798470
    Portugal828585
    Romania788857
    Serbia (2007-)515661
    Slovakia757881
    Slovenia918591
    Spania929291
    Storbritannia...
    Sveits151115184
    Tsjekkia918280
    Tyrkia718047
    Tyskland115118109
    Ungarn777268
    Østerrike116112120
    USA...
    Japan...
    1Personlig konsum inkluderer både varer og tjenester som betales og forbrukes av husholdningene, samt offentlige tjenester som konsumeres individuelt (for eksempel helse- og utdanningstjenester) og tjenester fra frivillige organisasjoner.
    2Kilde: Eurostat
    3Tall som publiseres i juni er foreløpige tall. Endelige tall publiseres i desember.
    Standardtegn i tabeller

Om statistikken

Informasjonen under «Om statistikken» ble sist oppdatert 1. oktober 2024.

Kjøpekraftsparitet

Kjøpekraftspariteter er prisnivåindikatorer som uttrykker prisnivået i et gitt land på et gitt tidspunkt, relativt til prisnivået i ett eller flere andre land. En kjøpekraftsparitet mellom to land, A og B, uttrykker hvor mange enheter av land Bs valuta man vil trenge i land B for å opprettholde kjøpekraften av en enhet av land As valuta i land A. Hvis et gitt produkt koster 100 norske kroner i Norge og 10 euro i Tyskland, er kjøpekraftspariteten mellom de to landene, for dette produktet, lik 10/100=0,10 med Norge som basis, eller 100/10=10 med Tyskland som basis. Dette betyr at vi trenger 0,10 euro i Tyskland for å opprettholde kjøpekraften av en krone i Norge, eller 10 kroner i Norge for å opprettholde kjøpekraften av 1 euro i Tyskland. Kjøpekraftspariteter kan beregnes for enkeltprodukter eller for aggregater, som for eksempel bruttonasjonalprodukt eller personlig konsum. Ved beregning av kjøpekraftspariteter for aggregater vektes paritetene med utgiftsandeler fra nasjonalregnskapet.

En kjøpekraftsparitet kan tolkes som kursen på den beregningstekniske valutaen kjøpekraftsstandard (PPS), se nedenfor.

Prisnivåjustering

Med prisnivåjustering forstås i vår sammenheng omregning av verditall (for eksempel BNP i nasjonal valuta) for to eller flere land til et felles prisnivå og en felles, beregningsteknisk valuta (kjøpekraftsstandard) ved hjelp av kjøpekraftspariteter.

Kjøpekraftsstandard (PPS)

Kjøpekraftsstandard ("purchasing power standard", PPS) er betegnelsen på den beregningstekniske valuta som ulike lands verditall, omregnet til en felles valuta og et felles prisnivå ved hjelp av kjøpekraftspariteter, er uttrykt i. Publiserte tall uttrykt i PPS er sammenliknbare volumtall fordi priskomponenten i hvert enkelt lands verditall er den samme for alle land (verdi = pris x mengde).

Begrepet kjøpekraftsstandard brukes bare av Eurostat, ikke av OECD eller Verdensbanken. De sistnevnte bruker i stedet betegnelsen ”internasjonal dollar” på den beregningstekniske valutaen som de prisnivåjusterte tallene er benevnt i.

Relativt prisnivå og prisnivåindeks

Med relativt prisnivå forstås prisnivået i et land relativt til prisnivået i ett eller flere andre land på et gitt tidspunkt. Relativt prisnivå uttrykkes som oftest ved hjelp av prisnivåindekser. Disse fremkommer gjennom å dividere kjøpekraftspariteten med nominell valutakurs, og deretter multiplisere med 100.

Pris

Deltakerlandene er pålagt å rapportere priser for konsumvarer- og tjenester, investeringsvarer og investeringer i bygg og anlegg, samt for offentlige tjenester.

Konsumvarer- og tjenester: Det rapporteres pris til forbruker for et utvalg konsumprodukter. Prisene er inklusive merverdiavgift, eventuelle subsidier, og ikke-refunderbare avgifter. Fra og med 2016 inkluderes eventuelle tilbudspriser på lik linje med normalpriser i prismaterialet for undersøkelsen. Unntaket er spesielle rabatter som ikke er tilgjengelige for alle konsumenter. Disse inkluderes i hovedsak ikke.

For boligtjenester tas det utgangspunkt i Leiemarkedsundersøkelsen (LMU). Prisen på selveiernes boligkonsum estimeres også på basis av denne ut fra prinsippet om leieekvivalens.

Investeringsvarer og investeringer i bygg og anlegg: For investeringsvarer samles det inn priser hvert annet år. Prisene hentes fra enten produsent, importør, distributør eller fra det aktuelle utsalgssted som kan gi pris til bedriftskunde. Prisene som samles inn er eksklusive merverdiavgift, men det foretas et påslag for ikke-refunderbar merverdiavgift i etterkant. Eventuelle rabatter tas med i beregningene.

Prisundersøkelsen for investeringer i bygg og anlegg gjennomføres årlig i samarbeid med eksterne eksperter på bygge- og anleggsprosjekter. Priser kalkuleres for ulike typer standard boligbygg, næringsbygg og anlegg, og inkluderer i tillegg til de rene bygge-kostnadene også entreprenørenes fortjenestemarginer, kostnader til arkitekt og rådgivende ingeniører samt merverdiavgift.

Offentlig konsum: Siden det for offentlig tjenesteyting ikke finnes markedspriser, brukes produksjonskostnad for tjenestene som en tilnærming. Siden arbeidskraft er den viktigste komponenten i offentlig tjenesteyting, er undersøkelsen konsentrert om å prise denne. Lønnskostnader for et utvalg yrker i offentlig sektor hentes fra Statistisk sentralbyrås inntekts- og lønnsstatistikk.

Offentlige tjenester som konsumeres av private husholdninger mangler også markedspriser. Dette gjelder utdannings- og sykehustjenester, og prissammenlikninger for disse organiseres i egne undersøkelser. For utdanning estimerer Eurostat en enhetspris per elev eller student på basis av eksisterende utdanningsstatistikk. For sykehustjenester estimeres det kvasi-priser for et utvalg spesifiserte tjenester som for eksempel hjerteoperasjon, prostataoperasjon og keisersnittoperasjon.

Vekter og andre data

De enkelte produktene som prises innenfor rammen av kjøpekraftsundersøkelsen, aggregeres opp til stadig mer omfattende konsumgrupper. Fra det laveste aggregeringsnivået ("basisgruppenivå") og oppover vektes konsumgruppene med utgiftsandeler fra det enkelte lands nasjonalregnskap.

Deltakerlandene i kjøpekraftsundersøkelsen må altså rapportere både et prismateriale, justeringer av prisene til års- og landsgjennomsnitt, utgiftsandeler fra nasjonalregnskap (vekter), valutakurs, befolkningstall (årsgjennomsnitt), samt tall for BNP og dets underaggregater.

Sammenliknbarhet, representativitet og likerepresentativitet

Disse begrepene må ses i sammenheng. På den ene siden er det av sentral betydning at de varer og tjenester som sammenliknes på tvers av landegrensene, virkelig er sammenliknbare med hensyn til tekniske spesifikasjoner. Samtidig må varekurven være representativ for forbruksmønsteret i det enkelte land. Det vil ofte være nødvendig å foreta en avveining mellom sammenliknbarhet og representativitet: Internasjonale merkevarer kan for eksempel ofte være identiske på tvers av landegrensene og dermed i høy grad sammenliknbare, men samtidig lite representative for forbruksmønsteret.

Med likerepresentativitet menes at det må tilstrebes at varekurven som prises i størst mulig grad er like representativ for alle deltakerlandene. I motsatt fall vil man kunne få skjevhet i resultatene, fordi en representativ varekurv kan antas å ha et lavere prisnivå enn en ikke-representativ.

ESA2010

Det europeiske nasjonalregnskapssystem ESA2010 (European System of National and Regional Accounts) er den internasjonale standarden som gjelder for utarbeidelse av nasjonalregnskapet i EØS-landene. I forbindelse med kjøpekraftsundersøkelsen legger ESA2010 rammen for klassifiseringen av konsum og investeringer.

Basisgruppe

En basisgruppe er betegnelsen på det laveste aggregeringsnivået i kjøpekraftsundersøkelsen. Under basisgruppenivået finner vi de konkrete produktene (varer og tjenester) som inngår i produktutvalget. I aggregeringen tilknyttes prismaterialet for de forskjellige basisgruppene vekter fra nasjonalregnskapet.

Transitivitet og multilateralitet

Den gjeldende beregningsmetoden justerer tallene slik at det skapes transitivitet i materialet. Transitivitet innebærer at en sammenlikning mellom to land kan foretas via et tredje land, med samme resultat som om sammenlikningen foretas direkte. Metoden resulterer i en matrise med multilaterale pariteter, noe som gjør at manglende prisdata fra ett eller flere land kan erstattes med beregnede størrelser. Multilateralitet innebærer også at enhver endring i datamaterialet for ett land vil ha innvirkning på resultatet for samtlige.

Analytiske kategorier

Analytiske kategorier er betegnelsen for de aggregatene det publiseres resultater for, som for eksempel personlig konsum, klær og skotøy, eller investeringer i bygg og anlegg. For konsumet følger de analytiske kategoriene i hovedsak nasjonalregnskapskonseptet ”personlig konsum”. I tillegg til varer og tjenester som kjøpes og betales av husholdningene, inkluderer personlig konsum offentlige tjenester som konsumeres individuelt (for eksempel helse- og utdanningstjenester), samt tjenester fra frivillige organisasjoner.

Kjøpekraftsundersøkelsen følger klassifiseringen av bruttonasjonalproduktets anvendelse i henhold til ESA2010. Det er utarbeidet en detaljert klassifisering basert på følgende hovedklassifiseringer:

  • European Classification of Individual Consumption According to Purpose ( ECOICOP ).
  • Classification of the Purposes of Non-Profit Institutions Serving Households ( COPNI ).
  • Classification of the Functions of Government ( COFOG ).
  • Statistical Classification of Products by Activity (CPA).

Relatert innhold