293904
/natur-og-miljo/statistikker/fritidsbyggomr/aar
293904
statistikk
2017-05-03T08:00:00.000Z
Natur og miljø
no
fritidsbyggomr, Fritidsbyggområder, hytteområder, hyttelandsbyer, hyttebyer, hytte, fritidsbolig, fritidshusAreal, Natur og miljø
true

Fritidsbyggområder

Oppdatert

Neste oppdatering

Nøkkeltall

48 %

av fritidsbyggene står innenfor tettbygde fritidsbyggområder

Tettbygde fritidsbyggområder fordelt etter størrelsesgruper. Landet.
2016
Antall fritidsbyggAndel av total antall fritidsbyggAntall områderAreal (km2)Andel areal av totalen
1øvrige fritidsbygg utenfor fritidsbyggområder, enkeltstående eller i en samling med inntil fire fritidsbygg
Innenfor tettbygde fritidsbyggområder217 3234813 22139560
5-24 fritidsbygg104 3772311 46517927
25-49 fritidsbygg36 99181 0867011
50 eller flere fritidsbygg75 9551767014622
Enkeltstående fritidsbygg1236 5905226040
Totalt453 91310013 221655100

Se flere tabeller om emnet

Tabell 1 
Sammenhengende fritidsbyggområder fordelt etter størrelsesgrupper. Landet.

Sammenhengende fritidsbyggområder fordelt etter størrelsesgrupper. Landet.
2016
Antall fritidsbyggAntall områderAreal (km2)Andel areal av totalen
1øvrige fritidsbygg utenfor fritidsbyggområder, enkeltstående eller i en samling med inntil fire fritidsbygg
Innenfor sammenhengende fritidsbyggområder392 38011 9423 54794
5-24 fritidsbygg92 3699 21794325
25-49 fritidsbygg48 3341 40450413
50 eller flere fritidsbygg251 6771 3212 10155
Enkeltstående fritidsbygg161 5332446
Totalt453 91311 9423 791100

Tabell 2 
Fritidsbygg etter størrelsesgrupper siste 2 år. Tettbygde fritidsbyggområder. Antall og endring. Landet.

Fritidsbygg etter størrelsesgrupper siste 2 år. Tettbygde fritidsbyggområder. Antall og endring. Landet.
FritidsbyggEndring
20152016Siste to år
1øvrige fritidsbygninger utenfor fritidsbyggområder, enekeltstående eller i en samling med innil fire fritidsbygg
Innenfor tettbygde fritidsbyggområder213 411217 3233 912
5-24 fritidsbygg103 493104 377884
25-49 fritidsbygg36 46236 991529
50 eller flere fritidsbygg73 45675 9552 499
Enkeltstående fritidsbygg1236 534236 59056
Totalt449 945453 9133 968

Tabell 3 
Fritidsbygg etter bygningstype og størrelse på område. Landet

Fritidsbygg etter bygningstype og størrelse på område. Landet1
2016
Fritidsbygning (hytter, sommerhus o.l.)Helårsbolig benyttet som fritidsboligVåningshus benyttet som fritidsbolig
1Ikke alle fritidsbygg registrert i bygningsregisteret er med i beregningen, antall fritidsbygg kan derfor ikke sammenlignes med annen statistikk over beslektet tema. Årsaken er at ikke alle bygg i Matrikkelen er koordinatfestet, eller har en tilhørende arealfigur/eiendom som denne statistikken
Enkeltstående fritidsbygg208 14311 52116 926
5-24 fritidsbygg101 0781 8681 431
25-49 fritidsbygg36 449349193
50 eller flere fritidsbygg75 620231104
Sum1421 29013 96918 654

Om statistikken

Statistikken omfatter hytter og andre fritidsbygg, samt hyttefelt og fritidsbyggområder i Norge. Det gis statistikk på antall hytter og andre fritidsbygg i Norge basert på Matrikkelen, sammen med både antall og areal av hyttefelt og andre fritidsbyggområder. 

Definisjoner

Definisjoner av viktige begrep og variabler

Fritidsbyggområde: Med fritidsbyggområde menes en samling med minst 5 fritidsbygg, der avstanden mellom byggene ikke overstiger 75 meter for tettbygde fritidsbyggområder og 500 meter for sammenhengende fritidsbyggområder.

Tettbygde fritidsbyggområder: Tettbygde fritidsbyggområder er intensivt utnyttede områder. Disse områdene er som oftest sterkt preget av utbyggingen/inngrepet i naturen, med sannsynligvis også relativt god infrastruktur og tilbud til beboerne. Typiske områder er eksempelvis såkalte "hyttelandsbyer".

Sammenhengende fritidsbyggområder: Områder der det kan være større avstand mellom fritidsbygg. Avstand kan være under 75 meter hvis tettbygde fritidsbyggområder forekommer. Utøving av friluftsliv vil være er en vesentlig del av arealbruken, og områdene vil nok ofte bli betegnet som "flerbruksområder".

Fritidsbygg: alle bygg under kategorien Fritidsbolig i bygningsregisteret til Matrikkelen; 

  • 161 Hytter, sommerhus og fritidsbygg
  • 162 Helårsbolig benyttet som fritidsbolig
  • 163 Våningshus benyttet som fritidsbolig

 

Fritidsbyggområdene etter størrelsesklasser:

- Innenfor fritidsbyggområder:

  • Store områder: 50 eller flere fritidsbygg
  • Middels områder: 25 til 49 fritidsbygg
  • Små områder: 5 til 24 fritidsbyggæ

- Utenfor fritidsbyggområder:

  • Enkeltstående fritidsbyggøvrige fritidsbygg, enkeltstående eller i en samling med inntil 4 fritidsbygg

 

Arealbruk og arealressurs i Norge:

Arealbruk: beskriver bebygde områder etter formål, og kan for eksempel omfatte områder som brukes til bolig, næring, rekreasjon eller samferdselsformål. Det bebygde området kan være en eiendom, en del av en eiendom eller det nærmeste området rundt bygget, vi kaller dette bebygde området en arealfigur. Bygningstypen som finnes på en arealfigur (eiendom) bestemmer hvilken klasse arealfiguren skal være.

Arealressurs : er en fellesbetegnelse på de ubebygde områdene klassifisert etter markslagstyper. Dette sier noe om hvordan overflaten på arealene ser ut og hvor egnet de er for dyrking og naturlig plantevekst.

Ubebygd areal/område:  Arealer/områder uten permanent opparbeidet overflate, samt jordbruksareal (dyrka mark og beite).

Bebygde arealfigurer:

I SSBs arealbruksstatistikk blir altså bebygd areal avgrenset på grunnlag av om det finnes byginger på et område. De bebygde arealfigurene klassifiseres således på grunnlag av bygningene som finnes innen arealfiguren. Der en arealfigur inneholder bygnigner av flere ulike arealbrukdsklasser blir areafiguren definert som blanda i kartet, men i statistikken blir arealet til figuren fordelt mellom de ulike arealbruksklassene, basert på grunnarealet til bygningene

Bebygd areal/område:

Alle typer bebyggelse, konstruksjoner og pemanent opparbeidet overflate samt tilhørende arealer.

 

Standard klassifikasjoner

- Standard for klassifisering av arealer til statistikkformål

- Standard for bygningstyper 2000

Administrative opplysninger

Navn og emne

Navn: Fritidsbyggområder
Emne: Natur og miljø

Neste publisering

Ansvarlig seksjon

Seksjon for naturressurs- og miljøstatistikk

Regionalt nivå

Landet, fylke og kommune

Hyppighet og aktualitet

Årlig

Internasjonal rapportering

Ingen

Lagring og anvendelse av grunnlagsmaterialet

Det ferdig tilrettelagte grunnlaget lagres som geodatasett i SSB geodatabase, og kan benyttes til andre analyser ved behov.

Bakgrunn

Formål og historie

Formål: For å kunne følge med på om arealutviklingen i forhold til fritidsbebyggelse går i en bærekraftig retning, er det blitt etablert en løpende nasjonal statistikk som viser utviklingen av antall fritidsbygg innen fritidsbyggområder etter bygningstype og områdestørrelse over tid.  Statistikken gir forvaltningen et oppdatert kunnskapsgrunnlag.

Historie: Et stadig større areal av Norge blir brukt til fritidsbebyggelse. Et viktig forhold ved utbygging av fritidsbygg, er om det blir etablert nye områder eller om bygging av fritidshus foregår som en fortetting eller utvidelse av allerede eksisterende fritidshusområder.

I forhold til arealutnytting og arealkonflikter er det ikke likegyldig hvordan utbygging foregår Større og mer konsentrerte områder synes mer i landskapet, men de belaster i mindre grad de store naturområdene og forhindrer en bit-for-bit-utbygging i fjellet og langs kysten. For naturverninteressene vil også små, enkle fritidsbygg eller hyttefelt i spesielt sårbare områder være av større skade enn store, prangende hyttefelt beliggende i områder som i stor grad allerede er utbygd med alpinanlegg m.m.

Utviklingen innen fritidsbebyggelse de siste år med flere hytter, fortetting av felt, bygging mer bygdenært, nær turistanlegg og langs kysten griper i tillegg i stor grad inn i "nærturmiljøet" til mange grupper. Fritidsbebyggelsen kan bli mer konfliktdrivende i forhold til lokalbefolkning, korttidsturister, eksisterende hytteeiere og nye hytteeiere. Dette kan ramme tilgjengeligheten for allmennheten, det tradisjonelle friluftslivet, redusere opplevelsene og reise ubehag ved å måtte gå for tett innpå hytteveggene.

Brukere og bruksområder

Statistikken er tilpasset informasjonsbehov hos allmennheten og i offentlig forvaltning.

Miljøverndepartementet, Miljøverndirektoratet og Kommunal- og moderniseringsdepartementet vil ha nytte av statistikken som bakgrunn for å kunne si noe om fritidsbyggområdene går i en bærekraftig retning og er i samsvar med st.meld og i annen plansammenheng.

Hos fylker og kommuner kan statistikken danne basis ved forskning og analyse av effekten av beslutninger i plan- og byggesaker.

Likebehandling av brukere

Ikke relevant

Sammenheng med annen statistikk

Tar utgangspunkt i Arealstatistikken

Antall fritidsbygg er ikke direkte sammenlignbar med tall i statistikken om Bygningsmasse. Årsaken til dette er at fritidsbygg som ligger på Blanda arealfigurer der de utgjør mindre enn 50 prosent av bygningsmassen vil gå ut, selv om de ellers oppfyller kravene til å være med i fritidsbyggområder. Disse fritidsbyggene faller dermed bort fra beregningsgrunnlaget og blir ikke med i statistikken.

Lovhjemmel

Bruker registeropplysninger (Statistikkloven §3.2).

EØS-referanse

Ingen

Produksjon

Omfang

Statistikken er en fulltelling og omfatter alle kommuner i Norge.  Statistikken omfatter Norges landareal. Svalbard er ikke med i statistikken.

Datakilder og utvalg

Statistikken er basert på følgende grunnlagsdata:

- Arealbruk og arealressurser i Norge etter følgende arealklasser;

  • Arealbruk med fritidsbebyggelse som formål: Fritidsbebyggelse 02000000
  • Arealbruk bebygd, blanda bruk: Klasse 88888800, der mer enn 50 prosent av bebyggelsen er fritidsbebyggelse, målt etter bygningsgrunnflate.

- Bygningstyper;

Alle bygg under kategorien 16 Fritidsbolig. Disse ligger de under bygningstype 1 Bolig, og er derforalle private frittstående fritidsbygg.

  • 161 Hytter, sommerhus og fritidsbygg
  • 162 Helårsbolig benyttet som fritidsbolig
  • 163 Våningshus benyttet som fritidsbolig

 

Nytt fra 2013:

- Grunnlagsdata over fritidsbygninger er bygninger tilrettelagt for arealbruk- og arealressurs i Norge og består av både byggbunkt fra Matrikkelen og bygningsflater fra FKB.

Bygningene med tilhørende opplysninger om bygningstype og status er hentet fra SSB-Matrikkelen per 1.januar. Der det er mulig kobles bygningene fra matrikkelen mot bygningsomriss fra FKB, slik at grunnareal og geografisk plassering er hentet derfra. Er dette ikke mulig hentes grunnarealet fra SSB-matrikkelen (for ytterligere beskrivelse se: Margrete Steinnes. Arealbruk og arealressurser.Dokumentasjon av metode. 2013)

Beregningene fra 2011 tok utgangspunkt i fritidsbygg fra bygningsregisteret Matrikkelen.

 

 

 

Datainnsamling, editering og beregninger

Beregningen over fritidsbyggområder er basert på registre og bruk av geografiske informasjonssystemer (GIS).

Arealbruk og arealressurs i Norge: En rekke digitale kartgrunnlag er bearbeidet ved hjelp av GIS (geografiske informasjonssystemer) og klassifisert etter Standard for klassifisering av arealer til statistikkformål. Det er laget automatiske rutiner og programmer som, etter et sett kriterier, avgrenser de ulike arealkategoriene som er fastsatt i standarden.

Bygningsregisteret i Matrikkel: Kontrollrutiner hos registereierne og ved innlegging i de statistiske registrene. Det gjøres også en del kontroller av geografisk dekning og fullstendighet av de sentrale objektene i prosesseringen for denne statistikken.

Nytt i 2013:

Bygningsregisteret i FKB: Kontrollrutiner hos registereierne og ved innlegging i de statistiske registrene. Det gjøres også en del kontroller av geografisk dekning og fullstendighet av de sentrale objektene i prosesseringen for denne statistikken.

 

Sesongjustering

Ikke relevant

Konfidensialitet

Ingen

Sammenlignbarhet over tid og sted

 

Nytt i 2016:

Metoden er blitt noe justert, og statistikken er blitt mer nøyaktig og har fått hevet kvaliteten. Det er to endringer i metoden:

Den ene er at det nå foretas en klipping av områdene mot hav, slik at arealet av fritidsbyggområdene nå er langt mer nøyaktig. Fritidsbyggområder som ligger ved kysten vil kunne få relative store utslag i redusert arealer fra tidligere statistikk. Der fritidsbyggområdene tidligere gikk utover i havet eller mellom øyer og sund, er det nå "klippet", slik at fritidsbyggområdene følger kystlinjen.

Den andre justeringen i metoden er at fritidsbyggområder nå blir dannet på landsbasis, og blir deretter fordelt etter størrelsesgrupper på lands- fylkes- og kommunenivå. Tallene i statistikkbanken kan derfor ikke sammenlignes eller aggregeres fra kommune til fylke eller til landet. Der hvor et fritidsbyggområde går over en fylke og/eller en kommunegrense, vil de nåt bli beregnet områdestørrelse for hvert nivå.

Samtlige årganger av statistikken er blitt tilbakeregnet, slik at statistikken er sammenlignbar.

 

Nytt i 2013:

Statistikk over fritidsbyggområder 2013 er ikke direkte sammenlignbar med statiskk over fritidsbyggområder 2011, da datagrunnlaget over fritidsbygg er endre fra Matrikkel_punkt til en blanding av Matrikkel_punkt og FKB flate, som har gitt et grunnlagsdata over fritidsbygg bygningsflater.

Dette resulterer i at flere fritidsbygg vil tilhøre et sammehengende område etter størrelsesklassene (små, middels eller store), og det vil bli færre fritidsbygg innen størrelsesgruppene "spredt fritidsbebyggelse". Dette vil også medføre at det totale antall fritidsbyggområder går ned.

Statistikken er basert på automatisk prosessering av registre og kartdatabaser. Registrene og kartdatabasene er bygget opp etter nasjonale standarder og rutiner. Det kan være noe forskjellig fullstendighet i omfanget av kartlagte objekter. Dette vil kunne virke inn på resultatene, men i hovedsak anses resultatene å være sammenlignbare fra sted til sted.

For alle datagrunnlagene vil det være ett visst etterslep fra endringer i arealbruk skjer til det registreres i kartdatabasene og registrene. For Matrikkelen skal bygninger føres innen 5 dager etter at tillatelsen er gjort. Imidlertid kan manglende registreringer samt oppryddinger i Matrikkelen hos kommunene føre til at antall registrerte bygninger og deres bygningstyper i noen grad endres fra år til år

Statistikken for Arealbruk og arealressurser skal oppdateres årlig. Så lenge etterslepet i kartgrunnlagene er rimelig konstant skal det derfor ikke ha stor betydning for usikkerheten i statistikken.

Nøyaktighet og pålitelighet

Feilkilder og usikkerhet

Arealfigurer med formålet "blanda bruk":

Fritidsbygg som tilhører arealfigur av "Arealbruk bebygd, blanda bruk": Klasse 88888800, der mer enn 50 prosent av bebyggelsen er fritidsbebyggelse, målt etter bygningsgrunnflate er tatt med i statisikken. Enkelte fritidsbygg som tilhører en arealfigur av  "Arealbruk bebygd, blanda bruk" , der mindre enn 50 prosent av bebyggelsen er fritidsbyebyggelse vil ikke bli med i statistikken.

Matrikkelen og FKB_bygg. Feil i registreringer i Matrikkelen og FKB_bygg og unøyaktigheter i kartgrunnlaget vil påvirke resultatet. Feil i kartgrunnlaget kan skyldes generaliseringsrutiner i forhold til å gjenspeile naturen, samt etterslep i registrering av endringer. Feilkilder til bygningsregisterene i henhold til fritidsboliger er i stor grad knyttet til der det er uriktige opplysninger om bruken av bygger.

Kvaliteten på statistikken er i stor grad bestemt av kvaliteten på innholdet i Matrikkelen, i FKB_bygg og i kartene.

Går ut fra og med statistikk over fritidsbyggområder 2013;

Ikke alle fritidsbygg vil ha en tilhørende arealfigur etter arealbruksklassene det er tatt utgangspunkt i, og vil at den grunn ikke bli med i statistikken. Årsakene til dette er blant annet at flere bygningspunkter i Matrikkelen mangler koordinater, eller har ulike koordinater sammenlignet med FKB bygningsflate som danner grunnlaget for beregningen av arealbruk- arealressurskartene. Fritidsbygg som kommer inn under blanda bruk, der mindre enn 50 prosent av bebyggelsen er fritidsbebyggelse, målt etter bygningsgrunnflate vil ikke bli med i statistikken. Antall bygg kan derfor ikke sammenlignes med det totale antall bygg i annen tilslekted statisitkk.

Revisjon

Ikke relevant

Kontakt

Faktaside

Fant du det du lette etter?

Du har slått av Javascript. Du kan sende oss en tilbakemelding på informasjon@ssb.no.

Send e-post til SSB