242531
242531
Olje og gass dro PPI ned
statistikk
2016-02-10T10:00:00.000Z
Priser og prisindekser;Energi og industri;Nasjonalregnskap og konjunkturer
no
ppi, Produsentprisindeks for olje og gass, industri, bergverk og kraftforsyning, prisutvikling, inflasjon, hjemmemarked, eksportmarked, konjunkturindikator, innsatsvarer, energivarer, konsumvarer, investeringsvarer, metallindustri, næringsmiddelindustri, oljeraffinering, maskinindustri, gruvedrift, metallpriser (for eksempel gull, aluminium, kobber)Energi, Olje og gass, Produsent- og engrosprisindekser, Industri og bergverksdrift, Konjunkturer, Energi og industri, Nasjonalregnskap og konjunkturer, Priser og prisindekser
true

Produsentprisindeks for olje og gass, industri, bergverk og kraftforsyningjanuar 2016

Innhold

Publisert:

Neste publisering:

Olje og gass dro PPI ned

Produsentprisindeksen for olje og gass, industri, bergverksdrift og kraftforsyning (PPI) gikk ned 4,5 prosent fra desember 2015 til januar 2016. Prisnedgang på fossile energivarer var hovedårsaken. Kraftig prisøkning på elektrisitet dempet nedgangen i PPI.

Produsentprisindeks. 2000=100
NæringIndeksendring i prosentIndeksVekter1
Desember 2015 - Januar 2016Januar 2015 - Januar 2016
1Vektene oppdateres årlig og gjelder for hele året.
Utvinning, bergverk, industri og kraftforsyning-4,5-10,7200,41 000,0
 
Utvinning og utvinningstjenester-13,1-24,6234,1405,4
Bergverksdrift-0,53,8176,77,6
Industri-1,3-1,5155,3544,6
Næringsmiddelindustri1,55,8173,1117,0
Petroleums- og kullvareindustri-10,0-14,5143,779,1
Metallindustri-1,3-12,5174,045,7
Maskinindustri-0,8-0,2159,059,2
Kraftforsyning36,714,7276,442,4

Hovedårsaken til nedgangen i den totale PPI fra desember til januar var et fall i indeksen for utvinning av råolje og naturgass på over 15 prosent. Dette skyldes en kraftig prisnedgang på begge råvarene som inngår i indeksen. Prisen på råolje, Brent Blend, målt i norske kroner, gikk ned med nesten 18 prosent. Dette er en fortsettelse av trenden vi har sett i store deler av 2015. Svakere etterspørsel i kombinasjon med økende tilbud av olje på markedet kan forklare prisfallet.

Lavere priser innenfor utvinningstjenester

Prisene på tjenester tilknyttet utvinning av olje og naturgass gikk ned med hele 3,1 prosent fra desember 2015 til januar 2016. For denne næringen er dette en relativt kraftig månedsendring. Sammen med et prisfall på i underkant av 3 prosent i mai i fjor var dette årsaken til at utvinningsindeksen i januar endte på sitt laveste nivå på to år. Sammenliknet med januar i fjor var prisene omtrent 6 prosent lavere i januar i år.

Mye dyrere strøm i januar

En kraftig prisøkning på elektrisitet på nesten 37 prosent fra desember 2015 til januar 2016 har dempet nedgangen i PPI totalt. Høyere forbruk grunnet lave vintertemperaturer i Sør-Norge var hovedårsaken. Sammenliknet med januar 2015 var elektrisitet 14,7 prosent dyrere i januar 2016.

Industrien: Hjemmemarked skiller seg fra eksport

Samlet sett gikk prisene i industrien ned 1,3 prosent fra desember til januar. Hovedårsaken er et prisfall innenfor petroleums- og kullvareindustrien, som stort sett følger prisutviklingen på råolje. Prisoppgang innenfor næringsmiddelindustrien dempet prisnedgangen i industrien.

Ser vi bort fra nedgangen i raffineringsnæringen, var det derimot en liten oppgang på 0,1 prosent i resten av industrien i januar 2016. Det var imidlertid store forskjeller mellom eksportprisene og de prisene som norske produsenter oppnådde ved å selge varene sine til det norske markedet. Holder vi raffineringsindustrien utenfor, var det prisoppgang innenfor alle de store industrinæringene og en positiv økning i industriprisene på hjemmemarkedet. Blant andre næringer som opplevde liten prisnedgang i januar, var papirindustri og trevareindustri.

På eksportmarkedet var det derimot prisnedgang innenfor alle de typiske eksportnæringene. Unntaket er næringsmiddelindustri, hvor indeksen økte kraftig på grunn av høyere fiskepriser.

Oppdaterte vekter for 2016Åpne og lesLukk

PPI beregnes som et veid gjennomsnitt av prisendringer. For at indeksen best mulig skal gjenspeile næringsstrukturen i Norge, oppdateres vektene ved overgangen til et nytt år. De nye vektene får effekt fra og med indeksen for januar og representerer verdien av næringenes produksjon i året før. I 2016 fortsetter trenden vi har sett i foregående år, hvor oljerelaterte næringer relativt sett får mindre betydning for norsk økonomi. Fra 2015 til 2016 går vektandelen til ‘utvinning og utvinningstjenester’ ned fra 46 prosent til 41 prosent.

Industrinæringene får derimot økt innflytelse på totalen og vektes nå sammen til 54 prosent, opp fra 49 prosent i 2015. Næringsmiddelindustri får økt vekt og forblir dermed den største av industrinæringene, etterfulgt av petroleums- og kullvareindustri som får noe mindre vekt enn i 2015. Maskinindustri og tjenestenæringen ‘maskinreparasjon og – installasjon’ får begge større betydning for norsk industri, og utgjør nå til sammen 11 prosent av totalen.

De resterende vektene deles mellom elektrisitetsproduksjon og bergverksdrift.

Flere detaljer om vektene finnes i Statistikkbanken og i figur 4.