270275
/priser-og-prisindekser/statistikker/ppp/aar
270275
Norge falt til fjerdeplass i BNP-sammenlikning
statistikk
2016-12-14T08:00:00.000Z
Priser og prisindekser
no
ppp, BNP per innbygger, prisnivåjustert, bruttonasjonalprodukt, volumindeks, personlig konsum, prisnivåjustert BNP, prisnivåindeks, EU-land, EØS-land, internasjonale sammenligningerKjøpekraftspariteter, Priser og prisindekser
true
Statistikken viser BNP per innbygger, personlig konsum per innbygger og prisnivå. Norge er nummer 4 i BNP-sammenlikning fra 2015.

BNP per innbygger, prisnivåjustert2013-2015

Innhold

Publisert:

Norge falt til fjerdeplass i BNP-sammenlikning

Norge har fra slutten av 90-tallet alltid fulgt etter Luxembourg i rangeringen av prisnivåjustert bruttonasjonalprodukt (BNP) per innbygger. Tall fra Eurostat viser at Irland i 2015 har overtatt andreplassen. Fortsatt ligger personlig konsum per innbygger i Norge langt over gjennomsnittet i EU.

BNP og personlig konsum per innbygger, prisnivåjustert. Relativt prisnivå for personlig konsum. Utvalgte land1
2015
BruttonasjonalproduktPersonlig konsumPersonlig konsum
Volumindekser for prisnivåjustert utgift per innbygger (EU28=100)Volumindekser for prisnivåjustert utgift per innbygger (EU28=100)Prisnivåindekser (EU28=100)
1Kilde: Eurostat
Norge160133149
Island123113132
Sverige124111131
Danmark127115136
Finland109114120
Frankrike106112103
Italia969999
Polen697451
Spania908892
Storbritannia108114134
Tyskland124123101

De nylig publiserte tallene fra den europeiske kjøpekraftsundersøkelsen viser at Luxembourg, Irland, Sveits og Norge har det høyeste prisnivåjusterte BNP per innbygger i Europa. I 2015 lå prisnivåjustert BNP per innbygger for disse fire landene fra 164 til 60 prosent over gjennomsnittet for de 28 EU-landene. De fleste landene ligger fortsatt relativt sett på samme nivå som i 2014, med noen unntak. De internasjonale retningslinjene for nasjonalregnskapet er nylig oppdatert med det europeiske systemet ESA 2010, og publiserte tall i 2015 er basert på reviderte tall. For flere detaljer om revisjonen av PPP, se Eurostats nettside

Norge og Irland med størst relativ endring fra 2013 til 2015

Irland dunket Norge ned fra andreplassen i BNP-sammenlikningen, og landet hadde størst relativ oppgang i prisnivåjustert BNP per innbygger mellom 2013 og 2015, mens Norge hadde størst relativ nedgang i samme periode. Endringen i rangeringen skyldes to faktorer: 

1) Irland opplevde en massiv økning i utenlandske investeringer i 2015 grunnet lav selskapskatt. Etablering av multinasjonale selskaper med høy intellektuell kapital og kraftig økning i leasingselskaper knyttet til lufttransport var bakgrunnen for den store økningen i BNP. 

2) Norge hadde på den annen side nedgang i både volum og pris på sin viktigste eksportartikkel, oljen, i 2015. 

For de resterende europeiske landene er det bare mindre endringer i perioden, men med noen unntak. Det er viktig å legge merke til at endringer over tid i rangeringen av landene i BNP-sammenlikningen kan tilskrives enten:

  • endringer i nominell BNP
  • endringer i prisnivåindikatorer (PPP)
  • endringer i innbyggertall
  • eller en kombinasjon av disse faktorene 

Landene i Øst- og Mellom-Europa har generelt et lavere BNP per innbygger enn de vesteuropeiske landene. Det var en merkbar relativ oppgang i prisnivåjustert BNP for Kroatia fra 2013 til 2015.

Høyest konsumnivå i Luxembourg, Norge, Sveits og Tyskland

Luxembourg, Norge, Sveits og Tyskland topper listen også for personlig konsum per innbygger i 2015. Landene ligger henholdsvis 37, 33, 28 og 23 prosent over gjennomsnittet for de 28 EU-landene. Personlig konsum per innbygger i Norge ligger 16-20 prosent høyere enn i de andre nordiske landene. Landene på Balkan, med unntak av Hellas, kommer dårligst ut i sammenlikningen. I Bosnia-Hercegovina, Albania, Makedonia og Serbia konsumeres det under halvparten så mye varer og tjenester som gjennomsnittet av EU28. I Montenegro, Bulgaria, Tyrkia, Romania, Ungarn og Kroatia er konsumnivået noe høyere, fra 40 til 50 prosent under EU28.

Sveits og Norge igjen Europas dyreste land i 2015

Sveits og Norge var Europas dyreste land i 2015, med prisnivåer 72 og 49 prosent over det gjennomsnittlige prisnivået i EU28. Figur 2 viser prisnivået for varer og tjenester til personlig konsum i utvalgte europeiske land i forhold til et europeisk gjennomsnitt. Hvis vi sammenlikner Norge med våre naboland, er prisnivået omkring 9 prosent over Danmarks nivå, og 14 prosent over nivået i Sverige. Andre land som utmerker seg med et høyt relativt prisnivå, er Danmark, Luxembourg, Storbritannia, Island og Sverige, med prisnivåer fra 31 til 36 prosent over EU28.

Landene med de laveste prisene finner vi sørøst i Europa. I Makedonia, Albania, og Bulgaria er prisnivået på varer og tjenester til personlig konsum rundt en fjerdedel av nivået i Norge. Endringer i relativt prisnivå over tid kan skyldes ulik prisstigning i landene, men i mange tilfeller er årsaken snarere endringer i et lands valutakurs sammenliknet med euro.

Revisjonen av PPPÅpne og lesLukk

Ifølge PPP-reguleringen skal generelt sett endelige publiserte PPP ikke bli revidert. Men en generell revisjon er gjennomført på grunn av endringer i begrepene underlagt ESA 95 som påvirket PPP-resultater og volumindeksen for BNP for enkelte medlemsstater med mer enn ett prosentpoeng. Innføringen av ESA 2010 har hatt en betydelig innvirkning på nivået av BNP i mange land, derfor denne generelle revisjonen av PPP-tidsserien som starter i 1995. De viktigste endringene er:

  • innsamling av nye konsum-grupper i henhold til ESA 2010.
  • nye metoder for boligdata (faktiske husleier og beregnede husleier).
  • ny metode for utdanning.
  • bruk av prisene for elektrisitet og gass fra Eurostats energistatistikk for årene 2007-2011
  • ny metode for helse.

Personlig konsum per innbygger og BNPÅpne og lesLukk

I internasjonale sammenlikninger brukes gjerne BNP per innbygger som et mål på materiell levestandard, men indikatoren personlig konsum per innbygger kan i mange tilfeller være bedre egnet til sammenlikninger av husholdningers velstand, selv om sparing også må tas med i betraktningen når man vurderer utvikling i velstand.

Fant du det du lette etter?

Du har slått av Javascript. Du kan sende oss en tilbakemelding på informasjon@ssb.no.

Send e-post til SSB