Statistikken gis ut årlig. Statistikken publiseres i midten av juni for situasjonen pr 4. kvartal året før. Det publiseres også foreløpige tall for sysselsetting i kommunal og fylkeskommunal sektor, pleie- og omsorgstjenesten, offentlig og privat tannhelse og videregående opplæring i KOSTRA 15. mars.
Kommune, fylke og hele landet. Kommune- og fylkestall publiseres i Statistikkbanken, mens landstall offentliggjøres i Dagens statistikk.
260 - Seksjon for arbeidsmarkedsstatistikk
Statistikklovens § 3-2 (Administrative registre)
Ikke relevant.
Tall leveres til OECD, Eurostat og Nomesko.
Formålet med registerbasert statistikk for helse- og sosialpersonell er å gi informasjon om struktur og utvikling i sysselsettingen blant personer med helse- og sosialfaglig utdanning. Av hensyn til en helhetlig oversikt, er det også tatt med annet personell som arbeider i næringen helse- og sosialtjenester. I forbindelse med innføringen ny næringsstandard fra statistikkåret 2008 ble begrepet helse- og sosialtjenester i statistikken utvidet til også å gjelde barnhager, barneparker, skolefritidsordninger. fritidsklubber, arbeidstrening for ordinært arbeidsmarked og varig vernet arbeid. Disse områdene var ikke inkludert i statistikken før 2008. Begrunnelsen for dette var å la definisjonen være i overensstemmelse med inndelingen i ny næringsstandard
For mer informasjon om definisjon og inndeling etter næring se Standard for næringsgruppering, http://www.ssb.no/emner/10/01/nace
http://www.ssb.no/vis/omssb/1gangspubl/art-2009-02-27-01.html
Denne statistikken ble første gang publisert juli 2002, med statistikk per 1. oktober 2000 og 2001.
Viktige brukere er blant annet Helsedirektoratet, Helse- og omsorgsdepartementet, Arbeidsdepartementet. I tillegg yrkesorganisasjoner, som for eksempel Norsk sykepleierforbund. Statistikken skal gi informasjon om tilstanden og utviklingen i personellsituasjonen for helse- og sosialsektoren som grunnlag for beslutninger, utredninger og prognoser.
I tillegg brukes statistikken i KOSTRA og annen statistikk for helse- og sosialtjenester. Den utgjør et viktig supplement og erstatning for innhenting av personellopplysninger via skjema for en rekke områder.
Populasjonen i registerbasert statistikk over helse- og sosialpersonell er alle personer med helse- og sosialfaglig utdanning, samt personell med annen utdanning som arbeider i næringen helse- og sosialtjenester. Statistikken omfatter også utlendinger med kortvarig opphold i Norge som arbeidet hos norsk registrert arbeidsgiver. Observasjonsenhet er person, men statistikkgrunnlaget inneholder alle arbeidsforhold pr person. Personer bosatt i Norge, men med arbeid i utlandet vil ikke være inkludert som sysselsatte, men vil være med i tabeller over personer med helse- og sosialfaglig utdanning.
Statistikken er basert på flere ulike registre. Hovedkildene til utdanningsdata for helse- og sosialpersonell er Helsedirektoratets helsepersonellregister (tidligere Helsetilsynets autorisasjonsregister) og Nasjonal utdanningsdatabase (NUDB). Informasjon om lønnstakerforhold og selvstendige næringsdrivende hentes fra NAVs arbeidstakerregister, lønns- og trekkoppgaveregisteret, selvangivelsesregister administrert av Skattedirektoratet, fastlegeregisteret og lønnsregistre over kommunalt og statlig ansatte.
Enhetsregisteret og Bedrifts- og foretaksregisteret gir opplysninger om næring, sektor og beliggenhet for bedriftene (arbeidsstedene). I tillegg brukes supplerende data fra en rekke andre kilder: ARENA-registeret (fra NAV) som gir data om registrert arbeidsledige og personer på arbeidsmarkedstiltak, informasjon fra NAVs registre om foreldrepenger (tidligere fødselspenger), kontanstøttemottakere, registeret over alderspensjonister og uførepensjonister og SSBs register over legemeldt sykefravær.
Avgrensingen av sysselsatte er basert på en rekke ulike kilder, og det er bygget opp et system i SSB for en samlet utnytting av disse. Systemene omfatter moduler for konsistensbehandling mellom ulike datakilder, valg av viktigste arbeidsforhold og klassifisering som sysselsatt.
Fulltelling
Utdanning: Helsedirektoratets helsepersonellregister (HPR) har oversikt over alt helse- og sosialpersonell som har fått autorisasjon for å utøve sitt yrke. Statistisk sentralbyrå (SSB) mottar status pr. medio november for alt personell som er autorisert. HPR inneholder bare utdanninger med krav til autorisasjon og dermed ikke alle helse- og sosialutdanninger. Personer med helse- og sosialutdanning som ikke har søkt autorisasjon finnes ikke i registeret. HPR kan også inneholde personer som har fått autorisasjon i Norge, men som ikke nødvendigvis er sysselsatt på referansetidspunktet.
Fra 2006 er Nasjonal utdanningsdatabase (NUDB) brukt som ett supplement til HPR til uttrekk av personer med en helse- og sosialfaglig utdanning. Denne databasen inneholder alle kurs/utdanninger en person har tatt. Det betyr at antall personer med fullført helse- og sosialfaglig utdanning økte sammenlignet med tidligere år, og da spesielt for de gruppene som ikke har krav om autorisasjon for å utøve sitt yrke, som for eksempel sosionomer og barnevernpedagoger. For gruppen "øvrig helse og sosialfaglig utdanning på høyskolenivå" er også kortere kurs inkludert, noe som medfører at andelen med helse- og sosialfaglig utdanning øker.
Arbeidstakerregisteret: SSB mottar ukentlig filer over endringsmeldinger til arbeidstakerregisteret fra NAV. I tillegg tas det årlig et totaluttak.
Lønns og trekkoppgaveregisteret: Når det gjelder opplysninger fra Skattedirektoratets lønns- og trekkoppgaveregister baseres tallene på et foreløpig uttrekk i mars.
Selvangivelsesregisteret: SSB innhenter årlig et uttrekk av datamaterialet fra Skattedirektoratet.
Enhetsregisteret/ Bedrifts- og foretaksregisteret: Bedriftsrelaterte variable som arbeidsstedskommune og næring innhentes fra SSBs Bedrifts- og foretaksregister.
For de tre mest sentrale registrene som ligger til grunn for produksjonen, skjer kontroll og revisjon på følgende måte:
NAV gjennomfører årlig en "årskontroll" av arbeidstakerregisteret for et utvalg av arbeidsgivere som har manuell innrapportering. Disse arbeidsgiverne mottar lister over alle personer de har innmeldt med aktivt arbeidsforhold. Feil blir meldt NAV. SSB kontrollerer at flerbedriftsforetak har egne numre for hver bedrift, samt at arbeidstakerne knyttes til riktig bedrift. Det sendes melding til arbeidsgiver via NAV for at opprettinger i selve registeret også skal bli utført. Dette er viktig for korrekt informasjon om næring og arbeidsstedskommune. Noen typer feil rettes direkte i datagrunnlaget for statistikken.
I tillegg gjør SSB kontroller av arbeidstakerregisteret mot Enhetsregisteret, lønns- og trekkoppgaveregisteret, ARENA-registeret over arbeidsledige m.m.
Avtalte årsverk er beregnet ved å måle avtalt arbeidstid i uken i forhold til vanlig heltid. Dette gjøres i utgangspunktet i arbeidstiden på referansetidspunktet i midten av november (4. kvartal), og det antas at dette er representativt for hele året. Heltid er satt til mellom 32 og 40 timer, og det er derfor tatt hensyn til at en del grupper, for eksempel i turnus, er en fulltidsstilling lavere enn 37,5 timer pr uke.
Tall kan ikke offentliggjøres dersom det medfører at man kan identifisere enkeltpersoner. I de ordinære tabellene og statistikkbanktabellene løses dette ved å gruppere utdanningene ulikt etter hvilke kjennemerker som skal belyses.
Helse - og sosialfaglig utdanning: Helse - og sosialfaglig utdanning er et utplukk av utdanningskoder fra SSBs standard for utdanningsgruppering (NUS, NOS C 617). I tillegg er Helsedirektoratets helsepersonellregister over utdanninger med krav til autorisasjon brukt til å definere helse- og sosialutdanninger. Statistikken gir informasjon om 33 enkeltutdanninger, 3 spesialistutdanninger og 3 samlegrupper for mindre grupper av helseutdanninger. I tillegg er det 4 samlegrupper for andre utdanninger enn helse- og sosialfaglig utdanninger. Fra januar 2001 ble Helsedirektoratets grupper utvidet fra 17 til 27 utdanningsgrupper. De nye utdanningsgruppene var helsesekretær, omsorgsarbeider, ambulansearbeider, apotektekniker, tannhelsesekretær, tanntekniker, audiograf, ortoptist, farmasøyt og klinisk ernæringsfysiolog. Personer med ortoptistutdanning er slått sammen med sykepleierutdanning. Fra statistikkåret 2007 ble farmasøytene delt i to grupper, reseptar- og provisor-farmasøyter. Fra statistikkåret 2009 ble helsefagarbeidere en ny gruppe som kunne søke om autorisasjon.
Personer som har en autorisasjon som helse- og sosialpersonell på videregående nivå vil få en annen utdanning i statistikken hvis de har tatt en videreutdanning på høyskole eller universitet. Men for helse- og sosialpersonell på høgskole eller universitet, f.eks. en sykepleier, vil dette ikke forekomme, fordi vi har valgt å definere personene som sykepleier selv om de har tatt ett grunnfag.
Sysselsatt: Definert som personer som utførte inntektsgivende arbeid av minst èn times varighet pr. 4. kvartal, samt personer som har et slikt arbeid, men som var midlertidig fraværende pga. sykdom, ferie, lønnet permisjon e.l. Arbeidsforholdet kan enten være som lønnstaker eller som selvstendig næringsdrivende. For selvstendig næringsdrivende er registergrunnlaget slik at totaltallet for sysselsatte bestemmes av antall selvstendig næringsdrivende i SSBs arbeidskraftsundersøkelser, mens hvilke personer dette er delvis bestemmes ut fra om man har ansatte med et aktivt arbeidsforhold pr. 4. kvartal og delvis ut fra inntektsdata fra året før referanseåret.
I visse sammenhenger er det nødvendig å velge ut ett arbeidsforhold som tellende for personer som er registrert med flere arbeidsforhold samtidig. Dette må blant annet gjøres hvis vi ønsker å fordele arbeidstakerne etter næring og arbeidsstedskommune. Som hovedregel velges arbeidsforholdet med lengst arbeidstid pr. uke som tellende.
Personrelaterte kjennemerker:
Alder er regnet i fylte år ved utgangen av året.
Jobb- og arbeidsstyrkestatusrelaterte kjennemerker:
Avtalte årsverk er regnet ut ved å måle avtalt arbeidstid i uka i forhold til vanlig heltid. For mer informasjon se punkt 3.6 over.
Avtalt arbeidstid er det antall arbeidstimer pr uke som den ansatte har ifølge arbeidskontrakten. Eventuelt fravær fra arbeidet pga. sykdom, ferie e.l. skal ikke trekkes fra avtalt arbeidstid, og overtid skal ikke medregnes. Arbeidstidsopplysningene i NAVs arbeidstakerregister er definert som forventet avtalt arbeidstid, og arbeidstiden er fra 2001 registrert i eksakt tid. Tidligere var arbeidstiden registrert i intervaller (4-19 timer, 20-29 timer eller 30 timer eller mer per uke ). Opplysninger om eksakt avtalt arbeidstid for lønnstakere for statistikkåret 2000 og de som mangler eksakt arbeidstid i årene 2001 og 2002 er beregnet ved bruk av gjennomsnittet for gruppene som har eksakt arbeidstid.
Selvstendig næringsdrivende har ingen avtalt arbeidstid og i stedet brukes et beregnet tall for vanlig/gjennomsnittlig arbeidstid tatt fra SSBs arbeidskraftsundersøkelse (AKU). Beregningene gjøres for grupper delt etter kjønn og tre utdanningsnivå.
Legemeldt sykefravær. Opplysninger om legemeldt sykefravær er hentet fra NAVs sykefraværsregister. Det er brukt sykefraværsprosenter for 4.kvartal hvert år i justeringen av de avtalte årsverkene. Sykefraværsregisteret omfatter bare arbeidstakere, og det er antatt at selvstendig næringsdrivende har samme sykefraværsprosent som ansatte innen hver utdanningsgruppe.
Det er foreløpig ikke informasjon om utførte årsverk (som vil si avtalte årsverk korrigert for overtid alle typer fravær) i statistikken, men i tabell 3 er det avtalte årsverk justert for legemeldt sykefravær og for personer i fødselspermisjon, som vil være avtalte årsverk eksklusive lange fravær.
Utenfor arbeidsstyrken er de personer som ikke er sysselsatt eller registrert arbeidsledige. Disse personene har fått status fra andre administrative registre i prioritert rekkefølge: arbeidsmarkedstiltak, attføring, uføre- og alderspensjonister, kontantstøttemottakere, videreutdanning og annet/uoppgitt. Hvor videreutdanning er basert på opplysninger fra registeret over igangværende utdanning i statistikkåret t-1.
Bedriftsrelaterte kjennemerker: Kjennemerkene arbeidssted og næring er innhentet fra bedrifts og foretaksregisteret, og gjelder bedriften hvor personen arbeider. For selvstendig næringsdrivende som ikke kan knyttes til verken bedrift eller foretak, ligger informasjon om bosted, utdanning og familiemedlemmers selvstendig virksomhet til grunn.
Næring: fra statistikkåret 2009 er næring kodet etter Standard for næringsgruppering (SN07) (NOS D 383) Tidligere år er kodet etter Standard for næringsgruppering (SN94) (NOS C 182).
Kommuneinndeling: I den registerbaserte sysselsettingsstatistikken benyttes kommuneinndelingen som gjelder i publiseringsåret.
Se pkt 5.4
Ikke relevant.
Ikke relevant.
For personer som er definert som sysselsatte og lønnstakere kun på grunnlag av opplysninger fra lønns- og trekkoppgaveregisteret (omkring 8 prosent av lønnstakerne), er arbeidsforholdet ikke datert. For rundt halvparten av denne massen innhentes informasjon fra andre administrative kilder, som er med på å tidfeste arbeidsforholdet. For de resterende legges informasjon om årlig lønnsinntekt til grunn for om en person anses som sysselsatt. Det er dermed knyttet en viss usikkerhet om arbeidsforholdet faktisk var aktivt i pr. 4. kvartal.
Selvstendig næringsdrivende identifiseres ved hjelp av informasjon fra Selvangivelsesregisteret. Grunnet lang produksjonstid ligger opplysninger om næringsvirksomhet fra året før til grunn for utarbeidelse av statistikken. Som følge av denne tidsforskyvningen kan personer dermed feilaktig bli klassifisert som sysselsatte, hvis de avsluttet virksomheten det foregående året.
Tallene for avtalte årsverk er mer usikre for selvstendige enn for lønnstakere. Det skyldes at det ikke finnes direkte data om arbeidstid i grunnlagsregistrene og det benyttes data om arbeidstid på grovt aggregeringsnivå fra Arbeidskraftsundersøkelsene. Ved siden av at tall fra Arbeidskraftsundersøkelsene er beheftet med utvalgsusikkerhet, betyr bruk av slike data at forskjeller i arbeidstid mellom personer innen de grupper vi gjør beregningene for, blir borte.
Under produksjonen av den registerbaserte statistikken for 2004 ble det gjort en del forbedringer i produksjonsopplegget. Endringen i antall sysselsatte skyldes at den generelle registerbaserte sysselsettingsstatistikken ble revidert, som bl.a. innebærer at arbeidsforhold med lav timeandel er bedre plassert på riktig bedrift. Tallene er kun oppdatert fra 2003 slik at det er brudd i tidsserien.
Det viste seg at registertallene var beheftet med en del feil i mange kommuner og det skjedde en opprydding i årene 2003-2005. I 2005 var det i tillegg mer tekniske problemer med meldingsangen til Aa-registeret. Man skal derfor være skeptisk til kvaliteten når det er store endringer i tallene fra ett år til neste. SSB gjorde noen anslag på hva dette kunne ha å si for tallene på landsnivå. Anslagene ble angitt som intervall (1 600 til 2 300 årsverk) man anslo at den reelle veksten lå innenfor. I tidsserietabeller har man så lagt seg på midtpunktet i disse intervallene.
For statistikkårgangen 2006 oppdaget man at en del kommuner hadde begynt en praksis hvor man isteden for ekstravakter førte arbeidstakere opp som timearbeidere. Dette resulterte i at en del fikk lagt timearbeiderstilingen oppå den faste stillingen og en del arbeidstakere fikk derfor svært høye timetall. Det er justert for dette i beregningsopplegget slik at en arbeidstaker maksimalt kan ha 40 timer i hovedarbeidsforholdet og 10 timer i bi-arbeidsforholdet. I tillegg viste det seg at det valgte referansetidspunkt for statistikken (uken med 1. november) var påvirket av hvor mange dager som var i henholdsvis oktober og november. Dette førte til at en del arbeidstakere ble talt to ganger. Det påvirket særlig de næringene som har mange små arbeidsforhold, særlig innenfor næring 85. helse- og sosialtjenester. For årgangene 2005-2007 og senere har man derfor valgt tredje uke i november som uttakstidspunkt.
Ved produksjon av tallene for 4. kvartal 2009 er utnyttelsen av grunnlagsregistrene forbedret. Dette gir en mer korrekt fordeling på næring for en mindre gruppe av lønnstakere i stat og kommune. For noen kommuner gir dette forskyvninger av sysselsatte mellom næringene offentlig administrasjon, undervisning og helse- og sosialtjenester som er store i forhold til de reelle endringer i næringene.
Registerbasert sysselsettingsstatistikk: Den registerbaserte statistikken for helse- og sosialpersonell er en spesialbearbeiding av den registerbaserte sysselsettingsstatistikken som dekker alle utdanningsgrupper og næringer. I tillegg er personer med D-nummer, det vil si personer som ikke er bosatt i Norge, men som er sysselsatt med i helse- og sosialpersonell statistikken.
Helse- og sosialpersonell i KOSTRA: Seksjon for helsestatistikk i Statistisk sentralbyrå publiserer personellstatistikk basert på skjemadata noen områder som dekkes av offentlig helseplaner. Statistikken er mer oppdelt på områder innenfor helsesektoren (http://www.wwb.no/emner/03) enn den foreliggende statistikk, men fordi den ikke samles inn på individnivå har den ikke fordelinger etter f.eks. demografiske variable. Videre dekker den ikke arbeid som personer med helse- og sosialfaglig utdanning utfører utenfor næring helsetjenester.
Det meste av tallmaterialet fra skjemainnhenting ved Seksjon for helsestatistikk publiseres i KOSTRA-faktaark. Personelltall for pleie og omsorg, videregående opplæring, ergoterapeuter og psykiatriske sykepleiere i annen kommunehelse, og den offentlige og private tannhelsetjenesten i KOSTRA er fra den registerbaserte helse- og sosialpersonellstatistikken. Fra statistikkåret 2010 publiseres også skole og helsestasjonstjenesten med registerbasert personellstatistikk som kilde. Tall for grunnskole blir også publisert første gang for statistikkåret 2010.
Det pågår et arbeid med å jamføre den registerbaserte helse- og sosialpersonellstatistikken mot personellstatistikk basert på skjemadata i KOSTRA med sikte på en tettere integrasjon og kanskje reduksjon i innhenting av skjemadata.
Annet
For utdanningsgruppene leger og sykepleiere utarbeides det også statistikk av Den norske legeforening og Norsk sykepleierforbund.
Kommunetall og fylkestall publiseres i Statistikkbanken, mens landstall offentliggjøres i Dagens statistikk.
http://www.ssb.no/emner/06/90/notat_201008/notat_201008.pdf
Dokumentasjonsnotat for grunnlagsfilen til all registerbasert sysselsettingsstatistikk.
Det er utgitt en rapport om utenlandske leger og sykepleiere i Norge (Rapport 2001/30) basert på en tidligere utgave av registergrunnlaget for statistikken.
Rådatafiler med data som har gått igjennom koplings- og omkodingsprogram blir lagret.
2011 © Statistisk sentralbyrå