Statistikk innhold

Statistikk om

Helse- og sosialpersonell

Statistikken viser hvor mange personer og sysselsatte som har helse- og sosialfaglig utdanning. I tillegg omfatter statistikken de som jobber i helse- og sosialtjenesten, men som ikke har helse- og sosialfaglig utdanning.

Oppdatert: 7. mars 2025
Neste oppdatering: Foreløpig ikke fastsatt

Utvalgte tall fra denne statistikken

  • Helse- og sosialpersonell (15-74 år), etter kjønn. 4. kvartal
    Helse- og sosialpersonell (15-74 år), etter kjønn. 4. kvartal1
    20242023 - 20242023
    AntallAndelProsentAntall
    Personer med helse- og sosialfaglig utdanning620 126100,00,7615 938
    Menn102 84816,61,1101 751
    Kvinner517 27883,40,6514 187
    Sysselsatte med helse- og sosialfaglig utdanning490 195100,00,6487 212
    Menn87 51217,91,386 378
    Kvinner402 68382,10,5400 834
    Sysselsatte med helse- og sosialfaglig utdanning i helse- og sosialtjenester375 39976,60,8372 341
    1Fra og med 2015 bygger sysselsettingen på nye datakilder (a-ordningen), se nærmere omtale i «Om statistikken». Årgangene fra og med 2015 blir ikke sammenlignbare med tidligere årganger. Se nærmere omtale i artikkelen tilknyttet 2015-tallene: https://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/statistikker/regsys/aar/2016-05-27
    Standardtegn i tabeller

Om statistikken

Informasjonen under «Om statistikken» ble sist oppdatert 29. august 2025.

Helse - og sosialfaglig utdanning: Helse - og sosialfaglig utdanning er et utplukk av utdanningskoder fra SSBs standard for utdanningsgruppering (NUS, NOS C 617). I tillegg er Helsedirektoratets helsepersonellregister over utdanninger med krav til autorisasjon brukt til å definere helse- og sosialutdanninger. Statistikken gir informasjon om 33 enkeltutdanninger, 3 spesialistutdanninger og 3 samlegrupper for mindre grupper av helseutdanninger. I tillegg er det 4 samlegrupper for andre utdanninger enn helse- og sosialfaglig utdanninger. Fra januar 2001 ble Helsedirektoratets grupper utvidet fra 17 til 27 utdanningsgrupper. De nye utdanningsgruppene var helsesekretær, omsorgsarbeider, ambulansearbeider, apotektekniker, tannhelsesekretær, tanntekniker, audiograf, ortoptist, farmasøyt og klinisk ernæringsfysiolog. Fra statistikkåret 2007 ble farmasøytene delt i to grupper, reseptar- og provisor-farmasøyter. Fra statistikkåret 2009 ble helsefagarbeidere en ny gruppe som kunne søke om autorisasjon.

Personer som har en autorisasjon som helse- og sosialpersonell på videregående nivå vil få en annen utdanning i statistikken hvis de også har tatt en annen utdanning på høyskole eller universitet. Men for helse- og sosialpersonell på høgskole eller universitetsnivå, f.eks. en sykepleier, vil dette ikke forekomme, fordi vi har valgt å definere personene som sykepleier selv om de har tatt en annen høyere utdanning senere.

Sysselsatt: Definert som personer som utførte inntektsgivende arbeid av minst en times varighet i referanseuka pr. 4. kvartal, samt personer som har et slikt arbeid, men som var midlertidig fraværende pga. sykdom, ferie, lønnet permisjon e.l. Arbeidsforholdet kan enten være som lønnstaker eller som selvstendig næringsdrivende. For sysselsatte med flere arbeidsforhold i referanseuken, fastsettes ett som det viktigste. Opplysninger om personenes jobb- og bedriftsrelaterte kjennemerker gjelder det viktigste arbeidsforholdet. Sysselsatte omfatter lønnstakere og selvstendig næringsdrivende.

Utenfor arbeidsstyrken: Personer som ikke er sysselsatt eller registrert arbeidsledige er utenfor arbeidsstyrken. Disse bosatte personene har fått status fra andre administrative registre i prioritert rekkefølge: Igangværende utdanning i statistikkåret, arbeidsavklaringspenger, uføre- og gjenlevende-pensjon, kontantstøtte, alderspensjon.

Personrelaterte kjennemerker:

Kjennemerkene kjønn, og alder er hentet fra Det sentrale folkeregisteret.

Alder: Informasjon om alder er ved utgangen av året for perioden 2000-2005 (3. uke i november). Fra 2006 ble aldersdefinisjonen endret fra alder ved utgangen av året til alder ved utgangen av referanseuken. Samtidig ble nedre aldersgrense for å bli regnet som sysselsatt senket fra 16 til 15 år, i tråd med internasjonale anbefalinger. Fra 2015 er alder beregnet per 16. november.

Bosatt i Norge: Personer som skal oppholde seg i Norge i seks måneder eller mer registreres som bosatt i Folkeregisteret.

Ikke-bosatt: Personer som oppholder seg i Norge i mindre enn seks måneder. Disse personene blir ikke registrert som bosatt i Folkeregisteret. De blir derimot registrert med et identifikasjonsnummer i Folkeregisteret kalt D-nummer.

Lange fravær

Det finnes ikke informasjon om utførte årsverk i statistikken (som vil si avtalte årsverk korrigert for overtid og alle typer fravær), men det finnes tabeller med avtalte årsverk eksklusive lange fravær. Det vil si årsverk justert for legemeldt sykefravær og foreldrepermisjon.

Legemeldt sykefravær. Opplysninger om legemeldt sykefravær er hentet fra NAVs sykefraværsregister. Det er brukt sykefraværsprosenter for 4.kvartal hvert år i justeringen av de avtalte årsverkene. Sykefraværsregisteret omfatter bare lønnstakere, og det er antatt at selvstendig næringsdrivende har samme sykefraværsprosent som ansatte innen hver utdanningsgruppe.

Jobbrelaterte kjennemerker:

Fra og med 2015

Stillingsprosent

Stillingsprosent er det man har avtalt å arbeide ifølge arbeidskontrakten. Arbeidsgiver skal ved rapportering ikke ta hensyn til merarbeid, overtid eller ulike typer fravær eller om timene er betalt eller ikke. Informasjon om stillingsprosent er basert på det som er rapportert til a-ordningen.

Det er mangler i rapportering av stillingsprosent. Dette gjelder særlig for timelønte. SSB har derfor utviklet en ny metode som gir bedre informasjon om arbeidstid, se artikkelen: Ny metode gir bedre informasjon om arbeidstid.

Avtalt arbeidstid

Ved å kombinere informasjon om stillingsprosent og antall timer i full stilling per uke, beregnes en avtalt arbeidstid per uke for hvert arbeidsforhold (jobb) og hver lønnstaker (person).

Antall timer i full stilling per uke er det antall arbeidstimer per uke som utgjør en fulltidsstilling i et tilsvarende arbeidsforhold. Ubetalte spisepauser skal trekkes fra, men det er ikke justert for eventuell overtid, fravær, mertid, etc.

Heltid og deltid

Heltid defineres som stillingsprosent lik 100 eller mer. Deltid er definert som stillingsprosent mindre enn 100.

Årsverk

Årsverk er beregnet på følgende måte: årsverk = stillingsprosent/100

Arbeidstidsordning

Variabelen viser arbeidstidsordning (skift- og turnusordning) som er en avtale om når på døgnet arbeidet skal skje og eventuelt variasjoner i denne over en periode.

Det er obligatorisk for arbeidsgivere å oppgi arbeidstidsordning for alle ordinære og maritime arbeidsforhold gjennom a-ordningen. Sysselsatte uten slike arbeidsforhold får uoppgitt arbeidstidsordning i statistikken. Dette skyldes at det er frivillig å oppgi opplysninger om arbeidstidsordning for arbeidsforholdtypen «Frilansere, oppdragstakere og personer som mottar honorar» (skatteetaten.no). I tillegg defineres noen lønnstakere fra andre kilder enn a-ordningen. SSB har heller ikke opplysninger om arbeidstidsordning for selvstendig næringsdrivende.

Se mer informasjon om arbeidstidsordning i veiledningen for a-meldingen (skatteetaten.no).

Ansettelsesform

Ansettelsesform angir om man er fast eller midlertidig ansatt. Fast ansatt vil si at arbeidsforholdet er løpende og tidsubegrenset. Midlertidig ansatt vil si at arbeidsforholdet er avtalt for en bestemt tidsperiode eller for et bestemt arbeid, og skal være avtalt i kontrakten.

Fra og med 2021 ble det obligatorisk for arbeidsgivere å oppgi ansettelsesform fast eller midlertidig på ordinære og maritime arbeidsforhold gjennom a-ordningen. Sysselsatte uten slike arbeidsforhold får uoppgitt ansettelsesform i statistikken. Dette skyldes at det er frivillig å oppgi opplysninger om ansettelsesform for arbeidsforholdtypen «Frilansere, oppdragstakere og personer som mottar honorar» (skatteetaten.no). I tillegg defineres noen lønnstakere fra andre kilder enn a-ordningen. SSB har heller ikke opplysninger om ansettelsesform for selvstendig næringsdrivende.

Se mer informasjon om ansettelsesform i veiledningen til a-meldingen (skatteetaten.no).

Lønn

Månedslønnen i statistikken baserer seg på samme definisjon som i SSBs årlige lønnsstatistikk. Det vil si at den omfatter kontante godtgjørelser fra arbeidsgiver til arbeidstaker for avtalt arbeidstid. Månedslønnen er før skatt, altså bruttolønn.

Månedslønn omfatter den avtalte månedslønnen, uregelmessige tillegg og bonuser. Uregelmessige tillegg og bonus er beregnet som et gjennomsnitt per måned for perioden 1. januar til tellingsmåneden november. Overtidsgodtgjørelser er ikke medregnet i månedslønnen.

Avtalt månedslønn omfatter den faste lønnen som utbetales enten den er definert som time- eller månedslønn. Avtalt månedslønn er lønnen ved tellingstidspunktet. Kvalifikasjonstillegg/kompetansetillegg og andre faste personlige tillegg er inkludert i denne lønnsarten.

I statistikken er månedslønnen og den avtalte månedslønnen oppgitt i per heltidsekvivalent, som vil si at de deltidsansattes lønn er omregnet til hva den ville vært hvis de jobbet heltid. Dette gjøres for å kunne sammenligne lønn mellom hel- og deltidsansatte og for å kunne beregne en gjennomsnittlig månedslønn for alle. Stillingsprosenten brukes som omregningsfaktor.

Fra 2000-2014

Avtalt arbeidstid

Avtalt arbeidstid er det antall arbeidstimer pr uke som den ansatte har ifølge arbeidskontrakten. Eventuelt fravær fra arbeidet pga. sykdom, ferie e.l. skal ikke trekkes fra avtalt arbeidstid, og overtid skal ikke medregnes. Arbeidstidsopplysningene i NAVs arbeidstakerregister er definert som forventet avtalt arbeidstid, og arbeidstiden er fra 2001 registrert i eksakt tid. Tidligere var arbeidstiden registrert i intervaller (4-19 timer, 20-29 timer eller 30 timer eller mer per uke ). Opplysninger om eksakt avtalt arbeidstid for lønnstakere for statistikkåret 2000 og de som mangler eksakt arbeidstid i årene 2001 og 2002 er beregnet ved bruk av gjennomsnittet for gruppene som har eksakt arbeidstid.

Selvstendig næringsdrivende har ingen avtalt arbeidstid og i stedet brukes et beregnet tall for vanlig/gjennomsnittlig arbeidstid tatt fra SSBs arbeidskraftsundersøkelse (AKU). Beregningene gjøres for grupper delt etter kjønn og tre utdanningsnivå.

Årsverk

Avtalte årsverk er regnet ut ved å måle avtalt arbeidstid i uka i forhold til vanlig heltid. Dette gjøres i utgangspunktet i arbeidstiden på referansetidspunktet i midten av november (4. kvartal), og det antas at dette er representativt for hele året. Heltid for lønnstakere i helse- og sosialtjenester er satt til mellom 33 og 40 timer, og det er derfor tatt hensyn til at en del grupper, for eksempel i turnus, er en fulltidsstilling lavere enn 37,5 timer pr uke

Bedriftsrelaterte kjennemerker:

Kjennemerkene arbeidssted og næring er innhentet fra Bedrifts- og foretaksregisteret (BoF), og gjelder bedriften hvor personen arbeider. For selvstendig næringsdrivende som ikke kan knyttes til verken bedrift eller foretak, ligger informasjon om bosted, utdanning og familiemedlemmers selvstendig virksomhet til grunn.

Sektor

Opplysning om sektor baserer seg på Standard for institusjonell sektorgruppering og hentes fra Bedrifts- og foretaksregisteret (BoF). Det er i hovedsak fem sektorer som slås sammen på ulike måter i statistikken; statsforvaltningen, kommunal forvaltning, fylkeskommunal forvaltning, offentlig eide foretak og privat sektor.

Statsforvaltningen omfatter departementer, direktorater, helseforetakene, statlige universiteter og høgskoler, retts-, politi- og fengselsvesen, forsvaret, mv.

Kommuneforvaltningen består av kommunal- og fylkeskommunal forvaltning, som bl.a. omfatter:

  • offentlig administrasjon tilknyttet helsestell, undervisning, kirke, kultur og miljøvern, næringsvirksomhet og arbeidsmarked,
  • kommunale- og fylkeskommunale tjenester innen bl.a. rensing og distribusjon av vann, behandling av avløpsvann, renovasjon og bygging av veier
  • kommunale- og fylkeskommunale skoler,
  • kommunale helsetjenester (hjemmesykepleie, helsestasjons- og skolehelsetjeneste, mv),
  • kommunale pleie- og omsorgstjenester i institusjon (sykehjem, bofellesskap for psykisk utviklingshemmede, bofellesskap for eldre og funksjonshemmede, mv.),
  • kommunale sosiale omsorgstjenester som f.eks. avlastningsboliger/ -institusjoner, hjemmehjelp, barnehager og skolefritidsordninger, fritidsklubber for barn og ungdom, barnevernstjenester, mv.
  • kommunal kulturell virksomhet/fritidsaktiviteter som bl.a. drift av folkebiblioteker, kulturhistoriske museer og idrettsanlegg

Offentlig eide foretak omfatter offentlig kontrollerte foretak som ikke er med i stats- eller kommuneforvaltningen. Hvor offentlig kontrollerte foretak består av:

  • Statens forretningsdrift. Omfatter f.eks. Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumssektoren (SDØE) og de regionale sykehusapotekene
  • Statlig eide aksjeselskap. Omfatter statlig eide aksjeselskaper og statsforetak med markedsrettet virksomhet. I sektoren inngår ikke-finansielle selskaper hvor staten direkte eller indirekte eier mer enn 50 prosent av innbetalt andels- eller aksjekapital, kapitalinnskudd eller kommandittinnskudd. Her inngår foretak som Equinor, Statnett, Statkraft, Mesta, Vinmonopolet og Telenor.
  • Kommunale foretak med ubegrenset ansvar. Omfatter kommunale foretak, fylkeskommunale foretak og interkommunale selskaper når virksomheten er markedsrettet. Sektoren domineres av foretak innenfor energiproduksjon, havne- og parkeringsvirksomhet, men foretak innenfor annen næringsvirksomhet inngår også, blant annet drift av kommunale skogbrukseiendommer og tjenester tilknyttet eiendomsdrift.
  • Kommunalt eide aksjeselskaper. Omfatter selvstendige markedsproduserende kommunale ikke-finansielle selskaper, hvor kommunene eller fylkeskommunene har begrenset økonomisk ansvar og eier direkte eller indirekte mer enn 50 prosent av innbetalt eierkapital.
  • Andre offentlig kontrollerte foretak som bl.a. Norges Bank og statlige låneinstitusjoner.

Privat sektor omfatter privat næringsvirksomhet, f.eks. private aksjeselskaper, finansielle foretak som er privatkontrollerte (banker, forsikringsselskaper, mv.), ideelle organisasjoner, personlig næringsdrivende, mv.

Ulike sektorinndelinger i statistikken

Offentlig forvaltning består av kommuneforvaltningen og statsforvaltningen.

Offentlig sektor består av kommuneforvaltningen, statsforvaltningen og offentlig eide foretak.

I våre tabeller blir privat sektor og offentlig eide foretak slått sammen i de fleste tilfeller, da de offentlig eide foretakene ligner mer på bedriftene i privat sektor enn i offentlig forvaltning.

Næring er kodet etter Standard for næringsgruppering (SN2007) fra statistikkåret 2009. Tidligere år er kodet etter Standard for næringsgruppering (SN94).

Kommuneinndeling er kodet etter Standard for kommuneinndeling. Fordeling på kommune følger kommuneliste pr. 1.1. i produksjonsåret for statistikken (produksjonsåret er året etter telleåret).
Fra og med 2015 brukes kommuneinndelingen som gjelder i referanseåret.
For 2014 og tidligere brukes kommuneinndelingen som gjelder i publiseringsåret (året etter referanseåret).

Sektor er kodet etter Standard for institusjonell sektorgruppering.

Kontakt

Relatert innhold